Har blitt helt nummen

[AnonymBruker]

Har slitt i årevis med sykdom og skade og er i dag uføretrygdet. Har vært gjennom noen runder med depresjon og angst, men alltid hatt en giv til å prøve å få det bedre. Samt tatt initiativ og hatt glede over hobbyer jeg har hatt mulighet til. Jeg har testet ut uendelig antall jobber og behandlinger i håp om å bedre livskårene mine uten hell. De siste månedene har det derimot skjedd et plutselig skille hvor jeg har blitt helt nummen. Etter all stigma som uføretrygdet, alle de bortkastede behandlingene, alle pengene har jeg blitt helt likegyldig. Det skjedde etter jeg hadde håpet på noe en stund og så gitt det i vasken det også. Det føles godt og skremmende på en gang. Litt som når man er dødrukken og ikke bryr seg om noen ting. Har aldri opplevd det før, noen som har opplevd lignende?

Anonymkode: 84856...4aa

[Purple_Pixiedust]

Jeg er også nummen. Har et håp om å komme i jobb, men tror ikke det blir å skje. Ser svart på framtiden rett og slett. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har slitt i årevis med sykdom og skade og er i dag uføretrygdet. Har vært gjennom noen runder med depresjon og angst, men alltid hatt en giv til å prøve å få det bedre.

Anonymkode: 84856...4aa

Det høres ut som du har fått en forverring av depresjon sammenliknet med tidligere. Jeg synes det høres alvorlig ut. Kan du ta en time hos fastlegen din? 

Anonymkode: eb066...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det høres ut som du har fått en forverring av depresjon sammenliknet med tidligere. Jeg synes det høres alvorlig ut. Kan du ta en time hos fastlegen din? 

Anonymkode: eb066...f7f

Hvordan forverring? Jeg har tidligere hatt depresjoner hvor jeg var veldig suicidal så dette føles ikke så ille i forhold til det.

Anonymkode: 84856...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan forverring? Jeg har tidligere hatt depresjoner hvor jeg var veldig suicidal så dette føles ikke så ille i forhold til det.

Anonymkode: 84856...4aa

Ok, kanskje ikke verre, men la oss kalle det en annen variant da.

Anonymkode: eb066...f7f

[AnonymBruker]

Som jeg skulle skrevet det selv. Er totalt død innvendig, og finner så vidt motivasjon til å puste. Leiligheta ser ut som et bombenedslag, og det hjelper i hvert fall ikke. Føler at jeg er fanget i en ond sirkel som jeg aldri kommer meg ut av.

Anonymkode: ec5a5...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som jeg skulle skrevet det selv. Er totalt død innvendig, og finner så vidt motivasjon til å puste. Leiligheta ser ut som et bombenedslag, og det hjelper i hvert fall ikke. Føler at jeg er fanget i en ond sirkel som jeg aldri kommer meg ut av.

Anonymkode: ec5a5...f10

Legetime til deg og ❤️ Høres ikke bra ut.

Anonymkode: eb066...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan forverring? Jeg har tidligere hatt depresjoner hvor jeg var veldig suicidal så dette føles ikke så ille i forhold til det.

Anonymkode: 84856...4aa

Jeg tenker det er en - som du selv sier - mildere grad av depresjon.

Kall det et vakuum.

Ganske naturlig når man har prøvd masse - på ett tidspunkt får man nok den du beskriver.

Men jeg tenker: gi det litt plass en begrenset periode. Det må faktisk være OK å ikke ha motivasjonen til å hele tiden prøv å få luft inn i ballongen. 
 

Så kan man prøve senere om muligheter dukker opp. Man trenger ikke være konstant håpefull for at noe en gang skal virke noe/endel. 
 

Det er piffen som har tatt en pause. Det må den nesten innimellom om man står i krevende sykdom over mange år. 
 

Anonymkode: adcb8...566