Jeg har et forhiold på si

[Gjest Gjest_Undrende_*]

I en lang periode, 1-2 år har mannen min og jeg ikke vært sikkelig kjærester. Svært lite sex og det har vært preget av mye krangling. Jeg har vært syk ( deprimert) og han har jobbet ekstremt mye( eget firma)Han har vært bortreist i jobb i rundt 2-3 mnd. nå. I denne perioden har jeg innledet et forholdt til en jeg har kjent i rundt 8 mnd. Det har alltid vært god stemmning mellom oss, men det skjedde likevel ikke noe før mannen min var borte. Presiserer at jeg ikke har føler at jeg har noe unskyldninger for å være utro. Jeg har heller aldri vært det. tidligere. Vi har vært sammen i 5, 5 år. Har en datter på 4 år.Mannen min vet om mitt forholdet til denne andre mannen, men har tilgitt meg og vil begynne på nytt igjen. Prøve å jobbe mindre , ta mer vare på kjæresteforholdet.Jeg har sagt ja til dette, men jeg har fått store følelser for den andre mannen. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal takle dette. Jobbe med et forhold og så gå rundt å være glad i en annen samtidlig. Dette kan da umulig gå bra? jeg ønsker ikke å høre moralpreik og høre at jeg er jævlig og det der. jeg vet det allerede. Ønsker råd fra noen som har opplevd det samme.

[Gjest Piper]

Jeg har ikke vært borti noe slikt før, men jeg svarer nå for det. Jeg vil tro at du bør kutte all kontakt med den andre, og konsentrere deg om din mann om du vil gi din mann en fair sjangse.

Følelsene for den andre kan du ikke gjøre noe med nå, men de vil helt sikkert blekne med tiden. Som de fleste følelser gjør, når de ikke får næring.

[hecuba]

Hvorfor i alle dager er du gift med denne mannen, var det første som slo meg. Dersom dere aldri har hatt noe forhold og du ikke har hatt virkelige følelser for han?

Dersom du heller ikke har stor tro på at det vil fungere, er det vel hverken rett for deg eller mannen din at dere fortsetter?

Har ikke vært igjennom noe slikt selv, men det er vel liten vits å fortsette et forhold du ikke har troen på?

[Malama]

Om du ærlig mener at du vil gi forholde til din mann en sjangs, så må du som Piper sier kutte kontakten med denne andre mannen. Du må nekte deg selv å gå rundt og "være glad i ham". Du skal ikke være det. Duskal konsentrere deg om din mann og ditt forhold til ham, og når du ikke gir følelsene næring, så blekner de. Om du fortsetter å gi næring til følelsene sine... ja da kan du likegodt være ærlig med din mann og si at du ikke vil prøve mer.

[Gjest Gjesta]

Huff, ikke lett dette.

Jeg og dropper alt som handler om moral og lignende, tenker du klarer fint å reflektere over det selv.

Dette avhenger jo for det første av mange faktorer vi ikke kjenner til. Har du noengang hatt veldig sterke følelser for mannen din? har du i det minste minnene om de gode stundene? da har du i det minste et bedre utgangspunkt enn de som oppdager at de egentlig aldri har hatt de største følelsene investert i forholdet.

Han andre, kjenner du deg selv godt nok til å identifisere hvor sterke følelsene dine er for ham?

Dette ville jeg først reflektert over. Hadde du et sterkt utgangspunkt med mannen din har du i det minste minnene om hvordan det var, og dere kan ha mye godt å jobbe på - sammen.

Ta avgjørelsen på grunnlag av om du ønsker det du har, uavhengig av den nye..

En ting som er helt sikkert er ihvertfall at du aldri kommer til å investere 110 % i å jobbe med det gamle forholdet ditt om du går og har følelser for en annen.....

Du må ta avgjørelsen på om du ønsker det ene eller andre, og gå inn for det med hele deg.

Om det virkelig kan være noe med han nye, om du er redd for å miste noe som kan være mye mer enn det er nå, da må du si dette til mannen din. At du trenger tid for deg selv for å finne ut av hva du ønsker videre.

Ihvertfall ikke kjør dobbelt, det kommer det ikke noe godt ut av, verken for de andre to eller deg.

Jeg ser flere skriver at du må bestemme deg for å ikke dyrke følelsene til den nye. Det er nok sant, at man til en viss grad kan viljestyre sånt. Noen mer enn andre klarer dette.

Jeg for min egen del er enormt preget av å være et følelsesmenneske

jeg har vært i en situasjon hvor jeg selv visste ut i fra hodet og fornuften at jeg ikke måtte dyrke følelsene mine for en mann lengre. Jeg måtte gå fra det hele med alle følelsene tilstede, og de har ikke blitt borte fordi om de ikke får næring lengre, verken av kontakt eller hvor mye/ofte jeg tenker på de.

Men det er klart, alle er ikke slik og veldig, veldig lang tid fremover har kanskje jeg og klart å miste de følelsene.

Men om du skulle være sånn du og, at du vet du ikke klarer å bli kvitt dem i den neste tiden - da ville jeg hatt tid for meg selv.

Som sagt ikke minst for din egen del, så slipper du følelsesmessig å bli dratt mellom to stykker, tro meg det er ikke fint i lengden.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hvorfor i alle dager er du gift med denne mannen, var det første som slo meg. Dersom dere aldri har hatt noe forhold og du ikke har hatt virkelige følelser for han?

Dersom du heller ikke har stor tro på at det vil fungere, er det vel hverken rett for deg eller mannen din at dere fortsetter?

Har ikke vært igjennom noe slikt selv, men det er vel liten vits å fortsette et forhold du ikke har troen på?

←

Jeg har hatt det veldig fint med mannen min tidligere. Men det er som sagt 1-2 år siden vi hadde et mer normalt samliv for å si det slik. Jeg var helt overbevist om at mannen jeg er gift med var min sjelsvenn etc. Men vi har kommet i et leit sidespor og jeg har altså klart å bli glad i en annen også.Vi har mange gode minner, mannen min og jeg. Det er ikke noe spesielt negativt med mannen min heller, jeg ahr kansje litt vel mye vennskapfølelser enn hva jeg bør. Hadde jeg ikke vært glad i han, ja da hadde det faktisk vært ganske mye enklere.

[Gjest Gjest]

Huff, ikke lett dette.

Jeg og dropper alt som handler om moral og lignende, tenker du klarer fint å reflektere over det selv.

Dette avhenger jo for det første av mange faktorer vi ikke kjenner til. Har du noengang hatt veldig sterke følelser for mannen din? har du i det minste minnene om de gode stundene? da har du i det minste et bedre utgangspunkt enn de som oppdager at de egentlig aldri har hatt de største følelsene investert i forholdet.

Han andre, kjenner du deg selv godt nok til å identifisere hvor sterke følelsene dine er for ham?

Dette ville jeg først reflektert over. Hadde du et sterkt utgangspunkt med mannen din har du i det minste minnene om hvordan det var, og dere kan ha mye godt å jobbe på - sammen.

Ta avgjørelsen på grunnlag av om du ønsker det du har, uavhengig av den nye..

En ting som er helt sikkert er ihvertfall at du aldri kommer til å investere 110 % i å jobbe med det gamle forholdet ditt om du går og har følelser for en annen.....

Du må ta avgjørelsen på om du ønsker det ene eller andre, og gå inn for det med hele deg.

Om det virkelig kan være noe med han nye, om du er redd for å miste noe som kan være mye mer enn det er nå, da må du si dette til mannen din. At du trenger tid for deg selv for å finne ut av hva du ønsker videre.

Ihvertfall ikke kjør dobbelt, det kommer det ikke noe godt ut av, verken for de andre to eller deg.

Jeg ser flere skriver at du må bestemme deg for å ikke dyrke følelsene til den nye. Det er nok sant, at man til en viss grad kan viljestyre sånt. Noen mer enn andre klarer dette.

Jeg for min egen del er enormt preget av å være et følelsesmenneske

jeg har vært i en situasjon hvor jeg selv visste ut i fra hodet og fornuften at jeg ikke måtte dyrke følelsene mine for en mann lengre. Jeg måtte gå fra det hele med alle følelsene tilstede, og de har ikke blitt borte fordi om de ikke får næring lengre, verken av kontakt eller hvor mye/ofte jeg tenker på de.

Men det er klart, alle er ikke slik og veldig, veldig lang tid fremover har kanskje jeg og klart å miste de følelsene.

Men om du skulle være sånn du og, at du vet du ikke klarer å bli kvitt dem i den neste tiden - da ville jeg hatt tid for meg selv.

Som sagt ikke minst for din egen del, så slipper du følelsesmessig å bli dratt mellom to stykker, tro meg det er ikke fint i lengden.

Lykke til!

←

Takk for kloke ord. Jeg er nok er person som deg, veldig følelsemenneske, desverre i denne situasjonen. Jeg vet jo hva man bør gjøre fornuftmessig. Men det var det da. Jeg klarer ikke alltid å være fornuftig, nettopp fordi jeg er så følelsestyrt. Uansett, takk for alle rådene.

[Superlammet]

Dump mannen din, hold deg unna andre menn til du klarer å bruke huet og slutte å være utro.

[Gjest Gjest_Gilette_*]

Følg hjertet ditt du, det er det eneste som blir rett. Lykke til

[Plonk]

Følg hjertet ditt du, det er det eneste som blir rett. Lykke til

←

Å følge hjertet sitt i enhver situasjon kan nok gjøre livet veldig komplisert. Det er lurt å ikke parkere hjernen sin helt når man skal vikle seg ut av en sånn situasjon... Du må nok ta et valg, om du vil satse på den ene eller den andre. Husk at alle forhold krever jobbing, og at om du velger den andre mannen, har du ingen garanti for at du ikke havner i en lignende situasjon om noen år. Spenning i forholdet varer ikke evig, og søker vi bare spenning, blir det mange partnere på oss i løpet av livet!

Hvis du fortsatt har mange gode følelser for mannen din, kan det lønne seg å prøve å satse skikkelig på ham i første omgang. Kutt kontakten med den andre, gjør ditt beste for å dyrke forholdet til mannen din. Han ønsker også det, kanskje dere kan reise bort sammen, om så bare en helg, ta fram gamle minner og prøv å minne hverandre på hvordan dere hadde det da dere traff hverandre, bruk masse tid på å være sammen, snakke sammen og ta på hverandre. På meg høres det ut som om dere har vokst litt fra hverandre - ta forholdet tilbake og dyrk alle de gode sidene av det!

[Gjest Godjenta79]

Du må gå inn i deg selv og finne ut hva det er DU vil!