Barnløse og alderdom

[AnonymBruker]

Flere og flere velger å forbli barnløse, og jeg synes det er bra at folk velger selv de livene de ønsker. Men det blir jo mer problematisk når man er eldre og ikke har pårørende, og jeg lurer på hva deres tanker er om dette. Tror dere samfunnet i fremtiden er mer forberedt på dette? I Japan har de store problemer med at mange er single og ensomme, og de har egne vaskeselskaper som vasker ensomme lik som ble funnet etter lang tid. ttps://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&opi=89978449&url=https://www.japantimes.co.jp/life/2025/03/31/lifestyle/kodokushi-elderly-death-cleaners/&ved=2ahUKEwj--sr7nPSRAxXyJxAIHVE-BqoQFnoECDcQAQ&sqi=2&usg=AOvVaw1dEpCwLlii8L2L5JfI_aMN

Jeg har en bekjent som er sykepleier, og hun fortalte meg at du hun jobbet i hjemmesykepleien, og for å spare tid hoppet de over husene med eldre uten pårørende. Ikke flere ganger på rad, men her og der. De med pårørende misset aldri noe. Min sykepleierbekjent fortalte også om en død pasient som ble funnet død hjemme, med alarmknappen i hånda, men den var tom for strøm. Det er sånne glipper som skjer når det ikke er noen pårørende som kan ha et overblikk, men alt er i hendene på travle sykepleiere og diverse vedtak fra et kommunalt kontor som ingen følger opp. 

Jeg har ikke noen statistikk på dette, men jeg tipper at de barnløse opplever mer vold og neglekt på sykehjem, enn de med familie som er jevnlig innom.

Dette er problemer som må løses på samfunnsnivå, men tror dere vi er på vei dit? Tror dere AI kan brukes her? Vil spesielt høre fra dere som er barnløse, hva er deres planer for alderdommen? 

PS, jeg vet at å få barn er ingen garanti for alderdommen, og ingen bør få barn kun pga dette. Og man er ikke garantert å bli gammel i det hele tatt.

Pps, grunnen til at jeg tenker på disse tingene, er at jeg og mannen kjenner klokka tikke, selvom vi var innstilt på å ikke få barn. 

Anonymkode: 5d86e...389

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager hoppet de over husene med eldre uten pårørende? Det er jo helt vanvittig.

Nå skal man ikke hoppe over noen, men skulle det gitt noen mening så burde de heller hoppet over de med pårørende, siden de får mer oppfølging (hvis man skal følge den logikken du skriver).

At man har fått barn er overhodet ingen garanti for at man har tett kontakt med dem når man blir eldre. Det kan være dårlig stemning eller de kan ha flyttet til en annen kant av landet. Det er vel så mange historier fra sykepleiere om eldre som sitter alene på pleiehjem selv om de har pårørende.

Det første som må gjøre, uavhengig av barnløse eller ei, er at man bør få inn flere folk og ressurser til helsetjenesten. Slik det er nå er helt uholdbart.

Anonymkode: e0872...238

[AnonymBruker]

Nja. Kjenner en god del eldre med barn som ikke akkurat følger dem opp.

Barn er ingen trygghet sånn sett.

Anonymkode: 1d5ff...4e7

[AnonymBruker]

Når det gjelder det med hjemmehjelpen er det bare tull og løgn. Jeg opplevde at de ga mye mer omsorg og "ekstra" i periodene vi ikke var der. Fantastiske mennesker. 

Anonymkode: eb7bc...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Flere og flere velger å forbli barnløse, og jeg synes det er bra at folk velger selv de livene de ønsker. Men det blir jo mer problematisk når man er eldre og ikke har pårørende, og jeg lurer på hva deres tanker er om dette. Tror dere samfunnet i fremtiden er mer forberedt på dette? I Japan har de store problemer med at mange er single og ensomme, og de har egne vaskeselskaper som vasker ensomme lik som ble funnet etter lang tid. ttps://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&opi=89978449&url=https://www.japantimes.co.jp/life/2025/03/31/lifestyle/kodokushi-elderly-death-cleaners/&ved=2ahUKEwj--sr7nPSRAxXyJxAIHVE-BqoQFnoECDcQAQ&sqi=2&usg=AOvVaw1dEpCwLlii8L2L5JfI_aMN

Jeg har en bekjent som er sykepleier, og hun fortalte meg at du hun jobbet i hjemmesykepleien, og for å spare tid hoppet de over husene med eldre uten pårørende. Ikke flere ganger på rad, men her og der. De med pårørende misset aldri noe. Min sykepleierbekjent fortalte også om en død pasient som ble funnet død hjemme, med alarmknappen i hånda, men den var tom for strøm. Det er sånne glipper som skjer når det ikke er noen pårørende som kan ha et overblikk, men alt er i hendene på travle sykepleiere og diverse vedtak fra et kommunalt kontor som ingen følger opp. 

Jeg har ikke noen statistikk på dette, men jeg tipper at de barnløse opplever mer vold og neglekt på sykehjem, enn de med familie som er jevnlig innom.

Dette er problemer som må løses på samfunnsnivå, men tror dere vi er på vei dit? Tror dere AI kan brukes her? Vil spesielt høre fra dere som er barnløse, hva er deres planer for alderdommen? 

PS, jeg vet at å få barn er ingen garanti for alderdommen, og ingen bør få barn kun pga dette. Og man er ikke garantert å bli gammel i det hele tatt.

Pps, grunnen til at jeg tenker på disse tingene, er at jeg og mannen kjenner klokka tikke, selvom vi var innstilt på å ikke få barn. 

Anonymkode: 5d86e...389

Jeg jobber selv i hjemmesykepleien og det det kunne ikke falt oss inn å droppe å reise innom noen bare fordi de ikke har pårørende. Dette er bare trist. De er jo, om ikke mer, ensomme enn de som har noen som stiller opp. 

Anonymkode: 90aaa...92e

[AnonymBruker]

Mine foreldre har/hadde to barn. Begge flyttet hjemmefra 18 år gamle - mange mil unna. Besøkte i ferier. Så fikk vi partnere, ene flyttet ut av landet. Besøkene ble kortere og sjeldnere. Ingen flyttet hjem igjen. Det gikk stort sett i en telefon i uka. 

De har fått tilbud om å flytte etter, til og med sokkelleilighet, men ville jo ha vennene, eneboligen og hagen. 

Så kom pandemi - to-tre ensomme år. Så fulgte sykdom og død. Selvfølgelig fikk de da en del besøk og hjelp. Men med egne familier og geografisk avstand så falt det stort sett på hjemmesykepleie, frivillighetssentralen og betalte løsninger. 

Nei... å få barn er ingen garanti i disse dager. Man flytter ikke hjem til bygda lenger. Man lager sitt eget nettverk, og lever travle liv. 

Så når jeg tok beslutning om å ikke få barn så var ikke frykten for alderdommen i tankene mine en gang. 

Anonymkode: eb7bc...af0

[Jdz]

Har jobbet på sykehjem og de fleste pårørende var kun tilstede 2 timer ved julaften og kanskje når beboeren lå for døden. Barn er på ingen som helst måte noen garanti for oppfølging når man blir gammel. 

Jeg har faktisk tenkt på det med hvordan det vil være å bli gammel uten å ha barn, men jeg slipper i alle fall å bli skuffet over barn som aldri stiller opp.

[AnonymBruker]

Så mine tanker om egen alderdom;

Jeg håper jo å ha mannen så lenge som mulig, forholdet er så nært og fint. Den største ensomheten i livet tror jeg treffer når du mister partneren din - familien du selv har valgt. 

Utover det har jeg jo kjempefin kontakt med nevøer og nieser på begge sider. Et stort sosialt nettverk - når man ikke får egne barn har man jo tid og overskudd til sosialisering også gjennom 30- og 40årene. Og er "tante" for flere av deres barn også.

Jeg har ikke følt meg ensom eller uelsket ett sekund i dette livet. Og det å få et barn inn i det for å slippe å føle det er sykt.

Så er det det praktiske. VI har gode forsikringsordninger om noe skulle skje den ene. Et barn koster jo flere millioner fra fødsel til de flytter ut - de pengene har jo vi i stedet i fond - som har vokst seg temmelig store. Særlig i kombinasjon med at vi har kunnet jobbe mye og gjøre karriere. Det er rikelig å ta av. 

For jeg tror uansett at det offentlige kommer til å knele under eldrebølgen. Og at private tjenester vil gjøre et enormt inntog. Vi kjøper oss jo allerede forbi køer i helsevesenet der vi kan, og har privat helseforsikring. Så når det gjelder helse, pleie, omsorg, selv ensomhet, så tror jeg man først og fremst må støtte seg på egen pensjonssparing når vi ser 20+ år ned i tid. 

Anonymkode: eb7bc...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor i alle dager hoppet de over husene med eldre uten pårørende? Det er jo helt vanvittig.

Nå skal man ikke hoppe over noen, men skulle det gitt noen mening så burde de heller hoppet over de med pårørende, siden de får mer oppfølging (hvis man skal følge den logikken du skriver).

At man har fått barn er overhodet ingen garanti for at man har tett kontakt med dem når man blir eldre. Det kan være dårlig stemning eller de kan ha flyttet til en annen kant av landet. Det er vel så mange historier fra sykepleiere om eldre som sitter alene på pleiehjem selv om de har pårørende.

Det første som må gjøre, uavhengig av barnløse eller ei, er at man bør få inn flere folk og ressurser til helsetjenesten. Slik det er nå er helt uholdbart.

Anonymkode: e0872...238

Det handlet om et umenneskelig tidspress for de ansatte, og jeg er helt enig med deg, det er ekstra dårlig gjort å droppe dem uten pårørende, for de har jo virkelig ingen. Men de ble droppet, fordi hvem skal oppdage det? Helt forferdelig, og jeg tror ikke sykepleierne er onde, men systemet er så ødelagt at det blir sånn. Helsetjenesten må helt klart bygges opp. TS 

Anonymkode: 5d86e...389

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Flere og flere velger å forbli barnløse, og jeg synes det er bra at folk velger selv de livene de ønsker. Men det blir jo mer problematisk når man er eldre og ikke har pårørende, og jeg lurer på hva deres tanker er om dette. Tror dere samfunnet i fremtiden er mer forberedt på dette? I Japan har de store problemer med at mange er single og ensomme, og de har egne vaskeselskaper som vasker ensomme lik som ble funnet etter lang tid. ttps://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&opi=89978449&url=https://www.japantimes.co.jp/life/2025/03/31/lifestyle/kodokushi-elderly-death-cleaners/&ved=2ahUKEwj--sr7nPSRAxXyJxAIHVE-BqoQFnoECDcQAQ&sqi=2&usg=AOvVaw1dEpCwLlii8L2L5JfI_aMN

Jeg har en bekjent som er sykepleier, og hun fortalte meg at du hun jobbet i hjemmesykepleien, og for å spare tid hoppet de over husene med eldre uten pårørende. Ikke flere ganger på rad, men her og der. De med pårørende misset aldri noe. Min sykepleierbekjent fortalte også om en død pasient som ble funnet død hjemme, med alarmknappen i hånda, men den var tom for strøm. Det er sånne glipper som skjer når det ikke er noen pårørende som kan ha et overblikk, men alt er i hendene på travle sykepleiere og diverse vedtak fra et kommunalt kontor som ingen følger opp. 

Jeg har ikke noen statistikk på dette, men jeg tipper at de barnløse opplever mer vold og neglekt på sykehjem, enn de med familie som er jevnlig innom.

Dette er problemer som må løses på samfunnsnivå, men tror dere vi er på vei dit? Tror dere AI kan brukes her? Vil spesielt høre fra dere som er barnløse, hva er deres planer for alderdommen? 

PS, jeg vet at å få barn er ingen garanti for alderdommen, og ingen bør få barn kun pga dette. Og man er ikke garantert å bli gammel i det hele tatt.

Pps, grunnen til at jeg tenker på disse tingene, er at jeg og mannen kjenner klokka tikke, selvom vi var innstilt på å ikke få barn. 

Anonymkode: 5d86e...389

Men, hva er egentlig problemet med å dø med knappen i hånda da?
Er det alltid et poeng å leve lengst mulig?
Er det egentlig så farlig om man ikke har noen nære å "leve for"?
Husk at ikke alle tenker likt som de som har barn vi ønsker å leve for så lenge vi bare kan.
På en måte må det også være kjekt å ikke ha presset om å bli eldst mulig. 
So what om man døde fordi ingen var der akkurat da...? Hvis du skjønner?
Leve hver dag på en god måte, man vet aldri hvilken dag som er den siste uansett.

Anonymkode: 78732...9f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Når det gjelder det med hjemmehjelpen er det bare tull og løgn. Jeg opplevde at de ga mye mer omsorg og "ekstra" i periodene vi ikke var der. Fantastiske mennesker. 

Anonymkode: eb7bc...af0

Jeg jobber jo ikke i helse selv, så jeg gjenforteller noe jeg selv har blitt fortalt. Sånn sett har jeg ingen garanti for at det stemmer, selvom jeg synes min bekjente har høy kredibilitet. Dette er også noe som varierer fra kommune til kommune. Kanskje du bor i kommune med god eldreomsorg, og jeg bor i en med dårlig? TS

Anonymkode: 5d86e...389

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

 

Jeg har en bekjent som er sykepleier, og hun fortalte meg at du hun jobbet i hjemmesykepleien, og for å spare tid hoppet de over husene med eldre uten pårørende. Ikke flere ganger på rad, men her og der. De med pårørende misset aldri noe.

Anonymkode: 5d86e...389

at din bekjente er en psykopat er virkelig ikke representativ for en hel yrkesgruppe 😵‍💫 Hilsen tidligere sykepleier som aldri har hørt om noe sånt, aldri.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det handlet om et umenneskelig tidspress for de ansatte, og jeg er helt enig med deg, det er ekstra dårlig gjort å droppe dem uten pårørende, for de har jo virkelig ingen. Men de ble droppet, fordi hvem skal oppdage det? Helt forferdelig, og jeg tror ikke sykepleierne er onde, men systemet er så ødelagt at det blir sånn. Helsetjenesten må helt klart bygges opp. TS 

Anonymkode: 5d86e...389

Men det stemmer ikke, din bekjente er enten en psykopat eller en lystløgner.

Anonymkode: 8e7bf...02f

[Daria]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg jobber jo ikke i helse selv, så jeg gjenforteller noe jeg selv har blitt fortalt. Sånn sett har jeg ingen garanti for at det stemmer, selvom jeg synes min bekjente har høy kredibilitet. Dette er også noe som varierer fra kommune til kommune. Kanskje du bor i kommune med god eldreomsorg, og jeg bor i en med dårlig? TS

Anonymkode: 5d86e...389

Det er mulig din bekjente har høy kredibilitet, men både arbeidsmoral, mennrskesyn og yrkesstolthet er på et sjokkerende lavmål.

Jeg er både singel, barnløs og ufør i en alder av 45, og alderdom er ikke noe jeg bruker tid på å bekymre meg over. Så mye kan skje de neste 30 årene, fra ny teknologi til verdens undergang (som føles stadig mer som en faktisk mulighet) og ikke minst egen død.  Man har ingen garantier, hverken med eller uten barn - jeg er mer opptatt av å ha det bra nå.

[anonymLala]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Flere og flere velger å forbli barnløse, og jeg synes det er bra at folk velger selv de livene de ønsker. Men det blir jo mer problematisk når man er eldre og ikke har pårørende, og jeg lurer på hva deres tanker er om dette. Tror dere samfunnet i fremtiden er mer forberedt på dette? I Japan har de store problemer med at mange er single og ensomme, og de har egne vaskeselskaper som vasker ensomme lik som ble funnet etter lang tid. ttps://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&opi=89978449&url=https://www.japantimes.co.jp/life/2025/03/31/lifestyle/kodokushi-elderly-death-cleaners/&ved=2ahUKEwj--sr7nPSRAxXyJxAIHVE-BqoQFnoECDcQAQ&sqi=2&usg=AOvVaw1dEpCwLlii8L2L5JfI_aMN

Jeg har en bekjent som er sykepleier, og hun fortalte meg at du hun jobbet i hjemmesykepleien, og for å spare tid hoppet de over husene med eldre uten pårørende. Ikke flere ganger på rad, men her og der. De med pårørende misset aldri noe. Min sykepleierbekjent fortalte også om en død pasient som ble funnet død hjemme, med alarmknappen i hånda, men den var tom for strøm. Det er sånne glipper som skjer når det ikke er noen pårørende som kan ha et overblikk, men alt er i hendene på travle sykepleiere og diverse vedtak fra et kommunalt kontor som ingen følger opp. 

Jeg har ikke noen statistikk på dette, men jeg tipper at de barnløse opplever mer vold og neglekt på sykehjem, enn de med familie som er jevnlig innom.

Dette er problemer som må løses på samfunnsnivå, men tror dere vi er på vei dit? Tror dere AI kan brukes her? Vil spesielt høre fra dere som er barnløse, hva er deres planer for alderdommen? 

PS, jeg vet at å få barn er ingen garanti for alderdommen, og ingen bør få barn kun pga dette. Og man er ikke garantert å bli gammel i det hele tatt.

Pps, grunnen til at jeg tenker på disse tingene, er at jeg og mannen kjenner klokka tikke, selvom vi var innstilt på å ikke få barn. 

Anonymkode: 5d86e...389

Uten å ha lest alle svarene her. Når verden er overbefolket, og folk spør hvem som skal passe på de eldre som velger vekk barn, mener de da at løsninger er å få enda flere barn så verden blir ENDA mer overbefolket? Den løsningen vil jo være ekstremt kortsiktig og føre til menneskets undergang. En løsning må jo være kraftig reduksjon av mennesker om man skal tenke noen generasjoner fremover? Bedre for miljøet, og vi kan igjen ta vare på hverandre og ha flere ressurser på færre folk. Altså nå er det jo ikke på langt nær nok ressurser til å dekke folks behov, og vi ødelegger jo planeten med befolkningen som allerede er her.

 

Har jobbet i helse lenge forresten. Det kan nok gå begge veier, f eks at pårørende blir brukt som ressurs når det ikke er tid, men også som du forteller, at de med pårørende som skriker høyest blir hørt. Det er dessverre ikke nok tid og hender til å gjøre jobben ordentlig. Men skipper selvfølgelig aldri hus!

Endret 5. januar av anonymLala

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 minutt siden):

Det er mulig din bekjente har høy kredibilitet, men både arbeidsmoral, mennrskesyn og yrkesstolthet er på et sjokkerende lavmål.

Jeg er både singel, barnløs og ufør i en alder av 45, og alderdom er ikke noe jeg bruker tid på å bekymre meg over. Så mye kan skje de neste 30 årene, fra ny teknologi til verdens undergang (som føles stadig mer som en faktisk mulighet) og ikke minst egen død.  Man har ingen garantier, hverken med eller uten barn - jeg er mer opptatt av å ha det bra nå.

Jeg er generelt ikke en som bekymrer meg. Glasset er alltid halvfullt eller fullt. 

Men jeg må helt ærlig innrømme at jeg stadig oftre retter en takknemlig tanke til at jeg ikke har født barn inn i dette her... For jeg føler meg faktisk mer og mer sikker på at det vil gå rett til helvete med krig og elendighet større enn noe menneskeheten har sett før. 

Anonymkode: eb7bc...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Så mine tanker om egen alderdom;

Jeg håper jo å ha mannen så lenge som mulig, forholdet er så nært og fint. Den største ensomheten i livet tror jeg treffer når du mister partneren din - familien du selv har valgt. 

Utover det har jeg jo kjempefin kontakt med nevøer og nieser på begge sider. Et stort sosialt nettverk - når man ikke får egne barn har man jo tid og overskudd til sosialisering også gjennom 30- og 40årene. Og er "tante" for flere av deres barn også.

Jeg har ikke følt meg ensom eller uelsket ett sekund i dette livet. Og det å få et barn inn i det for å slippe å føle det er sykt.

Så er det det praktiske. VI har gode forsikringsordninger om noe skulle skje den ene. Et barn koster jo flere millioner fra fødsel til de flytter ut - de pengene har jo vi i stedet i fond - som har vokst seg temmelig store. Særlig i kombinasjon med at vi har kunnet jobbe mye og gjøre karriere. Det er rikelig å ta av. 

For jeg tror uansett at det offentlige kommer til å knele under eldrebølgen. Og at private tjenester vil gjøre et enormt inntog. Vi kjøper oss jo allerede forbi køer i helsevesenet der vi kan, og har privat helseforsikring. Så når det gjelder helse, pleie, omsorg, selv ensomhet, så tror jeg man først og fremst må støtte seg på egen pensjonssparing når vi ser 20+ år ned i tid. 

Anonymkode: eb7bc...af0

Jeg ser poengene dine, og det er sånn jeg har pleid å tenke selv. Men merker at jeg endrer meg litt og får kalde føtter når tiden er i ferd med å renne ut. Det handler selvsagt ikke bare om å få barn for å sikre alderdommen, altså. Det er et generelt barneønske som begynner å melde seg. 

Jeg og mannen er heller ikke helt i samme situasjon som deg. Vi er begge enebarn og alt vi har av familie er gamle foreldre. Så det begynner å kjennes litt trykkende hvor alene vi plutselig blir i verden, særlig om en av oss faller ifra. Vi har litt venner her og der, men ikke noen nære. Har også opplevd hvor enkelt og kjapt et vennskap man trodde var godt kan bryte. Så jeg er forsiktig med å stole for mye på at venner stiller opp. 

Vi har heller ikke så god økonomi som dere, da vi er småbrukere og ikke karrieremennesker. Så vi har nok ikke mulighet til private sykehjem osv. Ts 

Anonymkode: 5d86e...389

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Flere og flere velger å forbli barnløse, og jeg synes det er bra at folk velger selv de livene de ønsker. Men det blir jo mer problematisk når man er eldre og ikke har pårørende, og jeg lurer på hva deres tanker er om dette. Tror dere samfunnet i fremtiden er mer forberedt på dette? I Japan har de store problemer med at mange er single og ensomme, og de har egne vaskeselskaper som vasker ensomme lik som ble funnet etter lang tid. ttps://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&opi=89978449&url=https://www.japantimes.co.jp/life/2025/03/31/lifestyle/kodokushi-elderly-death-cleaners/&ved=2ahUKEwj--sr7nPSRAxXyJxAIHVE-BqoQFnoECDcQAQ&sqi=2&usg=AOvVaw1dEpCwLlii8L2L5JfI_aMN

Jeg har en bekjent som er sykepleier, og hun fortalte meg at du hun jobbet i hjemmesykepleien, og for å spare tid hoppet de over husene med eldre uten pårørende. Ikke flere ganger på rad, men her og der. De med pårørende misset aldri noe. Min sykepleierbekjent fortalte også om en død pasient som ble funnet død hjemme, med alarmknappen i hånda, men den var tom for strøm. Det er sånne glipper som skjer når det ikke er noen pårørende som kan ha et overblikk, men alt er i hendene på travle sykepleiere og diverse vedtak fra et kommunalt kontor som ingen følger opp. 

Jeg har ikke noen statistikk på dette, men jeg tipper at de barnløse opplever mer vold og neglekt på sykehjem, enn de med familie som er jevnlig innom.

Dette er problemer som må løses på samfunnsnivå, men tror dere vi er på vei dit? Tror dere AI kan brukes her? Vil spesielt høre fra dere som er barnløse, hva er deres planer for alderdommen? 

PS, jeg vet at å få barn er ingen garanti for alderdommen, og ingen bør få barn kun pga dette. Og man er ikke garantert å bli gammel i det hele tatt.

Pps, grunnen til at jeg tenker på disse tingene, er at jeg og mannen kjenner klokka tikke, selvom vi var innstilt på å ikke få barn. 

Anonymkode: 5d86e...389

Veldig rart. 

Jeg jobber med eldre og de uten pårørende får nødvendigvis bedre oppfølging. De med pårørende blir ofte sittende uten både det ene og det andre fordi de heller vil arve noe kroner ekstra, enn å gi tante nye ting... 

Anonymkode: 5c0e9...4e6

[AnonymBruker]

anonymLala skrev (4 minutter siden):

Uten å ha lest alle svarene her. Når verden er overbefolket, og folk spør hvem som skal passe på de eldre som velger vekk barn, mener de da at løsninger er å få enda flere barn så verden blir ENDA mer overbefolket? Den løsningen vil jo være ekstremt kortsiktig og føre til menneskets undergang. En løsning må jo være kraftig reduksjon av mennesker om man skal tenke noen generasjoner fremover? Bedre for miljøet, og vi kan igjen ta vare på hverandre og ha flere ressurser på færre folk. Altså nå er det jo ikke på langt nær bok ressurser til å dekke folks behov, og vi ødelegger jo planeten med befolkningen som allerede er her.

Altså, jeg er helt enig med deg. Det er som å pisse i buksa for å holde seg varm. Du har det tankesettet jeg har hatt hele livet, bortsett fra nå i det siste hvor tiden min renner ut. Det er sikkert bare hormonene mine som desperat prøver å overtale meg, jeg er klar over det. Men likevel har det fått meg til å tenke litt. Jeg har et generelt barneønske, men det kan jeg fortsette å undertrykke med argumenter som dine, og få et fint liv. Er bare så redd alderdommen blir grusom og at jeg da angrer. Ts

Anonymkode: 5d86e...389

[AnonymBruker]

Har jobbet på sykehjem og de som har det best er de barnløse. De koser seg med hverandre, fyller dagene med venner, kortspill og tv. De med barn vanter bare på barna (som ikke kommer…)

Anonymkode: efd23...9da

[AnonymBruker]

Husk det at vi som velger å være barnløse i dag kommer til å ha en annerledes alderdom enn de som er eldre i dag. Frivillige barnløse er som oftest vant til å leve alene, men det betyr ikke at vi er ensomme. Er så klart annerledes med de som er ufrivillig barnløse. 

Om 40 år er det det mulig mer bruk av digitale hjelpemidler, AI, Internett osv. Så er vi blitt vant til å ha mindre menneskekontakt pga Internett og gaming. Kanskje vi heller treffer andre virtuelt. Mulig vi har mer ressurser til å betale for den hjelpen vi trenger også. 

Anonymkode: 30f59...ea4