Foreldreansvar

[Pappa]

Er det vanlig at mødrene nekter fedrene delt foreldreansvar? Hvorfor gjør de det? Jeg leste ett innlegg i det gamle forumet, der var det en far som ble nektet dette. Jeg er i samme situasjon som han. Jeg har gått til søksmål mot min x. Hun sier at hun skal si at jeg er psykopat!! Kan man kalle hvem som helst for psykopat? Jeg føler meg kraftig forulempet av den betegnelsen av meg selv. Jeg har den svakheten at jeg er ganske sjalu, men er vel ikke dermed sakt psykopat?? Når jeg har vært sjalu så har jeg ikke gjort noe annet enn å si det rett ut til henne at jeg er sjalu. Da påstår hun at jeg prøver å styre henne. Det er det hun skal bruke imot meg i retten. Kan hun gjøre det? Det hadde vært fint med noen svar på dette. Kansje noen har vært borti lignende saker?

[Gjest Anonymous]

Jeg har vondt av deg. Dessverre er det mange kvinner som ødelegger for seg sjøl. Jeg har et eksempel i min nære krets.......

Det ikke disse kvinnene ser er at på sikt så ødelegger de for seg sjøl. Når barnet blir voksent nok til å tenke sjøl....... ja, da gjør barnet det - og da ville ikke jeg vært i mammas fotspor.

Har du ingen venner/familie som har gjennom-skuet henne? Som kan vitne FOR deg??

Stå på gutten min. Sikker på at du er en god far for ditt/dine barn.

[Gjest Anonymous]

Trekk ALDRI familiememdlemmer og venner inn i slike konflikter. Dette kan føre til ubotelige skader/konflikter som aldri leges. Skal dere ha felles foreldreansvar så vil dere jo ha mye med hverandre å gjøre senere, og da også antakelig i form av kontakt med andre familiemedlemmer, venner....

Og får du ikke dette, så vil du jo likevel normalt ha rett på samvær...

[Gjest Anonymous]

Husk at en sak som dette alltid har TRE versjoner...: Fars, mors og den riktige versjonen! Det kan hende mor har gode grunner for sin oppførsel selv om pappa ikke er enig eller kan se det. Uansett håper jeg det løser seg for alle parter. Det er forferdelig å være i en slik konflikt.

[Linda]

For det første vil ikke en eventuell rett vektlegge om du var sjalu i forholdet med mor. Det er vel heller hvordan du opptrer som far som vil vektlegges.

Nå kjenner ikke jeg til saken din og kan dermed si veldig lite om den. Men hvis du har gått til sak mot mor, vil det bli koblet inn den psykolog som vil utrede hvem av dere to som er best egnet til å ta seg av barnet.

Den psykologen vil komme med en rapport som vil bli vektlagt i en eventuell rettsak.

Ønsker deg lykke til !! Håper det ordner seg til det beste for barnet ditt.

_________________

Linda 1212[ Dette Innlegg er endret av: Linda den 2002-03-17 13:13 ]

[Gjest Anonymous]

Men det var vel ikke snakk om at bare den ene skulle ha forldreansvaret, men at de skulle ha den felles?

Da har det vel lite for seg å bruke psykolog for å finne ut av hvem som er best egnet til å ha ansvaret, om man da ikke er helt utelukket.

Sikter ikke bare til denne saken, men forldreansvaret generelt. Felles foreldreansvar innebærer jo at foreldrene samarbeider godt, og vel helst at de bor i nærheten av hverandre. Derfor vil vel felles forldreansvar neppe bli aktuelt om ikke disse "betingelsene" er tilstede.

Delt omsorg innebærer også det samme.

[Gjest Anonymous]

Hei far,

prøv å unngå rettssak...... for barnets skyld. kan du ikke prøve å snakke med henne og få tilnærmet delt ansvar da? husk det er mange poenger inne i bildet her (savn etter barnet, savn etter nærhet, økonomi, familie, venner etc etc). Dere har kanskje allerede vært hos familievernktr? hvis ikke - start der en rettssak kommer til å ødelegge SÅ jæ mye for dere alle tre - og spesielt for barnet som skal leve med dere begge to..... uansett så må dere gjennom mekling først - hvis ikke dere har vært der også da..? og bare det kan være tøft nok.

lykke til i kampen om barnets beste

[Linda]

Uff, jeg var vel kanskje litt for ivrig i mitt forrige innlegg.

Man bør jo så langt man kan unngå en rettsak!!!!

Jeg har bare vært oppi situasjonen med ex'n til samboeren min. Men der var det jo snakk om omsorgssvikt fra moren sin side.

Og det virker jo ikke som om det er det som er saken her.

Jeg syntes jo absolutt ikke at far skal gå til sak mot mor om foreldreansvar hvis konflikten som ligger til grunn er mellom mor og far.

Så lenge barnet har det bra, så må man jo for all del ikke gå til sak!!!

Koflikter mellom skilte eller ikke samboende foreldre kan jo løses på andre måter. F.eks gjennom mekling.

Men "pappa" som la inn innlegget, jeg syntes ikke at du skal finne deg i å bli skjelt ut og kalt både det ene og det andre. Men det finnes vel en bedre løsning og mindre smertefull løsning på problemet. En rettsak er ikke en morsom opplevelse, det kan jeg fortelle deg. Det er beintøft!

Min samboer gikk til sak mot sin ex om dagelig omsorg for deres barn. Moren kunne ikke ta vare på barnet sitt. Heldigvis så vant sambo saken og barnet har nå bodd hos oss i 2 år. Men med besøksrett hos mor.

Jeg mener den eneste grunnen til å gå til sak om foreldreansvar må være at mor ikke klarer å ta vare på barnet deres.

Tenk deg godt om!!!!

Klemmers igjen fra Linda

1212[ Dette Innlegg er endret av: Linda den 2002-03-17 15:48 ]

[Linda]

Hvem har foressten dagelig omsorg nå ???

Hvis mor har dagelig omsorg, så har vel du vanelig samværsrett ??

12

[Pappa]

Hei alle sammen! Takk for svarene så langt. Jeg skal nå rette på noen misforståelser. Det er ikke eneansvaret jeg vil ha, men delt ansvar. Ikke omsorg, det er to helt forskjellige ting. Å det blir heller ikke en rettsak som man normalt tenker seg hvordan en rettsak er. Det blir et rettsmøte, der jeg(far) og moren møter med hver vår advokat på et kontor med en dommer tilstede. Det jeg irriterer meg mest over er hvor lett mange kvinner bruker ordet psykopat. Etter det jeg har lest meg til er ca 10% av norske menn psykopater, men her inne virker det som nesten alle kvinner har hatt en psykopat som x kjæreste? Det er vel litt merkelig at hvis dere kvinner har lagt et vanskelig forhold bak dere, så har mannen nesten altid vært psykopat? Jeg kan love dere at det er ikke noe gøy å få slikt slengt oppi trynet. Å det virker som det er et yndet tema å ta opp i barnesaker. Det eneste jeg er interesert i er barnets beste, Det vil si at jeg ønsker best mulig kontakt med mitt barn, å kansje litt innflytelse angående oppveksten og oppdragelse. Det er derfor jeg vil ha delt foreldreansvar. Håper jeg ikke har provosert for mye her inne, jeg bare skriver ned noen tanker jeg har gjort meg. Håper på mange flere svar:-)

[Gjest Anonymous]

Til Pappa og alle andre.

Jeg er kvinne sjøl - og har også litt inntrykk av at mange kvinner "slenger ut" påstander som pyskopat, overgriper, ...ja så mye negativt som mulig om sin eks. Jeg TROR at mange kvinner er fryktelig redde for å miste sine barn - det har nok noe med kvinneligheten våres å gjøre. En kvinne SKAL "liksom" takle barn "bedre" enn menn. Det ligger nedfelt i våres roller. En kvinne er "født til" å være mor, husmor m.m. Kanskje mange føler at de er helt mislykket hvis det er mannen som får omsorgen??

Jeg tror mange, både kvinner og menn, ville få det mye bedre med seg sjøl hvis de kan være ærlige. Ikke bare mot andre, men også mot seg selv! Istedet for å se på eks'n som en motpart, heller se på vedkommende som en samarbeidspartner/medspiller. At partene kan hjelpe hverandre i stedet for å motarbeide hverandre. Begge parter vil jo barnets beste (hvertfall i de aller, aller fleste tilfellene).

La hvertfall ikke barna få lide. Tenk på barna i første rekke.

Stå på Pappa.....og andre foreldre som sliter med dette.

[Michelle]

Jeg er enig med anonym her,at foreldrene heller bør være samarbeidspartnere istedet for motparter.En meget intelligent måte å takle ett brudd på,men i praksis så heller sjelden.

Hvis "bare" 10% av norske menn er psykopater,så er det jo ikke noe rart at så mange har vært med en psykopat.For da er jo faktisk 1 av 10 menn psykopater da.

Tror ofte kvinner kan ta feil av sykelig sjalu og psykopat,noe som ikke er det samme.

Hvorfor vil du pappa bare ha delt ansvar,og ikke delt omsorg???? For mye arbeid???? Ikke for å være krass,men når du setter moren i ett dårlig lys,så syns jeg du taler mer om deg selv enn henne. Du valgte selv å få barn med denne kvinnen,og nå får du og deres barn ta konsekvensene av det.Men du som far gjør det ikke noe bedre for deres barn med å gå til sak.

Jeg er så lei av alle mødrene som blir satt i dårlig lys etter ett samlivsbrudd,når det faktisk er to sider av en sak.Fedrene blir hyllet og støttet til tusen,mens mødrene er noen BITCH. Skal love dere her inne,at hadde dere sett alt det jeg har sett,så hadde dere fått ett aent syn på mødrene,og forstått at de ikke alltid er jævlene.

Jeg vet ikke i ditt tillfelle PAPPA,for jeg kjenner deg ikke og vet ikke om det du sier er sant,men hadde du vært voksen,så hadde du unngått å gå til sak.Du vinner kansje på det,mens den eneste taperen er deres barn.

Ønsker deres barn lykke til 12

[Gjest Anonymous]

Hmm, lurer på om det er litt begrepsforvirring her?? "Pappa" skriver at han vil ha delt ansvar. Men er det noe som heter det? Heter det ikke "felles ansvar" når begge foreldrene har like mye å si(delt), som hos gifte? Delt omsorg er noe annet, da er barnet like mye hos begge foreldrene.

.....??.....

Det at så mange kvinner hevder at de har hatt ekser som psykopater. Det kan jo være at samme kvinne skriver inn flere ganger...?

[Pappa]

Først så vil jeg svare Michelle. Grunnen til at jeg ikke vil ha delt omsorg er:Det er for stor avstand geografisk mellom meg og mor. Da tenker jeg på skole, barnehage o.l. Da tenker jeg på barnets beste, ikke noe gøy å leve i en koffert. Jeg selv kunne godt tenke meg å ha barnet mye mer enn vanlig samvær. Så Michelle, det er ikke for mye arbeid nei.

Det er faktisk noe som heter delt foreldreansvar. Det er noe man automatisk får vis man er gift, er man ikke gift kan man skrive under på et skjema ved fødselen eller når som helst senere, vis man er enige da. Hvis man derimot ikke er enige kan den parten som ikke har ansvaret gå til privat søksmål for å få det.

[Gjest Anonymous]

Beklager om jeg legger meg bort i ting jeg ikke har noe med, og jeg respekterer om du ikke vil svare. Men jeg bare lurte på hvorfor du vil ha "delt ansvar"?

I og med at du bor så langt unna barnet så vil det jo være vanskelig å praktisere "delt ansvar".

[Gjest Sissi]

Bare en kjapp begrepsavklaring - siden det ser ut som flere er nokså forvirra:

Delt foreldreansvar: Dette har man når 1) foreldrene var gift ved fødsel eller 2) de skriver under på skjema om det. Dette har INGENTING med hvor barnet skal bo/hvor mye hos hvem etc. Dette går på det juridiske, som at begge må være enige dersom barnet skal skifte navn, religion, flytte til utlandet, begge har krav på informasjon fra skole etc.

Så er det omsorgen. Og det blir jo først definert etter et brudd. Etter et brudd har som regele den ene hovedomsorgen og den andre samvær. Man kan også praktisere såkalt delt omsorg, som innebærer at barnet skal bo halve tiden hos hver av foreldrene.

Enhver domstol i dag, vil sørge for at begge foreldrene har del i foreldreansvaret. At moren i dette tilfellet nekter å "gi" det er derfor nokså idiotisk, siden far uansett vil få det.

[Gjest Anonymous]

Enig i påstanden om at slike saker har 3 sider...... mors, fars og sannheten.

Min ex-mann var som deg, sjalu. Du skal huske på at det du oppfatter som bagatellmessig, ikke nødvendigvis oppfattes likt av din partner. Det å leve med en sjalu livsledsager er ingen lett oppgave - for min del var det så vanskelig å leve med at jeg valgte å bryte ut. Nå har jeg endelig muligheten til å leve livet som et fullendt menneske.

Men, uansett, det viktigste er at dere blir enige om ungene - og ikke minst at begge parter går 200% inn for at barna skal skånes i størst mulig grad (m.a.o. eventuell bitterhet mellom dere legges til side).

Og skulle det vise seg at barnet/barna vil få det best hos sin mor - da handler det for din del om å legge vekk egoismen, og innse at det sannsynligvis er det beste for barna. Likeledes må hun som mor legge vekk sin egoisme dersom det viser seg at barnet/barna vil få det best hos deg.

10na

[Gjest Anonymous]

Til Sissi.

Du skriver at en domstol nærmest automatisk vil gi begge foreldrene delt ansvar. På hvilke grunnlag kan du hevde dette?

[Pappa]

Grunnen til at jeg vil ha delt foreldreansvar er at gjentatte ganger har mora gått bak ryggen min når det skulle tas viktige avgjørelser angående barnet(vi skulle ta slike avgjørelser sammen sa hun). Med delt foreldreansvar har hun informasjonsplikt overfor meg når det gjelder barnets helse,skolegang og lingnende. Med delt foreldreansvar kan jeg når barnet er hos meg ta dagligdagse avgjørelser avgjørelser for barnet de gangene barnet er hos meg uten at jeg trenger godkjennelse fra moren først. Det er ikke så langt imellom meg å mor geografisk, men alikevell så langt at barnet kan ikke gå på samme skole vis det hadde vært delt omsorg, ca en times kjøring med bil.

[diddi]

Ved delt foreldreansvar så har du vel også rett til å få informasjon om barnet og dets utvikling fra barnehager, skoler osv.

I all verden. Dersom man ikke vil ha det, så gir man jo egentlig blaffen! Når mor er så vanskelig at hun vil nekte ham dette, så vil det være enda større problem for far å få informasjon om barnet.

Og jeg kan gjerne definere en x og faren min som psykopater. De er sikkert ikke det, men de vrir alt slik at det er min feil, og de har alltid rett. De nekter å høre på noe fra noen annen. Og de klarer å ordlegge seg slik at jeg sitter igjen med følelsen av at det er meg det er noe feil med. (Enda det stritter imot innvendig at det ikke stemmer!). Kanskje manipulerende er mer riktig ord? Jeg vet ikke. Men jeg er ikke den eneste som har hatt det slik overfor dem. De virker så fantastiske utad, men for oss som kjenner dem er det kun ulykke. De bryter en ned bit for bit, og du sitter igjen og tror alt er bare ens egen feil.

Derimot er en annen x, en fantastisk flott fyr. Og min nåværende er også helt prima. Så jeg kjenner mange flotte fyrer også.

(Det merkelige er at mine venninner gjennomskuet dette så lenge før meg!)

Psykopat er ikke et stempel man bør sette på folk. Men det finnes de som faktisk har en del psykopatiske trekk! Forferdelig for deres nærmeste ihvertfall.