Det virker som om det bare er jeg som synes at det er skremmende å se mine nærmeste dø.

[AnonymBruker]

Min samboer døde for drøyt to år siden etter lang kreftsykdom, og de siste månedene var han så utpint og den terminalefasen ble dratt ut i det uendelige.

Han hadde leverkreft og var derfor nesten oransje i huden da han døde, og idet hjertet stoppet gikk han fra oransje til vokshvit og det var et grusomt syn.

På sykehjemmet sa de at de sjelden hadde pasienter som var så utpint og som holdt ut så lenge som han, derfor så han ekstra ille ut da han var død.

I tiden etter dette har jeg hatt to venner som har mistet sine gamle foreldre ganske brått, og begge to sier at foreldrene var så fine og så ut som de sov da de var død.

Min samboer så ikke ut som han sov, og  lå med gapende munn selv etter at de hadde stelt han, fordi de fikk ikke igjen munnen.

Jeg mistet en bror i en ulykke da han var 12 år og så han da han var død, men han så ut som han sov og var brun i huden-det er i alle fall det jeg husker fra den gangen.

Jeg begynner å lure på om det er noe feil med meg siden jeg ble traumatisert av dødsøyeblikket og av å samboer død, mens mine venner sier at de ikke hadde ville vært foruten å se sine døde foreldre.

På bakgrunn av det jeg opplevde med min samboer da han døde, så har jeg bestemt meg for at jeg ikke ønsker å  se mine foreldre etter at de har gått bort, fordi jeg ønsker å huske de mens de var i bedre form.

 

Anonymkode: 38401...b06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Min samboer døde for drøyt to år siden etter lang kreftsykdom, og de siste månedene var han så utpint og den terminalefasen ble dratt ut i det uendelige.

Han hadde leverkreft og var derfor nesten oransje i huden da han døde, og idet hjertet stoppet gikk han fra oransje til vokshvit og det var et grusomt syn.

På sykehjemmet sa de at de sjelden hadde pasienter som var så utpint og som holdt ut så lenge som han, derfor så han ekstra ille ut da han var død.

I tiden etter dette har jeg hatt to venner som har mistet sine gamle foreldre ganske brått, og begge to sier at foreldrene var så fine og så ut som de sov da de var død.

Min samboer så ikke ut som han sov, og  lå med gapende munn selv etter at de hadde stelt han, fordi de fikk ikke igjen munnen.

Jeg mistet en bror i en ulykke da han var 12 år og så han da han var død, men han så ut som han sov og var brun i huden-det er i alle fall det jeg husker fra den gangen.

Jeg begynner å lure på om det er noe feil med meg siden jeg ble traumatisert av dødsøyeblikket og av å samboer død, mens mine venner sier at de ikke hadde ville vært foruten å se sine døde foreldre.

På bakgrunn av det jeg opplevde med min samboer da han døde, så har jeg bestemt meg for at jeg ikke ønsker å  se mine foreldre etter at de har gått bort, fordi jeg ønsker å huske de mens de var i bedre form.

 

Anonymkode: 38401...b06

Din samboer var syk av kreft så derfor så han annerledes ut enn folk som dør av alderdom eller feks hjertesykdom. 

Anonymkode: f720d...69f

[AnonymBruker]

Du gjør slik som er best for deg. Ingen MÅ de se døde. Husk dem slik de var. Kondolerer, det må ha vært tøft å følge samboeren din på det siste. 

Anonymkode: 11c0c...c3d

[Daria]

Det er nok et hav av forskjell på et ungt menneske som dør herjet av langvarig sykdom og eldre som dør en relativt naturlig død. Jeg satt hos bestemoren min da hun døde, og det skjedde så stille og fredfullt at vi nesten ikke merket det. Besteforeldrene mine på den andre siden døde uten at noen var til stede - jeg så bare den ene i etterkant og det gjorde ingen forskjell i sorgprosessen. Gjør det som føles riktig for deg når det blir aktuelt - det er ingen allmenn fasit her, bare dine egne følelser.

[AnonymBruker]

Det er ingen fasit på dette, og jeg vil tro vi mennesker reagerer veldig ulikt på å se døde mennesker. Jeg har selv vært til stede ved to dødsfall, én som døde altfor ung av kreft (utpint og guloransje), og én som døde etter kort tids sykdom i 80-årene. Jeg ville ikke vært noen av tilstedeværelsene foruten, men kan godt forstå at det ville vært for sterk kost for enkelte.

Anonymkode: c3cbb...e7b

[AnonymBruker]

Unge mennesker som dør av feks kreft har sterke hjerter og derfor ligger de ofte lenge før de dør, og det oppleves mye verre for alle (inkl vedkommende som dør selv selvfølgelig pga mye smerter) fremfor de som er veldig gamle når de dør.

Anonymkode: 288f6...9c3

[AnonymBruker]

Jeg har sett begge deler. Det er stor variasjon. Fra ting jeg skulle ønske var usett. Til de som ser fredfulle ut - og nesten sunnere enn da de var i livet. 

Anonymkode: 8a746...074

[AnonymBruker]

Jeg har sett ca 1000 døde. Det er stor forskjell på om det er sykdom som tar dem enn alderdom. Hvor mye medisiner dem har fått spiller også inn. Og kreft er en av de verste ser jeg. Så jeg vil si du har et normalt syn på det. Min far døde av massiv hjertesvikt. Han så ut som han sov med et lite lurt smil om munnen. 

Anonymkode: 13249...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Din samboer var syk av kreft så derfor så han annerledes ut enn folk som dør av alderdom eller feks hjertesykdom. 

Anonymkode: f720d...69f

Enig i denne. Min mor døde av kreft. Hun var bare skinn og bein, og det var skikkelig vondt å se henne. Min far døde av alderdom, og så veldig fredelig ut.

Til ts: Jeg ville aldri gjort om på valget om å se begge og ta et siste farvel, og det anbefaler jeg deg og å gjøre den dagen tiden kommer. Du kan aldri gjøre om på valget og det er bedre å stå i det, enn å angre på at du ikke ga de du er glad i en siste stryk på kinnet og "Takk for alt. Glad i deg".

Anonymkode: 6018a...c6e