Far flyttet fra barna

[AnonymBruker]

Vi har vært skilt i 9 år. Barna er 11 og 15. De siste årene har han fått ny samboer og nye barn. Hun har nå fått sin perfekte familie og fått han med på å flytte til andre siden av landet. Midt i tenåringsdrama og sårbarhet i livet. Ikke for det, han har vel aldri egentlig forstått seg på barna likevel. Når de har vært sure, har han blokkert de på snap osv og blitt på "deres nivå". 

Når vi var sammen drakk han mye, og mishandlet meg psykisk og noen ganger fysisk. Han drikker ikke hjemme lenger, men drar på skogsturer for å drikke. Derfor har han aldri hatt hovedomsorg for barna og jeg har heller aldri giddet å involvert han så mye da han viser at han ikke bryr seg noe særlig. Han har heller ikke førerkort, men kjører likevel. Han har hatt de på helgesamvær når vi bodde nært.

Nå har han altså flyttet og forventer at barna skal komme dit innimellom, nå påske og sommerferie. Det er greit, og jeg framsnakker dette. Men han forventer at de skal først ta fly alene, for så å lete frem transport fra flyplass, finne fram og dra 2 timer til der de bor. Han vil ikke møte de på flyplassen. Dette vil ikke barna og de nekter å dra hvis det blir slik. De får angst av å tenke på dette. 15 åringen ønsker ikke å dra i det hele tatt (og må ikke da hun ikke er hans på papiret). Og yngste reiser HVERTFALL ikke alene. Han ser ikke ut til å forstå selv om de forklarer godt hva de føler.

Hva gjør jeg?

Anonymkode: d5e72...4df

[skeiv-ostepop]

Du sier til far at de ikke vil.

[AnonymBruker]

Du skal ikke gjøre noen ting. De vil ikke og det skjønner jeg godt. Han virker som en ego. Tipper den nye dama angrer over valget av far og kjæreste. 

Anonymkode: f7af0...184

[Lofilteret]

Slutte å framsnakke og begynne å ta barna på alvor

[AnonymBruker]

Du gjør ingenting . Faren er jo komplett håpløs , og da er det viktig at det iallefall er en voksen på vakt, nemlig du. 
Ikke nødvendig å framsnakke denne mannen siden du da er uærlig mot barna dine. 
Ta vare på de du h lytt til dem . 
Lager far et sirkus gjennom advokat eller Familievernkontoret så må jo historien frem i lyset . 
Ikke svikt barna dine ved å presse dem på faren . Det holder at det en en sviker allerede, far. 

Anonymkode: 82e0d...ad0

[AnonymBruker]

Lofilteret skrev (6 minutter siden):

Slutte å framsnakke og begynne å ta barna på alvor

Dette er akkurat det du skal gjøre. Og så skal du ikke sende barna dine til ham, han får komme til dere om han vil. En ting er å ikke sabotere for samvær, men det er vel ikke din oppgave å presse barna til å reise alene i mange etapper til andre siden av landet for å møte en fyr som drikker og mishandler folk psykisk og fysisk. Hvordan skal de komme seg derifra hvis det skjer noe mens de er der?

Anonymkode: a3d5a...7d6

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vi har vært skilt i 9 år. Barna er 11 og 15. De siste årene har han fått ny samboer og nye barn. Hun har nå fått sin perfekte familie og fått han med på å flytte til andre siden av landet.

⬇️ Høres ut som at hun har skutt gullfuglen 🫣

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Midt i tenåringsdrama og sårbarhet i livet. Ikke for det, han har vel aldri egentlig forstått seg på barna likevel. Når de har vært sure, har han blokkert de på snap osv og blitt på "deres nivå". 

Når vi var sammen drakk han mye, og mishandlet meg psykisk og noen ganger fysisk. Han drikker ikke hjemme lenger, men drar på skogsturer for å drikke. Derfor har han aldri hatt hovedomsorg for barna og jeg har heller aldri giddet å involvert han så mye da han viser at han ikke bryr seg noe særlig. Han har heller ikke førerkort, men kjører likevel. Han har hatt de på helgesamvær når vi bodde nært.

Nå har han altså flyttet og forventer at barna skal komme dit innimellom, nå påske og sommerferie. Det er greit, og jeg framsnakker dette. Men han forventer at de skal først ta fly alene, for så å lete frem transport fra flyplass, finne fram og dra 2 timer til der de bor. Han vil ikke møte de på flyplassen. Dette vil ikke barna og de nekter å dra hvis det blir slik. De får angst av å tenke på dette. 15 åringen ønsker ikke å dra i det hele tatt (og må ikke da hun ikke er hans på papiret). Og yngste reiser HVERTFALL ikke alene. Han ser ikke ut til å forstå selv om de forklarer godt hva de føler.

Hva gjør jeg?

Anonymkode: d5e72...4df

Hadde krevd full omsorg og økt barnebidrag.

Jeg tenker at du ikke er forpliktet til å skulle prøve å overtale barna til å bruke tid og energi på å reise til faren sin. 

Tenker at far heller får reise for å besøke de og bo hos sin familie eller venner i nærområdet. 

Ville prøvd å opprettholde kontakten med fars familie hvis de bor i nærheten og relasjonen gjør det naturlig. 
Det er jo tungt å være alene med to barn 100%. 
Men det er kanskje mer forutsigbart, både for deg og for barna?

[AnonymBruker]

Hvorfor skal de dra alene med fly for å ha samvær med alkis-faren sin. Er en lykke at han har flyttet høres det ut som.

Anonymkode: dd4e8...739

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri sendt barna mine til en mann som kjører uten førerkort? 

Anonymkode: 5a317...dbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er greit, og jeg framsnakker dette.

Hva gjør jeg?

Anonymkode: d5e72...4df

Du har gjort nok. 

Men nå får det bli opp til barna om de vil dra til sin far helt på egenhånd.

Far vil tydeligvis innerst inne ikke ha dem der når han ikke vil hjelpe dem med å komme seg dit. Eventuelt at det er den nye kvinnen som har bestemt.

Anonymkode: 079fb...27f

[AnonymBruker]

Lofilteret skrev (1 time siden):

Slutte å framsnakke og begynne å ta barna på alvor

Enig!

Anonymkode: 06c7e...f02

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du sende barna til en voldelig og alkoholisert far? Det er jo helt sykt at du har latt dem ha samvær 

Anonymkode: 8d2c5...f05

[AnonymBruker]

De må selvsagt ikke dra. Håper du har bedt nav beregne og kreve inn barnebidrag fra denne fjompen, i det aller minste. 

Anonymkode: a16f1...01b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har vært skilt i 9 år. Barna er 11 og 15. De siste årene har han fått ny samboer og nye barn. Hun har nå fått sin perfekte familie og fått han med på å flytte til andre siden av landet. Midt i tenåringsdrama og sårbarhet i livet. Ikke for det, han har vel aldri egentlig forstått seg på barna likevel. Når de har vært sure, har han blokkert de på snap osv og blitt på "deres nivå". 

Når vi var sammen drakk han mye, og mishandlet meg psykisk og noen ganger fysisk. Han drikker ikke hjemme lenger, men drar på skogsturer for å drikke. Derfor har han aldri hatt hovedomsorg for barna og jeg har heller aldri giddet å involvert han så mye da han viser at han ikke bryr seg noe særlig. Han har heller ikke førerkort, men kjører likevel. Han har hatt de på helgesamvær når vi bodde nært.

Nå har han altså flyttet og forventer at barna skal komme dit innimellom, nå påske og sommerferie. Det er greit, og jeg framsnakker dette. Men han forventer at de skal først ta fly alene, for så å lete frem transport fra flyplass, finne fram og dra 2 timer til der de bor. Han vil ikke møte de på flyplassen. Dette vil ikke barna og de nekter å dra hvis det blir slik. De får angst av å tenke på dette. 15 åringen ønsker ikke å dra i det hele tatt (og må ikke da hun ikke er hans på papiret). Og yngste reiser HVERTFALL ikke alene. Han ser ikke ut til å forstå selv om de forklarer godt hva de føler.

Hva gjør jeg?

Anonymkode: d5e72...4df

Du sender ikke barna... Vil far ha de på besøk, får han hente de på flyplassen. Samvær er en rett, ikke en plikt.. 

Lytt til barna, blås i den selvsentrerte gubben som skal ha i pose og sekk levert på dørstokken

Anonymkode: 73b86...f9d

[AnonymBruker]

Jeg er et voksent skilsmissebarn med lignende forhold da jeg var på den alderen. Mye konflikt mellom far og mor. Barna lærer at dette er normalen, og vil nok bære preg av det etter hvert. Prøv å tenke framtid. Se for deg hvor barna er om 2, 5 og om 10 år i denne konflikten. Hva det gjør med relasjon til deg og til faren på sikt. En dag blir de voksne og vil forstå mer av begges side og huske hvordan dere løste eller ikke løste dette. Prøv å få et fugleperspektiv på det, nå er du midt i det. Søk råd av folk som vil deg og barna vel. Vi har bare din side her uansett... Men en kort- og langsiktig plan som kan opprettholdes over tid er kanskje det beste for alle... lag et skriftlig forslag, snakk med barna, send på e post til ham. Så blir det skriftlig i en tekst framfor en telefon her og der og en melding her og der... Bare forslag. Trist situasjon, føler med barna. Lykke til. 

Anonymkode: 1a078...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er et voksent skilsmissebarn med lignende forhold da jeg var på den alderen. Mye konflikt mellom far og mor. Barna lærer at dette er normalen, og vil nok bære preg av det etter hvert. Prøv å tenke framtid. Se for deg hvor barna er om 2, 5 og om 10 år i denne konflikten. Hva det gjør med relasjon til deg og til faren på sikt. En dag blir de voksne og vil forstå mer av begges side og huske hvordan dere løste eller ikke løste dette. Prøv å få et fugleperspektiv på det, nå er du midt i det. Søk råd av folk som vil deg og barna vel. Vi har bare din side her uansett... Men en kort- og langsiktig plan som kan opprettholdes over tid er kanskje det beste for alle... lag et skriftlig forslag, snakk med barna, send på e post til ham. Så blir det skriftlig i en tekst framfor en telefon her og der og en melding her og der... Bare forslag. Trist situasjon, føler med barna. Lykke til. 

Anonymkode: 1a078...4b0

Jeg er også et voksent skilsmissebarn der det var høyt konfliktnivå.

Slik er det ikke her. Vi har ikke en konflikt, men en god tone fordi jeg gidder ikke diskutere med stokk dumme mennesker. Jeg er bare en annen type forelder enn han. Jeg har stilt opp på alle arrangement, ordnet bursdager, jul, tradisjoner, klær og utstyr, helse, tannlege, foreldremøter og vært der for barna hele veien, han har ikke. Han har fått muligheten, men gitt faen hele veien og jeg ga til slutt opp å spørre. Barna og.

Jeg skrev også lengre opp at han drakk når vi var sammen, nå drikker han ikke hjemme, men drar på turer for å drikke (og tror ingen skjønner det). Han har aldri mishandlet barna, men meg. Jeg ville jo ikke sendt de til en voldelig alkis i så måte.

Ts

Anonymkode: d5e72...4df

[AnonymBruker]

Hvordan vet du om disse «skogsturene»?

Har han mistet lappen eller aldri hatt den?

15-åringen er stor nok til å bestemme selv. Er hun ditt særkullsbarn? Eller har han gitt fra seg foreldreretten?

Anonymkode: 89592...81d

[Kålrota]

Barna er store nok til å bli hørt, de vil ikke.
 

Hvis far virkelig har lyst på samvær, bør han tilrettelegge bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan vet du om disse «skogsturene»?

Har han mistet lappen eller aldri hatt den?

15-åringen er stor nok til å bestemme selv. Er hun ditt særkullsbarn? Eller har han gitt fra seg foreldreretten?

Anonymkode: 89592...81d

Fordi han drev med disse turene når han bodde nært, og ringte da rundt til folk i fylla/live på TikTok, observert full på butikk osv. Og jeg kjenner han. Så jeg vet.

Han har aldri hatt lappen, men kjørt i alle år. 

Eldste er mitt særkullsbarn.

Ts

Anonymkode: d5e72...4df

[AnonymBruker]

Lofilteret skrev (16 timer siden):

Slutte å framsnakke og begynne å ta barna på alvor

Ja, helt enig. 

Anonymkode: 0d115...ac0