Veldig kosete barn, men jeg føler meg litt kvalt.

[AnonymBruker]

Jeg har en på 13 år som er veldig kosete, skal ligge i armkroken om vi ser tv, eller bare kose hele tiden. Og det er koselig det, jeg tenker også at dette kommer jeg til å savne når ham blir stor og ikke har tid lenger jeg vet det. Så jeg "tvinger" meg selv til å tåle det, 

Jeg er en som blir litt mettet av nærkontakt, som liten var det ikke rom for dette med mine foreldre. Så det er også uvant for meg. 
Jeg er redd han skal føle på avvisning om jeg sier at nå kunne jeg tenkt meg å strikke f.eks. Jeg har et barn til også som er mindre som også ønsker dette, så når vi ser film så sitter jeg ofte med barn på hver side og alle tre under samme teppe. 

Det er koselig og fint, samtidig litt utmattende for kroppen min stritter litt i mot. 
Disse to har vært slik siden de var født. 
Når jeg fikk siste så ammet jeg den ene mens den andre lå opp på meg. Det er litt over 2 år mellom de. 
Føler meg som verdens verste mamma som ikke takler all den nærheten så godt, det har liksom blitt verre etter som de er eldre fordi de er jo oppe omtrent like lenge som meg. 

Om det finnes noen som meg som synes nærhet kan bli for mye, hvordan håndtere dere dette med barna? Kjenner på det spesielt i ferier, da vi er mye sammen hele tiden. 
Det er jo noe fint med det at min 13 åring kan avbryte det han gjør, komme for å bare gi meg en klem. ♥️Likevel det kan liksom bli for mye av det gode. Her må jeg jobbe litt med meg selv, for jeg er jo heldig som har barn som ønsker så mye nærhet. 

Anonymkode: f33f9...6e9

[AnonymBruker]

Skaff deg en stressless e.l. og sett deg i den med strikketøyet når du skal se tv. Da er det ikke plass til barn, og så sier du bare at du vil strikke samtidig som dere ser film, og det er best i stolen. 

Anonymkode: 2d3f7...c0e

[AnonymBruker]

Det er lov å be om pauser. Det er lov å sette grenser for egen kropp overfor ungene.

Ungene har også veldig godt av å oppleve at foreldrene setter grenser for egen kropp. Lære seg å respektere et 'nei' til å bli tatt på. Det er kanskje spesielt sunt om gutter lærer seg å automatisk respektere et 'nei' til kroppskontakt - det vil både han selv og jenter/kvinner han omgås dra nytte av i fremtiden. For jenter er det også fint å ha en mor som er et forbilde i det å sette grenser for når og hvem som får kroppskontakt. 

Er du egentlig heldig som har barn som ønsker mer nærhet/kroppskontakt enn du er komfortabel med?

Anonymkode: a984e...1c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er lov å be om pauser. Det er lov å sette grenser for egen kropp overfor ungene.

Ungene har også veldig godt av å oppleve at foreldrene setter grenser for egen kropp. Lære seg å respektere et 'nei' til å bli tatt på. Det er kanskje spesielt sunt om gutter lærer seg å automatisk respektere et 'nei' til kroppskontakt - det vil både han selv og jenter/kvinner han omgås dra nytte av i fremtiden. For jenter er det også fint å ha en mor som er et forbilde i det å sette grenser for når og hvem som får kroppskontakt. 

Er du egentlig heldig som har barn som ønsker mer nærhet/kroppskontakt enn du er komfortabel med?

Anonymkode: a984e...1c0

Jeg er jo det, mange ville byttet med meg. Og misforstå meg rett jeg er veldig glad i de og elsker at de fortsatt vil ha nærhet. Det bare blir litt mye for meg når jeg aldri kan sitte i fred. De er heller ikke så små lenger, den ene er jo større enn meg. Så det kan bli litt følelser av å bli kvalt.

Synes det er vanskelig å sette grenser for barna slik for vi har de bare på lånt tid. 
 

Ts

Anonymkode: f33f9...6e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er jo det, mange ville byttet med meg. Og misforstå meg rett jeg er veldig glad i de og elsker at de fortsatt vil ha nærhet. Det bare blir litt mye for meg når jeg aldri kan sitte i fred. De er heller ikke så små lenger, den ene er jo større enn meg. Så det kan bli litt følelser av å bli kvalt.

Synes det er vanskelig å sette grenser for barna slik for vi har de bare på lånt tid. 
 

Ts

Anonymkode: f33f9...6e9

Jeg ville ikke byttet med deg, og jeg har en ungdom som avviser all form for kroppskontakt pga autisme. 

Sett grenser for dem. Det er sunt for både deg og dem. 

Anonymkode: a984e...1c0

[Uanonym bruker]

Det er helt greit å sette grenser for kroppskontakt for egne barn, mer greit jo større de er. Jeg trodde tråden handla om en baby da jeg leste overskriften.

[AnonymBruker]

Du må jo bare si i fra.

Jeg sier både til 5 åringen og 7 åringen at nå vil jeg sitte i fred. Jeg orker ikke å ha ungene klistret til meg hver gang jeg setter meg ned. De får ingen relasjonstraumer av dette.

Anonymkode: fc330...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har en på 13 år som er veldig kosete, skal ligge i armkroken om vi ser tv, eller bare kose hele tiden. Og det er koselig det, jeg tenker også at dette kommer jeg til å savne når ham blir stor og ikke har tid lenger jeg vet det. Så jeg "tvinger" meg selv til å tåle det, 

Jeg er en som blir litt mettet av nærkontakt, som liten var det ikke rom for dette med mine foreldre. Så det er også uvant for meg. 
Jeg er redd han skal føle på avvisning om jeg sier at nå kunne jeg tenkt meg å strikke f.eks. Jeg har et barn til også som er mindre som også ønsker dette, så når vi ser film så sitter jeg ofte med barn på hver side og alle tre under samme teppe. 

Det er koselig og fint, samtidig litt utmattende for kroppen min stritter litt i mot. 
Disse to har vært slik siden de var født. 
Når jeg fikk siste så ammet jeg den ene mens den andre lå opp på meg. Det er litt over 2 år mellom de. 
Føler meg som verdens verste mamma som ikke takler all den nærheten så godt, det har liksom blitt verre etter som de er eldre fordi de er jo oppe omtrent like lenge som meg. 

Om det finnes noen som meg som synes nærhet kan bli for mye, hvordan håndtere dere dette med barna? Kjenner på det spesielt i ferier, da vi er mye sammen hele tiden. 
Det er jo noe fint med det at min 13 åring kan avbryte det han gjør, komme for å bare gi meg en klem. ♥️Likevel det kan liksom bli for mye av det gode. Her må jeg jobbe litt med meg selv, for jeg er jo heldig som har barn som ønsker så mye nærhet. 

Anonymkode: f33f9...6e9

Barna vokser fort til. Om 1 år eller to så sitter du der alene i sofaen og savner det. Jobb med deg selv, ønsket ikke du deg dette av dine foreldre men ikke fikk det? Gå på do, ta deg en pause. Der de ikke merker at de er problemet...

Anonymkode: d1756...140

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Barna vokser fort til. Om 1 år eller to så sitter du der alene i sofaen og savner det. Jobb med deg selv, ønsket ikke du deg dette av dine foreldre men ikke fikk det? Gå på do, ta deg en pause. Der de ikke merker at de er problemet...

Anonymkode: d1756...140

Er det ikke bedre at hun oppdrar ungene til å ikke påtvinge andre mennesker uønsket kroppskontakt?

Anonymkode: a984e...1c0

[AnonymBruker]

Dette virker veldig spesielt. 

Anonymkode: 09d32...502

[AnonymBruker]

På 80-og 90-tallet ville det vært helt ok å dytte dem bort og si sint at «slutt å klenge sånn». 
 

Anonymkode: 1fe11...575

[Thyra]

Jeg har heller ikke vært så glad i mye nærkontakt, men det gjelder bare for alle andre, ikke for barnet mitt. 

[AnonymBruker]

Hadde heller skaffa en lenestol å få egentid i enn å si nei til nærkontakt. 
 

Men som du selv sier - dette går over veldig snart.

Anonymkode: 8b068...2ea

[AnonymBruker]

Han er vel mer enn stor nok til å bli både fortalt om og forvente å kunne akseptere og respektere andre menneskers grenser?

Det er såklart koselig at eget barn ønsker fysisk nærhet, men jeg synes ikke det er greit at han ikke veiledes spesielt når du faktisk blir ukomfortabel. Det synes jeg er viktig at han gjøres oppmerksom på, og er noe han vil ha stor nytte av når han etterhvert ønsker fysisk nærhet med andre enn mor.

Du avviser jo ikke ham som person og hans følelser, men rettleder hans atferd og fysisk handling som påvirker deg på en negativ måte. 

Anonymkode: 647c3...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det ikke bedre at hun oppdrar ungene til å ikke påtvinge andre mennesker uønsket kroppskontakt?

Anonymkode: a984e...1c0

En ting å få seg en pause eller si at hun trenger å sitte litt alene. Men om hun alltid blir kvelt og skal si hun ikke vil ha de på seg hele tiden, så er det lett for barn å føle seg uønsket. Å la de vite at folk har forskjellige grenser og holde de,ok, men på en fin måte! Her høres det kveldende ut, bør vel ikke si det til barna? Gi de kos, og trekk seg unna lm det blir altfor mye på.en ok måte uten å la barna føle de er i veien..

Anonymkode: d1756...140

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig. Jeg vet jo at det sikkert er lurt å sette grenser ovenfor barna, men jeg hadde nok faket det - om de er 11 og 13 år så er det ikke mange årene (eller mnd) før de slutter å søke etter så mye nærhet. Og kan være hjemme alene. 

Med fake det så mener jeg; sette ekstra pris på egentid når de er i seng, ordne med barnevakt der det er mulig, avtale med barnefar at han tar de med på ting (om dere bor sammen) osv. Kanskje ikke sunt eller riktig men da får du i alle fall litt fred og slipper å potensielt dytte de vekk fra deg. Er som sagt sannsynligvis ikke lenge igjen de er sånn. 

Anonymkode: eb947...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.1.2026 den 13.09):

Jeg har en på 13 år som er veldig kosete, skal ligge i armkroken om vi ser tv, eller bare kose hele tiden. Og det er koselig det, jeg tenker også at dette kommer jeg til å savne når ham blir stor og ikke har tid lenger jeg vet det. Så jeg "tvinger" meg selv til å tåle det, 

Jeg er en som blir litt mettet av nærkontakt, som liten var det ikke rom for dette med mine foreldre. Så det er også uvant for meg. 
Jeg er redd han skal føle på avvisning om jeg sier at nå kunne jeg tenkt meg å strikke f.eks. Jeg har et barn til også som er mindre som også ønsker dette, så når vi ser film så sitter jeg ofte med barn på hver side og alle tre under samme teppe. 

Det er koselig og fint, samtidig litt utmattende for kroppen min stritter litt i mot. 
Disse to har vært slik siden de var født. 
Når jeg fikk siste så ammet jeg den ene mens den andre lå opp på meg. Det er litt over 2 år mellom de. 
Føler meg som verdens verste mamma som ikke takler all den nærheten så godt, det har liksom blitt verre etter som de er eldre fordi de er jo oppe omtrent like lenge som meg. 

Om det finnes noen som meg som synes nærhet kan bli for mye, hvordan håndtere dere dette med barna? Kjenner på det spesielt i ferier, da vi er mye sammen hele tiden. 
Det er jo noe fint med det at min 13 åring kan avbryte det han gjør, komme for å bare gi meg en klem. ♥️Likevel det kan liksom bli for mye av det gode. Her må jeg jobbe litt med meg selv, for jeg er jo heldig som har barn som ønsker så mye nærhet. 

Anonymkode: f33f9...6e9

Her må du sette grenser! Forstår deg veldig godt, og det er det flere som gjør. Selv valgte jeg ikke å amme nettopp på grunn av dette - kjenner fler som har gjort det samme. 
 

Du er ikke en dårlig mamma ♥️

Anonymkode: 589de...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

På 80-og 90-tallet ville det vært helt ok å dytte dem bort og si sint at «slutt å klenge sånn». 
 

Anonymkode: 1fe11...575

Det ville det, og jeg husker fortsatt hvor usikker og lei meg jeg kunne bli av bryske avvisninger. 

Anonymkode: cccac...f95

[AnonymBruker]

Jeg har en 7-åring og en 3-åring som helst skal sitte oppå meg hele tiden, til og med når jeg spiser, så jeg sier at «nå vil mamma være litt i fred» eller «mamma trenger å ha kroppen sin for seg selv litt nå».

De får plenty av kos og oppmerksomhet fra før av.

Anonymkode: 8f5e4...fb6

[Taffel]

Det er helt legetimt med grensesetting, og det er en bjørnetjeneste å la en tenåring som snart er stor nok til å få kjæreste, begynne på vgs og reise på kompis og venneturer kose sååå mye. Hvordan er han ellers med seperasjon fra deg?