Lege og melde til barnevernet

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg hadde ikke et klart svar til ei venninne av meg. 

Men ho hadde valgt være åpen til en vikarlege om at ho sleit litt psykisk. 

Barna hennes har en god pappa også og ho har ingen historikk med å gjøre noe galt ovenfor barna altså. 

Hvis legen bestemmer seg for å melde til barnevernet pga det ho forteller om åssen ho har det med seg selv, skal legen da si ifra på forhånd? 

Har lest litt forskjellig om det. 

 

Anonymkode: cf5f1...106

[AnonymBruker]

Legen plikter ikke å si fra, men de fleste velger å gjøre det. 
Når politiet melder sier de sjelden fra. De bare sender underretning eller brev om de bekymringsfulle forhold 

Anonymkode: 399b5...74b

[Rødvinsfilosofen]

Fastlege, helsesøster, barnehage, skole og andre offentlige fagpersoner plikter å melde, og kan ikke melde anonymt. 
 

Mange ser det derfor hensiktsmessig å informere foreldre før de melder. 
De har da gjerne en myk tilnærming og legger vekt på foreldrenes behov for hjelp og barnas beste.

Ingen er tjent med «Lyn Fra Klar Himmel»-situasjoner. 

Det gjør dessverre terskelen enda høyere for å melde i fra til Barnevernstjenesten i veldig mange situasjoner…

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (2 minutter siden):

Fastlege, helsesøster, barnehage, skole og andre offentlige fagpersoner plikter å melde, og kan ikke melde anonymt. 
 

Mange ser det derfor hensiktsmessig å informere foreldre før de melder. 
De har da gjerne en myk tilnærming og legger vekt på foreldrenes behov for hjelp og barnas beste.

Ingen er tjent med «Lyn Fra Klar Himmel»-situasjoner. 

Det gjør dessverre terskelen enda høyere for å melde i fra til Barnevernstjenesten i veldig mange situasjoner…

Takk for svar. 

Hva er ditt generelle inntrykk? 

Skal det mye til for at en vikarlege melder noen til bv? 

Finnes ikke indikasjoner fra noen eller andre instanser på at barna har det galt på noe vis. Såvidt meg bekjent da. 👍

Anonymkode: cf5f1...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hei 

Jeg hadde ikke et klart svar til ei venninne av meg. 

Men ho hadde valgt være åpen til en vikarlege om at ho sleit litt psykisk. 

Barna hennes har en god pappa også og ho har ingen historikk med å gjøre noe galt ovenfor barna altså. 

Hvis legen bestemmer seg for å melde til barnevernet pga det ho forteller om åssen ho har det med seg selv, skal legen da si ifra på forhånd? 

Har lest litt forskjellig om det. 

 

Anonymkode: cf5f1...106

Med mindre venninnen din forteller noe som indikerer at hun er til stor fare for sine egne barn så trenger hun ikke å gå rundt med en bekymring for å bli meldt til barnevernet.

Anonymkode: 1dc57...c3e

[AnonymBruker]

Man blir ikke meldt til barnevernet fordi man "sliter litt psykisk" ... vet du akkurat hva hun har fortalt? For det skal være ganske alvorlig for å bli tatt videre.. 

Anonymkode: 5dda6...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man blir ikke meldt til barnevernet fordi man "sliter litt psykisk" ... vet du akkurat hva hun har fortalt? For det skal være ganske alvorlig for å bli tatt videre.. 

Anonymkode: 5dda6...e0d

Mannen har tatt litt mer ansvar for barna enn henne fordi ho ønsker å jobbe "med hodet sitt".

Ho ba om henvisning for å snakke med dps eller lignende. Sliter med dårlig selvtillit.

Ho valgte selv å gå til legen. 

Ho tar ingen medisiner eller lignende. 

Og aldri blitt meldt for noe. 

Anonymkode: cf5f1...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Med mindre venninnen din forteller noe som indikerer at hun er til stor fare for sine egne barn så trenger hun ikke å gå rundt med en bekymring for å bli meldt til barnevernet.

Anonymkode: 1dc57...c3e

Det har hun ikke sagt. 

Ho ba om henvisning videre. 

For å snakke med noen ang dårlig selvtillit. At ho ikke føler seg god nok. 

Jeg ser på ho som en god mamma. 

Tvers gjennom. 

Anonymkode: cf5f1...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det har hun ikke sagt. 

Ho ba om henvisning videre. 

For å snakke med noen ang dårlig selvtillit. At ho ikke føler seg god nok. 

Jeg ser på ho som en god mamma. 

Tvers gjennom. 

Anonymkode: cf5f1...106

Og da er det som jeg skreiv første kommentar null grunn til bekymring😊

Anonymkode: 1dc57...c3e

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for svar. 

Hva er ditt generelle inntrykk? 

Skal det mye til for at en vikarlege melder noen til bv? 

Finnes ikke indikasjoner fra noen eller andre instanser på at barna har det galt på noe vis. Såvidt meg bekjent da. 👍

Anonymkode: cf5f1...106

Du sier lite om hva du legger i å «slite psykisk». 

Psykiatrien og somatikken har noen fellestrekk. Det er et vidt spekter. 
Noen kan være litt nedstemte. Ha litt lite energi. 
Noen kan få det litt bedre av litt B12, D-vitaminer og jerntabletter. 

Noen kan ha alvorlig depresjon, ha fødselsdepresjon/fødselspsykose, ha selvmordstanker og gå med konkrete selvmordsplaner. 
De vil kunne trenge noe mer enn bare litt ekstra vitaminer. 

Mange vil underspille symptomer i frykt for reaksjoner fra hjelpeapparatet. 

Hvis jeg var vikarlege med mistanke om alvorlig depresjon så ville jeg ha varslet. 
Heller én gang for mye enn én gang for lite.

Barnevernstjenesten vil da ta imot meldingen og vurdere saken. 
Det vil ofte starte med en samtale med foreldrene til barnet. 

Det blir sjeldent snakk om tiltak som akutt omsorgsovertakelse, 
men ofte helt andre type hjelpetiltak. 

- barnehagetilbud for babyens søsken
- avlastning ( ofte i eget nettverk )
- foreldreveiledning
- innleggelse for mor - med oppfølging av far + barn. 
og andre ting. 

Å motta psykisk hjelp fra DPS eller kortvarige innleggelser er ikke ensbetydende med omsorgsovertakelse.

På samme måte som man ikke går til permanent omsorgsovertakelse for barn av en mor som har knekt begge armene etter et fall på isen. 

Man vil forsøke mye annet først. ♥️🙂

[AnonymBruker]

TS, man får neppe time hos DPS fordi man har litt dårlig selvtillit. Da må man som regel gå privat.

 

Jeg regner med du er denne moren? 

Anonymkode: 4f186...669

[AnonymBruker]

Dette står det om i lov om helsepersonell § 33.

Sitat

§ 33.Opplysningsplikt til barnevernet

Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten.

 

Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikt etter § 21 melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold

 

a. når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,

b. når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling,

c. når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,

d. når et barn har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget normløs atferd,

e. når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

Dersom ingen av bokstavene a-e er oppfylt, er heller ikke opplysningsplikten utløst. Det er ganske strengt når helsepersonell skal, og kan melde. 

Anonymkode: f781a...625

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS, man får neppe time hos DPS fordi man har litt dårlig selvtillit. Da må man som regel gå privat.

 

Jeg regner med du er denne moren? 

Anonymkode: 4f186...669

Faktisk ikke. Personlig har jeg slitt med syk helseangst før... Som gikk til hodet på meg. Ble ikke meldt selv. 

Bare bekymret for henne ettersom ho nå er så engstelig... 

Anonymkode: cf5f1...106

[AnonymBruker]

Det vil etter all sannsynlighet ikke bli meldt til barnevernet. Slite litt psykisk gjør alle gjennom livet.

Anonymkode: db24e...e56

[AnonymBruker]

Nei vi får jo bare se. 

Takk for svar dere ☺️

Anonymkode: cf5f1...106

[AnonymBruker]

Det er ikke noe lovkrav å si fra, men de fleste gjør det med mindre det er bekymring for vold/overgrep.

Det er ekstremt usannsynlig at det sendes en bekymringsmelding på grunnlaget du beskriver. I tillegg til at det neppe er innenfor lovkravene, melder særlig fastleger nesten aldri.

Anonymkode: 7edcc...9ac

[AnonymBruker]

Ja jeg vet ikke hvor ille noe er før de melder. Bare syns synd på ho for hvor engstelig ho nå ble.. 

Anonymkode: cf5f1...106

[Jeanett87]

Hei. 
jeg har slitet psykisk et par år etter en traumatisk episode. Jeg har aldri blitt meldt av hverken fastlege, vikarlege, legevakt, skole, psykolog og liknende. Tror hun kan ta det helt med ro 🙂 er kun hvis hun er til fare for seg selv og andre vil jeg tro. 

[AnonymBruker]

Jeanett87 skrev (11 minutter siden):

Hei. 
jeg har slitet psykisk et par år etter en traumatisk episode. Jeg har aldri blitt meldt av hverken fastlege, vikarlege, legevakt, skole, psykolog og liknende. Tror hun kan ta det helt med ro 🙂 er kun hvis hun er til fare for seg selv og andre vil jeg tro. 

Og du har barn? 

Hvor mye sleit du om du kan forklare? 

Ja vi får håpe det stakkars ❤️

Anonymkode: cf5f1...106

[AnonymBruker]

det spørs. noen ganger skal det bare til at man treffer på akkurat de menneskene man ikke vil treffe på. at tilfeldigvis legen og pasienten er svært dårlig match, hvor pasienten er nøytral for de fleste, men for akkurat den legen så ljomer alle varselslamper. og at man tilfeldigvis treffer på en saksbehandler hvor man har veldig dårlig match med, hvor man tilfeldigvis er en slik mor som akkurat den saksbehandleren reagerer spesielt på, eller har et horn i siden til. at man har forskjellige "filosofier" i barneoppdragelse, og så kan det være en dråpe her og der som smeller begeret over for saksbehandleren, kanskje saksbehandleren akkurat den dagen er i alarmberedskap, og at det krever altfor store krefter av saksbehandleren å skulle være rolig, balansert osv, og treffer på en annen internt i barnevernet som også er i samme krisemodus, som hauser saken opp. sikkert masse små tilfeldigheter som vipper en sak i positiv og negativ favør. 

Anonymkode: 143e3...b55