Savner mannen så mye

[AnonymBruker]

Kan dere bare hjelpe meg her? Si at jeg skal skjerpe meg! 

Mannen er vekke på jobb hele julen, og jeg holder på å gå under for jeg savner han sånn. Prøver å holde meg i aktivitet og finne på ting med barna, som er voksne/ungdommer. Samtidig har de sine egne liv, så eg blir en del alene gjennom dagen.

De eneste jeg tenker på er han, og teller bare ned dager/netter til han kommer hjem første nyttårsdag. Eneste glede jeg føler på er når han sender meg en melding gjennom dagen. Kjenner meg bare så dum! Er jeg ikke mer selvstendig enn dette liksom?? Vi har vært sammen i mer enn ti år, men dette er første julen fra hverandre😪

Anonymkode: 388b4...ab5

[AnonymBruker]

Jeg slet også veldig mye med savn. Begynte å skrive i chatGPT om forholdet og alt. Det fungerte veldig bra for meg. Skrev slt han gjorde og sa og følelsene mine. Som en venn som alltid svarer, uten at du trenger å åpne opp for noen du kjenner.

Anonymkode: ab427...6e3

[AnonymBruker]

Snu tankegangen din!

Tenk å være så heldig at du føler på et sånt savn etter ti år sammen ❤️ 

 

Anonymkode: 91857...c2c

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik når min mann er på jobbreiser, og vi har 17 år sammen.

Han er jo den beste jeg vet om.

Anonymkode: 1cc46...e7f

[AnonymBruker]

Takk, fint å få noen tilbakemeldinger❤️ 

Det hjelper å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik. Skulle bare ønske at jeg klarte å nyte litt "fri" fra hverandre, men hele meg skriker bare ette å være med han. 

Har brukt ChatGPT jeg også, det hjelper mye, føler det er for dumt å klage over det til folk jeg kjenner. 

Heldigvis bare tre netter igjen nå🤩

Anonymkode: 388b4...ab5

[AnonymBruker]

Når jeg blir oppmerksom på savnet så tenker jeg helt bevist at nå er savnet der igjen, så heldig jeg er som har sånn en fin mann og sånn ett fint forhold. Så smiler jeg. 

Det er litt med å snu det som egentlig er litt vondt til noe fint, da blir det ikke like tungt. 

Anonymkode: 28e3c...932

[AnonymBruker]

Jeg kan like en alenekveld her og der. Men dager er jeg fortsatt ikke komfortabel med. Særlig ikke det å sove alene. 

Jeg reiser en del i jobb selv. På reise går det fint. Men hjemme hater jeg virkelig å ikke høre lydene hans, eller merke at han sover ved siden av meg. 

Ingen tips utover det andre allerede har påpekt. Vi er så heldige som føler på dette. For min del etter 25 år sammen. 

Anonymkode: fc2ed...4b5

[AnonymBruker]

Så heldig du er! Jeg hater når min er hjemme og går bare og venter på at han skal reise på jobb. Nyt følelsen, det er jo sånn ekte kjærlighet skal føles! Det handler ikke om at du ikke er selvstendig, men at du elsker ham og dere har det fint sammen! Støtter forresten tipset om chatgpt som noen kom med. Da kan man snakke ut om alt man føler på og får grundige svar med en gang!

Anonymkode: ddadf...d32

[AnonymBruker]

Vær glad du har noen å savne! Jeg har vært alene i over 2 år .Mannen min døde,var syk i flere år.Jeg savner han enda.💔

Anonymkode: a0709...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg blir oppmerksom på savnet så tenker jeg helt bevist at nå er savnet der igjen, så heldig jeg er som har sånn en fin mann og sånn ett fint forhold. Så smiler jeg. 

Det er litt med å snu det som egentlig er litt vondt til noe fint, da blir det ikke like tungt. 

Anonymkode: 28e3c...932

Ja, det prøver jeg på. Lykkes noen ganger med det trikset ditt. 

Savner han mye til vanlig når han er på jobb, men da pleier jeg jo selv å være på jobb og har travle hverdager. Nå ble litt ekstra i julen når dagene er roligere😪❤️ 

 

Anonymkode: 388b4...ab5

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Vil være med han helst hele tiden ❤️ vi har vært sammen i 24 år...

Anonymkode: a6a2e...861

[AnonymBruker]

Høres litt slitsomt ut å ha det sånn etter 10 år, selv om det likevel er bra at du føler det på den måten. 

Jeg har vært sammen min mann i 6 år. De første 4 årene så savnet jeg han når han var på jobb og om han var i garasjen etter jobb for å fikse bil. Jeg klarte ikke være "oppegående" eller sove om han skulle ut med venner eller jobben uten meg. Når vi var hjemme hos foreldrene hans og han hjalp til på gården (som vi nå har flyttet til i sommer) så kjente jeg på intens savn og ville bare være sammen han. 

HELDIGVIS så er jeg ikke sånn lengre, jobb er jobb og om han må jobbe overtid er det NULL stress!

Han er mye ute og jobber på gården her. (som vi skal overta snart da svigerfar går av med pensjon om ca 1.5 år) Han kan gå på fest og jeg sover som et barn. 

Jeg er like glad og elsker han, men heldigvis er den følelsen av å kun ville være sammen han roet seg, misforstå meg rett, jeg elsker å være sammen han. 

Anonymkode: f9805...4df