Gifte seg eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg har i alle år tenkt at det er oppskrytt og meningsløst å gifte seg da mange prosent skiller seg, også koster det veldig mye. Jeg likte heller ikke tanken på å bli «gitt bort» og eid, som eiendom av noen. 

Etter å ha forelsket meg på nytt ser jeg plutselig romantikken i et bryllup og være mann og kone, å «eie» hverandre. Jeg vil fortsatt ikke bytte etternavnet mitt da, må kanskje få et dobbelt etternavn, (fint å ha samme) men ellers er jeg åpen for alt det andre. 

Min kjæreste har ikke planer om å gifte seg, noe jeg selv trodde jeg ville i starten😬 Jeg kunne sikkert fått igjennom et lite bryllup, med en større bryllupsfest etterpå… Men spørsmålet mitt nå er! Merker dere noen endring i forholdet deres etter at dere ble gift? Hva er bedre og hva er dårligere? Føler at om man gifter seg blir man veldig «satt» på godt og vondt uten å ha noen personlige erfaringer selv, ( som da bare gjør det til fordommer og fantasier…) 

Anonymkode: 4a733...642

[AnonymBruker]

For meg var det viktig. Ikke fra et romantisk ståsted, men å etablere en juridisk familieenhet - slik at vi er hverandres nærmeste familie etter loven, med alle rettigheter det gir. 

Nei, vi merket ingen som helst forskjell, selvfølgelig. Vi er de samme menneskene. Forholdet var like godt og stabilt før som etter.

Men jeg har vært i situasjoner både i inn- og utland der det har vært enklere å ville noe på vegne av "mannen min", enn "kjæresten min". Det er en trygghet å vite at man har rett på etterlattpensjon, og en del andre forsikringsordninger der kun ektefelle kan være begunstiget. Det er behagelig å slippe alle papirene som stadig måtte oppdateres for å sikre hverandre da vi var samboere, og ikke minst å passe på det økonomiske, hvem som betalte hva, og alt slik, hele tiden. 

Anonymkode: 57197...111

[AnonymBruker]

Jeg glemte noe av det som var viktigst for oss; sykdom, sykheus, dødsfall og beslutningsrett. Er man bare samboere er det foreldrene som er nærmeste pårørende, og kan komme inn og overstyre alt. Jeg har lest skrekkhistorier om de som har vært samboere i 20+ år, og likevel verken får bestemme om organdonasjon, gravsted eller gravstein. 

Lovverket har kommet langt når det gjelder å gi samboere større rettigheter, men 1) det er fortsatt rettigheter man har som ektefelle som man ikke har som samboere, 2) det er en rekke fallgruver i alle forbehold lovverket gir for samboere, og alle dokumenter som må være gjennomtenkte og juridisk vanntette. 

Anonymkode: 57197...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For meg var det viktig. Ikke fra et romantisk ståsted, men å etablere en juridisk familieenhet - slik at vi er hverandres nærmeste familie etter loven, med alle rettigheter det gir. 

Nei, vi merket ingen som helst forskjell, selvfølgelig. Vi er de samme menneskene. Forholdet var like godt og stabilt før som etter.

Men jeg har vært i situasjoner både i inn- og utland der det har vært enklere å ville noe på vegne av "mannen min", enn "kjæresten min". Det er en trygghet å vite at man har rett på etterlattpensjon, og en del andre forsikringsordninger der kun ektefelle kan være begunstiget. Det er behagelig å slippe alle papirene som stadig måtte oppdateres for å sikre hverandre da vi var samboere, og ikke minst å passe på det økonomiske, hvem som betalte hva, og alt slik, hele tiden. 

Anonymkode: 57197...111

Tjener du helt seriøst så dårlig at du har krav på etterlattepensjon dersom mannen din dør?

Anonymkode: 6194f...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har i alle år tenkt at det er oppskrytt og meningsløst å gifte seg da mange prosent skiller seg, også koster det veldig mye. Jeg likte heller ikke tanken på å bli «gitt bort» og eid, som eiendom av noen. 

Etter å ha forelsket meg på nytt ser jeg plutselig romantikken i et bryllup og være mann og kone, å «eie» hverandre. Jeg vil fortsatt ikke bytte etternavnet mitt da, må kanskje få et dobbelt etternavn, (fint å ha samme) men ellers er jeg åpen for alt det andre. 

Min kjæreste har ikke planer om å gifte seg, noe jeg selv trodde jeg ville i starten😬 Jeg kunne sikkert fått igjennom et lite bryllup, med en større bryllupsfest etterpå… Men spørsmålet mitt nå er! Merker dere noen endring i forholdet deres etter at dere ble gift? Hva er bedre og hva er dårligere? Føler at om man gifter seg blir man veldig «satt» på godt og vondt uten å ha noen personlige erfaringer selv, ( som da bare gjør det til fordommer og fantasier…) 

Anonymkode: 4a733...642

Vi er de samme som før vi giftet oss. Men liker å være gift! 

Anonymkode: 45931...02b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi er de samme som før vi giftet oss. Men liker å være gift! 

Anonymkode: 45931...02b

Det er en økonomisk trygghet for begge, og helsemessig da vi er hverandres aller nærmeste! Slipper familie som skal presse seg på!

Anonymkode: 45931...02b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tjener du helt seriøst så dårlig at du har krav på etterlattepensjon dersom mannen din dør?

Anonymkode: 6194f...6b1

Har ikke med at man tjener for dårlig. Man har jo lagt opp livet for å være to. Dør den ene så forsvinner det jo en stor inntekt. 
 

nei ts. Merker ikke forskjell på selve forholdet at vi er gift. Men har flere rettigheter som var viktig for oss hvis noe forferdelig skulle skje. 

Anonymkode: 494dc...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tjener du helt seriøst så dårlig at du har krav på etterlattepensjon dersom mannen din dør?

Anonymkode: 6194f...6b1

Man vet jo aldri hva fremtiden bringer, eller hvordan lovverk endrer seg  

Det er mye annet vi har "på stell" som vi heller ikke tror eller håper vi får bruk for. 

Anonymkode: 57197...111

[asterix]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

For meg var det viktig. Ikke fra et romantisk ståsted, men å etablere en juridisk familieenhet - slik at vi er hverandres nærmeste familie etter loven, med alle rettigheter det gir. 

Nei, vi merket ingen som helst forskjell, selvfølgelig. Vi er de samme menneskene. Forholdet var like godt og stabilt før som etter.

Men jeg har vært i situasjoner både i inn- og utland der det har vært enklere å ville noe på vegne av "mannen min", enn "kjæresten min". Det er en trygghet å vite at man har rett på etterlattpensjon, og en del andre forsikringsordninger der kun ektefelle kan være begunstiget. Det er behagelig å slippe alle papirene som stadig måtte oppdateres for å sikre hverandre da vi var samboere, og ikke minst å passe på det økonomiske, hvem som betalte hva, og alt slik, hele tiden. 

Anonymkode: 57197...111

Offentlig etterlattepensjon eksisterer ikke lenger.

[asterix]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har ikke med at man tjener for dårlig. Man har jo lagt opp livet for å være to. Dør den ene så forsvinner det jo en stor inntekt. 
 

nei ts. Merker ikke forskjell på selve forholdet at vi er gift. Men har flere rettigheter som var viktig for oss hvis noe forferdelig skulle skje. 

Anonymkode: 494dc...30a

Hvilke rettigheter tenker du på da?

[AnonymBruker]

asterix skrev (12 minutter siden):

Offentlig etterlattepensjon eksisterer ikke lenger.

Det er 20 år siden jeg giftet meg. Jeg holder meg ikke oppdatert på alle begreper og elementer av slikt hele tiden 😂

Jeg har merket meg at hver gang jeg deler tanker rundt ekteskap her inne, så kommer det de som skal plukke fra hverandre enkeltelementer. Uten å egentlig bidra i debatten. Hvor kommer slike følelser fra? 

Anonymkode: 57197...111

[asterix]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er 20 år siden jeg giftet meg. Jeg holder meg ikke oppdatert på alle begreper og elementer av slikt hele tiden 😂

Jeg har merket meg at hver gang jeg deler tanker rundt ekteskap her inne, så kommer det de som skal plukke fra hverandre enkeltelementer. Uten å egentlig bidra i debatten. Hvor kommer slike følelser fra? 

Anonymkode: 57197...111

?

Hvorfor spre feilinformasjon? Virker som om det er svært viktig for deg å promotere ekteskapet uten noen logisk grunn. Hvor kommer slike følelser fra?

[AnonymBruker]

asterix skrev (12 minutter siden):

?

Hvorfor spre feilinformasjon? Virker som om det er svært viktig for deg å promotere ekteskapet uten noen logisk grunn. Hvor kommer slike følelser fra?

Grunnene mine er angitt tidligere i tråden  Følelsen for å dele kommer primært fra erfaringer med venninner som har befunnet seg i en helt forferdelig situasjon etter samboers sykdom og død. 

Men litt av en tråd å gå inn med den graden av bitterhet mot ekteskap en tidlig romjulsdag, da 😅

Anonymkode: 57197...111

[AnonymBruker]

Merker ingen forskjell. Jeg ønsket å gifte meg av juridiske grunner, så jeg i alle situasjoner er min partners nærmeste.

Anonymkode: e1a9d...727

[AnonymBruker]

For min del var det viktig å sørge for å ha det juridiske på plass mtp praktiske ting rundt det økonomiske og ved sykdom, skade eller død. Ikke bare i Norge men at om noe skjer når vi er på reise så er vi gift og ting går litt lettere enn å måtte ordne med kontakt via foreldre eller søsken. Litt krisemaksimering men jeg vet av andrehåndserfaring at det kan medføre mer stress i en allerede stressende situasjon å ikke være gift. vi hadde samboerkontrakt, forsikringer og testamente i orden før vi gifta oss også men slikt må oppdateres med jevne mellomrom så for vår del var giftemål enklere.

Både jeg og mannen har litt kronglete familieforhold med nære familiemedlemmer som ikke egner seg til å bistå når det trengs, det erfarte jeg sist i år når min bror gikk bort brått og uvventet. Vår felles forelder skapte mange problemer som jeg er glad for at min mann ikke vil måtte forholde seg til om jeg plutselig går bort.

Romantikken, frieriet, bryllupsdagen og alt det der var ikke viktig for meg overhode men når vi bestemte oss for å gifte oss så var det veldig fint og koselig å planlegge og se frem mot dagen. Selve dagen var også skikkelig fin, vi gjorde det enkelt med rådhusbryllup og bare middag, ingen fest med de nærmeste på restaurant, ingen gaver, intet frieri eller forlovelsesringer (vi har gifteringer) så kostnader og stress var det ikke så mye av. Ikke noen fotograf, sminke, utdrikningslag, kjolestyr eller andre detaljer som koster tid, energi og penger. For oss var det helt riktig, enkelt og jordnært. 
Det som overrasker meg er hvor mye positivt det førte med seg, vi ble rett og slett litt romantiske av hele greia, det er fint å være gift og det føles mye nærere på en måte. Vi minnes bryllupsdagen med store smil, feira årsdagen nettopp og elsker ringene våre. Veldig uvventa og fint.

Anonymkode: caf05...3aa

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har i alle år tenkt at det er oppskrytt og meningsløst å gifte seg da mange prosent skiller seg, også koster det veldig mye. Jeg likte heller ikke tanken på å bli «gitt bort» og eid, som eiendom av noen. 

Etter å ha forelsket meg på nytt ser jeg plutselig romantikken i et bryllup og være mann og kone, å «eie» hverandre. Jeg vil fortsatt ikke bytte etternavnet mitt da, må kanskje få et dobbelt etternavn, (fint å ha samme) men ellers er jeg åpen for alt det andre. 

Min kjæreste har ikke planer om å gifte seg, noe jeg selv trodde jeg ville i starten😬 Jeg kunne sikkert fått igjennom et lite bryllup, med en større bryllupsfest etterpå… Men spørsmålet mitt nå er! Merker dere noen endring i forholdet deres etter at dere ble gift? Hva er bedre og hva er dårligere? Føler at om man gifter seg blir man veldig «satt» på godt og vondt uten å ha noen personlige erfaringer selv, ( som da bare gjør det til fordommer og fantasier…) 

Anonymkode: 4a733...642

Det viktige er at alt det juridiske blir veldig mye enklere når man er gift og den ene går bort, om dere vil arve hverandre da. Om ikke så er det bare å avtale særeie. Og et ekteskap koster ingen ting, det er valget dere tar om det skal koste noe.  Jeg merker ingen forskjell da jeg giftet meg, hvorfor skulle jeg det. Skille seg i dag er veldig lett, bare å sende inn en begjæring til stats forvalteren og eneste hemsko er at det går et år før du kan gifte deg igjen   Ønsker dere å arve hverandre er giftemål veldig bra og enkel måte å fikse det på, om ikke så fiks særeie via advokat som koster noen tusenlapper. Og har dere barn som ikke er felles ? Så kan man ikke sitte i uskiftet bo om en av dere dør om de ikke skriver under på det. Noe som veldig få gjør, og frarådes på det sterkeste av alle seriøse advokater. 

[asterix]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg glemte noe av det som var viktigst for oss; sykdom, sykheus, dødsfall og beslutningsrett. Er man bare samboere er det foreldrene som er nærmeste pårørende, og kan komme inn og overstyre alt. Jeg har lest skrekkhistorier om de som har vært samboere i 20+ år, og likevel verken får bestemme om organdonasjon, gravsted eller gravstein. 

Lovverket har kommet langt når det gjelder å gi samboere større rettigheter, men 1) det er fortsatt rettigheter man har som ektefelle som man ikke har som samboere, 2) det er en rekke fallgruver i alle forbehold lovverket gir for samboere, og alle dokumenter som må være gjennomtenkte og juridisk vanntette. 

Anonymkode: 57197...111

Dette om nærmeste pårørende stemmer jo ikke. Dette er bare historier fra flere år tilbake. I våre dager bestemmer man selv og ellers er samboere likestilt med ektefeller.

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder/avklare-hvem-som-er-parorende-deres-rolle-og-fore-journal/voksne-parorende/avklar-hvem-som-er-naermeste-parorende-til-voksne-pasienterbrukere#d53f7a28-74c3-423c-a6f2-60f7c290ab82-begrunnelse

Endret 29. desember 2025 av asterix

[AnonymBruker]

asterix skrev (1 time siden):

Dette om nærmeste pårørende stemmer jo ikke. Dette er bare historier fra flere år tilbake. I våre dager bestemmer man selv og ellers er samboere likestilt med ektefeller.

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder/avklare-hvem-som-er-parorende-deres-rolle-og-fore-journal/voksne-parorende/avklar-hvem-som-er-naermeste-parorende-til-voksne-pasienterbrukere#d53f7a28-74c3-423c-a6f2-60f7c290ab82-begrunnelse

Nemlig. Det med nærmeste pårørende går igjen i flere tråder, der det påstås at foreldre og andre slektninger går foran samboere og at man knapt nok kan påvirke det selv.

Jeg fikk en alvorlig sykdom for et par år siden og jeg har aldri tidligere løpt ned dørene hos noen deler av helsevesenet og oppgitt noe som helst om pårørende. Spurte på sykehuset hvem som var registrert som nærmeste pårørende og det var faktisk samboeren min. Sykepleieren som sjekket var faktisk overrasket over at jeg spurte. 

 

Anonymkode: f1142...6fc

[AnonymBruker]

asterix skrev (13 timer siden):

Hvilke rettigheter tenker du på da?

Sett deg inn i det juridiske så ser du at det er forskjell på ekteskap og samboere. 
 

Etterlattepensjon er økonomisk støtte til gjenlevende ektefelle, registrert partner eller barn etter at en forsørger dør, og dekker både folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger (som KLP, SPK)

. Fra 1. januar 2024 er gjenlevendepensjonen i folketrygden erstattet av en midlertidig omstillingsstønad, mens offentlige ordninger gir ektefellepensjon (nettoberegnet 9% eller brutto avhengig av avtale) og barnepensjon (under 20 år). Pensjonen beregnes ut fra avdødes inntekt og opptjeningstid, og samordnes med andre ytelser. 

Hvem kan få etterlattepensjon?

Ektefelle: Gjenlevende ektefelle (eller registrert partner) har rett til pensjon.

Barn: Barn under 20 år kan få barnepensjon hvis en av foreldrene dør.

Samboere: Samboere har som hovedregel ikke rett til etterlattepensjon, men kan i noen tilfeller ha rett til omstillingsstønad (i folketrygden) eller pensjon i offentlige ordninger under spesielle vilkår (f.eks. omsorg for avdødes barn). 

Fra folketrygden (NAV)

Gjenlevendepensjon: Er erstattet av en tidsbegrenset omstillingsstønad (maks 3 år, kan forlenges) for de fleste som mistet noen etter 1.1.2024.

 

Anonymkode: 494dc...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Sett deg inn i det juridiske så ser du at det er forskjell på ekteskap og samboere. 
 

Etterlattepensjon er økonomisk støtte til gjenlevende ektefelle, registrert partner eller barn etter at en forsørger dør, og dekker både folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger (som KLP, SPK)

. Fra 1. januar 2024 er gjenlevendepensjonen i folketrygden erstattet av en midlertidig omstillingsstønad, mens offentlige ordninger gir ektefellepensjon (nettoberegnet 9% eller brutto avhengig av avtale) og barnepensjon (under 20 år). Pensjonen beregnes ut fra avdødes inntekt og opptjeningstid, og samordnes med andre ytelser. 

Hvem kan få etterlattepensjon?

Ektefelle: Gjenlevende ektefelle (eller registrert partner) har rett til pensjon.

Barn: Barn under 20 år kan få barnepensjon hvis en av foreldrene dør.

Samboere: Samboere har som hovedregel ikke rett til etterlattepensjon, men kan i noen tilfeller ha rett til omstillingsstønad (i folketrygden) eller pensjon i offentlige ordninger under spesielle vilkår (f.eks. omsorg for avdødes barn). 

Fra folketrygden (NAV)

Gjenlevendepensjon: Er erstattet av en tidsbegrenset omstillingsstønad (maks 3 år, kan forlenges) for de fleste som mistet noen etter 1.1.2024.

 

Anonymkode: 494dc...30a

9% av pensjonsgrunnlaget dersom ektefelle er medlem av SPK eller KLP... 

Og så må man skatte av dette...

Tror folk virkelig at etterlattepensjon er noe som "sikrer økonomien" etter at en livspartner dør?

Veldig mange er så naive at de tror at et ekteskap er det som er viktig for å sikre hverandre økonomisk og at samboere er dumme som ikke gifter seg, når det i realiteten ofte er samboere som oppretter forsikringer og avtaler som faktisk sikrer den andre parten, mens de som er gift tror det løser saken og får sjokk når de oppdager realitetene når noe faktisk skjer.

Anonymkode: 6194f...6b1