Å tilgi utroskap?

[AnonymBruker]

Når kan utroskap tilgis og hva er uakseptabelt?

Anonymkode: cdb9d...f2c

[AnonymBruker]

Jeg har tilgitt utroskap som har lagt et år tilbake i tid (engangshendelse). Har også tilgitt kontakt på nett som var grenseoverskridende. 
 

Jeg hadde hatt store problemer med å tilgi et nytt ONS eller hvis jeg hadde oppdaget ny grenseoverskridende kontakt på tlf. Eller, jeg kunne nok tilgitt, for jeg har god takhøyde for at folk kan gjøre feil. Men jeg hadde gått ut av forholdet for å beskytte meg selv. Jeg tror ikke jeg hadde klart å få tillit til mannen igjen, det har vært heftig nok å få på plass etter EN gang… 

Hadde mannen hatt et lengre forhold/møtt noen flere ganger bak min rygg, hadde det vært over og ut. Det er for mange ganger hvor han kunne ha stoppet opp, tenkt seg om og gjort bedre valg.

Anonymkode: 9a8c1...53d

[AnonymBruker]

Har prøvd å tilgi. Men jeg klarte aldri å komme over det psykisk, så det var dødfødt.

Hadde mannen min med det sterke moralske kompasset sitt vært utro, hadde jeg aldri tilgitt. Det hadde vært like sannsynlig og like spektakulært som om aliens skulle landet på jorden og snakket norsk. Da hadde jeg dumpet han og tippet lotto, garantert blitt millionær. 

Anonymkode: c5739...06e

[AnonymBruker]

Aldri. Ha litt selvverd. 

Anonymkode: 9057f...cae

[AnonymBruker]

Emosjonelt utroskap. Verste med det var at han utleverte meg i detaljer + fortalte om utroskapsfantasier med henne. 
 

Et år siden nå, jeg tror vi får dette til - de vonde følelsene letter sakte men sikkert. For meg har det vært helt avgjørende å tenke på dette som del to av livet ekteskapet, en ny start der vi begynner litt på nytt. 
 

Det skal sies at han har gjort alt «rett», søkt hjelp, gitt meg all tid og rom. 

Anonymkode: f43f0...a53

[AnonymBruker]

Kan aldri tilgis. Men det er mulig å komme over, hvis det dreier seg om et enkelt feiltrinn, og det er mye som står på spill (barn, økonomi, bolig osv.).  Om det er snakk om bevisst utroskap over tid, er det på hue og rævva ut.

Anonymkode: b2ac0...831

[AnonymBruker]

Det vet jeg faktisk ikke før det eventuelt skjer. Ville blitt veldig såret, men usikker på om jeg ville forlatt han. 

Anonymkode: c472a...e93

[AnonymBruker]

Engangshendelse, full ærlighet på eget initiativ, tid og rom - kan tilgis på sikt. 

Løgner, emosjonelt utroskap, langvarig affære, svik i form av å ha utlevert sitt eget forhold til den andre - no way in hell. Ingen bør tilgi slikt svik. Det bevitner om null moral og respekt, det kan man ikke jobbe videre. Ut med dritten og gå videre med hodet hevet. 

Anonymkode: f6d7b...f4e

[AnonymBruker]

Kunne nok tilgitt engangshendelse (kommer litt an på da altså men). 

Kunne nok ikke tilgitt utroskap som var både fysisk og emosjonelt, over lengre tid.

Anonymkode: d03ff...cb9

[AnonymBruker]

Det er kun individet selv som vet svaret på dette. Dette er en av de tingene i livet der man må ta avgjørelsen helt på egenhånd. Svaret kommer innenfra. 

Anonymkode: 41775...ea0

[AnonymBruker]

Hvis du er avhengig av partneren din, økonomisk, emosjonelt eller på andre måter vil du nok tilgi

 

Anonymkode: b06c1...f09

[AnonymBruker]

Var et forhold som hadde vart noen mnd da jeg fant ut. Pga barna som var små, valgte jeg å gi oss en sjanse. Hadde mine krav, blant annet at han skulle kutte all kontakt med denne damen. Men noen uker etterpå fant jeg ut at han fortsatt hadde kontakt med henne. Da var det over og ut for min del. De ble aldri et par heller. 

Anonymkode: ac45e...4ff