Til dere som er deprimerte

[AnonymBruker]

Har dere også 10.000 følelser gjennom dagen? Små glimt av et form for håp og prøver å gjøre positive ting for så å plutselig føle at alt er svart og livet er over igjen? Følelsene mine svinger så voldsomt, er så ubehagelig. Og vondt. 
 

Hvordan håndterer dere dette på best mulig måte?

Anonymkode: 15438...756

[AnonymBruker]

Helt motsatt for meg, jeg er død innvendig og føler aldri noen ting.

Anonymkode: 9b0ac...c6e

[AnonymBruker]

Helt død. 

Anonymkode: c7401...879

[AnonymBruker]

Men jeg har ikke fått diagnose klinisk. Jeg tipper jeg er deprimert. Ingenting gir glede, jeg deltar i samfunnet/familie så andre føler glede/håp.

Anonymkode: c7401...879

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men jeg har ikke fått diagnose klinisk. Jeg tipper jeg er deprimert. Ingenting gir glede, jeg deltar i samfunnet/familie så andre føler glede/håp.

Anonymkode: c7401...879

Hvordan klarer du det? Jeg føler meg som en tung sandsekk og har lyst å forsvinne. Noen dager ligger jeg bare under dyna å stirrer i veggen. Samtidig så er alt jeg vil å ha det bra og leve. Har så mye å leve for. Blir helt forvirret av det her. Vil bare at dette skal gå over 😭

Anonymkode: 15438...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Helt motsatt for meg, jeg er død innvendig og føler aldri noen ting.

Anonymkode: 9b0ac...c6e

Har du ikke smertefølelsen? Det jeg syns er verst. Når jeg ser meg i speilet blir jeg skremt. Ser ikke ut som meg selv lengre. Livsgnisten er forsvunnet ut av øynene mine. Det gjør så vondt,føles som en intens fysisk smerte selv om det er psykisk?! 

Anonymkode: 15438...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du ikke smertefølelsen? Det jeg syns er verst. Når jeg ser meg i speilet blir jeg skremt. Ser ikke ut som meg selv lengre. Livsgnisten er forsvunnet ut av øynene mine. Det gjør så vondt,føles som en intens fysisk smerte selv om det er psykisk?! 

Anonymkode: 15438...756

Jo, den psykiske smerten er der. Føles ut som jeg blir revet i småbiter innvendig. Alt skjer jo på innsiden, og der er det bekmørkt. Det er ingen ytre faktorer som får meg til føle noe, har helt glemt hvordan glede oppleves.

Anonymkode: 9b0ac...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, den psykiske smerten er der. Føles ut som jeg blir revet i småbiter innvendig. Alt skjer jo på innsiden, og der er det bekmørkt. Det er ingen ytre faktorer som får meg til føle noe, har helt glemt hvordan glede oppleves.

Anonymkode: 9b0ac...c6e

Får du hjelp? Går du på antidepressiva? Beklager mange spørsmål men er bare nysgjerrig på hvordan andre håndterer situasjonen. Var så rart å sitte på julaften og ikke kjenne noe som helst glede når jeg pakket opp ting jeg hadde ønsket meg på forhånd. Fikk en stor sum med penger som til vanlig ville fått meg til å hoppe i taket men nå kunne jeg liksom ikke brydd meg mindre. Er så ekkelt å føle det sånn

Anonymkode: 15438...756

[AnonymBruker]

Nei jeg er helt flat. Hver dag står jeg opp, gjør det jeg skal og teller ned timer til jeg kan legge meg igjen.

Anonymkode: 4912c...86f

[AnonymBruker]

Høres ut som om du sliter med noe annet en depresjon ❤️

Anonymkode: f91a8...2c1

[Queen19]

Jeg slet aldri med vekslende følelser da jeg var deprimert, jeg var mer eller mindre konstant flat i følelsesregisteret mitt. Om jeg kjente på følelser så var det som regel overveldende psykisk smerte, opplevde det som et gapende innvendig sår. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Får du hjelp? Går du på antidepressiva? Beklager mange spørsmål men er bare nysgjerrig på hvordan andre håndterer situasjonen. Var så rart å sitte på julaften og ikke kjenne noe som helst glede når jeg pakket opp ting jeg hadde ønsket meg på forhånd. Fikk en stor sum med penger som til vanlig ville fått meg til å hoppe i taket men nå kunne jeg liksom ikke brydd meg mindre. Er så ekkelt å føle det sånn

Anonymkode: 15438...756

Fastlegen sendte meg på kurs i livsmestring, men det hjalp ingenting for meg. Der var rådene å ha knallhard selvdisiplin (trening, søvn, kosthold, hygiene osv). og at man skulle «fake it til you make it». Går ikke på antidepressiva, alle jeg har snakket med sier at de ikke blir noe lykkeligere av det, bare flat følelsesmessig. Og det er jeg jo allerede. 

Anonymkode: 9b0ac...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvordan klarer du det? Jeg føler meg som en tung sandsekk og har lyst å forsvinne. Noen dager ligger jeg bare under dyna å stirrer i veggen. Samtidig så er alt jeg vil å ha det bra og leve. Har så mye å leve for. Blir helt forvirret av det her. Vil bare at dette skal gå over 😭

Anonymkode: 15438...756

Jeg har gode og dårlige perioder. Melder ofte forfall. Og det hjelper ikke. Har også begynt å se ned på mennesker som setter pris på ting jeg nå hater, men likte før. Mitt holdepunkt er to sønner. De skal ikke se denne versjonen av Livet.

Anonymkode: c7401...879

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fastlegen sendte meg på kurs i livsmestring, men det hjalp ingenting for meg. Der var rådene å ha knallhard selvdisiplin (trening, søvn, kosthold, hygiene osv). og at man skulle «fake it til you make it». Går ikke på antidepressiva, alle jeg har snakket med sier at de ikke blir noe lykkeligere av det, bare flat følelsesmessig. Og det er jeg jo allerede. 

Anonymkode: 9b0ac...c6e

Trening, kosthold, søvn og hygiene er kjempeviktig når man sliter med psykiske lidelser, uansett hva disse lidelsene er. Samboeren min har bipolar lidelse type 1, og for han er det alfa og omega å opprettholde gode rutiner med lystbetont trening, god døgnrytme og et sunt kosthold. 
Da jeg slet med depresjon hjalp det meg masse å skaffe hund, da måtte jeg ut hver eneste dag, 2-3 ganger om dagen og gå lange turer. Fysisk aktivitet kombinert med dagslys var veldig avgjørende for at jeg ble frisk. 

Anonymkode: ab482...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trening, kosthold, søvn og hygiene er kjempeviktig når man sliter med psykiske lidelser, uansett hva disse lidelsene er. Samboeren min har bipolar lidelse type 1, og for han er det alfa og omega å opprettholde gode rutiner med lystbetont trening, god døgnrytme og et sunt kosthold. 
Da jeg slet med depresjon hjalp det meg masse å skaffe hund, da måtte jeg ut hver eneste dag, 2-3 ganger om dagen og gå lange turer. Fysisk aktivitet kombinert med dagslys var veldig avgjørende for at jeg ble frisk. 

Anonymkode: ab482...99c

Jeg har skaffet meg en hund, så nå må jeg ut i frisk luft hver dag i alle fall. Men jeg er like død innvendig. Også får jeg dårlig samvittighet med tanke på hunden, for ettersom jeg har mistet evnen til å føle er jeg ikke noe glad i den.

Anonymkode: 9b0ac...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har skaffet meg en hund, så nå må jeg ut i frisk luft hver dag i alle fall. Men jeg er like død innvendig. Også får jeg dårlig samvittighet med tanke på hunden, for ettersom jeg har mistet evnen til å føle er jeg ikke noe glad i den.

Anonymkode: 9b0ac...c6e

Har du fått ordentlig utredning? Går du på antidepressiva? Tar du vitamin D3 med K2, og omega 3? 

Anonymkode: ab482...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du fått ordentlig utredning? Går du på antidepressiva? Tar du vitamin D3 med K2, og omega 3? 

Anonymkode: ab482...99c

Ingen utredning utover samtale med fastlege. Jeg har vel ikke troa på at det er så mye hjelp å få… Tar vitaminer og diverse kosttilskudd, men ikke antidepressiva.

Anonymkode: 9b0ac...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ingen utredning utover samtale med fastlege. Jeg har vel ikke troa på at det er så mye hjelp å få… Tar vitaminer og diverse kosttilskudd, men ikke antidepressiva.

Anonymkode: 9b0ac...c6e

Hvor lenge har du slitt med å være så flat? Det kan være verdt å forsøke antidepressiva, vær i så fall obs på at legen er godt opplyst, og informerer deg om opptrapping og eventuell nedtrapping. Jeg har gått på antidepressiva to ganger, første gang i regi av psykiater ved BUP, og andre gangen i regi av fastlegen. Fastlegen hadde ikke peiling på opptrapping, så hadde jeg ikke hatt erfaring fra BUP, kunne det blitt litt skummelt.. 

Også er det ikke bra nok med f.eks. multivitaminer, det er viktig å ta Vitamin D3 kombinert med vitamin K2 og omega 3. 

Anonymkode: ab482...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor lenge har du slitt med å være så flat? Det kan være verdt å forsøke antidepressiva, vær i så fall obs på at legen er godt opplyst, og informerer deg om opptrapping og eventuell nedtrapping. Jeg har gått på antidepressiva to ganger, første gang i regi av psykiater ved BUP, og andre gangen i regi av fastlegen. Fastlegen hadde ikke peiling på opptrapping, så hadde jeg ikke hatt erfaring fra BUP, kunne det blitt litt skummelt.. 

Også er det ikke bra nok med f.eks. multivitaminer, det er viktig å ta Vitamin D3 kombinert med vitamin K2 og omega 3. 

Anonymkode: ab482...99c

Det er vel det siste året jeg har vært så flat at jeg er likegyldig til alt, men det har nok vært en gradvis nedgang i lykkefølelse før jeg kom til dette punktet. Jeg håper vel egentlig bare at det skal gå over av seg selv. Våkne i morgen, så er alt bra liksom 😞

Anonymkode: 9b0ac...c6e

[AnonymBruker]

Sliter dere med søvn også? Har så mye angst at jeg sliter med å sove uansett hvor sliten jeg er.

Anonymkode: 15438...756