Skikkelig ensom ungdom

[AnonymBruker]

Hatt en lang prat med datter på straks 14 i jula. Hun strever skikkelig med å få seg venninner. Hun har en venninne hun er med på skolen(men aldri fritid) Ellers ingen. Har en fritidsinteresse, men har ikke blitt noe vennskap ut av det. Hun er en litt sjenert jente, og en del ligger nok der. «Alle andre» oppleves som svært utadvendte og har allerede etablerte vennegjenger. 
 

Hun har ikke funnet på noe hele jula, og er redd det kan bli en lang og ensom sommer dersom ikke ting snur. Hun sier selv hun er veldig ensom, og er mye trist og lei seg for hvordan ting er. Vi som foreldre støtter og finner på ting med henne så klart, men det erstatter jo ikke vennskap. 
 

Føler meg fortvilet og utrolig trist over situasjonen. Kjenner dessverre ikke andre foreldre på trinnet, og hun er jo også såpass stor nå at innblanding blir vanskelig. Helsesøster er koblet på. 
 

Noen råd eller erfaring? 

Anonymkode: 177e9...b49

[AnonymBruker]

Du har hatt flere år gjennom grunnskolen å lage et nettverk på med andre foreldre og få henne inn i opplegget og først nå tenker du det er et problem? Hvordan kan man ha så store barn og ikke ha noen foreldre på trinnet man har en form for kjennskap til?

Er litt seint å begynne å får barna inn i det sosiale når de på ungdomsskolen, da må de gjøre mesteparten av jobben selv.

Forhåpentligvis er det en erfaren helsesøster og lærer som kan se seg ut etter noen som kan passe sammen med henne... Men må igjen påpeke at jeg synes det er merkelig at dere ikke har gjort mer for henne før. 

Anonymkode: 55719...e31

[AnonymBruker]

Få henne inn i ungdomsdelen av Røde Kors og/eller speideren. Eller på aktiviteter gjennom kulturskole.

Disse er flinke til å inkludere og ta folk som de er, og jeg har sett flere barn/unge få seg venner der, selv om de ikke har fått venner i klassemiljø.

Hun trenger å utfordre egne komfortsoner, og det kan være lettere å gjøre i helt nye miljøer. 

❤️

Anonymkode: 3809a...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har hatt flere år gjennom grunnskolen å lage et nettverk på med andre foreldre og få henne inn i opplegget og først nå tenker du det er et problem? Hvordan kan man ha så store barn og ikke ha noen foreldre på trinnet man har en form for kjennskap til?

Er litt seint å begynne å får barna inn i det sosiale når de på ungdomsskolen, da må de gjøre mesteparten av jobben selv.

Forhåpentligvis er det en erfaren helsesøster og lærer som kan se seg ut etter noen som kan passe sammen med henne... Men må igjen påpeke at jeg synes det er merkelig at dere ikke har gjort mer for henne før. 

Anonymkode: 55719...e31

Selvfølgelig har vi da hjulpet, invitert og bygget nettverk for henne tidligere. Det hjelper lite når alle splittes på ungdomsskolen og finner nye gjenger hun ikke blir invitert inn i. De venninnene hun hadde har ikke inkludert henne videre. Da er det ikke så lett å ringe foreldrene og be de be ungdommene være sammen med henne. Det vil jo bare gjøre saken verre! Ts

Anonymkode: 177e9...b49

[AnonymBruker]

Liker hun å skrive postkort og brev? Kan hun litt Engelsk? Hun kan delta i Postcrossing og på forumet finne noen brevvenner (Fra Norge eller utlandet, det kan hun velge selv hva hun vil). Hvis de har god kontakt kan de avtale hva de vil, videosamtale, at de møter hverandre på ferie osv. Fleste der er veldig sosiale. 

Anonymkode: c1f13...dc9

[AnonymBruker]

Dette er konsekvensen av å være sjenert. Det går ikke dersom man ønsker seg ordentlige venner. Hun sier hun er ensom og ønsker seg venner, men hva "skal" hun med disse potensielle vennene da? Bare sitte i stillhet og se film sammen? De fleste vil jo ikke det. Hun er rett og slett annerledes sosialt enn det store flertallet, så hun må enten

1. oppsøke miljøer med likesinnede, som syns det er greit å henge sammen uten å snakke. Gaming-miljøet, for eksempel. 

2. Tørre å fremstå mer utadvendt, i hvert fall i begrensede perioder.

Mulig jeg høres litt krass ut her, men jeg er lærer og har opplevd denne problemstillingen altfor mange ganger, hvor ansvaret også har blitt lagt over på skolen (virker ikke som om du gjør det). Man kan gi en falsk følelse av vennskap ved å "tvinge" andre til å forbarme seg over eleven i skoletiden, men vennskapet blir aldri reelt. 

Anonymkode: f2d6d...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

2. Tørre å fremstå mer utadvendt,

Finnes det ikke noen kurs til barn? Hvor hun kan lære sosiale ferdigheter og hvor hun kan lære å ha litt mer tillit og føle seg sterkere osv?

Anonymkode: c1f13...dc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du har hatt flere år gjennom grunnskolen å lage et nettverk på med andre foreldre og få henne inn i opplegget og først nå tenker du det er et problem? Hvordan kan man ha så store barn og ikke ha noen foreldre på trinnet man har en form for kjennskap til?

Er litt seint å begynne å får barna inn i det sosiale når de på ungdomsskolen, da må de gjøre mesteparten av jobben selv.

Forhåpentligvis er det en erfaren helsesøster og lærer som kan se seg ut etter noen som kan passe sammen med henne... Men må igjen påpeke at jeg synes det er merkelig at dere ikke har gjort mer for henne før. 

Anonymkode: 55719...e31

Herregud for et tåpelig svar 

Anonymkode: 96faf...e62

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en prat med henne om hvor fint det kan være å være alene. Seriøst. 

Anonymkode: 9f8ba...82a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette er konsekvensen av å være sjenert. Det går ikke dersom man ønsker seg ordentlige venner. Hun sier hun er ensom og ønsker seg venner, men hva "skal" hun med disse potensielle vennene da? Bare sitte i stillhet og se film sammen? De fleste vil jo ikke det. Hun er rett og slett annerledes sosialt enn det store flertallet, så hun må enten

1. oppsøke miljøer med likesinnede, som syns det er greit å henge sammen uten å snakke. Gaming-miljøet, for eksempel. 

2. Tørre å fremstå mer utadvendt, i hvert fall i begrensede perioder.

Mulig jeg høres litt krass ut her, men jeg er lærer og har opplevd denne problemstillingen altfor mange ganger, hvor ansvaret også har blitt lagt over på skolen (virker ikke som om du gjør det). Man kan gi en falsk følelse av vennskap ved å "tvinge" andre til å forbarme seg over eleven i skoletiden, men vennskapet blir aldri reelt. 

Anonymkode: f2d6d...a26

Det skinner igjennom en forakt mot stille og sjenerte barn her. Hva har du som lærer gjort for å hjelpe slike barn, hmm? Ingenting tipper jeg. Det lyser igjennom at du ser ned på de. Og tror du det bare er for en sjenert person å bare ta seg sammen å bli ultra utadvendt? Det er en grunn til at folk er sånn. Stooor usikkerhet blant annet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har hatt flere år gjennom grunnskolen å lage et nettverk på med andre foreldre og få henne inn i opplegget og først nå tenker du det er et problem? Hvordan kan man ha så store barn og ikke ha noen foreldre på trinnet man har en form for kjennskap til?

Er litt seint å begynne å får barna inn i det sosiale når de på ungdomsskolen, da må de gjøre mesteparten av jobben selv.

Forhåpentligvis er det en erfaren helsesøster og lærer som kan se seg ut etter noen som kan passe sammen med henne... Men må igjen påpeke at jeg synes det er merkelig at dere ikke har gjort mer for henne før. 

Anonymkode: 55719...e31

 

Det hadde vært interessant å vite målet ditt med dette innlegget ... På hvilken måte kan det hjelpe TS?

Ene barnet mitt slet også noe med vennskap. Hn gikk på en liten skole der utvalget av mulige venner ikke var særlig stort. For hn var det en stor suksess å bytte skole (til fars skolekrets - vi hadde 50/50) Og enda bedre ble det på videregående med spissede linjer. Så hold motet oppe, det blir ofte bedre etter hvert.

Anonymkode: 7cdc6...7f7

[AnonymBruker]

Min fyr faller utenom irl men har noen faste som han spiller på nett sammen med. Dette holder på å spille over irl da guttene bor nær pappaen så for min gutt ble gaming en åpning.

Tror du snuppa di kan game litt? Det er noe med å tørre å delta samtidig som en er anonym. Minsten chatter ikke, men nå ringer han til overnevnte spillevenner slik at de snakker og spiller. Dette er akkurat passe sosialt for han da å møtes irl ofte blir for mye.

Bare en tanke. Det åpnet noen dører her ihvertfall 

Anonymkode: af602...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville tatt en prat med henne om hvor fint det kan være å være alene. Seriøst. 

Anonymkode: 9f8ba...82a

Jenta er 14, det er da ingen prat som kan forklare henne at det er fint å være alene. Hun har sagt hun er ensom, da må noe gjøres så hun finner noen hun kan være venninner med. Alle i den alderen trenger noen. Det er slitsomt oh nitrist å møte skoledagene når du vet du ikke har en eneste god venn som du kan være sammen med på fritiden også

Anonymkode: 57f6c...d8e

[AnonymBruker]

Jeg relaterer veldig, jeg har nå for tiden fått med en gjeng på skolen, men finner ikke på så mye på fritiden, bortsett fra at jeg er med på bursdagsfeiringer og sånn i min gamle gjeng ( fra ungdomsskolen, jeg startet på vgs i høst). Da jeg startet på vgs prøvde jeg veldig hardt å bli kjent med folk, men jeg er også ganske sjenert. Jeg ble etter hvert godt kjent med en jente i klassen og etter hvert flere i hennes gamle gjeng i andre klasser. Jeg har møtt henne en gang utenfor skolen, men jeg håper det vil bli mer og mer senere. Det bare føles som om de har alt de trenger allerede på en måte. For meg er Taylor Swift en trøst (ja det finnes mer en bare Shake it off) og gjennom Taylor har jeg også blitt bedre kjent med en annen Swiftie og vi har snakket om at vi må lage armbånd sammen en gang (en Swiftie greie), så kanskje det kan fungere å lete etter folk som liker det samme som henne. Da blir det lettere å finne på noe på fritiden. Ellers kan hun jo prøve å invitere med denne venninnen hun har på fritiden, men jeg vet at dette kan være veldig vanskelig og skummelt🩷🫶

Anonymkode: f1edd...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er konsekvensen av å være sjenert. Det går ikke dersom man ønsker seg ordentlige venner. Hun sier hun er ensom og ønsker seg venner, men hva "skal" hun med disse potensielle vennene da? Bare sitte i stillhet og se film sammen? De fleste vil jo ikke det. Hun er rett og slett annerledes sosialt enn det store flertallet, så hun må enten

1. oppsøke miljøer med likesinnede, som syns det er greit å henge sammen uten å snakke. Gaming-miljøet, for eksempel. 

2. Tørre å fremstå mer utadvendt, i hvert fall i begrensede perioder.

Mulig jeg høres litt krass ut her, men jeg er lærer og har opplevd denne problemstillingen altfor mange ganger, hvor ansvaret også har blitt lagt over på skolen (virker ikke som om du gjør det). Man kan gi en falsk følelse av vennskap ved å "tvinge" andre til å forbarme seg over eleven i skoletiden, men vennskapet blir aldri reelt. 

Anonymkode: f2d6d...a26

Dette er da en virkelig helt absurd idé. Og den vitner om en total og komplett mangel av forståelse for hva et vennskap faktisk er (og hva det definitivt ikke er!). 

Venner er de folka som liker deg slik du er. Det er de folka du slipper å late som med. Dersom du må late som om du er noen eller noe du ikke er for å få «være med i flokken»? Da er ikke de venner. De er en gjeng mennesker som sosialiserer på giftig, ikke-konstruktivt vis. 

Jeg hadde lærere som deg i skolen. Folk som aldri kom seg ut av mean-girl mentaliteten. Lærere som deg gjør at jeg tenker alle lærere burde hatt krav om 5 års praksis utenfor skolen før de fikk jobbe som lærere. For skolemiljø - lærerrom inkludert - er umodne arenaer. I det virkelige arbeidsliv ville dine holdninger blitt skutt ned og trampet på. 

Og selvsagt er det da masse mennesker der ute som er introverte. Anslagsvis 40-50% av oss. Og rent statistisk sett har introverte bedre, nærere vennskap og mer sosial suksess enn ekstroverte (som gjerne er mer sosiale, men også gjerne dårligere på å ta sosialt hensyn, som er en nødvendighet for å bygge gode relasjoner).

Ts: Man må oppsøke «sine folk». Og det beste er ikke å gjøre seg «spiselig» for det store flertallet, men å søke etter sin nisje. Hva liker din datter drive med? Kan hun oppsøke gaming, anime, rollespill, teatermiljø, kor, treff for kristen ungdom, røde kors, ungdomspolitikk (bare hold henne unna de partiene der det fremdeles er sosialt veldig ok for gamle griser å klå på unge jenter!), ridning etc? Hva med å ta opp en ny sport? Mine anbefalinger i så fall er enten fekting eller type jiu jitsu. Det er ekstremt nisje sport med dermed nisje folk. Og folk med sære interesser er, rent erfaringsmessig, kule folk. Ta en runde over nyttår. Meld henne på det av åpne timer som finnes (det rekrutteres i januar). Til sommeren? Vær tidlig ute og still først i køa på ting som sommerkurs, leirskole og sommerjobber. 

Anonymkode: 67e18...db7

[AnonymBruker]

Er hun kun sjenert når det gjelder prosessen med å komme i kontakt med og bli kjent med nye, eller er hun stille og sjenert og er vanskelig å være med når hun er godt kjent med de også? Hvis det kun er bli kjent prosessen som er vanskelig så er hun nok en av de som trenger tid på å bli trygg på noen og være seg selv. Men hvis hun er veldig stille og ikke har lyst til å være med på ting selv med de hun kjenner så blir det vanskeligere. Kanskje hun trenger noen likesinnede å bli kjent med- litt rolige som også trenger tid for å etablere vennskap, som kanskje også ofte er alene? Noen som ikke er i den typisk «kule gjengen» etc. Begynne på en ny type aktivitet ?

Anonymkode: 59828...783

[Surriball]

Få henne inn i to fritidsaktiviteter.

1) som utfordrer litt, men kan gi mye mestring. F.eks kampsport, speideren Eller Røde Kors. 

2) som gir henne tilgang på likesinnede. Er det noe hun nerder med? Spille brettspill, manga, musikk, et eller annet? Finn noe som passer. 

Utfordre henne til å ta kontakt med én derfra og invitere hjem etter noen uker på aktiviteten.

Endret 23 timer siden av Surriball

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er konsekvensen av å være sjenert. Det går ikke dersom man ønsker seg ordentlige venner. Hun sier hun er ensom og ønsker seg venner, men hva "skal" hun med disse potensielle vennene da? Bare sitte i stillhet og se film sammen? De fleste vil jo ikke det. Hun er rett og slett annerledes sosialt enn det store flertallet, så hun må enten

1. oppsøke miljøer med likesinnede, som syns det er greit å henge sammen uten å snakke. Gaming-miljøet, for eksempel. 

2. Tørre å fremstå mer utadvendt, i hvert fall i begrensede perioder.

Mulig jeg høres litt krass ut her, men jeg er lærer og har opplevd denne problemstillingen altfor mange ganger, hvor ansvaret også har blitt lagt over på skolen (virker ikke som om du gjør det). Man kan gi en falsk følelse av vennskap ved å "tvinge" andre til å forbarme seg over eleven i skoletiden, men vennskapet blir aldri reelt. 

Anonymkode: f2d6d...a26

Dette må være noe av det dummeste jeg har lest!! Om man er sjenert og sliter litt med å bli kjent med andre, vil da ikke si at man sitter stille og ikke tør å snakke med andre over hodet. Jeg var også en sjenert ungdom, men jeg snakket jo og var åpen når jeg var trygg og sammen med vennene mine! 

Anonymkode: c863e...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er hun kun sjenert når det gjelder prosessen med å komme i kontakt med og bli kjent med nye, eller er hun stille og sjenert og er vanskelig å være med når hun er godt kjent med de også? Hvis det kun er bli kjent prosessen som er vanskelig så er hun nok en av de som trenger tid på å bli trygg på noen og være seg selv. Men hvis hun er veldig stille og ikke har lyst til å være med på ting selv med de hun kjenner så blir det vanskeligere. Kanskje hun trenger noen likesinnede å bli kjent med- litt rolige som også trenger tid for å etablere vennskap, som kanskje også ofte er alene? Noen som ikke er i den typisk «kule gjengen» etc. Begynne på en ny type aktivitet ?

Anonymkode: 59828...783

Hun er skikkelig morsom og god å snakke med når hun føler hun har blitt godt nok kjent. En skikkelig god venn. Men det er det å tørre å ta kontakt, det er nok sårt og bli avvist. (Det har skjedd noen ganger)Og  hun opplever at alle har sine, og det er litt etablerte gjenger allerede. Hun har tidligere vært venninne med fler av disse på barneskolen. Men hun er nok ikke den som trives i store grupper med «mye lyd», og vil da bli den som blir litt anonym og stille. 
 

takk for tips om aktiviteter, skal se hva som finnes i nærområdet ❤️ts

Anonymkode: 177e9...b49

[Bombadillalife]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har hatt flere år gjennom grunnskolen å lage et nettverk på med andre foreldre og få henne inn i opplegget og først nå tenker du det er et problem? Hvordan kan man ha så store barn og ikke ha noen foreldre på trinnet man har en form for kjennskap til?

Er litt seint å begynne å får barna inn i det sosiale når de på ungdomsskolen, da må de gjøre mesteparten av jobben selv.

Forhåpentligvis er det en erfaren helsesøster og lærer som kan se seg ut etter noen som kan passe sammen med henne... Men må igjen påpeke at jeg synes det er merkelig at dere ikke har gjort mer for henne før. 

Anonymkode: 55719...e31

Jøss, dette her er utrolig snevert av deg! Her viser du nøyaktig null forståelse for at ting kan endre seg over tiden. Vennskap, relasjoner og omgangskrets kan endre seg enormt for barn og unge- og særlig ved overgang til ungdomsskolen. Da er det ikke alltid det hjelper at du har hatt nettverk for et par år siden. Det kan være mange årsaker til at datteren til TS føler seg ensom nå. Det kan også være nye foreldrenettverk å forholde seg til når barnet går over til ungdomsskolen. Det sier TS ikke så mye om her. 

Til TS: Dette må være utrolig sårt for både datteren din og for deg/dere som er henne nær. Det man vil mest av alt er jo at barna skal passe inn og ha det bra. Videre er det kanskje lurt å snakke med henne om dette jevnlig for å følge henne opp. Det er jo veldig bra at hun har åpnet seg for deg om dette. Det kan være en ide å snakke med henne om relasjoner, og at man ikke nødvendigvis trenger så veldig mange venner for å ha det bra, men heller få og nære venner. Og så må dere se på hvor hun eventuelt kan finne disse relasjonene. Kanskje kan hun starte på en aktivitet i tillegg til den hun har? Samtidig bør hun jobbe med å tørre å være mer åpen (ikke være for sjenert), og dette kan hun sikkert få hjelp fra helsesøster med.