Spm ang bekymringsmelding

[AnonymBruker]

Vi var i kontakt med psykiatrisk på et sykehus pga problemer for ei tid tilbake. Vi hadde en god samtale med vakthavende psykiater og hun fikk hjelpen vi trengte der og da. Godt mulig det ble sendt melding til BV om dette men det har ikke vi fått innsikt i.

Tvert i mot var legen vi snakket med tydelig på at det var viktig at vi ba om hjelp og var tydelig på hva de kunne hjelpe med, da det gir de større trygghet i at vi evner å be om mer hjelp senere om det trengs, og ikke er redd for å ta i mot.

For mange år siden var det sendt inn en rutinemelding på en tenåring jeg hadde i hus. BV tok kontakt og vi som foreldre hadde en veldig god og åpen dialog om situasjonen og fikk tilbud om hjelp dersom vi mente det var nødvendig.

Til tross for mange artikler og historier som kan skape frykt rundt BV og apparatet rundt så er de faktisk der for å hjelpe deg og barna. Og det fremstår alltid verre og gir større grunn til bekymring om man unngår å be om hjelp, dekker over utfordringer og nekter å ta i mot tilbud som eksisterer. Da gjør man seg selv en bjørnetjeneste og ender ofte opp med litt grundigere tilsyn eller skepsis.

Alle kan møte på problemer eller få utfordringer vi trenger hjelp til å løse. Det er ikke dette BV går inn med omsorgsovertakelse for.

Anonymkode: 50671...7ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva slags type hjelp skulle du ønske at du hadde fått?

Anonymkode: f483f...010

Blant annet avlastning hadde jo vært nyttig den gangen (mange år siden). Men det driver de visst ikke med lengre (ikke der jeg bodde i alle fall). Man måtte ordne privat. Men hva skal man da involvere barnevern for liksom 😅 de som har nettverk til slikt allerede benytter seg som regel av det. 

Anonymkode: 0351a...781

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja absolutt. Far er i hundre prosent jobb og ingen problemer med noe. Vi eier hus, har det trygt og godt, familie og venner. Bare positivt om barnet i bhg, trygt barn som (nesten) alltid er i veldig godt humør. Barnet er ufattelig høyt ønsket og elsket og med mine depressive tanker nå så tenker jeg automatisk at bv skal komme å ta barnet fra meg og det gir meg total panikk. Barnet mitt er mitt alt ❤️

Anonymkode: 76051...b0c

Ingen vil uansett ta barnet. Far er jo der.

Verken barnevern- og helsenemnda eller tingretten, de som bestemmer, vil vedta det. Og det vil ikke gå så langt. Pust med magen og søk hjelp. Det er de som ikke søker og mottar hjelp man kan bekymre seg over 

Anonymkode: 02a5f...285

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har blandt annet hjulpet foreldre med å raskere bli tatt inn i spesialisthelsetjenesten for helsehjelp, avlastning, koble på storfamilien med familieråd, samarbeid med NAV og fastlege (om det er behov for det) mm. 

Anonymkode: 02a5f...285

Det er langt fra alle som egentlig ønsker dette familierådet som dere så ofte presser på dem. For noen opplever de det som er stor belastning heller enn hjelp i etterkant. Dere tror dere hjelper så mye, og så gjør dere ofte ikke det i det hele tatt.

Anonymkode: 54117...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Sendes det automatisk bekymringsmelding fra legevakt til barnevernet hvis en mor ringer og viser tegn til depresjon og angst? Sliter litt nå og står i en livskrise og er redd noen skal tro jeg ikke kan ta vare på barnet mitt pga det. Kan man søke hjelp for psyken uten å miste barnet sitt? Er det noe automatikk i at psykisk helse = barnevern? Hører så mye rart i mediene så blir usikker.  Barnet lider ingen nød, er ikke en sånn situasjon. Vi er to foreldre om barnet og barnet merker ingenting annerledes i sin hverdag. Bare mamma som har det tøft på innsiden 

Anonymkode: 76051...b0c

Fælt at folk ikke tørr å søke hjelp, pga frykt for bv. Det er bra å søke hjelp, viser selvinnsikt og at du vil jobbe for å bli bedre! De skal ikke melde pga dette,  men desverre gjør noen få det, men mest sannsynlig skjer ikke dette!Ingen grunn til at de skal gjøre det så lenge du får hjelp og barnet har omsorgsperson utenom! Jeg har selv ting og søker hjelp om.jeg trenger det. Aldri blitt meldt noe sted pga det! Men ble meldt med falske beskyldninger fra svigermor som prøvde å skille meg og mannen! Bv var flinke og greie og så selvsagt at dette stemte ikke og at svigermor ikke var helt frisk!

Ikke beskymre deg, dette går fint! Lykke til. Livet skjer, søk hjelp og få det bedre

Anonymkode: 5d940...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er langt fra alle som egentlig ønsker dette familierådet som dere så ofte presser på dem. For noen opplever de det som er stor belastning heller enn hjelp i etterkant. Dere tror dere hjelper så mye, og så gjør dere ofte ikke det i det hele tatt.

Anonymkode: 54117...c47

Presser ikke noen. Jeg spør. Noen takker ja. Andre takker nei. De fleste barn og unge takker ja, og da blir det gjennomført for det er barnets familieråd. For barna er det ofte gull å koble på storfamilien og barnets nettverk😊 

 

Anonymkode: 02a5f...285

[AnonymBruker]

Jeg har fått hjelp av BV da jeg fikk så alvorlig depresjon at jeg mistet selvinnsikten. Da jeg fikk ny knekk 5 år senere fikk jeg utelukkende god legehjelp, henvisning til DPS og gradert sykemelding. Legene er flinke til å legge til rette for at barn ikke er lidende i dette. Aldri vært aktuelt med melding til BV da jeg har selvinnsikt denne gangen. Det blir først farlig når man er i fornektelse og unngår hjelp.

Anonymkode: 85078...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er bare så redd for at de skal tro jeg ikke kan ta vare på barnet mitt fordi jeg er blitt deprimert 😔

Anonymkode: 76051...b0c

Så lenge du ikke er alene om den daglige omsorgen, er det ingen grunn til bekymring for dette.

Anonymkode: a07b4...713

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! ❤️
 

Hvis legen hadde noen tanker rundt barnet burde vel spm om barnet kommet opp? Barnet ble aldri nevnt hverken her eller der. 

Anonymkode: 76051...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! ❤️
 

Hvis legen hadde noen tanker rundt barnet burde vel spm om barnet kommet opp? Barnet ble aldri nevnt hverken her eller der. 

Anonymkode: 76051...b0c

Legen vet nok at dere er 2 foreldre og at styrken også ligger i å oppsøke hjelp, enten det er fysisk eller psykiske plager man strever med 

Anonymkode: 02a5f...285

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men barnevernet hjelper jo ikke mor som har angst og depresjon, heller tvert imot. De lager mer stress i de fleste tilfeller. 

Anonymkode: 0351a...781

Dette stemmer 100%

Har selv blitt utsatt for "undersøkelse" (vel og merke ikke grunnet psykisk helse) og BV lager så mye unødig styr og stress som på ingen måte hjelper barnet. Innerst inne lurer jeg på om hensikten er å bryte ned foreldrene...?

Men ts, nei, ingen kan melde til BV fordi du søker hjelp grunnet angst og depresjon.

Anonymkode: 55372...42f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så lenge du ikke er alene om den daglige omsorgen, er det ingen grunn til bekymring for dette.

Anonymkode: a07b4...713

Bor sammen med barnefar og vi har hatt stabilt og godt forhold i mange år. Han er min klippe gjennom tykt og tynt ❤️ verdens beste pappa er han også!

Jeg begynte å få ekle tanker i hodet om at bv ville kreve at jeg skulle flytte ut av huset vårt og at jeg aldri skulle få ha kontakt med hverken pappaen eller barnet.. hodet mitt har spunnet alle mulige veier i dag, så utrolig ekkelt og skremmende. Depresjon klarer å vri om på alle logiske tanker.

Anonymkode: 76051...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Sendes det automatisk bekymringsmelding fra legevakt til barnevernet hvis en mor ringer og viser tegn til depresjon og angst? Sliter litt nå og står i en livskrise og er redd noen skal tro jeg ikke kan ta vare på barnet mitt pga det. Kan man søke hjelp for psyken uten å miste barnet sitt? Er det noe automatikk i at psykisk helse = barnevern? Hører så mye rart i mediene så blir usikker.  Barnet lider ingen nød, er ikke en sånn situasjon. Vi er to foreldre om barnet og barnet merker ingenting annerledes i sin hverdag. Bare mamma som har det tøft på innsiden 

Anonymkode: 76051...b0c

Du bør snakke med fastlegen din.
Legevakten har lite å stille opp med annet enn akuttinnleggelser.

Må du på legevakten og legges inn på sykehuset så blir barnevernsvakta koblet på hvis ingen andre kan ta seg av barnet. 
 

Slik er det om du får et hjerneslag, sprekker blindtarmen eller er suicidal.

Man mister ikke omsorgen for barnet sitt bare fordi man mottar psykisk helsehjelp.

Hvis man havner i en alvorlig psykose er til fare for seg selv eller andre så vil man kunne bli tvangsinnlagt.

Men man mister ikke umiddelbart omsorgen permanent for barna sine.

Anonymkode: 825a3...0b1

[AnonymBruker]

Nei, en lege sender ikke automatisk bekymringsmeldinger til barnevernet om mor har angst, diabetes, depresjon, overgangsalderplager, influensa, migrene, ME, leddgikt...

Anonymkode: e218c...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Sendes det automatisk bekymringsmelding fra legevakt til barnevernet hvis en mor ringer og viser tegn til depresjon og angst? Sliter litt nå og står i en livskrise og er redd noen skal tro jeg ikke kan ta vare på barnet mitt pga det. Kan man søke hjelp for psyken uten å miste barnet sitt? Er det noe automatikk i at psykisk helse = barnevern? Hører så mye rart i mediene så blir usikker.  Barnet lider ingen nød, er ikke en sånn situasjon. Vi er to foreldre om barnet og barnet merker ingenting annerledes i sin hverdag. Bare mamma som har det tøft på innsiden 

Anonymkode: 76051...b0c

Nei, det utløser ikke noe slikt så sant du ikke formidler noe som gjør at de er pliktig til å bryte taushetsplikten. Ut fra det du beskriver så er det ingenting som tyder på at barna er i akutt fare.

Tvert i mot så er det sånn at din bevissthet rundt egen helse, ønske om hjelp og det faktum at du vet hvor og faktisk tør å henvende deg der er en styrke.

Mitt svar grunner i egen erfaring, og selv om det ikke var nødvendig så ble det lagt positiv vekt på at jeg visste hvor jeg skulle gå når dagene ble for tøffe.

En samtale med teamet på legevakten kan gjøre underverker for å roe kroppen, men jeg vil anbefale deg å be om oppfølging hos fastlegen også.

Utover det kan jeg med erfaring si at en samtale med en hjelpetelefon også kam være nyttig når det står på som verst.

Ønsker deg god bedring og en god "dette blir bedre" klem.

Anonymkode: 60d63...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Bor sammen med barnefar og vi har hatt stabilt og godt forhold i mange år. Han er min klippe gjennom tykt og tynt ❤️ verdens beste pappa er han også!

Jeg begynte å få ekle tanker i hodet om at bv ville kreve at jeg skulle flytte ut av huset vårt og at jeg aldri skulle få ha kontakt med hverken pappaen eller barnet.. hodet mitt har spunnet alle mulige veier i dag, så utrolig ekkelt og skremmende. Depresjon klarer å vri om på alle logiske tanker.

Anonymkode: 76051...b0c

Barnevernet vil det beste for barna. De ville aldri ha splittet opp et trygt og godt hjem, fordi mor er syk.

Det er ganske vanlig med fødselspermisjon for eksempel. Barnevernet blir ikke automatisk koblet på da heller. Det er helsestasjonen, psykolog og fastlege som bistår. 

Gå til fastlegen din. Be om hjelp til å sortere katastrofe tankene dine. Du er helt normal. Nesten alle jeg kjenner, både menn og kvinner, har gått gjennom tøffe perioder psykisk i sitt liv. Noen da de var yngre, mens andre da de ble eldre.

Noen ganger møter man bare en vegg, og da trenger man litt ekstra drahjelp for å komme videre. 

Anonymkode: e218c...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Så jeg burde ikke være redd for barnevernet fordi jeg sliter med litt angst og depresjon? Takk for svaret ditt. 
Jeg tenker jo i mitt hode at det er bra å søke hjelp når man sliter. Enn å slite i det stille. 

Anonymkode: 76051...b0c

Helt riktig. Barneverntjenesten er uansett ikke noe å være redd for. De er der for å hjelpe. Eneste grunnen til at de i noen saker griper inn med alvorlige tiltak er når de ser at barna er under ureparerbar omsorgssvikt.

Ikke frykt å oppsøke hjelp.

 

Anonymkode: 60d63...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har i min jobb hjulpet mange foreldre, barn og familier både i kriser, i kontakt med helse og bistått til at ting blir bedre, og vi kan trekke oss ut❤️

Og glad er vi for at dere er der. Veldig glad og takknemlig 🥰

Anonymkode: 60d63...074

[AnonymBruker]

Jeg dro til fastlegen og sa jeg var deprimert. Han henviste meg til DPS, og jeg har gått der et år nå. Ingen har meldt meg til noe. 

Da jeg ble henvist hadde jeg to barn. En på 2 og en nyfødt 

Anonymkode: db08c...d54

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til at jeg som alene med barn med utfordringer og null støtte fra familie selv kjenner psyken får seg en knekk fra tid til annen. Ikke det at jeg er på vei til å gi opp eller slike ting, men ren overbelastning og at kroppen ikke makter like mye som hodet lenger.

Jeg er frivillig henvist til DPS nå (etter mye mas på fastlegen). Jeg tenker at det er positivt. Endelig noen som ser meg også. Om barneverntjenesten blir et tema, så sier jeg ikke nei til det av den enkle grunn at jeg gjerne vil høre om det er noe de kan hjelpe med. Jeg tror ikke det, da dette går hovedsakelig på å jobbe med min konstante beredskapsfølelse, men det er nok verdt forsøket.

Anonymkode: 60d63...074