Venninne jeg omgås mest, vil alltid at jeg skal hjelpe henne med papirer

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne, hun er den jeg omgås mest. Jeg har ikke mye sosialt liv etter å ha vært mamma i alle år.
Det består mest i cafebesøk nå, da jeg unngår å besøke hjemmet deres da hun fikk tyfusinfeksjon etter at de tok inn en mus(kan være rotte) fra ute og diverse andre dyr. Så vi møtes ikke ofte men jevnlig. Men hver eneste gang, skal hun liksom «ha» noe. Hun skal ha hjelp med papirer fordi hun ikke forstår språket (hun kan det godt nok til å føre samtalene og snakker jo flytende men med aksent) og sliter med å fylle ut papirer.

Dette skjedde også for årevis siden, noe som holdt på å ta helt nuven av meg, da jeg selv var under utredning på nav og under aap og alle vet hvor krevende alt papirarbeidet med nav er. Dette gjorde til at alt arbeidet mitt la jeg til siden for å hjelpe henne. Og det var alltid noe. Feil lønn. Skriv til nav, fyll ut papirer. Dødsfall. Kontakt nav, fyll ut alle nødvendige papirer. Ta telefoner for henne.  Konfirmasjon. Hjelpe til med servering og matlaging og ordne og stelle. Bursdagsselskap. Hjelpe til og ordne og fikse og bake osv.  Jeg måtte alltid stille opp praktisk eller til å hjelpe til og med barn selv og fullt opp med skrantende helse tok det all min tid og energi jeg hadde til overs.
 

Nå er maset der igjen. Og det er kun snakk om seg selv. Og vi er venninner, men hun snakker kun om seg selv og ikke spør om meg noenting, så hun vet bl a ikke at jeg begynte å studere på et krevende studie i høst og at det tar mesteparten av min tid nå. Jeg har også arvet en enebolig så har mer enn nok å ordne opp i helt alene nå. For har det vært sånn at de få gangene jeg har spurt henne om hjelp, f eks til å hjelpe til i bursdag til mitt barn, (mange år siden) var svaret at «nei kan ikke, har migrene, men jeg kan godt komme og spise kake.» (Altså, bli vartet opp, mens da jeg hjalp henne, var ingenting ordnet to timer før selskapet til hennes barn, så jeg fikk stresset med å ordne) jeg kjenner at det begynner å bli nok. Alt pratet om seg selv. Aldri få slippe til i samtalen. Hun vet ingenting om mitt liv lenger og det er ingen interesse utenfor seg selv. Det blir en monolog og etter to timer på cafe må jeg legge meg og hvile når jeg kommer hjem for da er all energien, utrolig nok, helt oppbrukt. Jeg kan være sliten i et par dager etter ett cafemøte. Nå føler jeg at det er en evig sirkel med mas om hjelp til utfylling av papirer og til å ringe diverse for henne. Jeg orker det ikke mer men vil jo omgås da hun er jo hyggelig men jeg kan ikke besøke henne eller hjelpe for jeg sliter meg ut og kommer ikke til å klare det i vårsemesteret som vil være enda mer krevende enn det som var nå i høst. Hvordan forholder jeg meg til dette? Er jeg en dårlig venninne som ikke orker å sitte og fylle ut papirer og ordne alt for henne lenger? Å si fra til henne går ikke, ikke den eneste minste ting går inn. Så jeg kan ikke si noe heller. 

Anonymkode: 9e64d...cbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan være sliten i et par dager etter ett cafemøte. Nå føler jeg at det er en evig sirkel med mas om hjelp til utfylling av papirer og til å ringe diverse for henne. Jeg orker det ikke mer men vil jo omgås da hun er jo hyggelig men jeg kan ikke besøke henne eller hjelpe for jeg sliter meg ut og kommer ikke til å klare det i vårsemesteret som vil være enda mer krevende enn det som var nå i høst. Hvordan forholder jeg meg til dette? Er jeg en dårlig venninne som ikke orker å sitte og fylle ut papirer og ordne alt for henne lenger? Å si fra til henne går ikke, ikke den eneste minste ting går inn. Så jeg kan ikke si noe heller. 

Anonymkode: 9e64d...cbf

Nei, det er du ikke. Og det tror jeg nå egentlig du vet godt selv også, særlig hvis du leser gjennom egen beskrivelse her. Hun har vært sånn her i lang, lang tid og viser ingen hverken evne, vilje eller lyst til å bry seg om deg.

Jeg skjønner hun er hyggelig også, som du selv sier, men jeg hadde likevel latt dette vennskapet fare. Det er mange som er hyggelige her i verden, og de fleste av dem koster ikke så mye energi og irritasjon som det hun her virker å gjøre. 

Anonymkode: 4bc19...184

[AnonymBruker]

Det du beskriver er ikke et vennskap. Det er utnytting. Husk at mange bare er hyggelig for å nettopp kunne utnytte andre. 

Anonymkode: b420b...2d3

[AnonymBruker]

Du skrev at du "måtte" hjelpe henne. Det må du ikke. Du valgte å gjøre det. Du kan også velge å la være.

Anonymkode: 01348...eba

[AnonymBruker]

Jeg tenker i mine førtiår at slike vennskap tar plassen til gode og nye vennskap. Det denne personen tar av deg av energi, det trenger du til noe annet. La henne gå med god samvittighet. 

Anonymkode: aa710...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du skrev at du "måtte" hjelpe henne. Det må du ikke. Du valgte å gjøre det. Du kan også velge å la være.

Anonymkode: 01348...eba

Jo jeg måtte. Vedkommende tok alltid med seg papirer hjem og la de frem på bordet for at jeg skulle fylle ut. Med et smil, og gjerne med en kaffekake. Man blir da presset. Og man vil jo hjelpe venninna si men det ble for mye. Jeg måtte bli med henne på nav og alt. De har tolker der men de hjalp henne ikke. 

Anonymkode: 9e64d...cbf

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare faset henne rolig ut, hvis det ikke nytter å si noe. Du trenger ikke slike energitappende mennesker i livet ditt. 

Anonymkode: 35a71...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jo jeg måtte. Vedkommende tok alltid med seg papirer hjem og la de frem på bordet for at jeg skulle fylle ut. Med et smil, og gjerne med en kaffekake. Man blir da presset. Og man vil jo hjelpe venninna si men det ble for mye. Jeg måtte bli med henne på nav og alt. De har tolker der men de hjalp henne ikke. 

Anonymkode: 9e64d...cbf

Ja, man blir presset. Men det betyr fortsatt ikke at man "må" noe som helst. Nei, du måtte heller ikke bli med henne på NAV. 

Du må ta ansvar selv ovenfor dine egne valg og ikke skylde på at du "måtte". Bare slik kan du også se at du har frihet til å si nei.

Anonymkode: 01348...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ja, man blir presset. Men det betyr fortsatt ikke at man "må" noe som helst. Nei, du måtte heller ikke bli med henne på NAV. 

Du må ta ansvar selv ovenfor dine egne valg og ikke skylde på at du "måtte". Bare slik kan du også se at du har frihet til å si nei.

Anonymkode: 01348...eba

Ja jeg vet men er lett å gjøre ting for andre også, men det går utover mine egne ting og det kan jeg ikke. Er utslitt rett og slett. 

Anonymkode: 9e64d...cbf

[Erixon]

Hun er en emosjonell parasitt, bare kutt henne ut. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jo jeg måtte. Vedkommende tok alltid med seg papirer hjem og la de frem på bordet for at jeg skulle fylle ut. Med et smil, og gjerne med en kaffekake. Man blir da presset. Og man vil jo hjelpe venninna si men det ble for mye. Jeg måtte bli med henne på nav og alt. De har tolker der men de hjalp henne ikke. 

Anonymkode: 9e64d...cbf

Du føler du måtte fordi du er snill, høflig og pliktoppfyllende mot henne, mens hun er frekk, grenseoverskridende og utnyttende mot deg. Du må sette klare og udiskutable grenser når du omgåes utnyttende folk. Men det beste er å la dem seile sin egen sjø. 

Anonymkode: b420b...2d3

[BobbySocks]

Du må lære deg å si nei. Og da skal du se hun forsvinner helt av seg selv. 

[AnonymBruker]

Du MÅ ingenting. Samme hvor mye kake hun tar med seg. Det er ikke sånn at når andre har forventninger til oss, så MÅ man innfri. Da eier man ikke sitt eget liv engang.  Hun er et voksent menneske som deg , som må ta ansvar for eget liv som deg og alle andre. Hun klarer det hvis hun vil, hun bare gidder ikke sette seg inn i det. Det er uansett ikke ditt problem.  Når voksne folk skal ha meg til å hjelpe dem med saker de fint klarer selv så sier jeg bare at det der har jeg ikke peiling på. Ikke begynn engang.  Du vet jo hva du må gjøre her. Si ja kom gjerne på besøk men kan ikke hjelpe med papirer og slikt mer. Eller bare kutt hele vennskapet. Hun kommer mest sannsynlig ikke til å være særlig interessert i det vennskapet deres noe mer da, men da er det ikke særlig mye verdt heller.  Og det med at tolkene på NAV ikke hjelper henne, handler mest sannsynlig om at de setter sunne grenser. Til og med de som jobber med dette hjelper ikke voksne folk med slikt, så hvorfor ikke alle dager skulle du ? 

Anonymkode: eedcf...6c0