Gå fra kjæreste når man er gravid. Noen erfaringer?

[AnonymBruker]

Hei.

Nå har det seg slik at jeg er i en situasjon hvor jeg vurderer å gå fra kjæresten min, jeg er på toppen av alt 38 uker gravid så fødselen nærmer seg med stormskritt.

Jeg makter ikke å forholde meg til hans forhold til mor til barnet hans lenger. Han er så konfliktsky, tørr ikke spørre om noe som helst og alt er bare pes. Han har ingen kontroll på hverdagen til barnet sitt, vet ikke hva som skjer, spør aldri mor med mindre jeg maser. På de få ferie samværene han har med datteren får han aldri avklart skikkelig når samvær skal starte og slutte. Hun må ha lang varsel før henting og gir selv varsel om når hun skal hente rett før som gjør nå at jeg er alene i siste del av svangerskapet uten å vite når han kommer hjem, og uten plan for hva som skjer om jeg plutselig havner i fødsel nå. Datteren har sinneproblemer og er voldelig mot sønnen min så de omgås så lite som mulig pga hun har skadet barnet mitt tidligere derfor bor han ikke her under samvær. 

Jeg har nådd grensen min nå og er dritt lei av hele situasjonen. Orker ikke at han ikke klarer å kommunisere skikkelig å lar henne styre på denne måten. Syns det er så dårlig fra hans side og det gjør meg for øvrig bekymret for hvordan det skal gå om jeg går fra han om han i det hele tatt vil vise noe interesse for barnet vårt. Dette er bare den største, men ikke eneste grunnen til jeg vurderer å gå fra han bare så det er sagt.
 

Har andre gått fra kjæreste når man er gravid? Hvordan løste dere ting som fødsel, samvær osv?

Anonymkode: 86f8c...90d

[AnonymBruker]

For en tragedie at dette går opp for deg først nå. 

Så blir det altså to stesøsken som har samme halvsøsken og ingen av de har foreldre som er sammen. 

 

Anonymkode: be7d4...18d

[AnonymBruker]

Det fant du vel ikke ut først når du ble gravid ? Dette er jo noe du helt sikkert visste allerede før du valgte å bli gravid med han ?

Anonymkode: bbd26...4d4

[AnonymBruker]

For det første så har jeg hatt en kryptisk graviditet og fant ikke ut jeg var gravid før jeg var 28 uker på vei, hadde også hormonspiral. 

Makan for noen kjipe å lite hjelpsomme kommentarer. Jeg er vell fult klar over at situasjonen ikke er ideel? Jeg spør om tips fra andre som kanskje har vært i lignende situasjon for å prøve å løse dette på en grei måte 🙄

Anonymkode: 86f8c...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det fant du vel ikke ut først når du ble gravid ? Dette er jo noe du helt sikkert visste allerede før du valgte å bli gravid med han ?

Anonymkode: bbd26...4d4

Hva er målet med slike svar? 

Får disse det bedre om ts blir evig bitter over egne livsvalg livet ut eller hva er tanken her egentlig? 

Utrolig merkelig måte å kommunisere på. Hvem sier slik? Dette gir jo ingenting til noen

 

Anonymkode: 97dff...b1f

[AnonymBruker]

Er det en grunn til at han ikke har fast samvær? Må jo være vanskelig for barnet og. Han er jo først og fremst far til jenta..

Anonymkode: 031ae...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det en grunn til at han ikke har fast samvær? Må jo være vanskelig for barnet og. Han er jo først og fremst far til jenta..

Anonymkode: 031ae...407

Nei, han blir far til TO barn nå, som er likestilt under ham. Hvorav den første situasjonen nok kommer til å farge den andre situasjonen urimelig mye.

Anonymkode: 36d81...f19

[skeiv-ostepop]

Du vet jo hvordan han er som deltidspappa. Hvordan tenker du at det blir å forholde seg til han som deltidspappa til deres barn i tillegg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det en grunn til at han ikke har fast samvær? Må jo være vanskelig for barnet og. Han er jo først og fremst far til jenta..

Anonymkode: 031ae...407

Det er pga avstand samvær ikke er regelmessig og de blir ikke enige på mekling. Har sagt jeg støtter han fult ut og vil hjelpe å gå til retten for å få etablert fast samvær, men han er tafatt å alt er så tung å vanskelig. Mener også det burde vært etablert noe fast kontakt mellom de to i hverdagen men det er jo ikke mitt barn. Jeg kan sitte å si og syns hva jeg vil, men er utrolig vanskelig når han ikke har den fighten for datteren sin naturlig i seg selv. Han sier seg enig og vil gjøre både det ene og det andre, men ser jo det bare er snakk fra hans side.

Anonymkode: 86f8c...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, han blir far til TO barn nå, som er likestilt under ham. Hvorav den første situasjonen nok kommer til å farge den andre situasjonen urimelig mye.

Anonymkode: 36d81...f19

Men han må jo ta vare på det barnet han har. Må være en grunn til at han ikke har fast samvær..skal han være en god pappa må han være det for begge.

Anonymkode: 031ae...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er pga avstand samvær ikke er regelmessig og de blir ikke enige på mekling. Har sagt jeg støtter han fult ut og vil hjelpe å gå til retten for å få etablert fast samvær, men han er tafatt å alt er så tung å vanskelig. Mener også det burde vært etablert noe fast kontakt mellom de to i hverdagen men det er jo ikke mitt barn. Jeg kan sitte å si og syns hva jeg vil, men er utrolig vanskelig når han ikke har den fighten for datteren sin naturlig i seg selv. Han sier seg enig og vil gjøre både det ene og det andre, men ser jo det bare er snakk fra hans side.

Anonymkode: 86f8c...90d

Skjønner, det gjør det vanskeligere og sier sitt. Om han klarer å sette grenser og oppdra barnet sitt er det jo enda verre. Har dessverre ingen gode råd. Trist du er alene nå, skal jo ikke være slik i det hele tatt.

Anonymkode: 031ae...407

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker stabilitet og kontroll på hverdagen din så kan et brudd være nødvendig. 
Jeg oppdaget at jeg var gravid med nr 3 etter jeg hadde tatt ut separasjon, men jeg valgte å være aleneforelder. 
Det var tøft en stund, men jeg angret aldri på avgjørelsen. 
 

Anonymkode: 97e5e...708

[AnonymBruker]

Hva vil du vite? 

Jeg gjorde det slutt rundt 6 mnd på vei. Han var med på fødsel. Var innom noen timer, et par dager ukentlig i starten. Fikk ta barnet med til familien på besøk, når barnet var 3-4 mnd. Var borte ca 4 timer, fikk sendt med flaske. Samvær med overnatting fra 10 mnd alder. Hadde 30/70 samvær. 3 ukers ferie på sommer, men ikke de første årene. Startet vel med 1 uke om gangen. 

Anonymkode: 7894c...99a

[AnonymBruker]

Hviiiis dette er sant.

 

Ikke gå nå. Du kan få brukt for ham. Vent til du vet at du greier deg alene. Å få barn er et helvete, å få barn alene, det er så sinnsykt mye verre enn du aner. Du bør vente noen år🩷

Anonymkode: ff447...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hviiiis dette er sant.

 

Ikke gå nå. Du kan få brukt for ham. Vent til du vet at du greier deg alene. Å få barn er et helvete, å få barn alene, det er så sinnsykt mye verre enn du aner. Du bør vente noen år🩷

Anonymkode: ff447...512

Er nesten verre å gjøre alt alene «uten å være alene». Been there done that. Jeg dro for sent, og var så bitter og sliten til slutt.

Anonymkode: 031ae...407

[AnonymBruker]

Har du familie rundt deg? Hvis du har det så gå. Du får spørre om dem kan hjelpe deg litt til ting blir bedre for deg. Jeg hadde gått. Mange som klarer seg som aleneforeldre. Du klarer dette. 

Anonymkode: 0a8e2...72e

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra kona når hun var gravid, det er bare å ta det fort og brutalt

Anonymkode: 6cfa8...c6a

[AnonymBruker]

Hva tenkte dere når dette barnet kommer i forhold til skade av eldre søsken da? Nei jeg hadde flyttet nuh! 

Anonymkode: 856b5...cdb

[Lorieen]

Jeg hadde flytta.

[AnonymBruker]

Flytt nå om det kjennes best ut for deg og at du har null tro på at det skal bli bedre. Valgte selv å forlate et forhold mens jeg var gravid og har aldri angret. Når du vet at fødselen og tiden etter blir alene og på dine premisser så fikk iallfall jeg en styrke. Om jeg hadde ventet til etter fødselen så hadde jeg vært mer sårbar og da kunne det godt ha gått både ett og to år før jeg satte foten ned. 

Jeg var ikke høy i hatten da jeg kom hjem fra sykehuset med en baby. Da trillet tårene. Deretter gikk det bare oppover. Jeg fant styrken i meg selv og baby og jeg fant en rytme. 

Far kunne komme innom når han ønsket. Samvær hos far startet ikke før barnet var over 2 år gammelt. Da var det snakk om noen timer. Da barnet var 4 var avtalen annenhver helg fra torsdag til søndag. Den avtalen kunne far fint kansellere på få timers varsel. 

Anonymkode: d215c...a21