AnonymBruker Skrevet fredag kl. 06:34 #1 Skrevet fredag kl. 06:34 Hei. Jeg er i en situasjon hvor jeg snart må gi opp barnet mitt. For noen år tilbake gikk jeg fra barnets andre forelder. I ettertid har det vært svært vanskelig å samarbeide. Det er vel egentlig den andre forelderen som legger alle føringer og har tatt på seg bestemmelseshatten. Alle andre må bare innfinne seg. Nå er det slik at dette barnet har andre søsken, å situasjonen går ut over de i tillegg til oss voksne i husstanden. Hver gang dette barnet skal på samvær får jeg meldinger om at barnet ikke ønsker å komme. Den andre forelderen nekter meg å ringe barnet når det ikke er her, fordi det mener at barnet ikke ønsker noen kontakt med meg. Dette fører til at jeg blir trist. Jeg er så lei av å måtte forholde meg til dette negative til stadighet. Jeg opplever at det er situasjoner som den andre forelderen maner frem. Når barnet er her leker det fint med søsknene sine, men kan være aggressiv og voldelig. Jeg har måtte satt ned foten et par ganger, hvor hen regelrett har slått med knyttneve og sparket med all sin makt. Dette er en oppførsel som vi i dette huset ikke er vandt med og ikke forstår hvor kommer fra. Når jeg da sa fra, ville det plutselig ikke komme hit på to måneder ifølge den andre forelderen. Jeg lurer da på om de ikke har noen regler. Det skal sies at barnet også utagerer på skolen og at det har vært møter basert på vold. Når barnet er her finner vi på artige aktiviteter. Badeland, lekeland, kino, turer i skog og mark. Det er liksom ingenting som lyser av «dette er årsaken til at barnet ifølge den andre forelderen ikke ønsker å komme». Feriene går som regel ødelagt for hele familien på grunn av den andre forelderen og hvordan den holder på. Den ringer og maser på barnet, like etterpå er det avtalt at barnet skal hjem. Ikke med oss voksne, men med barnet. De setter barnet i en situasjon hvor de har ansvaret for å velge hver en bidige avgjørelse. Dette fører igjen til at vi må avlyse planer som er lagt, å det blir diskusjoner mellom oss voksne pga til stadighet endringer i ferieplaner. Nå er vi kommet dit at de har igjen vært ute på ferde og hentet barnet julaften. Vi så film lillejulaften og koset oss med snacks, forelderen forsøkte da å ringe meg flere ganger hvor jeg ga beskjed om at de måtte vente, forelderen sier så at barnet må ringe hen dagen etter. Jeg lot barnet ringe hjem julaften og der ble ferien spolert. Jeg er der at jeg snart ikke orker mer. Barnet kan ikke være hos oss på ferier lenger, å jeg vurderer å bare si «neivel» dersom de kommer med at barnet ikke ønsker hit. Rett og slett innfinne meg med at barnet kanskje bare er her en gang pr andre måned og ingen ferier. Barnet vet jo selv hva som foregår og en dag vil det bli større. Hvis det ikke vil hit så vet det selv at det ikke ville hit og at det var årsaken, hvis det er den andre forelderen vil det også bli oppdaget på et eller annet tidspunkt.? Det som er, er at jeg ikke ønsker å gjøre tilværelsen mer urolig for barnet ved å ha en rettssak. Det er også slik at jeg tror den andre forelderen har manipulert barnet over mange år, å det er uansett stor sjanse for at jeg vil tape. Jeg har ikke tydd til skitne triks i dette . Anonymkode: 37400...e91
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 06:55 #2 Skrevet fredag kl. 06:55 Dette er dessverre mer normalt enn unormalt. Om man saboterer samvær så blir de samtidig avkrevd mer barnebidrag så hele systemet er lagt opp til motivere til samværsabotasje. Nav vant søksmål: De som hindrer samvær får økt barnebidrag www.tv2.no har mange gode artikler om dette. Anonymkode: c61b7...120
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 07:00 #3 Skrevet fredag kl. 07:00 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Dette er dessverre mer normalt enn unormalt. Om man saboterer samvær så blir de samtidig avkrevd mer barnebidrag så hele systemet er lagt opp til motivere til samværsabotasje. Nav vant søksmål: De som hindrer samvær får økt barnebidrag www.tv2.no har mange gode artikler om dette. Anonymkode: c61b7...120 Takk. Men dette handler ikke om bidrag, er helt sikker. Dersom det er en «åpenbar» grunn tror jeg det er at den andre forelderen er avhengig av barnet og viser det. Anonymkode: 37400...e91
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå