Til deg som er unnvikende

[AnonymBruker]

Jeg la ut dette under samliv men mulig det var feil forum. Prøver her. 

Til deg som vet at du har en unnvikende tilknytningsstil: hvordan ville du vært for deg å få et varmt, ekte, nært brev fra en eks kjæreste til jul? En som du fortsatt er gla i men løp fra når egne følelser ble sterke. Hadde du klart respondere på brevet? Det er bare et god jul brev med alle gode ønsker, ingen krav og ingen forventning. Bare godhet og vennskapelig. 

Ville du brukt tid på å respondere? Ville du blitt stille? Ville du svart med en gang pga glede? Eller ville det mest sannsynlig ført deg rett ut i unnvikende handling igjen? 

Jeg er så ambivalent og føler meg så altfor dårlig for han. Og jeg føler meg alene. Kan noen andre unnvikende si noe om hvordan dette ville vært for dem? Jeg har ikke respondert, tre dager siden jeg fikk brevet så det er jo ikke lenge... 

Anonymkode: e4f25...034

[AnonymBruker]

Spiller det noen rolle hva andre mener? 
En unnvikende tilknytningsstil kan være så mangt, og burde ikke ha noe å si i det her tilfellet.

 

Du har fått et brev.

Var det koselig? 
 

Om så, svar på brevet. 3 dager er lenge for en som venter på svar. Skriv en melding eller ring så går det fortere

 

Uansett er det høflig å svare, så et takk for hyggelig brev må man vel forvente uansett

(Med mindre han er en dritt, men det kom ikke frem av innlegget ditt) 

Anonymkode: f0e60...05f

[AnonymBruker]

Det kommer an på hva slags fase jeg var i. I likhet med deg har jeg disorganisert tilknytningsmønster. Han jeg dater tåler det. Men må innrømmes at jeg har gått fra han 2-4 ganger. Men han leser seg opp på hva det er jeg sliter med og tåler det. Vi får se for hvor lenge... 

Det er grusomt å leve med disorganisert tilknytningsmønster. Er du i terapi?

Anonymkode: 727e4...ddf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spiller det noen rolle hva andre mener? 
En unnvikende tilknytningsstil kan være så mangt, og burde ikke ha noe å si i det her tilfellet.

 

Du har fått et brev.

Var det koselig? 
 

Om så, svar på brevet. 3 dager er lenge for en som venter på svar. Skriv en melding eller ring så går det fortere

 

Uansett er det høflig å svare, så et takk for hyggelig brev må man vel forvente uansett

(Med mindre han er en dritt, men det kom ikke frem av innlegget ditt) 

Anonymkode: f0e60...05f

Ikke helt sikker på om du skjønner hva unnvikende tilknytning er? Da er det jommen ikke bare lett å svare!Jeg vil med hjertet men det stopper i hodet med en hel del spørsmål og tanker, særlig om at jeg ikke er god nok, at jeg må beskytte han fra meg, at jeg kommer til å bli forlatt om jeg går inn i et forhold med han igjen....det er IKKE bare å sende en melding, selv om det er mest høflig. Han skrev at jeg ikke trengte kjenne på det å måtte svare og dermed tar jeg meg den tid jeg trenger, det er vel ikke så rart? for han går jo ikke og venter på svar når han sier det sånn. tenker jeg. han er en fantastisk mann som jeg elsket men ikke klarte være hos fordi jeg ikke klarer stå i kjærligheten, i frykt for så mye som kan skje. derfor stakk jeg av. og så kommer han med et slikt brev og viser all mulig kjærlighet, jeg blir så skamfull, redd og så berørt på en god måte. alt på en gang. 

og det har ikke noe å si hva andre mener. jeg leter etter noen som forstår hvordan jeg har det, som også er unnvikende og forstår hvor vanskelig det er å motta noe som jeg egentlig ble veldig glad for. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kommer an på hva slags fase jeg var i. I likhet med deg har jeg disorganisert tilknytningsmønster. Han jeg dater tåler det. Men må innrømmes at jeg har gått fra han 2-4 ganger. Men han leser seg opp på hva det er jeg sliter med og tåler det. Vi får se for hvor lenge... 

Det er grusomt å leve med disorganisert tilknytningsmønster. Er du i terapi?

Anonymkode: 727e4...ddf

Så fint han tåler deg og leser seg opp. Det er krevende å være partner til en som er unnvikende. Forstår godt du har gått fra han, var det fordi kjærligheten ble for sterk? slik var det for meg, jeg gikk når alt ble så ekte og nært. alt jeg lengtet etter og samtidig fryktet, for jeg kom til å bli forlatt, tenkte jeg. Hvor lang tid tok det før du gikk tilbake til han? bare interessant, for jeg er jo midt i dette nå- har gjort det slutt men angrer og vet ikke om jeg tør gå tilbake. hvordan klarte du det? 

Og du hadde ikke svart på et slikt brev, eller avhengig av hvilken fase? vi som er disorganisert, har vi faser? det har jeg faktisk ikke hørt før , kan du forklare? ts

Anonymkode: e4f25...034

[AnonymBruker]

Det er jo helt umulig å svare på dette ts. Dette er dine følelser, din eks og deres historie. Jeg kan si at i ett par tilfeller ville jeg svart "tusen takk" og latt det bli med det, i andre tilfeller ville jeg ignorert alt. Unnvikende er ikke likt for alle. Jeg har unnvikende pf som går mest på vennskap og jobb. Jeg er gift og har ingen problemer med det, jeg takler en nær person i livet men ikke flere. Bekjente har jeg, folk jeg kan ha på litt avstand klarer jeg stort sett men kommer de litt for nære kryper jeg inn i skallet,- ufrivillig. 

Anonymkode: b1717...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det er jo helt umulig å svare på dette ts. Dette er dine følelser, din eks og deres historie. Jeg kan si at i ett par tilfeller ville jeg svart "tusen takk" og latt det bli med det, i andre tilfeller ville jeg ignorert alt. Unnvikende er ikke likt for alle. Jeg har unnvikende pf som går mest på vennskap og jobb. Jeg er gift og har ingen problemer med det, jeg takler en nær person i livet men ikke flere. Bekjente har jeg, folk jeg kan ha på litt avstand klarer jeg stort sett men kommer de litt for nære kryper jeg inn i skallet,- ufrivillig. 

Anonymkode: b1717...d4f

Jeg er ikke ute etter å få svar på så mye, egentlig bare høre med andre unnvikende hva som er sannsynlig at DE ville gjort, nettopp fordi de er unnvikende, når de får brev fra en de fortsatt elsker men forlot. Det er det jeg lurer på. Unnvikende pf er ikke det samme som unnvikende tilknytningsstil.  

Anonymkode: e4f25...034