Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei!

Endelig venter vi vårt andre barn.

Jeg husker de første ukene av mitt siste svangerskap som noen ekstremt trøtte uker. Denne gangen (6+2) så har jeg opplevd en utmattelse som jeg aldri har kjent på før. Klarer ikke å stå på føttene lengre enn få sekunder før jeg må legge meg ned. Mannen og datteren vår er å feirer første juledag hos familie, mens jeg har bodd på sofaen de siste dagene. Hae flere opplevd det så ille? Klarer virkelig ingenting. Når blir det bedre?🥲

Anonymkode: 5529c...e89

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Prøv å sove MYE kroppen trenger mye søvn. Og spis næringsrik mat få i deg masse jern. Da jeg var gravid spiste jeg biff 2 ganger i uka😅 kroppen blir sliten av for lite næring i svangerskapet og. 

Anonymkode: 3c2a2...f8f

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har vært omtrent sengeliggende i mange uker. Begynner å bli bedre nå altså! 13+6. Men er ikke tilbake til vanlig liksom. Er 100% sykemeldt. 

Anonymkode: b1636...5f9

Skrevet

Ikke trøstende ord fra meg dessverre, men du har min fulle medfølelse!

For meg ble det først bedre da barnet var ute, men for de fleste blir alt bedre etter første trimester.  

Jeg ble verre og verre for hvert svangerskap (kastet også opp mer og mer), så da vi gikk for nr 3 hadde vi en lang samtale på hvorvidt jeg orket én runde til. Jeg endte opp med å konkludere med at 9mnd er kort i et livsperspektiv, men jeg har full forståelse for de som velger annerledes. 

Jeg syntes det var svært vanskelig å være så fraværende for ungene i graviditeten -det var det verste for meg, men de oppfattet det ikke slik, jeg var der jo konstant. At jeg stort sett sov på sofaen eller mellom brio-togskinnene eller oppå legoen tenkte de ikke over, mamma var der jo. 

Så dette er kjipt og kjedelig og trøttende for deg, men (med mindre du har en tenåring fra før) så oppfatter trolig ikke barnet ditt det slik. 😊

Anonymkode: 43af8...546

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke trøstende ord fra meg dessverre, men du har min fulle medfølelse!

For meg ble det først bedre da barnet var ute, men for de fleste blir alt bedre etter første trimester.  

Jeg ble verre og verre for hvert svangerskap (kastet også opp mer og mer), så da vi gikk for nr 3 hadde vi en lang samtale på hvorvidt jeg orket én runde til. Jeg endte opp med å konkludere med at 9mnd er kort i et livsperspektiv, men jeg har full forståelse for de som velger annerledes. 

Jeg syntes det var svært vanskelig å være så fraværende for ungene i graviditeten -det var det verste for meg, men de oppfattet det ikke slik, jeg var der jo konstant. At jeg stort sett sov på sofaen eller mellom brio-togskinnene eller oppå legoen tenkte de ikke over, mamma var der jo. 

Så dette er kjipt og kjedelig og trøttende for deg, men (med mindre du har en tenåring fra før) så oppfatter trolig ikke barnet ditt det slik. 😊

Anonymkode: 43af8...546

Takk for gode ord❤️ Datteren vår er 3 år, og alt hun vil er jo å være sammen med mamma. Det river i hjertet, for jeg klarer fysisk ikke å leke med henne. Jeg klarer ikke å sitte oppreist på gulvet i mer enn få minutter før jeg går ned for telling. Var forberedt på all den dårlig samvittigheten som ville komme den dagen nr 2 faktisk er ute - men, den dårlige samvittigheten under svangerskapet tok meg fullstendig på senga (bokstavelig talt). 

Anonymkode: 5529c...e89

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har vært omtrent sengeliggende i mange uker. Begynner å bli bedre nå altså! 13+6. Men er ikke tilbake til vanlig liksom. Er 100% sykemeldt. 

Anonymkode: b1636...5f9

Huff, det må være forferdelig…Håper det snur for deg!!   Jeg klarer ikke å se for meg at jeg kommer meg på jobb over jula. Jeg er alene fra tidlig morgen til ettermiddag med jenta (må hente og levere i barnehage), og jobber 100%. Dette er tøft nok som ikke-gravid. 

Anonymkode: 5529c...e89

Skrevet

Sov så mye du kan! Jeg har hatt det likt og det har lettet litt de siste ukene. Er 14 uker nå

Anonymkode: ac74e...d12

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sov så mye du kan! Jeg har hatt det likt og det har lettet litt de siste ukene. Er 14 uker nå

Anonymkode: ac74e...d12

Har du klart å jobbe normalt de ukene det har vært værst?

Anonymkode: 5529c...e89

Skrevet
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Har du klart å jobbe normalt de ukene det har vært værst?

Anonymkode: 5529c...e89

Nei. Men jeg har hatt intens kvalme også så det har ikke vært aktuelt 0 jobbe uansett. De første ukene hadde det var krevende bare pga trøttheten også.

Anonymkode: ac74e...d12

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for gode ord❤️ Datteren vår er 3 år, og alt hun vil er jo å være sammen med mamma. Det river i hjertet, for jeg klarer fysisk ikke å leke med henne. Jeg klarer ikke å sitte oppreist på gulvet i mer enn få minutter før jeg går ned for telling. Var forberedt på all den dårlig samvittigheten som ville komme den dagen nr 2 faktisk er ute - men, den dårlige samvittigheten under svangerskapet tok meg fullstendig på senga (bokstavelig talt). 

Anonymkode: 5529c...e89

Hun kommer ikke til å huske det som om du ikke var der. Min eldste var 2-3 da jeg fikk nr 2, og 5 da jeg fikk nr 3. Og hun har ingen minner om at jeg ikke var der. 

Hun har minner om "togbane rundt mamma", og "duplobro over mamma" osv, men null følelse av at jeg var fraværende- det var det kun jeg som følte på.  Det rev meg i hjertet, slik det gjør deg, men for ingen grunn. Jeg var der jo, om jeg ikke deltok som før, og faren dekket de andre behova. 

Mine har feks også flere minner av at jeg kastet opp i kjøkkenvasken, mens de holdt rundt låra mine og strøk på meg- men dette er også kun fine minner for dem. 

Anonymkode: 43af8...546

  • Liker 1
Skrevet

Har du vært hos legen for å sjekke blodtrykket? Kan hende det er veldig lavt. Å ikke klare å sitte oppreist/stå på beina er jo ganske ekstremt. 

Anonymkode: 15f45...30b

  • Liker 1
Skrevet

Føler med deg! Var dessverre sånn for meg og med nummer to. Ventet hele tiden på å føle meg bedre, men ble heller at jeg kom meg ut av senga ut på sofaen etter noen uker. Først mot slutten av tredje trimester begynte jeg å føle meg noe bedre. Klarte ikke noe jobb hele graviditeten. Håper det letter etter første trimester hos deg! Ang lavt blodtrykk som du over nevner, jeg hadde litt lavt men fikk beskjed om at det var ingenting de kunne gjøre med det? 

Gratulerer med etterlengtet baby🥰 

Anonymkode: 0015b...093

Skrevet

Høres ekstremt ut.

Klarer du å stå mens du pusser tenner? Sitte mens du er på do?

Sitte i bilen som passager?

Anonymkode: b72bc...230

Skrevet

Var ekstremt utmattet og svimmel første trimester med andre baby. Måtte sitte å pusse tenner, sitte i dusjen, og selv da måtte jeg hvile etterpå 🫣 Å leke med eldste funka ikke i det hele. Vår kvalitetstid ble å ligge på sofaen og se en film. Det var grusomt, men det kom seg VELDIG fra uke 10-ish og utover 🥰 Ble jo selvsagt veldig trøtt og sliten igjen som høygravid, men selv ikke da var det like ille som de første ukene. Håper det blir bedre for deg også! Stor klem. Det der er grusomt.

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ekstremt ut.

Klarer du å stå mens du pusser tenner? Sitte mens du er på do?

Sitte i bilen som passager?

Anonymkode: b72bc...230

Det er litt dagomtil. I går var jeg liggende hele dagen, i dag har jeg vært i selskap hele dagen (delvis liggende) men har fungert greit.

Anonymkode: 5529c...e89

Skrevet
boblevann skrev (6 minutter siden):

Var ekstremt utmattet og svimmel første trimester med andre baby. Måtte sitte å pusse tenner, sitte i dusjen, og selv da måtte jeg hvile etterpå 🫣 Å leke med eldste funka ikke i det hele. Vår kvalitetstid ble å ligge på sofaen og se en film. Det var grusomt, men det kom seg VELDIG fra uke 10-ish og utover 🥰 Ble jo selvsagt veldig trøtt og sliten igjen som høygravid, men selv ikke da var det like ille som de første ukene. Håper det blir bedre for deg også! Stor klem. Det der er grusomt.

Godt å høre at man ikke er alene.. selv om det er fælt å høre at flere har hatt det sånn😅🤭

Hvordan fungerte det å «kombinere» graviditeten, småbarnslivet og jobb?  

Anonymkode: 5529c...e89

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Godt å høre at man ikke er alene.. selv om det er fælt å høre at flere har hatt det sånn😅🤭

Hvordan fungerte det å «kombinere» graviditeten, småbarnslivet og jobb?  

Anonymkode: 5529c...e89

Mannen tok alt hjemme - både barn og husarbeid - og jeg var sykmeldt 30% (kom senere og gikk tidligere). Så det fungerte sånn sett ikke, egentlig 😅

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...