Har du sluttet med stoffskiftemedisin?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har gått på Levaxin i nesten 20 år, men er en av den store gruppen, som ikke blir symptomfri. Lege og endokrinolog liker ikke at jeg har så lav TSH som nå, og jeg har fått beskjed om å trappe ned til halvparten. Hvis jeg ikke blir veldig dårlig, så skal jeg vurdere å seponere helt. 

Veldig mange blir satt på Levaxin bare på grunnlag av symptomene, som også kan være andre typer mangelsykdom, eller utmattelse. 

Er det noen her som har sluttet, og konstatert i etterkant, at du kanskje ikke skulle begynt på medisin?

Anonymkode: 687ff...549

[AnonymBruker]

Jeg prøvde, men det gikk kjapt til helvete. Må nevnes at jeg hadde for høyt stoffskifte. Nå har jeg operert ut kjertelen og kan aldri slutte med medisin. 

Anonymkode: 65744...27f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som gjorde det. La om kosthold totalt, og er også veldig konsekvent på livsstil, trening og aktivitet - og hvile, når det trengs.

Hun er fulgt opp av leger hele tiden, de var heller ikke begeistret for at hun kuttet ned og sluttet, men hun er i dag friskere enn på mange år. Men, hun må være konsekvent med kosthold og livsstil.

Anonymkode: e2cbf...23b

[AnonymBruker]

Spør fordi jeg er nysgjerrig og ny i dette landskapet, men hva er hensikten med å kutte levaxin? Jeg har et barn med hashimotos og hun har jo ikke en fungerende skjoldbruskkjertel. Hun rakk aldri få symptomer på lavt stoffskifte før hun ble medisinert fordi hun allerede var under oppfølging grunnet struma og har heller aldri hatt noen bivirkninger på levaxin, så mulig det er derfor jeg ikke klarer å sette meg inn i det. Hva er hensikten med å kutte levaxin? Hvordan reagerer kroppen uten den? 

Anonymkode: b356f...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Spør fordi jeg er nysgjerrig og ny i dette landskapet, men hva er hensikten med å kutte levaxin? Jeg har et barn med hashimotos og hun har jo ikke en fungerende skjoldbruskkjertel. Hun rakk aldri få symptomer på lavt stoffskifte før hun ble medisinert fordi hun allerede var under oppfølging grunnet struma og har heller aldri hatt noen bivirkninger på levaxin, så mulig det er derfor jeg ikke klarer å sette meg inn i det. Hva er hensikten med å kutte levaxin? Hvordan reagerer kroppen uten den? 

Anonymkode: b356f...616

Hensikten er å slippe å administrere en livsvarig medisin, hvis jeg fungerer like godt uten. 

Dette gjelder selvsagt ikke dem som har en klar diagnose, kreft, mangler kjertel etc. 

Jeg var trøtt, og hadde lavt energinivå, men fastlegen foreslo å prøve Levaxin, selv om TSH bare lå litt høyt i området. Det ble ikke gjort noen anbefaling av f.eks B12, D, jern, kosthold.

Nå, 7000 tabletter senere, kjennes ikke kroppen bedre ut enn den var før, og det er kanskje på tide å sjekke egenproduksjon igjen. En vikarlege prøvde å seponere meg veldig raskt, for fem år siden, men da ble jeg helt slått ut. Vil nå prøve å ta det sakte.

Anonymkode: 687ff...549

[AprilLudgate]

Mja, ved en feil tok jeg halv dose i en uke.

Det merket jeg veldig godt 😅

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Spør fordi jeg er nysgjerrig og ny i dette landskapet, men hva er hensikten med å kutte levaxin? Jeg har et barn med hashimotos og hun har jo ikke en fungerende skjoldbruskkjertel. Hun rakk aldri få symptomer på lavt stoffskifte før hun ble medisinert fordi hun allerede var under oppfølging grunnet struma og har heller aldri hatt noen bivirkninger på levaxin, så mulig det er derfor jeg ikke klarer å sette meg inn i det. Hva er hensikten med å kutte levaxin? Hvordan reagerer kroppen uten den? 

Anonymkode: b356f...616

Merkes tydelig på formen og blir synlig etter litt på blodprøver. 

[AnonymBruker]

Er det ikke farlig å slutte med stoffskiftemedisin? Og angående dette med trening, livsstil og aktivitet, hvilken trening, livsstil og aktivitet er det som trengs for å erstatte bukspyttkjertelen? 

Anonymkode: aa92c...75d

[AnonymBruker]

Jeg sluttet på stoffskiftemedisin på høyt stoffskifte etter 18 måneder, i samråd med fastlege. Har ikke tatt det igjen og har heller ikke fått problemer med stoffskifte igjen og dette er mange år siden.

Sykehuset sa at det var vanlig prosedyre. Ofte kan kroppen ordne det selv, bare den får hjelp en periode med medisiner. Så det var fast rutine at man sluttet på medisiner etter 18 måneder for å se om kroppen tok over selv. Noe den gjorde i mitt tilfelle. 

Anonymkode: 1e6da...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det ikke farlig å slutte med stoffskiftemedisin? Og angående dette med trening, livsstil og aktivitet, hvilken trening, livsstil og aktivitet er det som trengs for å erstatte bukspyttkjertelen? 

Anonymkode: aa92c...75d

Du leste bare litt, og tolket resten? Hvis du mangler kjertelen, eller egenproduksjon, så kan du selvsagt ikke bare slutte. Jeg snakker om dem som går på medisin, uten å ha et klart problem. 

Det dreier seg om ganske mange som får Levaxin bare for å prøve det ut, men som blir hengende ved det, uten egentlig å ha nytte av det. Symptomene på lavt stoffskifte er til forveksling lik en hel del andre tilstander. Mange av disse kan sikkert avhjelpes ved å legge om livsstilen. 

Anonymkode: 687ff...549

[snillOnkel]

Levaxin (tyroksin i pilleform) til «slitne», uten lavt stoffskifte, er dårlig legearbeid.
Når kroppen tilføres levaxin uten behov slutter skjoldbruskkjertelen å lage tyroksin, skjoldbruskkjertelen skrumper inn, og man ender opp med samme stoffskifte, men uten evne til å lage tyroksin selv. Man blir avhengig av levaxin-tabletter. 

[AnonymBruker]

snillOnkel skrev (46 minutter siden):

Levaxin (tyroksin i pilleform) til «slitne», uten lavt stoffskifte, er dårlig legearbeid.
Når kroppen tilføres levaxin uten behov slutter skjoldbruskkjertelen å lage tyroksin, skjoldbruskkjertelen skrumper inn, og man ender opp med samme stoffskifte, men uten evne til å lage tyroksin selv. Man blir avhengig av levaxin-tabletter. 

Det er mye av den type arbeid der ute. En annen variant er å gi antidepressiva, når det kanskje egentlig er stoffskiftet. Hele helsevesenet er lagt opp til at førstelinjen skal prøve de billigste løsningene først, og oppfølging koster selvsagt. 

Anonymkode: 687ff...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hensikten er å slippe å administrere en livsvarig medisin, hvis jeg fungerer like godt uten. 

Dette gjelder selvsagt ikke dem som har en klar diagnose, kreft, mangler kjertel etc. 

Jeg var trøtt, og hadde lavt energinivå, men fastlegen foreslo å prøve Levaxin, selv om TSH bare lå litt høyt i området. Det ble ikke gjort noen anbefaling av f.eks B12, D, jern, kosthold.

Nå, 7000 tabletter senere, kjennes ikke kroppen bedre ut enn den var før, og det er kanskje på tide å sjekke egenproduksjon igjen. En vikarlege prøvde å seponere meg veldig raskt, for fem år siden, men da ble jeg helt slått ut. Vil nå prøve å ta det sakte.

Anonymkode: 687ff...549

Takk for informativt svar! 
Jeg var ikke klar over at man kunne ha lavt eller høyt stoffskifte uten at det var koblet til en sykdom. På min datter gikk TSH fra normalt til 230 og fT4 til 3,1 på et par mnd, og da ble hun satt på Levaxin. Vi har fått beskjed om at hun må ta Levaxin livet ut og følges opp av lege hver 6 mnd (hyppigere ved oppstart, doseenderinger og ved graviditeter), men vi har som sagt aldri sett noen symptomer på henne (annet enn struma) 

Anonymkode: b356f...616

[Lofilteret]

AprilLudgate skrev (4 timer siden):

Mja, ved en feil tok jeg halv dose i en uke.

Det merket jeg veldig godt 😅

Merkes tydelig på formen og blir synlig etter litt på blodprøver. 

Kan du si litt om hvordan du merket det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg sluttet på stoffskiftemedisin på høyt stoffskifte etter 18 måneder, i samråd med fastlege. Har ikke tatt det igjen og har heller ikke fått problemer med stoffskifte igjen og dette er mange år siden.

Sykehuset sa at det var vanlig prosedyre. Ofte kan kroppen ordne det selv, bare den får hjelp en periode med medisiner. Så det var fast rutine at man sluttet på medisiner etter 18 måneder for å se om kroppen tok over selv. Noe den gjorde i mitt tilfelle. 

Anonymkode: 1e6da...e40

Da jeg fikk Graves sa legen på sykehuset det samme; "vi ser for oss at du må gå på medisin (Neo Mercazole) i ca 18 måneder, og så skal du bli frisk!"
Etter bare et halvt år på medisin fant legene ut at både stoffskiftenivåene og TSH var der de skulle være, og reduserte dosen kraftig. Dette fikk stoffskiftet mitt til å fyke oppover, og på under en måned fikk jeg høyere stoffskifte enn jeg hadde før jeg startet på medisin. Så da var det tilbake på medisin igjen, og de slet lenge med å få ned spesielt T3-nivået. Etter ca 1,5 år var prøvene så fine at jeg ble tatt av medisin. Etter ca tre måneder kjente jeg tydelig at noe ikke stemte, så det kom ikke som noe sjokk at stoffskiftet igjen var for høyt da jeg hadde neste kontroll. 

Jeg har nå hatt tre "avsluttende kontroller" men TSH er fremdeles supprimert (på grensen til normal) og jeg går fremdeles på medisin (vedlikeholdsdose) mer enn 4,5 år senere.

Det jeg stusser på er at samtlige autoimmune sykdommer anses som kroniske, og er noe man har resten av livet, mens Graves kan man liksom bli kvitt. Jeg har så langt hørt veldig få historier om folk som blir helt friske av Graves og aldri mer får tilbakefall, så jeg tror Graves også er kronisk. Det er jo mulig at en autoimmun sykdom går i remisjon så man er "frisk" i lange perioder uten symptomer, så jeg tror de få som opplever å bli frisk, egentlig bare har en inaktiv sykdom som ligger i dvale. Det er da livsstil og kosthold kan spille inn for å forhindre tilbakefall. F.eks. stressreduksjon og å unngå mat som kan trigge autoimmunitet (som er vanskelig da kropper er forskjellige...)

Legene gir medisin som bremser skjoldbruskkjertelen for å få ned stoffskiftet, da dette er den farligste delen av sykdommen. Og så håper de at den autoimmune sykdommen skal brenne ut av seg selv mens de medisinerer stoffskiftet ned til et akseptabelt nivå. Det er mye gjetting og teorier blant legene, men dessverre lite kunnskap. Om mulig enda mindre kunnskap enn de har om Hashimotos og lavt stoffskifte.

 

Hvis man får Levaxin på grunnlag av symptomer og stoffskifteprøver som ligger langt ned i normalområdet, kan det hende at det går bra å redusere eller fjerne medisin. Det er nok også lurt av legene å undersøke om det kan være andre grunner til symptomene. Hvis man derimot har påvist Hashimotos (autoimmun sykdom som etterhvert ødelegger skjoldbruskkjertelen), vil man jo etterhvert bli avhengig av Levaxin for å holde stoffskiftet oppe. En ødelagt skjoldbruskkjertel produserer ikke levaxin selv. Hvis man da slutter å ta medisin eller tar for lite, fungerer det på samme måte som om en med diabetes 1 slutter å bruke insulin eller tar for lite; man blir dårlig og i verste fall dør. 
Så svaret til TS avhenger av grunnen til at de tar levaxin.

Anonymkode: dfe30...69a

[AprilLudgate]

Lofilteret skrev (35 minutter siden):

Kan du si litt om hvordan du merket det?

Ja, det er jo symptomene på veldig ubehandlet som kommer tilbake.

Som å gå i sirup i huet egentlig, og endel av de andre symptomene på lista.

Merker man ingenting og prøvene er fine måned 3 og 6 osv så har man jo egenproduksjon i orden. Ikke verre enn det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hensikten er å slippe å administrere en livsvarig medisin, hvis jeg fungerer like godt uten. 

Dette gjelder selvsagt ikke dem som har en klar diagnose, kreft, mangler kjertel etc. 

Jeg var trøtt, og hadde lavt energinivå, men fastlegen foreslo å prøve Levaxin, selv om TSH bare lå litt høyt i området. Det ble ikke gjort noen anbefaling av f.eks B12, D, jern, kosthold.

Nå, 7000 tabletter senere, kjennes ikke kroppen bedre ut enn den var før, og det er kanskje på tide å sjekke egenproduksjon igjen. En vikarlege prøvde å seponere meg veldig raskt, for fem år siden, men da ble jeg helt slått ut. Vil nå prøve å ta det sakte.

Anonymkode: 687ff...549

Har du fått påvist Hashimotos eller annen årsak til lavt stoffskifte? Og har du hatt klinisk lavt stoffskifte (utenfor normalområdet) eller bare ligget lavt i normalområdet og følt deg dårlig?
Om det går fint å redusere eller slutte med Levaxin kommer jo an på hvorfor du går på det.

Anonymkode: dfe30...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du fått påvist Hashimotos eller annen årsak til lavt stoffskifte? Og har du hatt klinisk lavt stoffskifte (utenfor normalområdet) eller bare ligget lavt i normalområdet og følt deg dårlig?
Om det går fint å redusere eller slutte med Levaxin kommer jo an på hvorfor du går på det.

Anonymkode: dfe30...69a

Altså lavt i T3 og T4 og/eller høyt i TSH?

Anonymkode: dfe30...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Da jeg fikk Graves sa legen på sykehuset det samme; "vi ser for oss at du må gå på medisin (Neo Mercazole) i ca 18 måneder, og så skal du bli frisk!"
Etter bare et halvt år på medisin fant legene ut at både stoffskiftenivåene og TSH var der de skulle være, og reduserte dosen kraftig. Dette fikk stoffskiftet mitt til å fyke oppover, og på under en måned fikk jeg høyere stoffskifte enn jeg hadde før jeg startet på medisin. Så da var det tilbake på medisin igjen, og de slet lenge med å få ned spesielt T3-nivået. Etter ca 1,5 år var prøvene så fine at jeg ble tatt av medisin. Etter ca tre måneder kjente jeg tydelig at noe ikke stemte, så det kom ikke som noe sjokk at stoffskiftet igjen var for høyt da jeg hadde neste kontroll. 

Jeg har nå hatt tre "avsluttende kontroller" men TSH er fremdeles supprimert (på grensen til normal) og jeg går fremdeles på medisin (vedlikeholdsdose) mer enn 4,5 år senere.

Det jeg stusser på er at samtlige autoimmune sykdommer anses som kroniske, og er noe man har resten av livet, mens Graves kan man liksom bli kvitt. Jeg har så langt hørt veldig få historier om folk som blir helt friske av Graves og aldri mer får tilbakefall, så jeg tror Graves også er kronisk. Det er jo mulig at en autoimmun sykdom går i remisjon så man er "frisk" i lange perioder uten symptomer, så jeg tror de få som opplever å bli frisk, egentlig bare har en inaktiv sykdom som ligger i dvale. Det er da livsstil og kosthold kan spille inn for å forhindre tilbakefall. F.eks. stressreduksjon og å unngå mat som kan trigge autoimmunitet (som er vanskelig da kropper er forskjellige...)

Legene gir medisin som bremser skjoldbruskkjertelen for å få ned stoffskiftet, da dette er den farligste delen av sykdommen. Og så håper de at den autoimmune sykdommen skal brenne ut av seg selv mens de medisinerer stoffskiftet ned til et akseptabelt nivå. Det er mye gjetting og teorier blant legene, men dessverre lite kunnskap. Om mulig enda mindre kunnskap enn de har om Hashimotos og lavt stoffskifte.

 

Hvis man får Levaxin på grunnlag av symptomer og stoffskifteprøver som ligger langt ned i normalområdet, kan det hende at det går bra å redusere eller fjerne medisin. Det er nok også lurt av legene å undersøke om det kan være andre grunner til symptomene. Hvis man derimot har påvist Hashimotos (autoimmun sykdom som etterhvert ødelegger skjoldbruskkjertelen), vil man jo etterhvert bli avhengig av Levaxin for å holde stoffskiftet oppe. En ødelagt skjoldbruskkjertel produserer ikke levaxin selv. Hvis man da slutter å ta medisin eller tar for lite, fungerer det på samme måte som om en med diabetes 1 slutter å bruke insulin eller tar for lite; man blir dårlig og i verste fall dør. 
Så svaret til TS avhenger av grunnen til at de tar levaxin.

Anonymkode: dfe30...69a

Jeg kan jo ikke garantere at jeg ikke får tilbakefall, men jeg (som skrev innlegget du siterte) ble diagnostisert med Graves. Dette er vel en 6-7 år siden og jeg har ikke hatt tilbakefall så langt.

Anonymkode: 1e6da...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg kan jo ikke garantere at jeg ikke får tilbakefall, men jeg (som skrev innlegget du siterte) ble diagnostisert med Graves. Dette er vel en 6-7 år siden og jeg har ikke hatt tilbakefall så langt.

Anonymkode: 1e6da...e40

Så bra! Håper du er en av de heldige og aldri får tilbakefall!  

Anonymkode: dfe30...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg sluttet på stoffskiftemedisin på høyt stoffskifte etter 18 måneder, i samråd med fastlege. Har ikke tatt det igjen og har heller ikke fått problemer med stoffskifte igjen og dette er mange år siden.

Sykehuset sa at det var vanlig prosedyre. Ofte kan kroppen ordne det selv, bare den får hjelp en periode med medisiner. Så det var fast rutine at man sluttet på medisiner etter 18 måneder for å se om kroppen tok over selv. Noe den gjorde i mitt tilfelle. 

Anonymkode: 1e6da...e40

Høyt stoffskifte er ikke kronisk, slik lavt er, så det kan ikke sammenlignes. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da jeg fikk Graves sa legen på sykehuset det samme; "vi ser for oss at du må gå på medisin (Neo Mercazole) i ca 18 måneder, og så skal du bli frisk!"
Etter bare et halvt år på medisin fant legene ut at både stoffskiftenivåene og TSH var der de skulle være, og reduserte dosen kraftig. Dette fikk stoffskiftet mitt til å fyke oppover, og på under en måned fikk jeg høyere stoffskifte enn jeg hadde før jeg startet på medisin. Så da var det tilbake på medisin igjen, og de slet lenge med å få ned spesielt T3-nivået. Etter ca 1,5 år var prøvene så fine at jeg ble tatt av medisin. Etter ca tre måneder kjente jeg tydelig at noe ikke stemte, så det kom ikke som noe sjokk at stoffskiftet igjen var for høyt da jeg hadde neste kontroll. 

Jeg har nå hatt tre "avsluttende kontroller" men TSH er fremdeles supprimert (på grensen til normal) og jeg går fremdeles på medisin (vedlikeholdsdose) mer enn 4,5 år senere.

Det jeg stusser på er at samtlige autoimmune sykdommer anses som kroniske, og er noe man har resten av livet, mens Graves kan man liksom bli kvitt. Jeg har så langt hørt veldig få historier om folk som blir helt friske av Graves og aldri mer får tilbakefall, så jeg tror Graves også er kronisk. Det er jo mulig at en autoimmun sykdom går i remisjon så man er "frisk" i lange perioder uten symptomer, så jeg tror de få som opplever å bli frisk, egentlig bare har en inaktiv sykdom som ligger i dvale. Det er da livsstil og kosthold kan spille inn for å forhindre tilbakefall. F.eks. stressreduksjon og å unngå mat som kan trigge autoimmunitet (som er vanskelig da kropper er forskjellige...)

Legene gir medisin som bremser skjoldbruskkjertelen for å få ned stoffskiftet, da dette er den farligste delen av sykdommen. Og så håper de at den autoimmune sykdommen skal brenne ut av seg selv mens de medisinerer stoffskiftet ned til et akseptabelt nivå. Det er mye gjetting og teorier blant legene, men dessverre lite kunnskap. Om mulig enda mindre kunnskap enn de har om Hashimotos og lavt stoffskifte.

 

Hvis man får Levaxin på grunnlag av symptomer og stoffskifteprøver som ligger langt ned i normalområdet, kan det hende at det går bra å redusere eller fjerne medisin. Det er nok også lurt av legene å undersøke om det kan være andre grunner til symptomene. Hvis man derimot har påvist Hashimotos (autoimmun sykdom som etterhvert ødelegger skjoldbruskkjertelen), vil man jo etterhvert bli avhengig av Levaxin for å holde stoffskiftet oppe. En ødelagt skjoldbruskkjertel produserer ikke levaxin selv. Hvis man da slutter å ta medisin eller tar for lite, fungerer det på samme måte som om en med diabetes 1 slutter å bruke insulin eller tar for lite; man blir dårlig og i verste fall dør. 
Så svaret til TS avhenger av grunnen til at de tar levaxin.

Anonymkode: dfe30...69a

Ja, man kan bli kvitt graves. Merk: Det er antistoffene man forsøker å kvitte seg med, og når antistoffene er normale/borre slutter man på medisin. For de som ikke blir friske, må man enten prøve andre medisiner eller operere vekk skjoldbruskkjertel/drepe den med radioaktiv stråling. Da får man lavt stoffskifte. 

Jeg hadde Graves i 2015 og har aldri fått tilbakefall, men fikk Hashimotos etter ca et halvt år, påvist med høye antistoffer (som ikke var der før da jeg kun hadde antistoffer for Graves). 

Anonymkode: d5da5...726