Eks som ikke ville gifte seg, gifter seg med ny partner

[AnonymBruker]

Hvordan takler man det?

Var sammen med en mann i mange år; felles barn, hus og hele pakken. Han visste at jeg ønsket at vi skulle gifte oss (av følelsesmessige årsaker, ikke viktig med feiring, ring el.l.).

Føles som å få en "fu*k you"-finger i trynet sammen med bekreftelsen på at jeg aldri blir god nok. Det ironiske er at jeg var den som gikk og aldri kunne tenkt meg å være sammen med ham igjen, men likevel påvirker det selvfølelsen min enormt.

Anonymkode: f310f...16f

[AnonymBruker]

Skjønner at du tenker sånn, det er 100% lov. God klem til deg. 

Min mann gjorde det samme mot sin eks. 

Mulig dere ikke var de rette for hverandre?

Anonymkode: 50912...a24

[AnonymBruker]

Han har vel skjønt at han mister dama om han ikke gifter seg med henne når hun ønsker det. 

Anonymkode: b6e00...e47

[AnonymBruker]

Eksen min fikk helt hetta og ble livredd og sint når mensen min var forsinket. Jeg på min side begynte faktisk å håpe litt på at jeg var gravid. For jeg ønsket faktisk barn. Når vi fant ut at jeg ikke var gravid pustet han lettet ut. Så senere at han ikke ville ha barn. Det var et slag i magen for meg, men godtok. Det ble slutt av andre årsaker, 2 år senere. 

Nå skal han bli pappa og han gleder seg. Bilder av han som kysser gravidmagen, bilde av han rørt som viser frem positiv test. Er glad på hans vegne, men ja jeg forstår reaksjonen din. 

Dessverre er realiteten at folk kan endre mening. En ting som føles helt feil ut i ett forhold , kan plutselig føles veldig riktig i neste forhold. Det er bare sånn det er. Men nei, det er ikke gøy å være den som sitter igjen forlatt og ubrukelig på den måten der nei.

Anonymkode: d8b39...965

[Rotemor]

Man endrer seg gjennom livet. Jeg kunne gjort det samme.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke lyst til å gifte meg med eksen min. Jeg og samboer skal gifte oss neste år. 

Anonymkode: 2d7d6...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvordan takler man det?

Var sammen med en mann i mange år; felles barn, hus og hele pakken. Han visste at jeg ønsket at vi skulle gifte oss (av følelsesmessige årsaker, ikke viktig med feiring, ring el.l.).

Føles som å få en "fu*k you"-finger i trynet sammen med bekreftelsen på at jeg aldri blir god nok. Det ironiske er at jeg var den som gikk og aldri kunne tenkt meg å være sammen med ham igjen, men likevel påvirker det selvfølelsen min enormt.

Anonymkode: f310f...16f

Du vet jo alt at du ikke var den riktige, ettersom du er en eks. Så hvorfor plage deg selv med dette? Livet bør gå videre etter et brudd, og man endrer seg gjenom hele livet. Du bør fokusere på deg og hvor du skal.

Anonymkode: bfd46...a69

[Nymerïa]

Hvis han fikk barn med deg, men ikke ville gifte seg og så gjør det med en ny, ville jeg tenkt at han ville tilby henne noe han ikke hadde gjort før. Kanskje er de for gamle til å få barn sammen, og så er dette trøstepremien. Eller så skal han fornye seg på annet vis.

Jeg håper du klarer å se framover. Kanskje møter du en mann som vil se på det som et privilegium å få gifte seg med deg. Kanskje finner du ut at du har prosjekter du har lyst å drive med alene. Men eksen din er ikke verdt å ofre en kalori.

[AnonymBruker]

Gjettet at det var du som gjorde det slutt før jeg leste den delen.

Dette kan selvsagt være den store kjærligheten som ikke kan måles med noen andre, hans twin flame som han ikke visste eksisterer osv.

...eller så lurer han seg selv ved å forplikte seg for mye til ny partner. Klassisk trekk når man et desperat etter å bli lykkelig igjen. 

Anonymkode: 19fbd...676

[AnonymBruker]

Fordi dere ikke var rett for hverandre. Så enkelt er det.

Nå har han møtt den rette, og nå vil han gifte seg fordi det kjennes riktig ut.

Kanskje brutalt, men sånn er det.

Anonymkode: 99cc9...96a

[AnonymBruker]

Om du såret han dypt er det kanskje hans barnslige måte å ta en ekstra hevn ovenfor deg?

Anonymkode: 43f97...0d9

[AnonymBruker]

Sånn er det jo ofte. Man er i et forhold som er greit nok, men har ikke lyst på barn, eller har ikke lyst å gifte seg. Så etter bruddet møter man en der alle brikker faller på plass. 
 

Jeg var sikker på jeg skulle være frivillig barnløs hele livet, til jeg møtte min nåværende mann. For første gang i mitt liv fikk jeg lyst på både baby, diamantring og den pakka der. Det er ikke fordi jeg lurte eksen, med ham var ting bare annerledes.

Anonymkode: 650d1...135

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan takler man det?

Var sammen med en mann i mange år; felles barn, hus og hele pakken. Han visste at jeg ønsket at vi skulle gifte oss (av følelsesmessige årsaker, ikke viktig med feiring, ring el.l.).

Føles som å få en "fu*k you"-finger i trynet sammen med bekreftelsen på at jeg aldri blir god nok. Det ironiske er at jeg var den som gikk og aldri kunne tenkt meg å være sammen med ham igjen, men likevel påvirker det selvfølelsen min enormt.

Anonymkode: f310f...16f

Min partner ville ikke til psykolog eller parterapi med eksen. Med meg ville han alt. Og sa det til eksen sin. Han ville ingen ting for eller med henne, hun som hadde gitt han barn og alle sine beste år. 

Når det er sagt var hun en elendig partner for han. Og han for henne. Men poenget er samme du er sur for - Noen er bare ikke den rette dessverre.

Anonymkode: adbbd...845

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 time siden):

Man endrer seg gjennom livet. Jeg kunne gjort det samme.

Det er helt greit, men disse har jo barn sammen da har man jo valgt hverandre og bundet seg til hverandre resten av livet - selv om man flytter fra hverandre. Man flytter sammen og får barn men vil ikke gifte seg for man er usikker på om den man nettopp fikk barn med er den rette? kanskje han ville ha barn og valgte praktisk men ikke hadde så mye følelser, som er dårlig gjort isåfall å bruke noen for å få barn.  Så finner han en ny som han er forelsket i og ønsker å gifte seg. Kanskje.Å være gift når man har barn sammen er tryggere enn å være ugift pga lovverket rettigheter for barna, hvis noe skulle skje en av foreldrene osv. hvis ikke må man isåfall sette opp en samboerkontrakt.

Anonymkode: 2bb65...fe4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Min partner ville ikke til psykolog eller parterapi med eksen. Med meg ville han alt. Og sa det til eksen sin. Han ville ingen ting for eller med henne, hun som hadde gitt han barn og alle sine beste år. 

Når det er sagt var hun en elendig partner for han. Og han for henne. Men poenget er samme du er sur for - Noen er bare ikke den rette dessverre.

Anonymkode: adbbd...845

For en fin mann da. Så heldig du er som har blitt en ekstramamma for barna hennes da. 

Anonymkode: 9d8cf...1d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

For en fin mann da. Så heldig du er som har blitt en ekstramamma for barna hennes da. 

Anonymkode: 9d8cf...1d1

Jeg har det fantastisk og er ikke bonusforelder.

Anonymkode: adbbd...845

[Virrevirrevapp]

Man må bare prøve å drite i hva ekser gjør og ikke gjør. Kommer ikke noe godt ut av å gruble på det.

[AnonymBruker]

Forstår at det er sårt. Jeg ville ikke ha barn med eksen, ville heller ikke gifte meg. Nå i nytt forhold vil jeg ha barn, og hadde ikke sagt nei om han fridde. 

Men eksen behandlet meg ikke bra, vi var ikke bra for hverandre heller, og vi kranglet mye. Hadde det ikke godt sammen. Så det er mange ting som spiller inn 

Anonymkode: f9247...565

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det er helt greit, men disse har jo barn sammen da har man jo valgt hverandre og bundet seg til hverandre resten av livet - selv om man flytter fra hverandre. Man flytter sammen og får barn men vil ikke gifte seg for man er usikker på om den man nettopp fikk barn med er den rette? kanskje han ville ha barn og valgte praktisk men ikke hadde så mye følelser, som er dårlig gjort isåfall å bruke noen for å få barn.  Så finner han en ny som han er forelsket i og ønsker å gifte seg. Kanskje.Å være gift når man har barn sammen er tryggere enn å være ugift pga lovverket rettigheter for barna, hvis noe skulle skje en av foreldrene osv. hvis ikke må man isåfall sette opp en samboerkontrakt.

Anonymkode: 2bb65...fe4

Kanskje.

Men det spiller liten rolle ift hvordan man ser ekteskap i neste forhold, eller 20 år senere. Man endrer seg med tid og med partner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan takler man det?

Var sammen med en mann i mange år; felles barn, hus og hele pakken. Han visste at jeg ønsket at vi skulle gifte oss (av følelsesmessige årsaker, ikke viktig med feiring, ring el.l.).

Føles som å få en "fu*k you"-finger i trynet sammen med bekreftelsen på at jeg aldri blir god nok. Det ironiske er at jeg var den som gikk og aldri kunne tenkt meg å være sammen med ham igjen, men likevel påvirker det selvfølelsen min enormt.

Anonymkode: f310f...16f

Auch, den er lei. Må være vondt å være så lite selvstendig at dette tærer så veldig på følelsene dine. 

Anonymkode: dd393...451