5 åring selvskader

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.12.2025 den 23.47):

Jeg har bare opplevd dette en gang og da var det fordi foreldrene var for dårlige til å sette grenser. De "pratet alt ihjel" istedenfor. 

Anonymkode: a077e...b03

Her tror jeg problemet ligger også. Høres ut som det kanskje er vel mye dill og dall og "prinsesse-behandling". Når man er vant til å alltid være midtpunkt skal det ikke så mye til før verden raser når noen irrettesetter deg. 

Anonymkode: 9a652...20c

[AnonymBruker]

Jeg gjorde dette som barn, her om dagen slo jeg meg selv med en sammenrullet avis fordi jeg ble så sint 😅 er ganske sikker på at jeg har adhd, er voksen dame. 

Anonymkode: bc85f...64c

[Cezanne]

Hvis hun gjør dette når dere har det kjekt og er på lekeland, ville jeg vært bekymret. Men du sier det selv i innelgget ditt - hun utagerer når dere setter grenser. Når de er fem år gjør de bare ting som fungerer, så det fungerer åpenbart i den forstand at dere gir det oppmerksomhet og kanskje gir henne det henne vil eller setter mindre grenser.

Når det skjer: ignorer sammenbruddet, pass på at hun ikke skader seg selv eller andre. Hold henne hvis dere må, men med ansiktet vekk fra deg. Hvis du trøster for mye når det skjer validerer det at hun bør vær veeeldig lei seg og opprørt fordi dere setter grenser. selv om dere ignorerer, vær i nærheten, ikke se på mobilen, bare se it som at du kjeder deg og venter på at hun skal bli ferdig. Vær for all del rolig, stor og trygg. Du viser at du kan romme uroen hennes.

 

 Når hun har roet seg spør du om dere skal spille et spill, lese en bok eller noe annet gøy. Ikke snakk om det som har skjedd, vis at dette gikk helt fint men ikke prat om oppførselen hennes, det er bare dårlig gjort.  Det viktigste er at dere connecter etterpå, finn på noe kjekt og ha det fint sammen. 

 

Ellers, bruk masse tid på å leke sammen med henne. Det er det som bygger selvtillitt hos barn, at dere har det fint sammen. masse prat om følelser og at du er glad i henne er fint og flott 'en det er ikke barnets språk, det er for deg. Barnets språk er å leke sammen i hennes verden. 

 

En siste ting: hvis sammenbruddet er pga. hun er sulten, trøtt, syk eller lignende, så må du møte de behovene først - men uten å gi etter for urimelige krav (f.eks at hun vil ha godteri til kvelds). 

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.12.2025 den 23.22):

Du skriver noe jeg selv ble klar over etter å lest at dette ofte kan skje med enebarn. Så jeg tenker absolutt du kan ha rett i det.

Uten at jeg egentlig vet hva jeg kan gjøre med det. Jeg synes jo hun er fantastisk, smart, morsom og snill... så jeg sier det jo til henne. Og skryter av henne når hun gjør noe bra.

Hun er veldig hard mot seg selv når hun ikke får til noe, og nekter å høre på oss når vi trøster henne for det.

Som når hun tegner noe "feil" og blir skikkelig frustrert på seg selv, at "jeg får det aldri til!!"

Har du noen råd?

Anonymkode: 8913b...a28

Validerer dere følelsene hennes? Eller fikser dere alltid opp og skal komme med en fasit? 
 

Når noen blir lei seg for at de f.eks har tegnet «feil», så hjelper det ikke at mamma sier at neida jenta mi, du er såååå flink!

«Jeg skjønner at du blir sint og lei deg, og at du føler at du aldri får det til når du hadde sett for deg noe helt annet enn hva det ble..» , og ikke fall for fristelsen å valider for så å komme med «MEN, mamma syns det var så fint!».

Anonymkode: 173e0...7a0