Kjendiser med adhd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men grunnen til jeg skriver dette er at om du sliter med støy i hodet så bør du jobbe systematisk med å sjekke mulige årsaker til problemene. Det er prøv og feil-metoden man må bruke, for det går ikke an å vite på forhånd hva som er årsakene. Det kan også være flere årsaker slik at 10 prosent av symptomene kan endres med bedre kosthold, 10 prosent med meditasjon, 10 prosent med bedre søvn, 10 prosent med  bedre relasjoner, 10 prosent med mindre skjermtid, 10 prosent, osv. 

Anonymkode: 5e77c...475

Edit: Siden du skrev at fire av venninnene studerer medisin og fikk ADHD-diagnosen.  Mange av de som tror de har ADHD har nok stilt for høye krav til seg selv og det har medført både stress og følelsen av å ikke klare livet.  ADHD-diagnosen var ment for de 5-10 prosentene av befolkningen med dårligst selvregulering. Å tenke at man har ADHD fordi man ikke kommer inn på medisin eller sliter på medisinstudiet blir som å tenke at man er funksjonshemmet siden man ikka klarte å kvalifisere seg til OL. 

Anonymkode: 5e77c...475

[AnonymBruker]

Jeg er til dels enig med flere av svarene her. Kjendiser bruker diagnoser for å få oppmerksomhet. Samtidig synes jeg og flere andre ukjente at det er vanskelig å selv opplever at det er stigma rundt diagnosene. Mange tror heller ikke på oss som vi også kan lese her. Jeg har selv fått adhd diagnose i voksen alder, og jeg skammer meg fælt over symptomene den gir meg. Folk vil aldri forstå hva jeg strever med. Det kan også være forvirrende for dem å oppleve at jeg er smart, reflekter og oppegående men hvorfor er det enkelte ting jeg ikke får til i det hele tatt. Har ikke fortalt noe. Om diagnosen. 

Anonymkode: 720f0...537

[Mei88]

Det jeg lurer på er : alle dere som ikke har adhd eller kjenner noen som har det, hvorfor er dere så opphengt i de som har det,eller de som mistenker at de har det? Og da 90% av gangene med negativt fortegn 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

ADHD medisiner fungerer både om man har ADHD og ikke ADHD så jeg skjønner godt at mange vil ha de medisinene. 

Nå ber ikke du om råd og jeg vet ingenting om deg så jeg skal være forsiktig med å gi råd. Men på generelt så tror jeg mange enten glemmer eller ikke er klar over at ADHD er hva som kalles en utelukkelsesdiagnose.   Kravet for å få diagnosen i følge de offisielle retningslinjene er både at man skal ha store problemer med impulskontroll på flere områder OG at disse problemene ikke kan forklares på noen annen måte enn ADHD.  Så når folk kjenner seg igjen i symptomene og tenker at de har ADHD så har de kun fått med seg halve kravene. Man må også utelukke alle andre mulige forklaringer. I praksis er ikke det siste mulig, siden det er ekstremt mange mulige forklaringer og det ville tatt enormt med tid å utelukke alt. 

Men grunnen til jeg skriver dette er at om du sliter med støy i hodet så bør du jobbe systematisk med å sjekke mulige årsaker til problemene. Det er prøv og feil-metoden man må bruke, for det går ikke an å vite på forhånd hva som er årsakene. Det kan også være flere årsaker slik at 10 prosent av symptomene kan endres med bedre kosthold, 10 prosent med meditasjon, 10 prosent med bedre søvn, 10 prosent med  bedre relasjoner, 10 prosent med mindre skjermtid, 10 prosent, osv. 

Er selvsagt mulig du har ADHD. Jeg er ikke psykolog og jeg kjenner deg ikke. Men jeg ville uansett testet ut ulike årsaker om jeg var deg.  Mange av timene krever svært lite å teste ut og om man finner noe som fungerer så kan man ha ende med å bedre livskvaliteten resten av livet.  Man trenger heller ikke teste ut 

ADHD symptomer overlapper med depresjon, stress, traumer(både enkelthendelser som f.eks voldtekt, men også langvarige problemer som å ha blitt mobbet over lang tid).  Og det er enormt mye som kan gi depresjon og stress. 

Anonymkode: 5e77c...475

Hei! Takk for ett interessant og fint svar. Først: ser du skriver på innlegget etter her, at mine venner studerer medisin. De gjør ikke det:) De har startet på medisin.

Jeg tviler virkelig ikke på adhd diagnoser, men setter litt spørsmålstegn ved at det plutselig eskalerer, og at noen av de jeg kjenner er avvist hos det offentlige- eller at de ikke har fått diagnoser. Så har de gått privat, og der har alle fått diagnosen. De har startet på medisiner med en gang, uten å prøve andre grep- og alle skryter av den. Det er da jeg blir skeptisk. 

jeg og mener det du skriver- at en kan gjøre mange grep- som vil hjelpe mot støy i hodet. Jeg har faktisk allerede startet med noen av tingene du skriver. F.eks. mindre scrolling. Jeg merker stor forskjell. Etter at mitt mobilbruk har helt overtatt for det å lese  bøker- blir min konsentrasjon mindre og mindre. Det er det jeg frykter skjer med vårt samfunn nå- at vi bla scroller oss syke. Det er en  voldsomt fart i samfunnet. Vi skal helst feire ferdig julen i adventtiden, og kaste ut jula i romjula. Lista er lang. Alt dette påvirker i alle fall meg. At jeg blir stressa, føler hodet koker av alle inntrykk og tempo. Men at jeg har adhd- nei det tror jeg virkelig ikke. (Skal sier jeg har vært i behandling av ulike ting siden jeg var 17 år- og det er bl.a. angst og depresjon. Har dog aldri vært innom tanken på adhd.) det som kanskje irriterer meg/skremmer meg mest, er at flere av de som har fått adhd nå, har sagt til meg at jeg burde sjekke om jeg og har det- fordi medisinene hjelper så godt mot Tankekjør. 
jeg få avslutte med at jeg virkelig ikke renown ekspert. Jeg er egentlig veldig ydmyk for ting- og er veldig konfliktsky og vil ikke brøle. Jeg bare stiller litt spørsmål omkring dette temaet- og det skremmer meg at det brukes så mye medisiner. 

Anonymkode: e7de2...629

[AnonymBruker]

Det er mange som har slitt med angst og depresjon i mange år, som får en ADHD-diagnose og så forståelse, noen verktøy og kanskje medisiner som gjør livet betydelig bedre.

Jeg kan forstå skepsisen til medisiner. Men det er ikke sånn at om man får en ADHD-diagnose så blir man tvunget på medisiner, iallfall ikke som voksen. Mange ønsker å prøve medisiner. Endel finner ikke medisiner som fungerer godt og uten for store bivirkninger. Mange bruker medisiner i en periode, som hjelp mens de bygger rutiner og mestringsstrategier. Noen bruker medisiner bare i visse perioder eller situasjoner.

Det er heller ikke noen hard grense mellom ADHD og ikke-ADHD, selv om de fleste vil tydelig ha eller ikke ha diagnosen.

Hva prøver jeg egentlig å si? ADHD er mye mer enn det folk ofte tror. Kanskje er det verdt å vurdere om du har iallfall trekk av ADHD, og i såfall om du kunne fått noen nyttige forståelser eller verktøy ut av det? Mye av det som hjelper for ADHD er bra for de fleste: fysisk aktivitet, god søvn, balanse i livet. Og mange verktøy fra påminnelser på telefonen til pusteøvelser er fullt mulig å ta i bruk, diagnose eller ei.

 

Anonymkode: 3d6dd...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.12.2025 den 9.21):

Hei! Takk for ett interessant og fint svar. Først: ser du skriver på innlegget etter her, at mine venner studerer medisin. De gjør ikke det:) De har startet på medisin.

Jeg tviler virkelig ikke på adhd diagnoser, men setter litt spørsmålstegn ved at det plutselig eskalerer, og at noen av de jeg kjenner er avvist hos det offentlige- eller at de ikke har fått diagnoser. Så har de gått privat, og der har alle fått diagnosen. De har startet på medisiner med en gang, uten å prøve andre grep- og alle skryter av den. Det er da jeg blir skeptisk. 

jeg og mener det du skriver- at en kan gjøre mange grep- som vil hjelpe mot støy i hodet. Jeg har faktisk allerede startet med noen av tingene du skriver. F.eks. mindre scrolling. Jeg merker stor forskjell. Etter at mitt mobilbruk har helt overtatt for det å lese  bøker- blir min konsentrasjon mindre og mindre. Det er det jeg frykter skjer med vårt samfunn nå- at vi bla scroller oss syke. Det er en  voldsomt fart i samfunnet. Vi skal helst feire ferdig julen i adventtiden, og kaste ut jula i romjula. Lista er lang. Alt dette påvirker i alle fall meg. At jeg blir stressa, føler hodet koker av alle inntrykk og tempo. Men at jeg har adhd- nei det tror jeg virkelig ikke. (Skal sier jeg har vært i behandling av ulike ting siden jeg var 17 år- og det er bl.a. angst og depresjon. Har dog aldri vært innom tanken på adhd.) det som kanskje irriterer meg/skremmer meg mest, er at flere av de som har fått adhd nå, har sagt til meg at jeg burde sjekke om jeg og har det- fordi medisinene hjelper så godt mot Tankekjør. 
jeg få avslutte med at jeg virkelig ikke renown ekspert. Jeg er egentlig veldig ydmyk for ting- og er veldig konfliktsky og vil ikke brøle. Jeg bare stiller litt spørsmål omkring dette temaet- og det skremmer meg at det brukes så mye medisiner. 

Anonymkode: e7de2...629

Meg du siterte. 

Det kan godt være at du har ADHD.  Jeg har aldri ment at ingen har ADHD eller at ingen bør forsøke ADHD-medisiner.  Innlegget mitt handlet som ditt om at ADHD har samme symptomer som mye annet som f.eks stress. Men også angst og depresjon. 

Som jeg skrev så er ADHD en utelukkelsesdiagnose. Det er meningen at man skal utelukke alle andre forklaringer på problemene.

Det er også hvorfor jeg mener det er en overdiagnostisering av ADHD. Det er ikke mulig å utelukke alternative forklaringer på den korte tiden som brukes ved private utredninger. 

For barn er også problemet at ADHD har de samme symptomene som å være umoden for alderen.  Det er også hvorfor desemberbarn oftere får ADHD-diagnosen enn januar-barn siden desember-barn per definisjon er født nesten ett år senere  enn klassekameratene som er født i januar. 

Mitt råd til deg var egentlig å sjekke alternativer forklaringer på problemene dine. Om ingenting hjelper så ville jeg absolutt vurdert ADHD-diagnosen om jeg var deg.  Jeg synes ikke folk skal gå gjennom livet med store plager. Jeg synes ikke det skal gå prestisje i å ikke teste medisiner.  Selvsagt ønsker jeg heller ikke å presse noen til å ta medisiner. 

Anonymkode: 5e77c...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Meg du siterte. 

Det kan godt være at du har ADHD.  Jeg har aldri ment at ingen har ADHD eller at ingen bør forsøke ADHD-medisiner.  Innlegget mitt handlet som ditt om at ADHD har samme symptomer som mye annet som f.eks stress. Men også angst og depresjon. 

Som jeg skrev så er ADHD en utelukkelsesdiagnose. Det er meningen at man skal utelukke alle andre forklaringer på problemene.

Det er også hvorfor jeg mener det er en overdiagnostisering av ADHD. Det er ikke mulig å utelukke alternative forklaringer på den korte tiden som brukes ved private utredninger. 

For barn er også problemet at ADHD har de samme symptomene som å være umoden for alderen.  Det er også hvorfor desemberbarn oftere får ADHD-diagnosen enn januar-barn siden desember-barn per definisjon er født nesten ett år senere  enn klassekameratene som er født i januar. 

Mitt råd til deg var egentlig å sjekke alternativer forklaringer på problemene dine. Om ingenting hjelper så ville jeg absolutt vurdert ADHD-diagnosen om jeg var deg.  Jeg synes ikke folk skal gå gjennom livet med store plager. Jeg synes ikke det skal gå prestisje i å ikke teste medisiner.  Selvsagt ønsker jeg heller ikke å presse noen til å ta medisiner. 

Anonymkode: 5e77c...475

Jeg er i behandling for angst og depresjon. Kan nevne det til psykolog. Har ikke snakket så mye om dette «bråket» i hodet. 😊

Anonymkode: e7de2...629

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er i behandling for angst og depresjon. Kan nevne det til psykolog. Har ikke snakket så mye om dette «bråket» i hodet. 😊

Anonymkode: e7de2...629

Ja, nevn det til psykologen. Nevn bråket også. Men prøv å konkretiser hva bråket er og ikke er. Jeg har selv gått til psykolog min erfaring er at det er lett for pasient og behandler og misforstå hverandre om man ikke er veldig konkret i beskrivelsen av symptomene.  Min erfaring er også at mange psykologer ikke spør nok spørsmål slik at misforståelsene ikke bli oppklart med mindre pasienten på egenhånd konkretiserer symptomene. 

Anonymkode: 5e77c...475