12 år i aldersforskjell

[AnonymBruker]

Jeg er 23 og han er 35. Vi møttes på byen og dro på date dagen etterpå, og nå skal vi møtes igjen i dag. Vi har veldig mye til felles, hobbyer, verdier og meninger. Han får frem den artige siden i meg. Det eneste røde flagget jeg ser er aldersforskjellen (som vi ikke har diskutert enda).

Hadde aldri sett for meg å treffe noen med så stor aldersforskjell, da jeg tidligere har opplevd at "maktforholdet" i relasjonen fort blir skeiv. 

Lurer på hva dere tenker om aldersforskjellen?  Og om det hadde endret synet på meg (og ham) om du hadde kjent meg?

 

Anonymkode: 0ee3b...d22

[AnonymBruker]

Jeg tenker på at om du er så umoden at du bryr deg om aldersforskjell eller hva andre mener så er du ikke moden nok til et forhold med mer en 1 år aldersforskjell.

Det at du bryr deg så mye om hva andre mener om deg at du går på et forum hadde endret synet mitt på deg mer en det forholdet.

Anonymkode: 3f17a...e79

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er 23 og han er 35. Vi møttes på byen og dro på date dagen etterpå, og nå skal vi møtes igjen i dag. Vi har veldig mye til felles, hobbyer, verdier og meninger. Han får frem den artige siden i meg. Det eneste røde flagget jeg ser er aldersforskjellen (som vi ikke har diskutert enda).

Hadde aldri sett for meg å treffe noen med så stor aldersforskjell, da jeg tidligere har opplevd at "maktforholdet" i relasjonen fort blir skeiv. 

Lurer på hva dere tenker om aldersforskjellen?  Og om det hadde endret synet på meg (og ham) om du hadde kjent meg?

 

Anonymkode: 0ee3b...d22

Kommer jo veldig an på hvor dere er i livet? 

Er du student som fremdeles bor hjemme eller i kollektiv så kan dynamikken bli litt annerledes hvis han eier egen bolig, har jobbet i 17 år, kanskje har barn fra et tidligere forhold, osv?

 

Hvis du er ferdig med utdanning, har jobb, bor for deg selv osv. så vet jeg ikke om forskjellen oppleves som så veldig stor?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er 23 og han er 35. Vi møttes på byen og dro på date dagen etterpå, og nå skal vi møtes igjen i dag. Vi har veldig mye til felles, hobbyer, verdier og meninger. Han får frem den artige siden i meg. Det eneste røde flagget jeg ser er aldersforskjellen (som vi ikke har diskutert enda).

Hadde aldri sett for meg å treffe noen med så stor aldersforskjell, da jeg tidligere har opplevd at "maktforholdet" i relasjonen fort blir skeiv. 

Lurer på hva dere tenker om aldersforskjellen?  Og om det hadde endret synet på meg (og ham) om du hadde kjent meg?

 

Anonymkode: 0ee3b...d22

Kjør på TS, dette overtenker du. Det er bare å nyte en voksen mann 😉

Anonymkode: e701d...fbc

[AnonymBruker]

Kjør på, null problem 😊 

 

Anonymkode: d6e82...5c2

[AnonymBruker]

10 år mellom meg og mannen, og ikke noe problem. Vi møttes riktignok seinere, men om dere er på samme plass i livet og har flere felles interesser så bare kjør på.

Anonymkode: 46eb4...80f

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for fine svar (og noe direkte). Det stemmer dette overtenker jeg som bare rakkern, tenker på han hele tida og blir glad så glad av det.

Sitter på inntrykket av at vi er på samme sted i livet, begge bor for seg selv og vi har samme type jobb. Han har mye erfaring fra forskjellige steder og yrker, noe jeg ikke har. Det tror jeg ikke er verdens undergang.

Anonymkode: 0ee3b...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg er 23 og han er 35. Vi møttes på byen og dro på date dagen etterpå, og nå skal vi møtes igjen i dag. Vi har veldig mye til felles, hobbyer, verdier og meninger. Han får frem den artige siden i meg. Det eneste røde flagget jeg ser er aldersforskjellen (som vi ikke har diskutert enda).

Hadde aldri sett for meg å treffe noen med så stor aldersforskjell, da jeg tidligere har opplevd at "maktforholdet" i relasjonen fort blir skeiv. 

Lurer på hva dere tenker om aldersforskjellen?  Og om det hadde endret synet på meg (og ham) om du hadde kjent meg?

 

Anonymkode: 0ee3b...d22

Jeg tenker at aldersforskjell i seg selv ikke er et rødt flagg, men hvordan dynamikken mellom dere er. 23 og 35 er to voksne mennesker, og dere er begge i stand til å ta egne valg. Det er stor forskjell på en 23-åring og en 18-åring, for eksempel.

At du allerede er bevisst på maktbalanse og reflekterer rundt det, synes jeg faktisk er et veldig godt tegn. Mange som havner i usunne relasjoner har ikke den refleksjonen i det hele tatt. Maktforhold handler etter min mening mye mer om personlighet, trygghet, økonomi, erfaring og kommunikasjon enn om tall på papiret.

Du skriver at dere har mye til felles, deler verdier og at han får frem den artige siden i deg - det er ikke ingenting. Slike ting er ofte langt viktigere for om et forhold fungerer enn om man er født samme årstall.

Når det gjelder hvordan jeg hadde sett på dere: nei, det hadde ikke endret synet mitt negativt. Det er mange velfungerende, sunne forhold med 10-15 års aldersforskjell. Jeg kjenner flere hvor den yngste parten er både selvstendig og sterk, og hvor det aldri har vært snakk om kontroll eller skeiv makt.

Mitt råd er å kjenne etter hvordan du har det sammen med ham. Føler du deg respektert? Blir meningene dine tatt på alvor? Føler du deg fri til å være deg selv og si ifra? Hvis svaret er ja, så er ikke aldersforskjellen automatisk et problem.

Aldersforskjell kan være verdt å snakke om, men det er ikke noe som må diskvalifisere et potensielt fint forhold. 💛

Anonymkode: 7f7b7...b3d

[AnonymBruker]

Du er for ung, helt alvorlig. Vil utvikle deg mye som menneske frem til du er typ 30...

Anonymkode: 9bfb3...1d2

[Kvalitet]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ts her.

Takk for fine svar (og noe direkte). Det stemmer dette overtenker jeg som bare rakkern, tenker på han hele tida og blir glad så glad av det.

Sitter på inntrykket av at vi er på samme sted i livet, begge bor for seg selv og vi har samme type jobb. Han har mye erfaring fra forskjellige steder og yrker, noe jeg ikke har. Det tror jeg ikke er verdens undergang.

Anonymkode: 0ee3b...d22

Bare en reminder. Du vet ingenting om felles interesser, verdier og meninger etter 1-2 dates. Det er en utrolig umoden uttalelse. 

[AnonymBruker]

Kvalitet skrev (7 minutter siden):

Bare en reminder. Du vet ingenting om felles interesser, verdier og meninger etter 1-2 dates. Det er en utrolig umoden uttalelse. 

Når hverdagen kommer etter noen mndr finner de ut av ulikheten  23år gammel så er man nesten et barn i mine øyne.

Anonymkode: 9bfb3...1d2

[AnonymBruker]

For meg er dette ganske rett-frem, egentlig.

Som 52-åring hadde jeg blitt både rørt og ydmyk om ei dame 12–15 år yngre ønsket å dele livet sitt med meg. Det sier noe om tillit, om kjemi, og om at hun ser noe i meg som går dypere enn alder. Det er ikke noe jeg tar lett på.

Samtidig er jeg gammel nok til å vite at kjærlighet ikke bare handler om forelskelse her og nå. Jeg tenker også på hvordan livet kan se ut om 10–20 år. Om energi, helse, tempo i hverdagen – og om jeg en dag blir den som trenger mer hensyn enn hun gjør. Det er ikke romantisk å tenke sånn, men det er ærlig.

For meg handler det ikke om at aldersforskjell er feil, men om at den må tåle samtaler som er litt mer alvorlige. Snakke åpent om forventninger, fremtid og ansvar – ikke for å ødelegge noe, men for å gi det et solid fundament.

Hvis to mennesker velger hverandre med åpne øyne, og er villige til å bære både de lette og de tyngre årene sammen, da betyr aldersforskjellen mindre enn mange tror. Det viktigste er ikke hvor gamle vi er, men om vi faktisk er villige til å stå i livet sammen – også når det ikke er helt symmetrisk lenger.

Anonymkode: 9b887...652

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg tenker på at om du er så umoden at du bryr deg om aldersforskjell eller hva andre mener så er du ikke moden nok til et forhold med mer en 1 år aldersforskjell.

Det at du bryr deg så mye om hva andre mener om deg at du går på et forum hadde endret synet mitt på deg mer en det forholdet.

Anonymkode: 3f17a...e79

Du ser ikke at ei med yngre venninner og han med eldre kamerater kan få et vanskelig sosialt liv sammen? 

Tenker du at jenter på ca 21 synes at hans kamerater som pusher 40 er interessant selskap i ferier /helger osv? 

Anonymkode: 067df...ef6

[AnonymBruker]

30 og 42 hadde vært helt fint for meg. 

60 og 72 og videre - da snakker du en temmelig vesentlig forskjell. Og mange år der man ikke lever det samme livet overhodet. 

Anonymkode: b48a4...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Du er for ung, helt alvorlig. Vil utvikle deg mye som menneske frem til du er typ 30...

Anonymkode: 9bfb3...1d2

Jeg er ikke helt enig i dette. Ja, man utvikler seg mye i 20-årene, men det betyr ikke at man er «for ung» til å ha et sunt forhold med noen som er eldre.

Utvikling stopper jo ikke ved 30 heller. Folk utvikler seg hele livet, også i 30- og 40-årene. Dessuten utvikler vi oss i relasjoner også, ikke bare alene eller med jevnaldrende. Et forhold med en eldre person kan like gjerne bidra til vekst, refleksjon og modenhet, så lenge det er gjensidig respekt.

Det blir også litt generaliserende å anta at alle 23-åringer er på ett nivå og alle 35-åringer på et helt annet. Folk er veldig forskjellige. Noen er selvstendige, reflekterte og trygge i tidlig 20-årene, mens andre fortsatt famler langt opp i 30-årene. TS, det viktige spørsmålet er ikke hvor mye vil du utvikle deg, men om du får rom til å utvikle deg i dette forholdet? Blir du støttet, ikke styrt? Er dere likeverdige i beslutninger og respekt?

Hvis svaret er ja, så er ikke utvikling et argument mot forholdet. Da er det bare livet som skjer, med en person som tilfeldigvis er noen år eldre.

Kvalitet skrev (46 minutter siden):

Bare en reminder. Du vet ingenting om felles interesser, verdier og meninger etter 1-2 dates. Det er en utrolig umoden uttalelse. 

Jeg synes du er unødvendig hard her. Ja, man kjenner ikke alt etter 1-2 dater, det er det vel ingen som påstår heller. Men man kan absolutt få et førsteinntrykk av om man har overlappende interesser, verdier og måte å se ting på. Det er jo nettopp derfor man dater i utgangspunktet, for å kjenne på kjemi og grunnleggende match.

Å si at det er «utrolig umodent» å oppleve fellestrekk tidlig, synes jeg bommer litt. Tvert imot virker TS ganske reflektert. Hun både kjenner på forelskelse og er bevisst på potensielle utfordringer som alder og erfaring. Det er ikke umodent, det er ganske normalt, og ikke minst sunt.

TS, at han har mer livs- og jobberfaring trenger heller ikke være negativt, så lenge han ikke bruker det til å belære, dominere eller sette seg over deg. Mange forhold fungerer nettopp fordi partene bringer ulike erfaringer til bordet.

Jeg tenker du gjør helt rett i å ta det steg for steg, kjenne etter hvordan du har det med ham, og ikke avskrive noe bare fordi noen mener man «ikke kan vite noe» etter et par dater. Ingen vet alt tidlig, men man kan vite nok til å ville utforske videre.

Anonymkode: 7f7b7...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 23 og han er 35. Vi møttes på byen og dro på date dagen etterpå, og nå skal vi møtes igjen i dag. Vi har veldig mye til felles, hobbyer, verdier og meninger. Han får frem den artige siden i meg. Det eneste røde flagget jeg ser er aldersforskjellen (som vi ikke har diskutert enda).

Hadde aldri sett for meg å treffe noen med så stor aldersforskjell, da jeg tidligere har opplevd at "maktforholdet" i relasjonen fort blir skeiv. 

Lurer på hva dere tenker om aldersforskjellen?  Og om det hadde endret synet på meg (og ham) om du hadde kjent meg?

 

Anonymkode: 0ee3b...d22

Det er da ingen kjempestor alderforskjell. Du er voksen du som han er.

Faren til mitt barn er 15år eldre enn meg og vi var sammn fra jeg var 24 til 34. 

Anonymkode: b30c3...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når hverdagen kommer etter noen mndr finner de ut av ulikheten  23år gammel så er man nesten et barn i mine øyne.

Anonymkode: 9bfb3...1d2

Jeg synes dette blir både bastante og litt nedlatende formuleringer.

Å omtale en 23-åring som «nesten et barn» er rett og slett ikke treffende. En 23-åring er et voksent menneske med stemmerett, ansvar for eget liv, jobb, bolig og relasjoner. Man kan være uerfaren på noen områder, ja, men det gjelder også mange godt voksne mennesker.

At ulikheter kan vise seg når hverdagen kommer, er heller ikke noe spesielt for forhold med aldersforskjell. Det skjer i alle forhold. Mange jevnaldrende oppdager etter noen måneder at de vil ulike ting, har forskjellig tempo eller prioriteringer. Det er en del av dating og det å bli kjent, ikke et bevis på at alder i seg selv er problemet.

Jeg tenker også at dette argumentet ofte undervurderer yngre mennesker, samtidig som det overvurderer hvor «ferdig utviklet» man er i 30- og 40-årene. Livet er ikke statisk. Man endrer seg, justerer kurs og lærer hele tiden, uansett alder.

Til syvende og sist handler det ikke om hva andre ser utenfra, men hvordan TS opplever relasjonen i praksis, om hun blir møtt som likeverdig, får rom til å vokse, og ikke blir satt i en underlegen posisjon. Hvis hverdagen viser at de ikke passer, greit. Men det er ikke et argument for å avskrive forholdet på forhånd.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du ser ikke at ei med yngre venninner og han med eldre kamerater kan få et vanskelig sosialt liv sammen? 

Tenker du at jenter på ca 21 synes at hans kamerater som pusher 40 er interessant selskap i ferier /helger osv? 

Anonymkode: 067df...ef6

Jeg ser poenget du prøver å ta, men jeg synes det bygger på ganske mange antakelser som ikke nødvendigvis stemmer i praksis.

For det første, sosiale liv er sjelden så rigide som «yngre venninner» vs. «eldre kamerater». Mange har vennekretser med stor aldersspredning allerede, særlig etter studier, i arbeidsliv, gjennom hobbyer og interesser. Det er ikke uvanlig at folk i 20-årene trives godt med mennesker i 30- og 40-årene, og omvendt.

For det andre, man må ikke alltid gjøre alt sammen sosialt. I de fleste sunne forhold har man også egne venner, egne arenaer og egne helger. At alt sosialt skal fungere perfekt på kryss og tvers er et ganske urealistisk krav, også for jevnaldrende par.

Og så litt ærlig, det finnes mange som «pusher 40» som er langt mer interessante, åpne og inkluderende enn en del 21-åringer, akkurat som det finnes unge folk som er langt mer modne og spennende enn alderen tilsier. Alder sier lite om hvorvidt noen er godt selskap.

Hvis to mennesker fungerer godt sammen én til én, deler humor, verdier og hverdag, så er ikke vennegjengenes gjennomsnittsalder det som avgjør om forholdet er levedyktig. Sosiale forskjeller kan justeres, løses og balanseres, men mangel på respekt, trygghet og kjemi kan ikke.

Anonymkode: 7f7b7...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For meg er dette ganske rett-frem, egentlig.

Som 52-åring hadde jeg blitt både rørt og ydmyk om ei dame 12–15 år yngre ønsket å dele livet sitt med meg. Det sier noe om tillit, om kjemi, og om at hun ser noe i meg som går dypere enn alder. Det er ikke noe jeg tar lett på.

Samtidig er jeg gammel nok til å vite at kjærlighet ikke bare handler om forelskelse her og nå. Jeg tenker også på hvordan livet kan se ut om 10–20 år. Om energi, helse, tempo i hverdagen – og om jeg en dag blir den som trenger mer hensyn enn hun gjør. Det er ikke romantisk å tenke sånn, men det er ærlig.

For meg handler det ikke om at aldersforskjell er feil, men om at den må tåle samtaler som er litt mer alvorlige. Snakke åpent om forventninger, fremtid og ansvar – ikke for å ødelegge noe, men for å gi det et solid fundament.

Hvis to mennesker velger hverandre med åpne øyne, og er villige til å bære både de lette og de tyngre årene sammen, da betyr aldersforskjellen mindre enn mange tror. Det viktigste er ikke hvor gamle vi er, men om vi faktisk er villige til å stå i livet sammen – også når det ikke er helt symmetrisk lenger.

Anonymkode: 9b887...652

Enig, men det er ikke snakk om 20-25 års aldersforskjell. Det er "bare" 12 år. Det er egentlig ikke så ekstremt. Kjenner utrolig mange med den aldersforskjellen. Foreldrene mine er en av dem. Man vil ikke merke det noe særlig. Unntaket er selvfølgelig hvis den ene blir veldig syk. Men det kan jo skje den yngste også. I tillegg er begge fortsatt ganske unge, så det er ingen garanti at forholdet varer 50 år frem i tid.

Maktbalanse er det jo ikke så lenge begge respekterer hverandre, tar vare på hverandre osv, og ikke ute etter å utnytte den andre. 

Anonymkode: 3b7ec...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg synes dette blir både bastante og litt nedlatende formuleringer.

Å omtale en 23-åring som «nesten et barn» er rett og slett ikke treffende. En 23-åring er et voksent menneske med stemmerett, ansvar for eget liv, jobb, bolig og relasjoner. Man kan være uerfaren på noen områder, ja, men det gjelder også mange godt voksne mennesker.

At ulikheter kan vise seg når hverdagen kommer, er heller ikke noe spesielt for forhold med aldersforskjell. Det skjer i alle forhold. Mange jevnaldrende oppdager etter noen måneder at de vil ulike ting, har forskjellig tempo eller prioriteringer. Det er en del av dating og det å bli kjent, ikke et bevis på at alder i seg selv er problemet.

Jeg tenker også at dette argumentet ofte undervurderer yngre mennesker, samtidig som det overvurderer hvor «ferdig utviklet» man er i 30- og 40-årene. Livet er ikke statisk. Man endrer seg, justerer kurs og lærer hele tiden, uansett alder.

Til syvende og sist handler det ikke om hva andre ser utenfra, men hvordan TS opplever relasjonen i praksis, om hun blir møtt som likeverdig, får rom til å vokse, og ikke blir satt i en underlegen posisjon. Hvis hverdagen viser at de ikke passer, greit. Men det er ikke et argument for å avskrive forholdet på forhånd.

Jeg ser poenget du prøver å ta, men jeg synes det bygger på ganske mange antakelser som ikke nødvendigvis stemmer i praksis.

For det første, sosiale liv er sjelden så rigide som «yngre venninner» vs. «eldre kamerater». Mange har vennekretser med stor aldersspredning allerede, særlig etter studier, i arbeidsliv, gjennom hobbyer og interesser. Det er ikke uvanlig at folk i 20-årene trives godt med mennesker i 30- og 40-årene, og omvendt.

For det andre, man må ikke alltid gjøre alt sammen sosialt. I de fleste sunne forhold har man også egne venner, egne arenaer og egne helger. At alt sosialt skal fungere perfekt på kryss og tvers er et ganske urealistisk krav, også for jevnaldrende par.

Og så litt ærlig, det finnes mange som «pusher 40» som er langt mer interessante, åpne og inkluderende enn en del 21-åringer, akkurat som det finnes unge folk som er langt mer modne og spennende enn alderen tilsier. Alder sier lite om hvorvidt noen er godt selskap.

Hvis to mennesker fungerer godt sammen én til én, deler humor, verdier og hverdag, så er ikke vennegjengenes gjennomsnittsalder det som avgjør om forholdet er levedyktig. Sosiale forskjeller kan justeres, løses og balanseres, men mangel på respekt, trygghet og kjemi kan ikke.

Anonymkode: 7f7b7...b3d

Dette er et av de beste innleggene jeg har lest på KG, og spesielt med tanke på at det er et betent tema.

Jeg er selv den eldste part i en relasjon med stor aldersforskjell, og det er merkelig hvor mange meninger folk skal ha om det.

Motargumentene går primært på maktubalansene som kan finnes på grunn av livserfaring, økonomi, nettverk osv, men ingen skriver noe om at dette også forekommer i forhold med en jevnaldrende parter.

Anonymkode: 3a727...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er da ingen kjempestor alderforskjell. Du er voksen du som han er.

Faren til mitt barn er 15år eldre enn meg og vi var sammn fra jeg var 24 til 34. 

Anonymkode: b30c3...518

Enig!

Anonymkode: 3b7ec...950