til dere som har gjort det slutt...

[Gjest Janniken]

Hva var det som fikk dere til å bestemme dere da dere gjorde det slutt med kjæresten?

Er så usikker,har vært sammen og samboer med min i noen år,og er i begynnelsen av 20-årene nå.Jeg føler på en måte at det er tid for å bestemme seg for om det er ham jeg vil ha resten av livet...For jeg vet ikke!Tenker på det veldig ofte for tiden..

Det er ikke det at det har skjedd noe,men lurer på om følelsene bare holder på å kjølne..

Han er jo egentlig verdens snilleste,og jeg har jo ikke lyst til å såre ham heller!!

Føler liksom at jeg må ha en god grunn for å gjøre det liksom...Er vel litt feig også..

Men det er så vanskelig!!!

Hva tenker dere om saken?

[L@dy]

Jeg var sammen med min x fra jeg var 18 til 21. Når jeg tenker på det nå, så var jeg vel ikke så veldig forelska i han. Men han var veldig snill og grei. I begynnelsen var det nok litt spenningen som gjorde at vi kom sammen. Etterhvert, så ble han en veldig god venn, og tiden gikk. Men jeg hadde ofte tanker om "er det sånn det skal være".

Husker min mor, bemerket at jeg var litt "stygg" mot han. Var vel måten jeg svarte han.

Jeg hadde vel heller ingen "unnskyldning" for å gjøre det slutt. Husker ikke helt hva jeg sa....men trist og vondt ble det uansett for oss begge. Om han ser på deg "som sin store kjærlighet", så vil han garantert bli lei seg. Sånne ting kan en vel vanskelig gjøre uten å såre den andre parten. Nå er dette mange år siden jeg gjorde det slutt med min x og når jeg treffer han nå så er det veldig koselig faktisk. Men jeg har aldri angret på at jeg gjorde det.

[Midnattsol]

Jeg var også sammen med min x fra jeg var 18 til 21.

Etter hvert som tiden gikk, så vokste jeg fra han. Jeg gikk videre i livet, han sto på stedet hvil. Dette ville ikke jeg innse. Jeg ville ikke innse at han "hemma" meg i å komme meg videre, selv om alle andre så det.

Til slutt innså vi dette begge to, men det var vanskelig å gjøre det slutt, så vi hadde "pauser". I en av disse pausene møtte jeg min nåværende kjærest. *kremt kremt* Etter det gjorde jeg/vi det HELT slutt, jeg pakka sakene og flytta til Oslo.

Ang. eksen var jeg supertålmodig, men jeg godtar ikke å bli tatt for gitt. Jeg fikk omsider opp øynene. Det var trist, ja, for han er jo kjempesnill og søt, men når ulikhetene er så store og hverdagen bare blir et mas, da er det nok. Jeg så ingen framtid sammen med han.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.