Blir jeg utsatt for psykopati?

[AnonymBruker]

Uff, dette er litt tungt å skrive, men jeg trenger noe å drøfte med som ikke er familie/venner. Jeg har et barn på et år med samboere min. Siden hen var baby har jeg slitt veldig med å sove på nettene. Dette vet samboeren min godt. I perioder det siste året har vi hatt det tungt i forholdet og jeg har trodd mange ganger at vi skal gå fra hverandre. Men i det siste har jeg begynt å se et mønster som jeg lurer på om det kan være noe i. Jeg er ofte lei meg, engstelig og føler ikke lenger hjemmet som et fristed.

Siden starten har han feks kunne sovnet fra babyen vår, noe som har gjort meg livredd for at han skal være alene med hen om morgenen. Mens hans på sin side skal alltid ha det til at jeg er kontrollfreak og ikke lar han slippe til. Dette skjer veldig ofte i forbindelse med at jeg spesifikt har bedt om å få sove dagen etter (feks i forbindelse med at jeg skal i bursdag eller julebord). Det resulterer alltid at jeg drikker lite og drar hjem tidlig i tilfelle jeg må ta over om morgenen. Dette skjedde i dag og, til tross for at han hadde lovet meg at jeg skulle få sove. Jeg fikk en dårlig magefølelse og gikk ned. Der romsterte ettåringen rundt med full bleie og han sovende på sofaen. Jeg ble så skuffet og lei meg. Jeg stusser jo på at når han vet det er viktig for meg i dag, legger seg kl 01 med et barn som står om 05. Men nå har det skjedd flere ganger, og jeg får jo ikke sove igjen for jeg ligger og bare hører ettersom barnet får respons av han. 
 

Det føles ut som at han sjeldent unner meg noe godt eller hvile, og at jeg alltid ender opp som svarteper fordi han klarer å vri det over til at det handler om meg. Hvis vi krangler og han er redd det blir slutt, kan han feks også bruke mot meg at jeg da ikke vil få noe avlastning eller godt samarbeid med han, og kan glemme feks å ringe han hvis jeg blir syk. Dette vet han at treffer meg fordi jeg bor i en by 10 timer fra min egen familie. Jeg føler egentlig at jeg blir holdt som gissel, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har det ikke bra, men alternativet med å være helt alene frister heller ikke, spesielt ikke når han har forespeilet hvordan samarbeidet blir. Jeg er også engstelig for å ha barnet på overnatting hos han, mtp at han sovner. Beklager langt innlegg. Kan noen gi meg noen råd? 🥲

Anonymkode: 0389e...f37

[AnonymBruker]

Skriv ned og dokumenter episoder etter hvert som de skjer i en periode. Dato, hva som har skjedd og hans reaksjon når du tar det opp med han. Lagre alle eventuelle meldinger med trusler. Fortell han rett ut hvordan du føler det, og skriv referat fra den samtalen rett etterpå. 
Så tar du et møte med familievernkontoret når du er klar for det. Hvis han lover at alt skal bli bedre, gir du han en sjanse til på 2-3 måneder. Fortsett da å dokumentere. 
Hvis det ikke bedrer seg, eller han blir enda mer manipulativ, bør du bare gå fra han og sørge for at du får barnet 100%. Så flytter du hjem der du har mulighet for hjelp fra familie og venner. 

Anonymkode: 4ddfc...45a

[AnonymBruker]

Nei, dette er ikke psykopati, som du kaller det. 

Anonymkode: e4d3a...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skriv ned og dokumenter episoder etter hvert som de skjer i en periode. Dato, hva som har skjedd og hans reaksjon når du tar det opp med han. Lagre alle eventuelle meldinger med trusler. Fortell han rett ut hvordan du føler det, og skriv referat fra den samtalen rett etterpå. 
Så tar du et møte med familievernkontoret når du er klar for det. Hvis han lover at alt skal bli bedre, gir du han en sjanse til på 2-3 måneder. Fortsett da å dokumentere. 
Hvis det ikke bedrer seg, eller han blir enda mer manipulativ, bør du bare gå fra han og sørge for at du får barnet 100%. Så flytter du hjem der du har mulighet for hjelp fra familie og venner. 

Anonymkode: 4ddfc...45a

Sorry. Familievernkontor vet ikke en jævla drit om psykopati. Mest inkompetente instans jeg har møtt i hele mitt liv.

Takker i stede politi og barnevern.
Eneste familievernkontor evner er å hoste opp er en meklingsattest, en slags obligatorisk billett videre i systemet.

Familievernkontoret er for familier som er uenige om tannkrem og dolokk og kan holde seg langt unna familievold!

Anonymkode: 6f457...61c

[AnonymBruker]

Ta med deg barnet og flytt hjem til ditt hjemsted. 

Anonymkode: 28a6a...a83

[skeiv-ostepop]

Først og fremst dokumenter. Tid og sted. Hver gang. Og en beskrivelse.

Så avslutter du forholdet om noen uker/måneder (når du har nok dokumentasjon). Å leve med noen som behandler deg (og barnet) så dårlig krever mer energi og overskudd en å ikke ha de i livet sitt.

Og når dere skal diskutere barnefordelingen så krever du hovedforeldreansvaret og mest av tiden. Når han klager så viser du til dokumentasjonen og truslene om å ikke stille opp for barnet sitt dersom du trenger hjelp. Bruk det gjerne tilbake som at enten stiller han opp eller så flytter du tilbake til der du har ett nettverk som kan hjelpe deg når du trenger det.

[AnonymBruker]

Diagnose: Egoistisk latsabb!

Anonymkode: cb071...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Uff, dette er litt tungt å skrive, men jeg trenger noe å drøfte med som ikke er familie/venner. Jeg har et barn på et år med samboere min. Siden hen var baby har jeg slitt veldig med å sove på nettene. Dette vet samboeren min godt. I perioder det siste året har vi hatt det tungt i forholdet og jeg har trodd mange ganger at vi skal gå fra hverandre. Men i det siste har jeg begynt å se et mønster som jeg lurer på om det kan være noe i. Jeg er ofte lei meg, engstelig og føler ikke lenger hjemmet som et fristed.

Siden starten har han feks kunne sovnet fra babyen vår, noe som har gjort meg livredd for at han skal være alene med hen om morgenen. Mens hans på sin side skal alltid ha det til at jeg er kontrollfreak og ikke lar han slippe til. Dette skjer veldig ofte i forbindelse med at jeg spesifikt har bedt om å få sove dagen etter (feks i forbindelse med at jeg skal i bursdag eller julebord). Det resulterer alltid at jeg drikker lite og drar hjem tidlig i tilfelle jeg må ta over om morgenen. Dette skjedde i dag og, til tross for at han hadde lovet meg at jeg skulle få sove. Jeg fikk en dårlig magefølelse og gikk ned. Der romsterte ettåringen rundt med full bleie og han sovende på sofaen. Jeg ble så skuffet og lei meg. Jeg stusser jo på at når han vet det er viktig for meg i dag, legger seg kl 01 med et barn som står om 05. Men nå har det skjedd flere ganger, og jeg får jo ikke sove igjen for jeg ligger og bare hører ettersom barnet får respons av han. 
 

Det føles ut som at han sjeldent unner meg noe godt eller hvile, og at jeg alltid ender opp som svarteper fordi han klarer å vri det over til at det handler om meg. Hvis vi krangler og han er redd det blir slutt, kan han feks også bruke mot meg at jeg da ikke vil få noe avlastning eller godt samarbeid med han, og kan glemme feks å ringe han hvis jeg blir syk. Dette vet han at treffer meg fordi jeg bor i en by 10 timer fra min egen familie. Jeg føler egentlig at jeg blir holdt som gissel, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har det ikke bra, men alternativet med å være helt alene frister heller ikke, spesielt ikke når han har forespeilet hvordan samarbeidet blir. Jeg er også engstelig for å ha barnet på overnatting hos han, mtp at han sovner. Beklager langt innlegg. Kan noen gi meg noen råd? 🥲

Anonymkode: 0389e...f37

Du vet om det er en psykopat (som i diagnose fra en rettspsykriater) hvis personen ikke forholder seg til gjeldende lover og regler, men istedenfor er sånn "whatever, fengsel, bøter,...." og tenker at det ikke er så nøye å bry seg om regler og slikt. 

Er som regel saksbehandlere og dommerere som sitter med den diagnosen, vil jeg tro, når en stadig begår straffelovs paragraf om tjenestesvikt, korrupsjon og i veldig alvorlige tilfeller tortur (som er annerkjent som tortur teknikk av amnesty) i form gaslighting (sende ut falske vedtak som tjenestemann som del av offentlig myndighet, f.eks en som sender ut vedtak på universitet, og tvinge personen gjennom illegale teknikker å tvinge personen og andre personer til å tro på noe som ikke har med realiteten å gjøre). Straffen, hvis det varer opp til f.eks ett år, kan du tenke deg, blir ekstra grovt.

Anonymkode: 10300...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Uff, dette er litt tungt å skrive, men jeg trenger noe å drøfte med som ikke er familie/venner. Jeg har et barn på et år med samboere min. Siden hen var baby har jeg slitt veldig med å sove på nettene. Dette vet samboeren min godt. I perioder det siste året har vi hatt det tungt i forholdet og jeg har trodd mange ganger at vi skal gå fra hverandre. Men i det siste har jeg begynt å se et mønster som jeg lurer på om det kan være noe i. Jeg er ofte lei meg, engstelig og føler ikke lenger hjemmet som et fristed.

Siden starten har han feks kunne sovnet fra babyen vår, noe som har gjort meg livredd for at han skal være alene med hen om morgenen. Mens hans på sin side skal alltid ha det til at jeg er kontrollfreak og ikke lar han slippe til. Dette skjer veldig ofte i forbindelse med at jeg spesifikt har bedt om å få sove dagen etter (feks i forbindelse med at jeg skal i bursdag eller julebord). Det resulterer alltid at jeg drikker lite og drar hjem tidlig i tilfelle jeg må ta over om morgenen. Dette skjedde i dag og, til tross for at han hadde lovet meg at jeg skulle få sove. Jeg fikk en dårlig magefølelse og gikk ned. Der romsterte ettåringen rundt med full bleie og han sovende på sofaen. Jeg ble så skuffet og lei meg. Jeg stusser jo på at når han vet det er viktig for meg i dag, legger seg kl 01 med et barn som står om 05. Men nå har det skjedd flere ganger, og jeg får jo ikke sove igjen for jeg ligger og bare hører ettersom barnet får respons av han. 
 

Det føles ut som at han sjeldent unner meg noe godt eller hvile, og at jeg alltid ender opp som svarteper fordi han klarer å vri det over til at det handler om meg. Hvis vi krangler og han er redd det blir slutt, kan han feks også bruke mot meg at jeg da ikke vil få noe avlastning eller godt samarbeid med han, og kan glemme feks å ringe han hvis jeg blir syk. Dette vet han at treffer meg fordi jeg bor i en by 10 timer fra min egen familie. Jeg føler egentlig at jeg blir holdt som gissel, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har det ikke bra, men alternativet med å være helt alene frister heller ikke, spesielt ikke når han har forespeilet hvordan samarbeidet blir. Jeg er også engstelig for å ha barnet på overnatting hos han, mtp at han sovner. Beklager langt innlegg. Kan noen gi meg noen råd? 🥲

Anonymkode: 0389e...f37

Du vet om det er en psykopat (som i diagnose fra en rettspsykriater) hvis personen ikke forholder seg til gjeldende lover og regler, men istedenfor er sånn "whatever, fengsel, bøter,...." og tenker at det ikke er så nøye å bry seg om regler og slikt. 

Er som regel saksbehandlere og dommerere som sitter med den diagnosen, vil jeg tro, når en stadig begår straffelovs paragraf om tjenestesvikt, korrupsjon og i veldig alvorlige tilfeller tortur i form gaslighting (som er annerkjent som tortur teknikk av amnesty. Gasslighting går ut på å sende ut falske vedtak som tjenestemann som del av offentlig myndighet, f.eks en som sender ut vedtak på universitet, og tvinge personen gjennom illegale teknikker å tvinge personen og andre personer til å tro på noe som ikke har med realiteten å gjøre). Straffen, hvis det varer opp til f.eks ett år, kan du tenke deg, blir ekstra grovt.

Anonymkode: 10300...f48

[AnonymBruker]

Han høres utrolig barnslig ut i alle fall. Men dersom du føler det så ubehagelig i forholdet allerede nå så tenker jeg at dette ikke er bra for deg og barnet. Kom deg vekk. Det er en del regler om å flytte bort fra barnefar med barnet, men dokumenter det du kan og søk hjelp hos familievernkontor etc. 

Anonymkode: 94ea5...e04

[anonym 4545]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er som regel saksbehandlere og dommerere som sitter med den diagnosen, vil jeg tro, når en stadig begår straffelovs paragraf om tjenestesvikt, korrupsjon og i veldig alvorlige tilfeller tortur i form gaslighting (som er annerkjent som tortur teknikk av amnesty. Gasslighting går ut på å sende ut falske vedtak som tjenestemann som del av offentlig myndighet, f.eks en som sender ut vedtak på universitet, og tvinge personen gjennom illegale teknikker å tvinge personen og andre personer til å tro på noe som ikke har med realiteten å gjøre). Straffen, hvis det varer opp til f.eks ett år, kan du tenke deg, blir ekstra grovt

Ja denne "utredningen" hjelper sikkert Ts......

[MissKatt]

Jeg vet ikke om han er psykopat, men kanskje han bare er sliten? Å få et barn er tøft for mange, så det er kanskje ikke så rart at han sovner i blant, uten at det er unormal oppførsel? 

Altså, jeg har ikke barn selv, så det kan godt hende at jeg tar feil.