Hvordan tenke annerledes på fortiden til partner?

[AnonymBruker]

Okei, så før jeg blir henrettet i kommentarfeltet så vil jeg bare poengtere at det er en grunn til at jeg spør. Og grunnen er at jeg VET at det er meg det er noe galt med og jeg ØNSKER å forandre følelsene knyttet til dette temaet, da jeg selv syntes det er helt tullete, og en svært umoden tankegang jeg har.

 

Jeg er 31 år, jeg har vært gift alle 20 årene, og har med andre ord hatt mye sex med mannen jeg var gift med. Men er skilt nå, og vil søke på nytt etter en ny livspartner.

Jeg håper jo såklart å finne en mann på min alder, og i en realisisk verden så er jo han svært sannsynlig ikke jomfru. Jeg skulle ønske det i min drømmeverden, men det er et tåpelig håp å ha i min alder, det er jeg fullt klar over. Det er min usikkerhet som er problemet, og hjernen min nekter å tro på at jeg kan være den eneste kvinnen for en mann, hvis han har hatt partnere før meg. Hjernen min vil alltid sammenlignes med alle andre. Det er en fryktelig u-ting jeg ikke får ut av hodet mitt. 

 

Er det noen som har noen velmente ord eller sitater som kan få hjernen og følelsene mine til å samarbeide? Jeg VET det er tåpelig, men føleslene mine klarer jeg ikke å styre, selvom jeg ønsker det. Please hjelp! 

Anonymkode: 0dd4a...f53

[Sparkling_Pink]

Fortid er fortid.

[AnonymBruker]

Hvor mye kommer du selv til å sammenligne din nye mann med din ex? Mest sannsynlig ingenting. Ekser er man glad man er kvitt og ønsker ikke likheter.

Faren med en jomfru er at de ikke har vært i buffeten enda og de blir nysgjerrige på hvordan andre er sammenlignet med deg.

Anonymkode: dde2f...d19

[Strigiformes]

En moden reflektert mann med seksuell erfaring, vil ha gode forutsetninger for å behandle deg bra seksuelt. Jeg synes det er positivt. 

Endret i går, 13:38 av Strigiformes

[AnonymBruker]

Snu det hele på hodet:

Du har hatt sex før. Hvorfor skal da en ny mann tro at du ikke vil være utro? Hvorfor skal en ny mann ha noe som helst tro på at han vil være den eneste mannen for deg?

.

.

.

.

.

.

.

.

Hva svarte du deg selv på disse spørsmålene?

 

 

 

Svaret må vel være at du rett og slett må ta et valg, du må velge å stole på en mann som ellers viser at han er en oppegående, god mann med respekt og omtanke for andre mennesker. 

Det virker som om du har fått en irrasjonell "hang-up" i egne tanker, som er basert på egen frykt. Enten er du bare så usikker på deg selv at du blir irrasjonell og lar det bli overstyrende på deg - eller så har du opplevd noe med eksen som har gjort at du ble såret, og nå frykter å bli såret igjen.

Er det det siste som er tilfelle, så snu situasjonen i tankene dine igjen: Hvis du møtte en mann som hadde blitt såret av sin eks fordi hun var utro mot ham - hvordan ville du følt det om han var overbevist når du og han ble sammen, at du kom til å være utro med ham, fordi han hadde mistet troen på kvinner og at ingen kvinner kan greie å holde seg til én mann. Synes du det hadde vært rettferdig av ham - å bestemme seg for at du kom til å være utro mot ham, bare fordi eksen hans var utro mot ham? 

Ser du hvor irrasjonelt dette blir?

Om din eks var utro, og du pga. det han gjorde dømmer en potensiell ny mann - da lar du i prinsipp din eks få kontrollere ditt liv, dine tanker og ditt liv nå og i fremtiden.

Greier du ikke å gi slipp på disse irrasjonelle tankene selv, så bør du oppsøke psykolog. For de tankene og følelsene du har rundt dette nå, de er irrasjonelle. Men du bruker også disse irrasjonelle følelsene som en beskyttelse, for om du ikke involverer deg i et forhold til en ny mann, så slipper du også å bli såret. Men da lar du din eks kontrollere ditt liv og din fremtid. Det du føler på nå kan endres om du snur om på tankene dine og ikke dyrker egen frykt. Greier du det ikke alene - oppsøk psykolog! 

 

 

Anonymkode: c8d92...64b

[Cam03]

Alle har en fortid, og denne fortiden har vært med på å forme dem til den de er nå.

Når du møter drømmemannen så har det ikke noe å si hvem han har vært sammen med før. Det er deg han velger og vil være sammen med (når den tiden kommer).

Ikke spør hvor mange han har vært sammen med, for da blir du mest sannsynlig helt opphengt i det og det vil være med på å ødelegge en bra start på et forhold. Har han du ender opp med barn, så vil selvfølgelig den eksen være i bildet for alltid, men det er en grunn til at de har avsluttet forholdet sitt... Akkurat som det er en grunn til at du og eksen har avsluttet deres forhold.

Lykke til med datingen. Dette kommer til å gå mye bedre enn du tror nå. ❤️

Endret i går, 14:00 av Cam03
Manglet et ord.

[ALB]

Som kvinne på 44 med et ganske normalt/gjennomsnittlig antall partnere (la oss si et sted mellom 5 og 15) - men en kjæreste på 48 som har ligget med mange (vet ikke tallet, men tipper mellom 50 og 100) - jeg plages ikke av hans fortid fordi:

1) Han har alltid hatt tilgang på sex/kvinner, helt siden han var 13. Han er rett og slett en av de (få) mennene som er genuint flink med alle mennesker, og særlig flink og trygg rundt kvinner. Han har masse selvtillit på det området, og vil derfor ikke tenke "faen, her må jeg benytte sjansen" hvis en eller annen kvinne legger seg etter han.

2) Han har aldri vært utro, ei heller vært noe annet enn ærlig i de tilfellene relasjonen kun har handlet om sex - av årsaken nevnt over. Jeg føler meg derfor helt trygg på at jeg ikke trenger frykte utroskap.

3) Når det gjelder frykt for å bli sammenlignet med andre: Han er superflink til å trygge meg på at sexen vi har er helt der oppe - det merker jeg jo selv også. Han har åpenbart hatt sex med yngre og myyyye flottere kvinner enn meg (jeg har også hatt sex med mer stereotypisk kjekke menn enn han, for å være brutalt ærlig, bl. annet en eks som var modell når vi var sammen). Men det som skjer med oss seksuelt når vi er sammen... Aldri opplevd det før. Og han får heller aldri nok av meg. Og helt ærlig - når en mann som har hatt så mye erfaring på området er helt "gaga"..... Så gir det meg også en slags selvtillitsboost?

Kort fortalt: Enhver seksuell relasjon er unik. Det handler ikke om tidligere antall partnere eller fysisk utseende, eller teknikk hos de to personene - men om kjemien  Pust og nyt!

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg er 31 år, jeg har vært gift alle 20 årene,

Anonymkode: 0dd4a...f53

at du giftet deg som 20 åring og nå er skilt 31 åring og siden du kun har hatt sex med en mann tenker du at din kommende mann ikke skal ha hatt sex før? 

Jepp - det er et deg-problem. Det beste du kan gjøre for deg selv er å finne noen å snakke med om dette, noen som har det som yrke. 

Anonymkode: 049d0...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Snu det hele på hodet:

Du har hatt sex før. Hvorfor skal da en ny mann tro at du ikke vil være utro? Hvorfor skal en ny mann ha noe som helst tro på at han vil være den eneste mannen for deg?

.

.

.

.

.

.

.

.

Hva svarte du deg selv på disse spørsmålene?

 

 

 

Svaret må vel være at du rett og slett må ta et valg, du må velge å stole på en mann som ellers viser at han er en oppegående, god mann med respekt og omtanke for andre mennesker. 

Det virker som om du har fått en irrasjonell "hang-up" i egne tanker, som er basert på egen frykt. Enten er du bare så usikker på deg selv at du blir irrasjonell og lar det bli overstyrende på deg - eller så har du opplevd noe med eksen som har gjort at du ble såret, og nå frykter å bli såret igjen.

Er det det siste som er tilfelle, så snu situasjonen i tankene dine igjen: Hvis du møtte en mann som hadde blitt såret av sin eks fordi hun var utro mot ham - hvordan ville du følt det om han var overbevist når du og han ble sammen, at du kom til å være utro med ham, fordi han hadde mistet troen på kvinner og at ingen kvinner kan greie å holde seg til én mann. Synes du det hadde vært rettferdig av ham - å bestemme seg for at du kom til å være utro mot ham, bare fordi eksen hans var utro mot ham? 

Ser du hvor irrasjonelt dette blir?

Om din eks var utro, og du pga. det han gjorde dømmer en potensiell ny mann - da lar du i prinsipp din eks få kontrollere ditt liv, dine tanker og ditt liv nå og i fremtiden.

Greier du ikke å gi slipp på disse irrasjonelle tankene selv, så bør du oppsøke psykolog. For de tankene og følelsene du har rundt dette nå, de er irrasjonelle. Men du bruker også disse irrasjonelle følelsene som en beskyttelse, for om du ikke involverer deg i et forhold til en ny mann, så slipper du også å bli såret. Men da lar du din eks kontrollere ditt liv og din fremtid. Det du føler på nå kan endres om du snur om på tankene dine og ikke dyrker egen frykt. Greier du det ikke alene - oppsøk psykolog! 

 

 

Anonymkode: c8d92...64b

TUSEN takk! Du skjønte nøyaktig det jeg mente. Dette er sånn jeg trenger å lese, og repetere for meg selv hundre ganger.  Trenger strenge og velmente ord som dette. Setter stor pris på det! 

 

-Ts

Anonymkode: 0dd4a...f53

[AnonymBruker]

Du blir vant til det etterhvert. Jeg hadde hatt 1 partner før jeg ble sammen med kjæresten min da jeg var 17 og hun 18. Hun hadde ligget med rundt 15, og det plagde meg ekstremt mye i begynnelsen. Sakte men sikkert forsvant alle de tankene jo lengre vi kom inn i forholdet. Jo lenger man er sammen med en person jo mindre tenker man på alt sånn og jo fjernere blir det hele.

Anonymkode: d48dc...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Okei, så før jeg blir henrettet i kommentarfeltet så vil jeg bare poengtere at det er en grunn til at jeg spør. Og grunnen er at jeg VET at det er meg det er noe galt med og jeg ØNSKER å forandre følelsene knyttet til dette temaet, da jeg selv syntes det er helt tullete, og en svært umoden tankegang jeg har.

 

Jeg er 31 år, jeg har vært gift alle 20 årene, og har med andre ord hatt mye sex med mannen jeg var gift med. Men er skilt nå, og vil søke på nytt etter en ny livspartner.

Jeg håper jo såklart å finne en mann på min alder, og i en realisisk verden så er jo han svært sannsynlig ikke jomfru. Jeg skulle ønske det i min drømmeverden, men det er et tåpelig håp å ha i min alder, det er jeg fullt klar over. Det er min usikkerhet som er problemet, og hjernen min nekter å tro på at jeg kan være den eneste kvinnen for en mann, hvis han har hatt partnere før meg. Hjernen min vil alltid sammenlignes med alle andre. Det er en fryktelig u-ting jeg ikke får ut av hodet mitt. 

 

Er det noen som har noen velmente ord eller sitater som kan få hjernen og følelsene mine til å samarbeide? Jeg VET det er tåpelig, men føleslene mine klarer jeg ikke å styre, selvom jeg ønsker det. Please hjelp! 

Anonymkode: 0dd4a...f53

Giftet du deg som 11-åring??? Du er 31 år, og vært gift i 20 år????

Anonymkode: fd277...38a

[Virrevirrevapp]

Å finne en jomfrumann er da virkelig ikke vanskelig. 

Samme å finne en mann med begrenset erfaring.

Men denne mannen må jo være komfortabel med at du har vært gift før.

[AnonymBruker]

Er det så vanskelig å tro på at noen som har vært i et forhold før kan velge deg, og være fornøyd med valget også?

Kommer du til å sammenligne din framtidige partner med eksen for resten av livet!

Anonymkode: ac344...e1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Giftet du deg som 11-åring??? Du er 31 år, og vært gift i 20 år????

Anonymkode: fd277...38a

Dette stusset jeg også på, men regner med at TS skulle endre på alder, og kanskje på lengden av ekteskapet, for å anonymisere innlegget litt. Eller kanskje skrivefeil, 41 år. 

Uansett, for å svare på spørsmålet:

Det du opplever TS, det har et eget navn: retroaktiv sjalusi. Det defineres som intens og overdreven sjalusi mot partners fortid. Det er ekstremt skadelig for forholdet, så det er bra du er åpen for å jobbe med det!

Det lureste er jo å finne en terapaut som spesialiserer seg på dette. De fledte terapauter nå til dags tilbyr timer online, så det burde ikke være noe problem. 

Hvordan er selvfølelsen din ellers? 

Har du lav selvfølelse? Det er jo oftest dét som ligger i bunn. Å ikke føle seg bra nok. Og dét kan du jo jobbe mer spesifikt mot! 

Anonymkode: 4da11...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Giftet du deg som 11-åring??? Du er 31 år, og vært gift i 20 år????

Anonymkode: fd277...38a

Jepp, barnebrud her 😉 Nei da, men jeg så det jeg også etter jeg hadde postet og tenkte "forhåpentligvis så forstår folk hva jeg mener" for jeg får ikke endret gramatikkfeil som anonym 

 

-Ts

Anonymkode: 0dd4a...f53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette stusset jeg også på, men regner med at TS skulle endre på alder, og kanskje på lengden av ekteskapet, for å anonymisere innlegget litt. Eller kanskje skrivefeil, 41 år. 

Uansett, for å svare på spørsmålet:

Det du opplever TS, det har et eget navn: retroaktiv sjalusi. Det defineres som intens og overdreven sjalusi mot partners fortid. Det er ekstremt skadelig for forholdet, så det er bra du er åpen for å jobbe med det!

Det lureste er jo å finne en terapaut som spesialiserer seg på dette. De fledte terapauter nå til dags tilbyr timer online, så det burde ikke være noe problem. 

Hvordan er selvfølelsen din ellers? 

Har du lav selvfølelse? Det er jo oftest dét som ligger i bunn. Å ikke føle seg bra nok. Og dét kan du jo jobbe mer spesifikt mot! 

Anonymkode: 4da11...af8

Nei, det var ikke for å kamuflere meg på noen måte. Men jeg får ikke endret feilen i innlegget pga jeg er anonym.  Jeg var gift i alle tyveårene mine, var egentlig det jeg prøvde å skrive, hehe! Jeg er fortsatt 31. 

 

Tusen hjertelig takk for at du ga meg et konkret ord å søke meg opp i/skaffe meg psykolog i. Jeg visste ikke at det hadde et eget ord, men det høres svært ut som det.

 

Min selvfølelse er svært lav. Jeg har en mor som har skrytt av at jeg skulle være en abort og at ingen kom til å elske meg i mitt liv, og min far har jeg aldri møtt. Så jeg er jo egentlig sterotypisk eksemplar utifra min barndom, men er svært klar over at det er idiotisk å være så usikker.

Men ja, jeg sliter med å tro på at jeg er verdt noe fordi moren min hjernevasket meg jo hele oppveksten med at jeg var verdiløs, og jeg har jo valgt partner deretter, og blitt behandlet svært dårlig. Så jeg jobber hardt for å bli bedre. Det at du nå har gitt meg et konkret ord jeg kan snakke med en terapaut om, det er jo helt supert! 

-ts

Anonymkode: 0dd4a...f53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er det så vanskelig å tro på at noen som har vært i et forhold før kan velge deg, og være fornøyd med valget også?

Kommer du til å sammenligne din framtidige partner med eksen for resten av livet!

Anonymkode: ac344...e1d

Ja, av en eller annen dum grunn. Jeg klarer liksom ikke tro på at noen faktisk vil ha meg, men det er jo mistenkeligjøring av andre, så det er jo ikke særlig snillt å tenke egentlig

Anonymkode: 0dd4a...f53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, det var ikke for å kamuflere meg på noen måte. Men jeg får ikke endret feilen i innlegget pga jeg er anonym.  Jeg var gift i alle tyveårene mine, var egentlig det jeg prøvde å skrive, hehe! Jeg er fortsatt 31. 

 

Tusen hjertelig takk for at du ga meg et konkret ord å søke meg opp i/skaffe meg psykolog i. Jeg visste ikke at det hadde et eget ord, men det høres svært ut som det.

 

Min selvfølelse er svært lav. Jeg har en mor som har skrytt av at jeg skulle være en abort og at ingen kom til å elske meg i mitt liv, og min far har jeg aldri møtt. Så jeg er jo egentlig sterotypisk eksemplar utifra min barndom, men er svært klar over at det er idiotisk å være så usikker.

Men ja, jeg sliter med å tro på at jeg er verdt noe fordi moren min hjernevasket meg jo hele oppveksten med at jeg var verdiløs, og jeg har jo valgt partner deretter, og blitt behandlet svært dårlig. Så jeg jobber hardt for å bli bedre. Det at du nå har gitt meg et konkret ord jeg kan snakke med en terapaut om, det er jo helt supert! 

-ts

Anonymkode: 0dd4a...f53

Dessverre, når hele nervesystemet vårt lever i en så igjengrodd usikkerhet som er programmert, så motarbeider vi oss selv hver eneste dag. Og på deg måten forsterker vi usikkerheten mer.

De fleste gangene skjer dette på et fullstendig ubevisst nivå - det er disse du må begynne å observere når de skjer, for da kan du korrektere dem i øyeblikket. Du er bevisst på sjalusien, så der klarer du kanskje observere det raskere, men det er så mye dypere enn det. La meg gi et eksempel fra ditt svar her:

Du sier at du er klar over at det er idiotisk å være så usikker som du er. Der minimerer og bagatelliserer du dine følelser og dine tankemønster - samtidig som du i samme svar beskriver hvorfor du har disse mønstrene. Det er forståelig at du har denne programmeringen, med en slik oppvekst. Ergo: det er ikke idiotisk. 

Slike ting virker ubetydelige, men slike tanker skjer kanskje femti ganger om dagen. Og hver gang, er det som et mikrosvik mot seg selv, og disse bygger seg opp, dag etter dag, år etter år. Selvfølgelig er det vanskelig å bygge en god selvfølelse da.

Derfor må du forsøke å bli superbevisst på tankene dine, og være helt dønn ærlig med deg selv. Hver gang du ser deg i speilet og tenker noe nedsettende om deg selv, må du arrestere deg selv. Mange finner dette enklere å skille ved å korrektere verbalt (det kan fint hviskes, ingen skal behøve å høre deg).

Si du kler deg foran speilet og ikke liker det du ser, da stopper du helt opp og sier "Ta det der tilbake, sånt er ikke snilt sagt. Sånn snakker vi ikke til hverandre. Vi er fine og vi er et godt menneske!" Osv osv. Gjerne gjør det så teatralsk som mulig, lek med det. Når vi leker, lærer vi tolv ganger raskere! Og hver gang du korrekterer deg selv, blir det bittelitt lettere neste gang. En dag oppdager du plutselig at de kommer langt mer sjeldent og er lettere å korrektere. 

Og det å vite at vi er et godt menneske er bevist å øke vår selvfølelse betraktelig, og for mange kan det føles som en mindre konfronterende måte å jobbe mot selvfølelse. Sørg for å ikke lyve, ikke gjøre ting du ikke skal (lyve/stjele/utro etc) fordi dette bærer vi på underbevisstheten. Den får da bevis på hvorfor vi ikke er bra nok, og det vblir en ond sirkel. Søk mot alle små muligheter for å gjøre noe godt for andre, mennesker og dyr. 

Det virker omstendelig, men tenk at den første måneden er omstillingsmåned som krever litt disiplin for å gjøre det. Deretter er det innebygde vaner som nesten gjør det for deg! 

Anonymkode: 4da11...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dessverre, når hele nervesystemet vårt lever i en så igjengrodd usikkerhet som er programmert, så motarbeider vi oss selv hver eneste dag. Og på deg måten forsterker vi usikkerheten mer.

De fleste gangene skjer dette på et fullstendig ubevisst nivå - det er disse du må begynne å observere når de skjer, for da kan du korrektere dem i øyeblikket. Du er bevisst på sjalusien, så der klarer du kanskje observere det raskere, men det er så mye dypere enn det. La meg gi et eksempel fra ditt svar her:

Du sier at du er klar over at det er idiotisk å være så usikker som du er. Der minimerer og bagatelliserer du dine følelser og dine tankemønster - samtidig som du i samme svar beskriver hvorfor du har disse mønstrene. Det er forståelig at du har denne programmeringen, med en slik oppvekst. Ergo: det er ikke idiotisk. 

Slike ting virker ubetydelige, men slike tanker skjer kanskje femti ganger om dagen. Og hver gang, er det som et mikrosvik mot seg selv, og disse bygger seg opp, dag etter dag, år etter år. Selvfølgelig er det vanskelig å bygge en god selvfølelse da.

Derfor må du forsøke å bli superbevisst på tankene dine, og være helt dønn ærlig med deg selv. Hver gang du ser deg i speilet og tenker noe nedsettende om deg selv, må du arrestere deg selv. Mange finner dette enklere å skille ved å korrektere verbalt (det kan fint hviskes, ingen skal behøve å høre deg).

Si du kler deg foran speilet og ikke liker det du ser, da stopper du helt opp og sier "Ta det der tilbake, sånt er ikke snilt sagt. Sånn snakker vi ikke til hverandre. Vi er fine og vi er et godt menneske!" Osv osv. Gjerne gjør det så teatralsk som mulig, lek med det. Når vi leker, lærer vi tolv ganger raskere! Og hver gang du korrekterer deg selv, blir det bittelitt lettere neste gang. En dag oppdager du plutselig at de kommer langt mer sjeldent og er lettere å korrektere. 

Og det å vite at vi er et godt menneske er bevist å øke vår selvfølelse betraktelig, og for mange kan det føles som en mindre konfronterende måte å jobbe mot selvfølelse. Sørg for å ikke lyve, ikke gjøre ting du ikke skal (lyve/stjele/utro etc) fordi dette bærer vi på underbevisstheten. Den får da bevis på hvorfor vi ikke er bra nok, og det vblir en ond sirkel. Søk mot alle små muligheter for å gjøre noe godt for andre, mennesker og dyr. 

Det virker omstendelig, men tenk at den første måneden er omstillingsmåned som krever litt disiplin for å gjøre det. Deretter er det innebygde vaner som nesten gjør det for deg! 

Anonymkode: 4da11...af8

Wow. Jeg forstår det du skriver. Jeg ser det når du sier det, og fikk faktisk tårer i øynene. For det er jo faktisk ganske trist, at jeg er litt "slem" mot meg selv ubevist hele tiden for å passe på at alle vet at jeg vet at jeg ikke er verdt noe, liksom og at ingen må tro det er fare for at jeg tror noe om meg selv. Det var trist, men veldig godt at du gjorde meg klar over, for det er noe jeg absolutt ikke var klar over, men når jeg nå ser det så vet jeg jo at det er noe jeg gjør ofte. 

Tusen hjertelig takk for alle dine gode råd og oppvekkere! Jeg lover å gjøre det til handling. Jeg skal prøve allerede i kveld før jeg legger meg. Jeg ønsker virkelig å bryte ut av dette hullet jeg er i 

 

-ts

Anonymkode: 0dd4a...f53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Wow. Jeg forstår det du skriver. Jeg ser det når du sier det, og fikk faktisk tårer i øynene. For det er jo faktisk ganske trist, at jeg er litt "slem" mot meg selv ubevist hele tiden for å passe på at alle vet at jeg vet at jeg ikke er verdt noe, liksom og at ingen må tro det er fare for at jeg tror noe om meg selv. Det var trist, men veldig godt at du gjorde meg klar over, for det er noe jeg absolutt ikke var klar over, men når jeg nå ser det så vet jeg jo at det er noe jeg gjør ofte. 

Tusen hjertelig takk for alle dine gode råd og oppvekkere! Jeg lover å gjøre det til handling. Jeg skal prøve allerede i kveld før jeg legger meg. Jeg ønsker virkelig å bryte ut av dette hullet jeg er i 

 

-ts

Anonymkode: 0dd4a...f53

Det beste er at du ikke engang trenger å love noe til meg, og nesten ikke heller til deg selv engang - fordi alt som ofte må.til, er et lite frø, en øyenvekker. En bevissthet rundt noe som tidligere har fått leve fritt i underbevisstheten er nå plutselig blitt kastet lys over. Da kan du aldri igjen gå tilbake til å ikke vite! Dermed vil dette nå fortsette å jobbe i deg, selv når du ikke tenker helt over det. 

Og du kommer til å ha noen dager hvor du føler at du "failer" fordi du ikke klarer å styre tankene. Vit da at du har allerede vunnet den dagen, for bevisstheten det viktigste. Og hvis du kan tenke at du failer med å ikke korrektere deg nok, så betyr det at du i alle fall observerer og identifiserer de negative tankene! Det er en win ❤️

Anonymkode: 4da11...af8