Samboer/gift med en/ei med psykiske utfordringer?

[AnonymBruker]

Kunne du vært kjærest med en/ei med psykiske utfordringer?

Eller er du samboer/gift med en/ei med psykiske utfordringer?

 

Anonymkode: 5693f...bfa

[AnonymBruker]

Ja. Kjæresten min har PTSD. 

Anonymkode: db748...d66

[AnonymBruker]

Både kjæresten min og jeg er på spekteret og har mange traumer fra tidligere relasjoner og barndom. Men vi har blitt adskillig mye bedre begge to etter vi ble sammen. Veldig merkelig hvor terapeutisk det er å møte riktig person.

Anonymkode: f4e8c...6f7

[SPOCA]

I utgangspunktet ikke, men det kommer helt an på hva det gjelder. Det er forskjell på en med PTSD som får behandling og som generelt klarer seg godt i livet, står i jobb osv. Og f.eks en med spiseforstyrrelse og bipolar lidelse uten oppfølging. Det er et ganske enormt og komplekst spekter innenfor psykisk helse.

Jeg har vært gift med en som var alvorlig psykisk syk, og det skjer ikke at jeg velger noen som er psykisk syke på samme måte igjen. Jeg hadde et nært familiemedlem som også var alvorlig psykisk syk. Ting kan selvfølgelig skje, men det er uaktuelt å bevisst velge lignende tilfeller av psykisk sykdom hos en partner.

Endret torsdag kl. 21:38 av SPOCA

[AnonymBruker]

Samboeren min er sammen med meg, jeg har en lang liste utfordringer.

Anonymkode: 237b6...336

[Littelulla]

Det kommer an på hva det gjelder, i hvilken grad og om det oppstår før eller godt inn i forholdet.

[Abra]

Ja, vi er begge litt koko. 

[AnonymBruker]

Basert på egne erfaringer så vil jeg si nei dersom man i fremtiden har planer om å få barn. 
 

Jeg har vokst opp med det og det unner jeg ingen. Det er også et barn i klassen til barnet mitt med en forelder som er psykisk syk. Man ser på barnet når forelderen er i en manisk periode. Veldig trist. 
 

Vet at bv er involvert men vi har gjort en fast avtale med den friske forelderen å ha barnet boende hos oss. 

Anonymkode: dba6f...d3a

[AnonymBruker]

Ja, jeg er kjæreste med en med bipolar lidelse. Han tar medisiner og følger opp sykdommen. Vi må ta noen hensyn, men han er en fin mann.

Anonymkode: c28d0...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Kunne du vært kjærest med en/ei med psykiske utfordringer?

Eller er du samboer/gift med en/ei med psykiske utfordringer?

 

Anonymkode: 5693f...bfa

Ja , så lenge personen bidrar og prøver så godt h*n kan! Ingen er perfekte. Alle forhold går opp og ned. Støtte hverandre i motgang ikke bare når solen skinner. Alle har sine ting! Men veldig tung psykisk sykdom der personen er pleietrengende nei.

Anonymkode: a3972...59e

[AnonymBruker]

Nei, jeg vil meg ikke selv så vondt igjen. 

Anonymkode: 163f2...dab

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste nå , som tar meg for den jeg er. Jeg har tidligere vært i en voldelig relasjon lenge, så har ptsd og er ekstremt usikker på alt jeg gjør, og blir veldig sliten av å være sammen med mennesker.

Anonymkode: a07d7...a70

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke det. Jeg vil ha ro og fred og stabilitet hjemme, og jeg trenger en mann som funker jevnt og stabilt i arbeid og privat.

Anonymkode: c2116...727

[AnonymBruker]

Nei, ei vil jeg være gift med noen som får kreft, blir overvektig, får vorter, gråter mye, mister jobben og blir arbeidsledig, forfaller, får masse stygge rynker, ikke gir meg veldig pene barn, får pengeproblemer osv...

Men alt dette kan ramme alle. 

Jeg har vært gift med en som var bipolar. Ikke at jeg visste det den gang da vi ble sammen. Og jeg elsket han med den diagnosen. Ingen er en diagnose. Kanskje utenom z- generasjonen som lar den bli personligheten sin...

Det var han som forlot meg. Som på papiret er frisk. Så vi forelsker oss heldigvis i mennesker, og det er alltid utfordringer. Men selvsagt er ikke psykisk uhelse noe vi leter etter i noen.

 

Anonymkode: 0a4f6...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kunne du vært kjærest med en/ei med psykiske utfordringer?

Eller er du samboer/gift med en/ei med psykiske utfordringer?

 

Anonymkode: 5693f...bfa

Det kommer an på hvordan det utarter seg. Men akkurat nå er svaret Nei, Ikke en gang til!

Anonymkode: 4f68c...c32

[AnonymBruker]

Nei.

Jeg var gift m en med store (etterhvert) psykiske og fysiske utfordringer. Det ble et helvete til slutt å jeg kom meg unna til slutt etter veldig mange vonde år for både meg og barna (vi var «sammen» i 25 år)

Så nei. Aldri mer psykiske utfordringer, er alt for skadet. 

Anonymkode: f27ce...840

[AnonymBruker]

Hva med deg ts? Kunne du vært det, eller er du det?

Anonymkode: 72b79...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Kunne du vært kjærest med en/ei med psykiske utfordringer?

Eller er du samboer/gift med en/ei med psykiske utfordringer?

 

Anonymkode: 5693f...bfa

Eksen hadde to personlighetsforstyrrelser. 

Aldri mer den slags.

Anonymkode: 666ff...07f

[Mardina]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2025 den 22.12):

Kunne du vært kjærest med en/ei med psykiske utfordringer?

Eller er du samboer/gift med en/ei med psykiske utfordringer?

 

Anonymkode: 5693f...bfa

Ja, både jeg og kjæresten min sliter psykisk. 

Vi backer hverandre opp og jeg er svært lykkelig sammen med han ❤️ 

At man sliter psykisk er ikke ensbetydende med at man er et dårlig menneske. 

[AnonymBruker]

Typen min har en fortid som gir han psykiske utfordringer. Vi snakker oppvekst med grov  omsorgssvikt, insect, institusjonsliv, noen runder på glattcella og 6 mnd fengsel.. økonimisk katastrofe…. lista er lang. Noen bokstaver og en personlighetsforstyrrelse følger med. Men han er «rehabilitert» og har en opp og fram holdning til livet jeg aldri har sett før. Og akkurat den biten fanget min oppmerksomhet. Det at han er helt ærlig og åpen om absolutt alt har gitt meg styrke til å åpne meg selv opp for han. Så vi har begge hatt en positiv effekt på hverandre. 
 

i utgangspunktet ville dette vert et kjempestort nei for meg. Men siden vi er voksne og begge har barna vi ønsket oss. Så valgte jeg å gi det en sjanse. Men jeg var i starten veldig bevisst på at alt jeg ønsket var vennskap. Så det satt litt langt inne å møte følelsene og fordommene da det begynte å utvikle seg. 
 

Helt enkelt er det ikke, dette må jeg bare være helt ærlig på. Jeg har virkelig måtte gått noen runder med meg selv her. Jeg har også vert ekstremt tydelig på at særboerskap er eneste mulighet for oss. Dersom ønsket mitt var å stifte familie, ville dessverre denne mannen vert uaktuell for meg. Men vi har det veldig fint sammen, og så langt fungerer dette bra. Trolig fordi jeg i utgangspunktet ikke ønsket en ny runde med samboer og «mine og dine» kaoset som ofte følger med. Da kunne jeg senke kravene litt. 

Anonymkode: 4bcb4...11c