Tenåring i hus… JEG ER SLITEN!!!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Slutt å dille og dalle, har en 13 åring selv og vet absolutt hvordan de kan være, men å ligge å skrike på gulvet for at pålegget er feil er bare latterlig og noe man ikke bør akseptere etter fylte fire år.

Lite tips. Når noen har det vanskelig, så kan de stå i mye greier, holde maska, men når de er vel hjemme og trygg, ikke finner hårbørsten, en sokk, feil pålegg...masse sånn piss, så koker det over. Det handler sjelden om hårbørsten. Eller sokken. Skinka...

Snakk til oss når du har tre 20 åringer og har et grunnlag. Nei, 13 åringen din kan ha det bra hele tenårene, og du kan være overbevist om din egen fortreffelighet og grenser. Men du er sjelden så heldig med ale tre. 

Og når/hvis der skjer, så har du en lang, lang vei å gå, og jeg har vondt av barnet ditt. Men kanskje ikke.

Stol på magefølelsen ts. 

Anonymkode: 9e750...d2e

[anonym78910]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2025 den 16.04):

Mange sier småbarnsliv er utfordrende og tidvis energitappende. INGENTING kan toppe tenåringsfasen!!! Jeg har en 13 åring, 16-åring og en 19-åring. Med de to eldre var det noe utfordrende ja, men ingenting topper faen meg hvordan 13-åringen er!!! 

Og for å si det også. Jeg er i utgangspunktet veldig tålmodig, hever ikke stemmen for hva som helst. Har sosislfaglig bakgrunn og jobbet med barn og unge i mange år. Jeg forstår at tenårene er utfordrende med hormoner, økte krav, andre endringer, konflikter, etc.

Virker som om menstruasjonen ligger og ulmer, og krysser alt jeg har for at ting roer seg når hun får den! Hun har altså ikke fått den enda!! Hun er frekk, avvisende, gråter, slenger med dører. Her om dagen lå hun en halvtime og gråt på badegulvet fordi vi var tom for et spesifikt pålegg. Hun kan knøvle mat og kaste på gulvet, fordi det ikke smakte så godt som hun tenkte. Hun har raserianfall  som høres helt ut på gata. Nekter å høre på krav jeg setter. F.eks ta med seg mattebok hjem for å øve til halvdags prøve. Faktisk spise samme middagsmåltid. Nekter å spise det jeg serverer. Spør henne hver gang jeg handler om hun har middagsønsker, så hun får virkelig komme med innspill. Da vet hun som oftest ikke. 
 

Det som gjør det ekstra utfordrende. Jeg prøver på en rolig og ikke konfronterende måte spørre om det er noe som er skjedd. På skolen, vennegjengen, etc. Hun sier nei. Prøver å omformulere det på flere måter, helt tyst er hun. 
 

Hun er i utgangspunktet et barn med høyt temperament og som takler endringer litt dårlig. Startet på ungdomsskolen nå i høst, og tror det ble litt mer utfordrende både faglig og sosialt enn det hun først trodde. I tillegg skilte jeg og faren hennes lag for 2 år siden. Dette kan jo ha innvirkning selv om hun har taklet det over all forventning. Faren hennes sier at det er lite utbrudd hos ham, men hun sier faktisk selv at pappa blir fort streng, derfor er det bedre å bli sint på deg mamma. Kan tolkes enten som at hun er mer trygg her, eller at jeg faktisk ikke setter tydelige grenser. 
 

Jeg prøver å ikke være hu masete mammaen og mammaen som forstår at grobunnen til et raserianfall ikke er fordi det er tomt for syltetøy, men fordi hormonene herjer, hun er sliten av økte krav eller hun har kranglet med venninna. 
 

MEN JEG ER SØREN MEG SÅ FORBANNA SLITEN, og føler dette ødelegger det tette og gode forholdet vi bare for kort tid hadde. 

 

Anonymkode: 9f61d...759

Hei hva med en utredning for autisme de klarer ikke alltid sett ord på hva som er galt. Jenten min klarte maskere det helt til hun var 16. vi har fått et nytt liv etter diagnosen, de trenger ikke medisiner bare forstå seg selv og at vi andre rundt forstår dem. 
Flere punkt her som ligner datteren min, maten er at de har en spesiell type mat de liker ikke alltid på grunn av smak men sammensetningen av den. Mat de liker beroliger de.

min datter var kun på ungdomsskolen første året så ble det skolevegring de klarer ikke sette ord på hva som er galt. Muligens fordi ingenting er galt men de klarer ikke passe inn og trenger tilrettelegging. Snakk med helsesøster det var faktisk hun som hjalp oss videre ♥️ 

[AnonymBruker]

Sånn går det når man ikke har begynt å ansvarliggjøre barna for oppførselen sin før de er i tenårene.

Anonymkode: b0ef2...0b8

[AnonymBruker]

Ta kontakt med familievernkontoret. De er rå på familieterapi, med både voksne, ungdommer og barn. Trenger ingen henvisning. Evt lavterskel kommunepsykolog eller skolehelsetjenesten. Ville startet der før spesialisthelsetjenesten ble koblet inn. Det blir å følge med din datter resten av livet når det er journalført, så greit å prøve mildere tiltak først. Virker ikke det, kan du i samråd med dem vurdere behov for henvisning. 

En voksen venn ble for ikke lenge siden nektet en sertifisering til en jobb, på grunn av forhold i tenårene. En venninne av min datter fikk store begrensninger i sine forsikringer av samme grunn. Jeg sier ikke at det ikke er behov for hjelp, men vær bevisst. Det er det samme som meg selv, som på vgs. gikk til psykolog på grunn av depresjon. Dette er 30 år siden. Men med det har jeg begrensninger i uføreforsikring og livsforsikring nå. 

Anonymkode: f80fd...411