Tenåring i hus… JEG ER SLITEN!!!!

[AnonymBruker]

Her høres det rett og slett ut som du er for snill og at hun overkjører deg komplett. Det er på tide å sette noen krav. 

Mobil og internett kan bli en belønning for god oppførsel.

Vil hun ikke spise får hun lage maten sin selv

Vil hun hyle på gulvet så får hun vaske opp sikkelet sitt selv

Vil hun ikke ha tøyet du har kjøpt så får hun jobbe for å skaffe seg penger og deretter kjøpe tøyet selv.

Smeller hun i dørene eller ødelegger noe så får hun betale for det med sine egne sparepenger eller skaffe en jobb om hun ikke har penger.

Snakk med henne i "fredstid" hvor hun er stille og rolig. Si at du ikke lengre kan ha det slik her hjemme og at det nå blir endringer. Skriv ned reglene og gi advarsel før konsekvens. Hun kan opparbeide seg tid med mobilen hvis hun gjør oppgavene sine og oppfører seg bra ovenfor deg/familien. Du er trygghet, men trygghet betyr ikke at du skal gjennomgå dritt hver eneste dag. Hun er gammel nok til å forstå at valg og handlinger har konsekvenser. Hun får ikke oppføre seg slik i klassen og hun får ikke lov til å oppføre seg slik hos faren eller med venner (om hun har noen). Da gjenstår det bare at du fremdeles tillater henne å oppføre seg slik. Når alle steder sier at slikt ikke tolereres så blir det nok slutt på oppførselen. 

STÅ I DET!! Ikke gi deg når hun kommer med raseriutbruddene sine og hyleanfallene. Gir du opp er du en pushover. Alle handlinger har konsekvenser enten positive eller negative. Gi henne ros for alle gode handlinger uansett om det er små ting som "nå var du flink og tok med matboksen din fra sekken".

Bare husk å si at du er glad i henne hver dag. Bare den lille setningen der kan gjøre forskjellen mellom at hun hater deg som pesten og at hun hater deg som pesten i en liten periode, men vet at du gjør det fordi du er glad i henne og vil at hun skal bli en velbalansert voksen. Det finnes hormoner og det finnes usmakelig oppførsel. Det første har jeg forståelse for så lenge det gjøres en innsats, men det andre er uakseptabelt.

 

Anonymkode: b3731...57a

[AnonymBruker]

Nå er ikke min datter så voldsom, men hun har pokker meg vært tenåring fra hun var 11 år, og er det fremdeles som 20 åring. Og ja, her settes det grenser og krav, men de der hoppene og svingninger i humør og hvordan hun takler/ikke takler ting (hvilket varierer, og ok en dag er ikke ok neste) er fryktelig anstrengende å forholde seg til. 

Jeg ler hver eneste gang jeg ser menn skriver at kvinner er voksne når de er 18 år. Vær så god får jeg lyst til å skrive. At noen ønsker seg så mye følelsesstress bare for å kunne vise seg med en ung kvinne er over min forstand. 😅

Hvordan noen påstår at kvinner er mer modne enn gutter et også over min forstand. Mine to gutter har vært betydelig enklere og mer stabil/moden, myyye tidligere. 

Nå tenker sikkert noen at jeg har en umoden datter, men nei, hun er blant de mest fornuftige og ansvarlige. Følelser hopper likevel. 

Trøster meg med at det går over. Jeg var lik, mine venninner var like, og vi ble stabile mennesker etterhvert. Jeg teller ned til 25 år. 

Anonymkode: f6324...3ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er absolutt ikke normal atferd for enn 13-åring. Du bør søke hjelp og veiledning og avlastning fra far. 

Hadde min datter på 13 oppført seg som din hadde det fått alvorlige konsekvenser for henne. Jeg er også av sosialfaglig bakgrunn, men ved en slik atferd viser hun at hun absolutt ikke er klar for et liv hvor man får friere tøyler, sosiale medier, være lenger ute osv. Hun viser at hun er ekstremt umoden og absolutt ikke klar for ungdomslivet. Skal hun få friere grenser krever det at dere to har tillit og samarbeid, noe dere absolutt ikke har. 

Derfor trenger dere hjelp for å få etablert dette, og hun må være klar over at hun også har et ansvar her. Dette krever grenser og å jobbe med forholdet dere to mellom. 

Anonymkode: bea4a...7f8

💯

Anonymkode: ebc6b...065

[Snok1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en 13 åring, 16-åring og en 19-åring.

Du er heldig som har så mye gratis arbeidskraft i huset. Ingen grunn til at du skal være sliten. Hva med å være litt mindre venn/trener og være litt mer forelder?

[AnonymBruker]

Ring helsesykepleier på skolen.

Anonymkode: 1ea8a...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange sier småbarnsliv er utfordrende og tidvis energitappende. INGENTING kan toppe tenåringsfasen!!! Jeg har en 13 åring, 16-åring og en 19-åring. Med de to eldre var det noe utfordrende ja, men ingenting topper faen meg hvordan 13-åringen er!!! 

Og for å si det også. Jeg er i utgangspunktet veldig tålmodig, hever ikke stemmen for hva som helst. Har sosislfaglig bakgrunn og jobbet med barn og unge i mange år. Jeg forstår at tenårene er utfordrende med hormoner, økte krav, andre endringer, konflikter, etc.

Virker som om menstruasjonen ligger og ulmer, og krysser alt jeg har for at ting roer seg når hun får den! Hun har altså ikke fått den enda!! Hun er frekk, avvisende, gråter, slenger med dører. Her om dagen lå hun en halvtime og gråt på badegulvet fordi vi var tom for et spesifikt pålegg. Hun kan knøvle mat og kaste på gulvet, fordi det ikke smakte så godt som hun tenkte. Hun har raserianfall  som høres helt ut på gata. Nekter å høre på krav jeg setter. F.eks ta med seg mattebok hjem for å øve til halvdags prøve. Faktisk spise samme middagsmåltid. Nekter å spise det jeg serverer. Spør henne hver gang jeg handler om hun har middagsønsker, så hun får virkelig komme med innspill. Da vet hun som oftest ikke. 
 

Det som gjør det ekstra utfordrende. Jeg prøver på en rolig og ikke konfronterende måte spørre om det er noe som er skjedd. På skolen, vennegjengen, etc. Hun sier nei. Prøver å omformulere det på flere måter, helt tyst er hun. 
 

Hun er i utgangspunktet et barn med høyt temperament og som takler endringer litt dårlig. Startet på ungdomsskolen nå i høst, og tror det ble litt mer utfordrende både faglig og sosialt enn det hun først trodde. I tillegg skilte jeg og faren hennes lag for 2 år siden. Dette kan jo ha innvirkning selv om hun har taklet det over all forventning. Faren hennes sier at det er lite utbrudd hos ham, men hun sier faktisk selv at pappa blir fort streng, derfor er det bedre å bli sint på deg mamma. Kan tolkes enten som at hun er mer trygg her, eller at jeg faktisk ikke setter tydelige grenser. 
 

Jeg prøver å ikke være hu masete mammaen og mammaen som forstår at grobunnen til et raserianfall ikke er fordi det er tomt for syltetøy, men fordi hormonene herjer, hun er sliten av økte krav eller hun har kranglet med venninna. 
 

MEN JEG ER SØREN MEG SÅ FORBANNA SLITEN, og føler dette ødelegger det tette og gode forholdet vi bare for kort tid hadde. 

 

Anonymkode: 9f61d...759

1. Ikke rart hun er emosjonell når faren blir fort streng!!! Få faren med på laget!! Han må jo ikke bli streng fort!!! 2. Prat med henne når dere begge er rolige om hva som hender i hennes liv.3. Husk at hennes hjerne ikke er ferdig utviklet, hennes hjerne takler ikke store følelser på en rolig måte enda. 

Anonymkode: 67690...d63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er absolutt ikke normal atferd for enn 13-åring. Du bør søke hjelp og veiledning og avlastning fra far. 

Hadde min datter på 13 oppført seg som din hadde det fått alvorlige konsekvenser for henne. Jeg er også av sosialfaglig bakgrunn, men ved en slik atferd viser hun at hun absolutt ikke er klar for et liv hvor man får friere tøyler, sosiale medier, være lenger ute osv. Hun viser at hun er ekstremt umoden og absolutt ikke klar for ungdomslivet. Skal hun få friere grenser krever det at dere to har tillit og samarbeid, noe dere absolutt ikke har. 

Derfor trenger dere hjelp for å få etablert dette, og hun må være klar over at hun også har et ansvar her. Dette krever grenser og å jobbe med forholdet dere to mellom. 

Anonymkode: bea4a...7f8

Siden du har sosialfaglig bakgrunn- ser du ikke at faren er mye av problemet? 

Anonymkode: 67690...d63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vil ikke det bli tolket som at jeg ikke orker henne mer? For det gjør jeg, og må jeg når jeg har valgt å bli mor. Tror nok det gjør mer skade på sikt. 

Anonymkode: 9f61d...759

Jeg er forbi den tiden. Når jeg går tilbake i hodet mitt, og ser på alt som ble gjort og ikke gjort, så skulle jeg virkelig ønske at jeg krevde at h*n var mer hos faren. For jeg virkelig slet meg ut. Og jeg ser nå at det hadde vært bedre om h*n var mer der. For å se en utslitt mor, kan skape masse konfliker, misforståelser og andre ting, kan skape så mye vondt. Som jeg ikke unner noen. Bare ikke vær så "perfekt", for det er ingen. Det er lov å føle at man trenger avlastning/hjelp. Vær så snill å ikke tro du er nødt å være en perfekt mor i dagens samfunn, og med alt du står ovenfor nå. 

Anonymkode: f7afd...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange sier småbarnsliv er utfordrende og tidvis energitappende. INGENTING kan toppe tenåringsfasen!!! Jeg har en 13 åring, 16-åring og en 19-åring. Med de to eldre var det noe utfordrende ja, men ingenting topper faen meg hvordan 13-åringen er!!! 

Og for å si det også. Jeg er i utgangspunktet veldig tålmodig, hever ikke stemmen for hva som helst. Har sosislfaglig bakgrunn og jobbet med barn og unge i mange år. Jeg forstår at tenårene er utfordrende med hormoner, økte krav, andre endringer, konflikter, etc.

Virker som om menstruasjonen ligger og ulmer, og krysser alt jeg har for at ting roer seg når hun får den! Hun har altså ikke fått den enda!! Hun er frekk, avvisende, gråter, slenger med dører. Her om dagen lå hun en halvtime og gråt på badegulvet fordi vi var tom for et spesifikt pålegg. Hun kan knøvle mat og kaste på gulvet, fordi det ikke smakte så godt som hun tenkte. Hun har raserianfall  som høres helt ut på gata. Nekter å høre på krav jeg setter. F.eks ta med seg mattebok hjem for å øve til halvdags prøve. Faktisk spise samme middagsmåltid. Nekter å spise det jeg serverer. Spør henne hver gang jeg handler om hun har middagsønsker, så hun får virkelig komme med innspill. Da vet hun som oftest ikke. 
 

Det som gjør det ekstra utfordrende. Jeg prøver på en rolig og ikke konfronterende måte spørre om det er noe som er skjedd. På skolen, vennegjengen, etc. Hun sier nei. Prøver å omformulere det på flere måter, helt tyst er hun. 
 

Hun er i utgangspunktet et barn med høyt temperament og som takler endringer litt dårlig. Startet på ungdomsskolen nå i høst, og tror det ble litt mer utfordrende både faglig og sosialt enn det hun først trodde. I tillegg skilte jeg og faren hennes lag for 2 år siden. Dette kan jo ha innvirkning selv om hun har taklet det over all forventning. Faren hennes sier at det er lite utbrudd hos ham, men hun sier faktisk selv at pappa blir fort streng, derfor er det bedre å bli sint på deg mamma. Kan tolkes enten som at hun er mer trygg her, eller at jeg faktisk ikke setter tydelige grenser. 
 

Jeg prøver å ikke være hu masete mammaen og mammaen som forstår at grobunnen til et raserianfall ikke er fordi det er tomt for syltetøy, men fordi hormonene herjer, hun er sliten av økte krav eller hun har kranglet med venninna. 
 

MEN JEG ER SØREN MEG SÅ FORBANNA SLITEN, og føler dette ødelegger det tette og gode forholdet vi bare for kort tid hadde. 

 

Anonymkode: 9f61d...759

Tenker at faren gjør helt riktig inn være streng! Tydeligvis finner ikke han seg i at ungen oppfører seg som en drittunge! Sett hardt mot hardt til henne og be henne skjerpe seg! 
Når hun i tillegg sier at: det er lettere å bli sur på mamma?? Det vitner om at hun vet nøyaktig hva hun gjør. Pubertet, mensen eller samma faen, Man oppfører seg i heimen, enten man vil eller ikke! 

Anonymkode: b6d07...7e1

[AprilLudgate]

Dette med å gråte en halvtime på badet fordi feil pålegg(?) er ikke normalt tenker jeg.

Jeg vet ikke om grensesettingen er noe problem her, for hun har jo et voldsomt raseri og null selvregulering.

Dette er jo hormoner i PMDD klassen, ikke «normal snart menstruasjon». 
 

Jeg hadde begynt med å snakke med fastlege og siktet på utredning, for hun har null selvregulering. 
 

Hun kjenner vel selv på at hun eksploderer mer hjemme enn normalen? Kanskje fordi hun maskerer hos far/på skole?

Det forteller hun deg jo og rett ut, at du er den tryggeste. Ikke at du er feilen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bare lurer, dere som har sosialfaglige og barnevernsutdanninger; er det nødvendig å rope etter veiledning og hjelp allerede etter noen mnd (siden denne tenåringen begynte på ungdomsskolen i høst). Er ikke det litt vel stor inngripen, da hun akkuratt har blitt tenåring og har mange år foran seg? Tenårene er jo det det er, skal det ikke være lov å være litt umulie? Og alle er jo forskjellige og det skal jo også være fint har jeg hørt av folk som jobber med ungdommer. 

Tenker så lenge hun ikke har begynt å gjøre farlige saker, være med feil folk så er det jo mye å gå på ennå..? Dette kan jo gå over...

Anonymkode: 3b996...bd4

Joda. Men jeg tenker det er helt ok å blåse ut på Kvinneguiden. Jeg omgås ungdommer i mitt daglige virke som har rusutløst psykose, har inntatt rusmidler siden de var 12 år og som ikke har gått en dag på ungdomsskolen. Så jeg er ikke bekymret for verken nå eller fremtiden. Men jeg er innmari sliten, lei og frustrert over at ingen taktikker fungerer. Og det som bekymrer meg mest nå er at hun er så lukket ift hvordan hun har det på skolen, hva som rører seg i vennegjengen og på fritiden generelt. Det er farlig det, å stenge alle utfordringer inne og ikke kan prate med en voksenperson om det. Men jeg gir meg ikke, og vet at hun har et godt grunnlag og et godt utgangspunkt.

Hilsen trådstarter, sosionom og sliten tenåringsmor. 

Anonymkode: 9f61d...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner nå at jeg har vært heldig med mine gutter på 17 og 19 år. Er det lettere med gutter? Har flere venninner som har jenter og det høres sånn ut 🫤

Anonymkode: fc671...a5c

Har 3 gutter.

Ene er Drama King til tider🫣

Men jeg er hardcore 80 talls barn, så han kommer ikke langt med meg 😬😅

 

Anonymkode: 75060...2f7

[AnonymBruker]

Jeg synes at å ligge å gråte på badegulvet i en halvtime på grunn av manglende pålegg ikke er aldersadekvat oppførsel, tenåringshormoner eller ei. Heller ikke å kaste mat på gulvet.

Jeg var selv en relativt dramatisk tenåring og det var mye slamring med dører og krangling, men aldri på den måten der.

Synes det høres fornuftig ut å ta kontakt med helsesykepleier på skolen, og kanskje og en samtale med lærer om hvordan miljøet i klassen er og om hun virker å ha det ok der.

Anonymkode: f676a...4c7

[AnonymBruker]

Jeg er enig, tenårene er desidert de verste årene. Og på en måte skal det være slik. De skal bryte ut av familien å lære seg å stå på egne ben. Og vi skal la de fly, noe tenårene gjør det lettere å la dem fly ut. 

Så på magisk vis endrer ting seg igjen, og de kommer på en måte tilbake. 

Anonymkode: cda9d...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Faren hennes sier at det er lite utbrudd hos ham, men hun sier faktisk selv at pappa blir fort streng, derfor er det bedre å bli sint på deg mamma. Kan tolkes enten som at hun er mer trygg her, eller at jeg faktisk ikke setter tydelige grenser. 

 

Anonymkode: 9f61d...759

Hvorfor lærer du ikke av far?

Det er ikke sånn at fedre ikke kan ha bedre løsning enn mor.

Anonymkode: a7a0c...4be

[AnonymBruker]

velg en annen måte, slutt å tilrettelegg all veren i maten for eksempel, si at du ble spurt og siden du ikke svarte er dette maten, et eller la være.. Når hun ligger og raser på gulvet, si "dette orker jeg ikke" lukk døren og la henne ligge.. Oppriktig talt, ikke alt skal "håndteres med silkehansker" følelser er helt OK men de skal ikke styre livet ditt og det må tenåringene lære, at DE skal håndtere følesene sine ikke bli håndtert av dem..

Anonymkode: 8fcdf...0cc

[AnonymBruker]

Dette kan ikke skyldes på hormoner. Her er det enten dårlig oppførsel eller noe mer psykisk som plager henne. 

Anonymkode: be414...781

[AnonymBruker]

Ja, skilsmisse påvirker sårbare barn enormt. 

Anonymkode: 04b41...7e1

[mammamia1]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

velg en annen måte, slutt å tilrettelegg all veren i maten for eksempel, si at du ble spurt og siden du ikke svarte er dette maten, et eller la være.. Når hun ligger og raser på gulvet, si "dette orker jeg ikke" lukk døren og la henne ligge.. Oppriktig talt, ikke alt skal "håndteres med silkehansker" følelser er helt OK men de skal ikke styre livet ditt og det må tenåringene lære, at DE skal håndtere følesene sine ikke bli håndtert av dem..

Anonymkode: 8fcdf...0cc

Dette! 👋

[AnonymBruker]

Jeg er nærmere 60 år, og min verste periode mht. raserianfall var nettopp i tenårene med smelling med dører osv. Heldigvis ble de ikke ødelagt, men bilder ramlet ned av veggen.

Fikk ingen spesielt streng oppdragelse, og ikke ble foreldrene mine sinte på meg når jeg oppførte meg sånn.

Jeg fikk lov til å rase ifra meg, og gikk gjerne på rommet mitt og var der til jeg hadde roet meg ned. 

Dette er bare en periode man må igjennom tenker jeg. Det går over.

Anonymkode: 4a307...6a7