Tenåring i hus… JEG ER SLITEN!!!!

[AnonymBruker]

Mange sier småbarnsliv er utfordrende og tidvis energitappende. INGENTING kan toppe tenåringsfasen!!! Jeg har en 13 åring, 16-åring og en 19-åring. Med de to eldre var det noe utfordrende ja, men ingenting topper faen meg hvordan 13-åringen er!!! 

Og for å si det også. Jeg er i utgangspunktet veldig tålmodig, hever ikke stemmen for hva som helst. Har sosislfaglig bakgrunn og jobbet med barn og unge i mange år. Jeg forstår at tenårene er utfordrende med hormoner, økte krav, andre endringer, konflikter, etc.

Virker som om menstruasjonen ligger og ulmer, og krysser alt jeg har for at ting roer seg når hun får den! Hun har altså ikke fått den enda!! Hun er frekk, avvisende, gråter, slenger med dører. Her om dagen lå hun en halvtime og gråt på badegulvet fordi vi var tom for et spesifikt pålegg. Hun kan knøvle mat og kaste på gulvet, fordi det ikke smakte så godt som hun tenkte. Hun har raserianfall  som høres helt ut på gata. Nekter å høre på krav jeg setter. F.eks ta med seg mattebok hjem for å øve til halvdags prøve. Faktisk spise samme middagsmåltid. Nekter å spise det jeg serverer. Spør henne hver gang jeg handler om hun har middagsønsker, så hun får virkelig komme med innspill. Da vet hun som oftest ikke. 
 

Det som gjør det ekstra utfordrende. Jeg prøver på en rolig og ikke konfronterende måte spørre om det er noe som er skjedd. På skolen, vennegjengen, etc. Hun sier nei. Prøver å omformulere det på flere måter, helt tyst er hun. 
 

Hun er i utgangspunktet et barn med høyt temperament og som takler endringer litt dårlig. Startet på ungdomsskolen nå i høst, og tror det ble litt mer utfordrende både faglig og sosialt enn det hun først trodde. I tillegg skilte jeg og faren hennes lag for 2 år siden. Dette kan jo ha innvirkning selv om hun har taklet det over all forventning. Faren hennes sier at det er lite utbrudd hos ham, men hun sier faktisk selv at pappa blir fort streng, derfor er det bedre å bli sint på deg mamma. Kan tolkes enten som at hun er mer trygg her, eller at jeg faktisk ikke setter tydelige grenser. 
 

Jeg prøver å ikke være hu masete mammaen og mammaen som forstår at grobunnen til et raserianfall ikke er fordi det er tomt for syltetøy, men fordi hormonene herjer, hun er sliten av økte krav eller hun har kranglet med venninna. 
 

MEN JEG ER SØREN MEG SÅ FORBANNA SLITEN, og føler dette ødelegger det tette og gode forholdet vi bare for kort tid hadde. 

 

Anonymkode: 9f61d...759

[AnonymBruker]

Kan hun bo mer hos faren en periode?

Anonymkode: 4640c...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan hun bo mer hos faren en periode?

Anonymkode: 4640c...16b

Vil ikke det bli tolket som at jeg ikke orker henne mer? For det gjør jeg, og må jeg når jeg har valgt å bli mor. Tror nok det gjør mer skade på sikt. 

Anonymkode: 9f61d...759

[AnonymBruker]

Jeg og en venninne snakket om det før i dag, vi nesten savner småbarnstiden, de er jo easy peasy. Tenåringer er grusomt krevende og vanskelige. Så I feel ya. 

Anonymkode: e7d0b...5de

[Urwa]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Mange sier småbarnsliv er utfordrende og tidvis energitappende. INGENTING kan toppe tenåringsfasen!!! Jeg har en 13 åring, 16-åring og en 19-åring. Med de to eldre var det noe utfordrende ja, men ingenting topper faen meg hvordan 13-åringen er!!! 

Og for å si det også. Jeg er i utgangspunktet veldig tålmodig, hever ikke stemmen for hva som helst. Har sosislfaglig bakgrunn og jobbet med barn og unge i mange år. Jeg forstår at tenårene er utfordrende med hormoner, økte krav, andre endringer, konflikter, etc.

Virker som om menstruasjonen ligger og ulmer, og krysser alt jeg har for at ting roer seg når hun får den! Hun har altså ikke fått den enda!! Hun er frekk, avvisende, gråter, slenger med dører. Her om dagen lå hun en halvtime og gråt på badegulvet fordi vi var tom for et spesifikt pålegg. Hun kan knøvle mat og kaste på gulvet, fordi det ikke smakte så godt som hun tenkte. Hun har raserianfall  som høres helt ut på gata. Nekter å høre på krav jeg setter. F.eks ta med seg mattebok hjem for å øve til halvdags prøve. Faktisk spise samme middagsmåltid. Nekter å spise det jeg serverer. Spør henne hver gang jeg handler om hun har middagsønsker, så hun får virkelig komme med innspill. Da vet hun som oftest ikke. 
 

Det som gjør det ekstra utfordrende. Jeg prøver på en rolig og ikke konfronterende måte spørre om det er noe som er skjedd. På skolen, vennegjengen, etc. Hun sier nei. Prøver å omformulere det på flere måter, helt tyst er hun. 
 

Hun er i utgangspunktet et barn med høyt temperament og som takler endringer litt dårlig. Startet på ungdomsskolen nå i høst, og tror det ble litt mer utfordrende både faglig og sosialt enn det hun først trodde. I tillegg skilte jeg og faren hennes lag for 2 år siden. Dette kan jo ha innvirkning selv om hun har taklet det over all forventning. Faren hennes sier at det er lite utbrudd hos ham, men hun sier faktisk selv at pappa blir fort streng, derfor er det bedre å bli sint på deg mamma. Kan tolkes enten som at hun er mer trygg her, eller at jeg faktisk ikke setter tydelige grenser. 
 

Jeg prøver å ikke være hu masete mammaen og mammaen som forstår at grobunnen til et raserianfall ikke er fordi det er tomt for syltetøy, men fordi hormonene herjer, hun er sliten av økte krav eller hun har kranglet med venninna. 
 

MEN JEG ER SØREN MEG SÅ FORBANNA SLITEN, og føler dette ødelegger det tette og gode forholdet vi bare for kort tid hadde. 

 

Anonymkode: 9f61d...759

Ikke skyld alt på deg selv. Du høres ut som en god og snill mamma.  En 13-åring bør klare å ha kontroll på seg og tungen sin. Dårlig humør en sjelden gang er noe annet. Be henne lage maten sin selv. 

[AnonymBruker]

Min ekstremt rolige 14 åring (gutt) dytta døra i trynet på meg her en dag. Klikka helt for meg. Prøvde å gi han en rolig beskjed om rydding. De tenårene gjør noe med de🙈Jeg er spent på hvordan dette utarter seg videre. Har vært så skånet for alt. Men nå river hormonene. 

Anonymkode: 61918...454

[Pedagogen]

Min tenåringsdatter kan også være slik. Jeg prøver å puste med magen og ikke «bli med på dansen». Er barnevernspedagog og har god trening i å holde hodet kaldt når mennesker er fullstendig på tuppa😅 Er selvfølgelig mer krevende med egen datter, men det hjelper meg. 
Jeg har to tips; hold ut! , og prøv å snakke med henne om disse tingene i fredstid. 
Min er null rasjonell når hun er dåtlig humør, så da er det bare å vente det ut. 
Hun har ikke sånne anfall hos faren, han kan bli veldig sint og hun er kun der på middagsbesøk. Valgt han vekk. Her hjemme er nok eneste plassen hun føler seg trygg. 
For guds skyld, ikke send henne til far, er jo bare avisning i det. 

[AnonymBruker]

Dette er absolutt ikke normal atferd for enn 13-åring. Du bør søke hjelp og veiledning og avlastning fra far. 

Hadde min datter på 13 oppført seg som din hadde det fått alvorlige konsekvenser for henne. Jeg er også av sosialfaglig bakgrunn, men ved en slik atferd viser hun at hun absolutt ikke er klar for et liv hvor man får friere tøyler, sosiale medier, være lenger ute osv. Hun viser at hun er ekstremt umoden og absolutt ikke klar for ungdomslivet. Skal hun få friere grenser krever det at dere to har tillit og samarbeid, noe dere absolutt ikke har. 

Derfor trenger dere hjelp for å få etablert dette, og hun må være klar over at hun også har et ansvar her. Dette krever grenser og å jobbe med forholdet dere to mellom. 

Anonymkode: bea4a...7f8

[AnonymBruker]

Skjønner nå at jeg har vært heldig med mine gutter på 17 og 19 år. Er det lettere med gutter? Har flere venninner som har jenter og det høres sånn ut 🫤

Anonymkode: fc671...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vil ikke det bli tolket som at jeg ikke orker henne mer? For det gjør jeg, og må jeg når jeg har valgt å bli mor. Tror nok det gjør mer skade på sikt. 

Anonymkode: 9f61d...759

Jeg hadde vært forsiktig med det ja. Jeg tenker jo at noe ligger bak, og at DU er den som vil få vite det, ettersom hun utagerer på deg. 

Jeg har hatt fire jenter. Den yngste og delvis den eldste var slik du bekriver en periode. Jeg innførte "boller og te". Hun yngste elsker kanelboller, så jeg bare inviterte til kanelboller rundt kjøkkenbordet noen kvelder. Vi snakket litt, dvs- hun var ganske taus, men det endret seg. Det var litt samtaler om ting jeg visste hun interesserte seg for, og litt etter litt kom det fram. Plutselig sa hun noe, snakket om noe som betydde noe for henne. Noe som hadde plaget henne.. og den der etableringen av en åpen kanal etter barneårene, og når de går taus, den er viktig. 

Men det blir jo en ny rolle. Der du peker vei når de spør, lytter, og ikke belærer og snakker slik at de stenger deg ute. Det er en overgang, og en stor for meg. Det tok noen år før jeg forstod at noe måtte endres. Og ja, jeg er fryktelig ydmyk til denne perioden, og den tålmodighet og hjerte som kreves for å overleve inntakt for alle involverte, den er gedigen. For all del; det var noen i midten som var lettere, men selv der var det noen som ordentlig trengte å bli sett og som hadde sine utbrudd. 

Så ja. Se dem, forstå at det er siste jævlige innspurt, og den er såå viktig, og du må se dem, være der, snakke, spørre forsiktig. 

Hvis det er en trøst; Alle mine er i 20 årene og NÅ er det veldig fint. Så det blir ofte bra. Men ja...fy ¤&¤/ ...den der tiden er magisk på et vis, men utrolig krevende. Det er vel først når de har dratt at du virkelig ser hvor magisk de små fortvilte tenåringene er...og hvordan du kunne tenkt deg å trylle deg tilbake og bare holde rundt dem, være enda godere, grave litt mer (på en smart måte) og tørre og sette mer grenser samtidig. 

jaja..lykke til ❤️

Anonymkode: 9e750...d2e

[AnonymBruker]

Høres mye likt ut som min 13 år gamle jente. MEN, jeg hadde ikke godtatt kasting av mat på gulvet og klikking for manglende pålegg. Det ville jeg tatt opp i fredstid. Ellers så synes jeg det er mye likheter mellom min 13 åring og niesa mi på 3 sine trassanfall…

Det ER en krevende alder for de, oppstart på ungdomsskolen, press, krav og hormoner. Ofte er det drama med venninner også. Jeg har koblet på helsesykepleier. Vet hun er god å snakke med for min datter i hvert fall. 

Anonymkode: 5ec84...60a

[Diry72]

De har det for godt i dagens samfunn. Vokst opp på at de får alt.. ikke rart de blir slike drittunger da..

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer, dere som har sosialfaglige og barnevernsutdanninger; er det nødvendig å rope etter veiledning og hjelp allerede etter noen mnd (siden denne tenåringen begynte på ungdomsskolen i høst). Er ikke det litt vel stor inngripen, da hun akkuratt har blitt tenåring og har mange år foran seg? Tenårene er jo det det er, skal det ikke være lov å være litt umulie? Og alle er jo forskjellige og det skal jo også være fint har jeg hørt av folk som jobber med ungdommer. 

Tenker så lenge hun ikke har begynt å gjøre farlige saker, være med feil folk så er det jo mye å gå på ennå..? Dette kan jo gå over...

Anonymkode: 3b996...bd4

[AnonymBruker]

Nå er tenåringer som folk flest veldig ulike, så jeg kan bare si hva som fungerte her.

Høres ut som din datter i likhet med min kjenner følelser veldig sterkt, og i denne alderen har de jo ikke utviklet evne til emosjonell regulering (mange mennesker gjør aldri det). Det er jo dette vi som voksne skal hjelpe dem med.

Min tenåring gikk gjennom en vanskelig periode i 8. og 9. klasse og det gikk veldig ut over situasjonen på hjemmebane. Hun var stresset og hadde raseriutbrudd over en lav sko. Da kunne også ting fly vegg imellom. 

Min fremgangsmåte har vært å vente til det roer seg for så å spørre hva som «egentlig» plager henne. Jeg validerer, spør om følelser og hjelper henne med å forstå hva som skjer i henne.  Jeg har også hatt kontroll på mitt eget temperament når hun har hatt et utbrudd og trekker meg eventuelt vekk så jeg ikke blir revet med i en meningsløs krangel om småting. 

I tillegg er jeg obs på hvordan jeg kommuniserer. Tar ikke nødvendigvis opp at det er rotete på kjøkkenet når jeg kommer hjem eller andre ting «in the heat of the moment», men nevner senere at jeg hadde blitt glad for det om hun ryddet etter seg selv. Lar henne stort sett være i fred uten at jeg kommer med krav eller formaninger. Det er nok press på dem i den alderen. Et eksempel er jo rommet hennes som kan flyte litt. Jeg velger å ikke mase om det, men tar en storopprydding en gang i halvåret, og når hun ser hvor fint det blir prøver hun å holde det sånn.  Tenker det koster meg mindre å hjelpe henne litt enn å mase, og med to hjem, to sett regler, i tillegg til skolearbeid, vennskap og sosial dynamikk så har hun mer enn nok å holde styr på.

Jeg presser henne aldri til å prate med meg, men når hun gjør det så lytter jeg åpent og uten å dømme. Jeg kommer heller ikke med råd hun ikke har bedt om. Det har resultert i et veldig trygt og nært forhold oss imellom nå som hun er 16. I tillegg finner hun glede i å hjelpe meg med småting her og der. Men detaljstyring, kontroll og mas om å prate er det siste hun trenger.

Anonymkode: 63043...ad8

[AnonymBruker]

Er du en såkalt pedagogisk forelder, en som liksom skal oppdra barna etter boken? Er ikke rart at du har feilet i barneoppdragelsen da. 

Anonymkode: c86bd...c25

[Uanonym bruker]

Det du beskriver, høres ikke normalt ut, TS. Virker veldig voldsomt. Ville søkt hjelp, kontakt skolen/helsestasjon, hør om henvisning til BUPA.

Jeg har barn i midten og slutten av tenåra, de har aldri vært sånn. Jeg synes nesten ikke tenåra har vært vanskelige i det hele tatt, sånn bare for å være en motvekt til alle som forteller at dette er en fæl periode  Det eneste jeg synes har vært vanskelig med tenåra, er at ungene river seg mer løs, er ute alene, må klare seg mer selv osv. og da bekymrer jeg meg for alt det skumle som kan skje... Men veldig lite dårlig oppførsel på ungene.

[Gaia]

Du må nok få henne på talefot i fredstid. Du må også fortelle henne at oppførselen hennes er uakseptabel når dere snakker sammen. Fortell henne at du er lydhør for ting hun er frustrert over, men at hun ikke kan oppføre seg sånn som dette. Hun har søsken og deg som hun må ta hensyn til, enten hun vil eller ikke.

Hvis hun får fortsette med oppførselen sin, blir hun uspiselig innen hun blir 16. 

[Kriminelliam]

Foreldre idag behandler ungene sine som små kongelige fra de er født.
Derav har de ikke et fnugg av respekt for foreldrene heller🙄
Og det skjønner jeg godt.

"meg,meg,meg"er stort sett holdningen til tenåringer nå om dagen.

jeg sier ikke at man ikke skal behandle barna sine pent altså,men kanskje ikke sy puter konstant heller?

Hadde jeg oppført meg sånn når jeg var tenåring hadde jeg fått juling(ikke at det er løsningen)

Men tenåringer pusher grenser på samme måte som småunger i trassalder,og prøver man "være bestevennen"deres,så eter de deg levende.

Det går an å både være kul og samtidig lære de at de ikke kan oppføre seg som svin. 

[AnonymBruker]

https://www.imdb.com/title/tt8097030/ Høres ut som Turning Red (2022)

Anonymkode: 2879f...3dc

[AnonymBruker]

Dette er ikke normal atferd for en tenåring. Ville snakket med fastlege og evt henvisning til BUP.

Anonymkode: cbda5...6ea