Jeg vurderer å gå fra samboer, veldig usikker og redd

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har vært sammen i 7 år, og bodd sammen 4,5, det har vært et brudd mellom oss tidligere og jeg flyttet da til en annen by pga jobb og begynte å date en annen mann, klarte aldri å glemme samboer og ikke han meg. Vi holdt kontakten og da jeg fikk jobb i samme by som han igjen så begynte vi å date igjen, flyttet sammen igjen og har hatt det veldig bra frem til ca 6-7 mnd nå.

Han har aldri vært en person som snakker om følelser, når det er noe jeg vil ta opp med han som er vanskelig i forholdet så sier han at jeg lager uro og jeg er for følsom. Kan nevne at han er på spekteret så alt er veldig logisk for han og lite følelser, han skyr konflikter og er veldig flink til å legge ting over på meg og tar ikke til seg noe han kan jobbe med. Han har også drukket mye alkohol i denne perioden. Han sier han elsker meg, men synes ikke det virker slik alltid i handlinger. Jeg føler meg mer nedstemt for tiden og får ikke gjort mine oppgaver ordentlig på jobb og merker humøret mitt går utover andre også. Synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre nå, jeg er 37 år og ønsker meg barn og et rolig og stabilt liv, men nå føler jeg at jeg står fast når han ikke vil snakke ut om noe og er veldig kald. Dersom noen her har vært sammen med en som har Asperger eller kjenner seg igjen på andre måter, så tar jeg gjerne imot råd. Ha en fin dag ellers alle sammen  

Anonymkode: 9054d...424

[AnonymBruker]

Mistrives du allerede nå, så blir det jo ikke akkurat bedre av å få barn med han..

Anonymkode: bc738...080

[AnonymBruker]

Du har det ikke godt i dette forholdet, for det er ikke en kommunikasjon i det forholdet som du kan ha det bra med. Bare det alene er mer enn grunn god nok til å gå ut av et forhold, spesielt siden dere ikke har barn.

Så har du det at dere har forsøkt før, det fungerte ikke da, det fungerer ikke nå. Dvs. Du har brukt mange år av ditt liv på dette forholdet som ikke fungerer godt nok til at du (og ev. barn) kan ha det godt nok. Han vil ikke og/eller evner ikke å endre det han må endre. Enda en god grunn til å gå.

Videre bruker han hersketeknikker mot deg, det er med på å trykke deg ned psykisk. Med slikt bør man gå.

Og på toppen av alt dette har han altså et altfor høyt alkoholforbruk, som viser at han har et rusproblem/alkoholproblem, kanskje også over i alkoholisme.

 

Jeg tenker at det absolutt eneste rette for deg er å komme deg ut av dette forholdet og så aldri - ALDRI! - gå tilbake igjen. 

Avslutt forholdet, flytt for deg selv, kutt all kontakt med ham, blokker ham på sosiale medier, og ikke omgås ham på andre måter.

 

Du ønsker deg et godt forhold, barn og familieliv. Skal du få det så må du gå fra denne mannen, for du får aldri dette med ham. Ikke et godt forhold, ikke et godt familieliv, ikke et godt hjem for barn å vokse opp. (Og i tillegg er det risiko for at barna arver fars diagnose(r). )

 

Du må ut av forholdet, og så heller treffe andre menn uten så mye utfordringer. Og du har heller ikke tid til å utsette å komme deg ut av dette forholdet, ikke hvis du vil ha barn.

 

Anonymkode: 94e76...8f7

[AnonymBruker]

Jeg har en ekstremt autistisk (men også ekstremt høyt fungerende) kjæreste. Han er enmanns-menneske og det er vel kanskje derfor det fungerer. Han har vært svært motivert til å få alt til å fungere mellom oss, selv å snakke om følelser og møte mine følelser. Eneste grunnen til at det virker er fordi han har jobbet så hardt med det. Men da må man ha en viss selvinnsikt og interesse, noe må motivere. Og det gjorde det aldri for han i andre forhold. Da gav han blaffen totalt. 

Jeg anbefaler ingen å bli i forhold der de mangler noe eller ikke har det bra. Så jeg vil ikke anbefale deg å bli. Å være sammen med umotiverte autister er ikke godt. Jeg har også en eks som var som din.

Anonymkode: 89055...4fc

[AnonymBruker]

Eksen min var sånn. Universet handlet om han og han hadde rett, uansett. Selv fakta fra Google var feil innimellom 🙄

Mht følelser så var hans følelser alltid viktig, men mine ble møtt med likegyldighet.

Jeg var tidlig 20 årene da vi møttes og da var jeg ikke den jeg er i dag. Og han var mer kjærlig og opptatt av meg da.

Så kom barnet, HAN ønsket. Og da ble det krise. Han innså at han ikke lenger var den viktigste personen i livet mitt. Og han slet med å få kontakt med barnet som kun ville ha meg. Viste seg tidlig at barnet hadde autisme og far viste også alle tegn på Asperger da han slet med å kommunisere og møte med barnet som en forelder.

Lang historie kort. Han distanserte seg mer og mer, gikk inn i offerrolle og ble bitter.

Ekteskapet gikk i oppløsning og vi ble skilt.

Men en diagnose er ikke en undskyldning. Han var bare aldri villig til å jobbe med seg selv.

Jeg ser hvordan ungen min har vokst og tilpasset seg. Det har alt å gjøre med at jeg, i samarbeid med barnehage/skole/AKS har jobbet iherdig med han.

 

 

Anonymkode: 4c55a...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Eksen min var sånn. Universet handlet om han og han hadde rett, uansett. Selv fakta fra Google var feil innimellom 🙄

Mht følelser så var hans følelser alltid viktig, men mine ble møtt med likegyldighet.

Jeg var tidlig 20 årene da vi møttes og da var jeg ikke den jeg er i dag. Og han var mer kjærlig og opptatt av meg da.

Så kom barnet, HAN ønsket. Og da ble det krise. Han innså at han ikke lenger var den viktigste personen i livet mitt. Og han slet med å få kontakt med barnet som kun ville ha meg. Viste seg tidlig at barnet hadde autisme og far viste også alle tegn på Asperger da han slet med å kommunisere og møte med barnet som en forelder.

Lang historie kort. Han distanserte seg mer og mer, gikk inn i offerrolle og ble bitter.

Ekteskapet gikk i oppløsning og vi ble skilt.

Men en diagnose er ikke en undskyldning. Han var bare aldri villig til å jobbe med seg selv.

Jeg ser hvordan ungen min har vokst og tilpasset seg. Det har alt å gjøre med at jeg, i samarbeid med barnehage/skole/AKS har jobbet iherdig med han.

 

 

Anonymkode: 4c55a...ee4

Husk å ikke male alle autister som utelukkende sta og dumme. Min er ekstremt smart og alt er reelt faktabasert. Google er ditt referansepunkt? Mye på Internett er faktisk feil. Men de smarte autistene kryssjekker og faktasjekker alt før de uttaler seg. Min og TS sine autister er ikke nødvendigvis "som din" 😛 Min autist retter på chatGPT og river seg i håret når barna googler alt mulig og finner feil info.

Anonymkode: 89055...4fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Husk å ikke male alle autister som utelukkende sta og dumme. Min er ekstremt smart og alt er reelt faktabasert. Google er ditt referansepunkt? Mye på Internett er faktisk feil. Men de smarte autistene kryssjekker og faktasjekker alt før de uttaler seg. Min og TS sine autister er ikke nødvendigvis "som din" 😛 Min autist retter på chatGPT og river seg i håret når barna googler alt mulig og finner feil info.

Anonymkode: 89055...4fc

Leste du at jeg har en sønn med autisme?

Anonymkode: 4c55a...ee4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner den (biologiske) lengselen etter barn, men dette høres ikke ut som et forhold som vil tåle det å få barn. Å få barn er tøft, og vil kreve kompromiss og støtte. Høres ikke ut som det er mulig her. Og så har du alkohol i tillegg. Han kommer ikke til å forandre seg, det vet du også.

Anonymkode: 74d0a...46d

[AnonymBruker]

Alle egenskaper som du ikke liker, og som du verdsetter, hos en partner, kan du gange med 10 når du får barn.... 

At han er omtenksom, arbeidssom, snill, kjærlig - setter jeg 10 ganger mer pris på nå.

At han stadig må minnes på ting - plager meg, frustrerer, og ødelegger, 10 ganger mer nå. 

Anonymkode: 8af07...5df