AnonymBruker Skrevet 10. desember 2025 #1 Skrevet 10. desember 2025 Klarer dere å stå i jobb? Har dere et sosialt liv? Møter dere forståelse fra andre for hvorfor dere er som dere er? Hvordan ville dere kategorisert livskvaliteten deres? Hva er deres beste tips til å tåle livet, følelser og tryggere uten å bli knocket ut av funksjon og miste livsmotet? Anonymkode: fc8ec...1fb
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2025 #2 Skrevet 10. desember 2025 Jeg jobber 100 prosent og har et sosialt liv i form av 2 gode venner. Jeg har egentlig ingen gode tips til hvordan håndtere livet. For jeg håndterer det, men livskvaliteten er så som så. Er sporadisk sykemeldt og går kontinuerlig i behandling for å håndtere hverdagen. Føler dog jeg møter mye forståelse og aksept for hvorfor jeg er som jeg. Får støtt og stadig påpekt at jeg klarer mer enn det som er forventet av en med min kompleksitet. Samtidig føles det ofte ut som jeg dør sakte, men jeg har ikke mistet håpet for at det kan blir bedre. Anonymkode: 369db...2ad
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2025 #3 Skrevet 10. desember 2025 AnonymBruker skrev (42 minutter siden): Jeg jobber 100 prosent og har et sosialt liv i form av 2 gode venner. Jeg har egentlig ingen gode tips til hvordan håndtere livet. For jeg håndterer det, men livskvaliteten er så som så. Er sporadisk sykemeldt og går kontinuerlig i behandling for å håndtere hverdagen. Føler dog jeg møter mye forståelse og aksept for hvorfor jeg er som jeg. Får støtt og stadig påpekt at jeg klarer mer enn det som er forventet av en med min kompleksitet. Samtidig føles det ofte ut som jeg dør sakte, men jeg har ikke mistet håpet for at det kan blir bedre. Anonymkode: 369db...2ad Ja, jeg er imponert over at du klarer å stå i jobb! Ts. Anonymkode: fc8ec...1fb
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2025 #4 Skrevet 10. desember 2025 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Ja, jeg er imponert over at du klarer å stå i jobb! Ts. Anonymkode: fc8ec...1fb Jeg er ganske oppdelt og har på mange måter hatt flaks med en sånn ca velfungerende del som tar over i det jeg går inn på jobb. Denne delen klarer ting jeg overhode ikke får til i det jeg går ut døra igjen. F.eks. på jobb kan jeg være på i samme rom som en mann, mens jeg utenfor jobb får fullstendig panikk av tanken på å f.eks. bli sittende på et venterom med en mann. Anonymkode: 369db...2ad
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå