Er det så enkelt som kalorier inn vs kalorier ut?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mye erfaring på feltet sånn egentlig. 

Jeg har trent styrke sammen med en venninne i 2 år. Vi har ulike jobber, men fysisk like krevende.begge går rundt 10.000-15.000 skritt hver dag på jobb. Vi løfter nesten det samme i alle løft, og selv om det ikke er helt lik vekt, så øker vi vekten veldig synkront. Det er bare snakk om 5 kilo forskjell på vektene. Jeg har hund i tillegg, så på fritiden får jeg i gjennomsnitt ca 5000 skritt mer enn henne per dag. Men ellers er vi veldig veldig like. 

Vi har bodd sammen i en uke på treningsreise. Og hu spiser hele tiden! Veldig sundt og riktig, men hu stapper innpå hele tiden. Jeg derimot klarer ikke disse mengdene mat. Jeg spiser det samme til hovedmåltidene, bare i en mye mindre skala. Alt det hun spiser i tilllegg av mellommåltider klarer jeg ikke å få ned. Det blir rett og slett for mye! Ingen av oss spiser godteri/chips osv. 

Mens hun går ned mer og mer (også på den uken vi bodde sammen), så går jeg sakte men sikkert opp i fettprosent. 

Poenget: vi beveger oss så og si like mye. Vi trener det samme, men vi spiser ulikt. Hun spiser veldig mye mer enn meg. Hun går ned i fettprosent, jeg går opp. 

Og jeg får ikke kalorier inn vs kaloeier ut til å stemme. 

 

 

Anonymkode: e131d...354

[Enmanelskeråhate]

Forbrenning kan jo variere noen prosent fra person til person, men ja egentlig er det kalorier inn/ut

Kanskje hun spiser mer av kalorifattig mat som salater og grønnsaker?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har ikke mye erfaring på feltet sånn egentlig. 

Jeg har trent styrke sammen med en venninne i 2 år. Vi har ulike jobber, men fysisk like krevende.begge går rundt 10.000-15.000 skritt hver dag på jobb. Vi løfter nesten det samme i alle løft, og selv om det ikke er helt lik vekt, så øker vi vekten veldig synkront. Det er bare snakk om 5 kilo forskjell på vektene. Jeg har hund i tillegg, så på fritiden får jeg i gjennomsnitt ca 5000 skritt mer enn henne per dag. Men ellers er vi veldig veldig like. 

Vi har bodd sammen i en uke på treningsreise. Og hu spiser hele tiden! Veldig sundt og riktig, men hu stapper innpå hele tiden. Jeg derimot klarer ikke disse mengdene mat. Jeg spiser det samme til hovedmåltidene, bare i en mye mindre skala. Alt det hun spiser i tilllegg av mellommåltider klarer jeg ikke å få ned. Det blir rett og slett for mye! Ingen av oss spiser godteri/chips osv. 

Mens hun går ned mer og mer (også på den uken vi bodde sammen), så går jeg sakte men sikkert opp i fettprosent. 

Poenget: vi beveger oss så og si like mye. Vi trener det samme, men vi spiser ulikt. Hun spiser veldig mye mer enn meg. Hun går ned i fettprosent, jeg går opp. 

Og jeg får ikke kalorier inn vs kaloeier ut til å stemme. 

 

 

Anonymkode: e131d...354

Nei, det styres av hormoner også. For noen fungerer kalorier ut og inn. Kjørte lavt på kalorier og jeg økte vekta. 

Dvs jeg har hele livet kunnet spise hva jeg vil og hvilke mengder jeg ønsker. Og har faktisk slitt med å holde vekta oppe. I bunn og grunn spist sunt fast. Så når overgangsalder kom, så begynte jeg å legge på meg. Mye , en kg pr uke opp. Gikk da på lavt med kalorier, vekta økte 2 kg på en uke. Gikk over på lavkarbo og vekra stabiliserte seg og faktisk bittelitt ned. Har visst stoffskifte problemer også og måtte over på lavt med kalorier igjen, men da øker vekta. 

Så nei lite kalorier er ikke nok eller riktig  altid.

Anonymkode: e6c1d...7c3

[AnonymBruker]

Det stemmer med kalorier ut og kalorier inn men når det kommer til mengden så kommer det selfølgelig ann på hva man spiser for eks spiser man brød så er det mer kalorier enn knekkebrød eller Hvis man spiser salat og den ene tar på masse dressing og den andre dropper det helt 

Anonymkode: 34ddc...a2f

[Virrevirrevapp]

Forbrenning, hormoner, søvn/hvile/restitusjon, gener mm.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har ikke mye erfaring på feltet sånn egentlig. 

Jeg har trent styrke sammen med en venninne i 2 år. Vi har ulike jobber, men fysisk like krevende.begge går rundt 10.000-15.000 skritt hver dag på jobb. Vi løfter nesten det samme i alle løft, og selv om det ikke er helt lik vekt, så øker vi vekten veldig synkront. Det er bare snakk om 5 kilo forskjell på vektene. Jeg har hund i tillegg, så på fritiden får jeg i gjennomsnitt ca 5000 skritt mer enn henne per dag. Men ellers er vi veldig veldig like. 

Vi har bodd sammen i en uke på treningsreise. Og hu spiser hele tiden! Veldig sundt og riktig, men hu stapper innpå hele tiden. Jeg derimot klarer ikke disse mengdene mat. Jeg spiser det samme til hovedmåltidene, bare i en mye mindre skala. Alt det hun spiser i tilllegg av mellommåltider klarer jeg ikke å få ned. Det blir rett og slett for mye! Ingen av oss spiser godteri/chips osv. 

Mens hun går ned mer og mer (også på den uken vi bodde sammen), så går jeg sakte men sikkert opp i fettprosent. 

Poenget: vi beveger oss så og si like mye. Vi trener det samme, men vi spiser ulikt. Hun spiser veldig mye mer enn meg. Hun går ned i fettprosent, jeg går opp. 

Og jeg får ikke kalorier inn vs kaloeier ut til å stemme. 

 

 

Anonymkode: e131d...354

Det er så enkelt. Skal du legge på deg må du spise mer enn du forbrenner, skal du ta av deg må du røre deg mer enn du spiser. Det er ikke hokus pokus. Hun spiser nok til å være i underskudd.. kanskje hun spyr opp maten? Kanskje hun rører seg mer enn deg uten at du ser det? 

Anonymkode: 13558...2d3

[AnonymBruker]

Dere løfter NESTEN det samme, sier du.  Det kan være hun har mer muskelmasse? Det kan hun ha, selv om d ikke er hun som løfter tyngst også (Du sier ikke noe om hvem som løfter mest heller) Det kan utgjøre en forskjell på forbrenningen.

 

Anonymkode: de81e...452

[skeiv-ostepop]

Ja det er så enkelt.

Men det er allikevel ikke enkelt.

Skal du ned i vekt/fett må du forbrenne mer enn du får i deg. Det er den enkle delen.

Men hva du forbrenner og hvor mye er avhengig av mange faktorer.

Muskelmasse, hormoner osv er det som påvirker hvor mye du forbrenner. Og det er ofte her det går galt når en driver å sammenligner seg med andre eller ikke får det resultatet man ønsker/forventer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2025 den 22.40):

Jeg har ikke mye erfaring på feltet sånn egentlig. 

Jeg har trent styrke sammen med en venninne i 2 år. Vi har ulike jobber, men fysisk like krevende.begge går rundt 10.000-15.000 skritt hver dag på jobb. Vi løfter nesten det samme i alle løft, og selv om det ikke er helt lik vekt, så øker vi vekten veldig synkront. Det er bare snakk om 5 kilo forskjell på vektene. Jeg har hund i tillegg, så på fritiden får jeg i gjennomsnitt ca 5000 skritt mer enn henne per dag. Men ellers er vi veldig veldig like. 

Vi har bodd sammen i en uke på treningsreise. Og hu spiser hele tiden! Veldig sundt og riktig, men hu stapper innpå hele tiden. Jeg derimot klarer ikke disse mengdene mat. Jeg spiser det samme til hovedmåltidene, bare i en mye mindre skala. Alt det hun spiser i tilllegg av mellommåltider klarer jeg ikke å få ned. Det blir rett og slett for mye! Ingen av oss spiser godteri/chips osv. 

Mens hun går ned mer og mer (også på den uken vi bodde sammen), så går jeg sakte men sikkert opp i fettprosent. 

Poenget: vi beveger oss så og si like mye. Vi trener det samme, men vi spiser ulikt. Hun spiser veldig mye mer enn meg. Hun går ned i fettprosent, jeg går opp. 

Og jeg får ikke kalorier inn vs kaloeier ut til å stemme. 

 

 

Anonymkode: e131d...354

Det er fordi det ikke er så enkelt, det stemmer  
Det er utrolig mye mer komplekst, og det er nok riktig å si at vi alle er ulike.
Og det er derfor noen kan spise hva og hvor mye de vil hele livet og slite med undervekt, mens andre legger på seg av tanken på mat. Og det er faktisk ikke tull en gang. Noen ganger forenkler man det til å si at noen har høyere forbrenning enn andre, og det er vel noe i det, selv om det jo er det som styrer forbrenningen som man egentlig må snakke om. Om insulinnivåer, metabolisme osv. Jeg kan ikke alt om dette. Men det finnes sikkert bøker som kan   Kanskje spesielt hormonbalansen og insulin tipper jeg er noe av det aller viktigste, fordi insulin er med og styrer nettopp lagringen av fett. Og, det er uunngåelig, vi er alle virkelig ulike.

Men samtidig så er det sannhet i kalorier inn vs kalorier ut. Slik jeg ser det handler det om at ingen kan spise likt og få samme reaksjon i kroppen. Man må rett og slett spise det som funker i egen kropp og forske seg frem til hva det er. Noen legger lett på seg av fett, mens andre av karbohydrater. Så vil man ned i vekt eller fettprosent må man finne nøkkelen til hva man selv kan spise og ikke. Det nytter ikke å se på beste venninne uansett hvor lik aktiviteten er. 

Det kan være så enkelt som når dere måler fettprosenten, man får ulike tall på ulike steder i syklusen (Dere er sikkert ikke 100% synkrone), og sikkert også morgen og kveld, eller hvor lenge siden man var på do liksom. Så det er jo ikke det enkleste å skulle sammenlikne. Og ei heller burde det være noe mål om å ha lik fettprosent. Eller gå ned like mye like raskt osv. Om man spiser sunt (!) og riktig når man er sulten (og ikke ellers), er aktiv, trener, ikke stresser og sover godt - så vil kroppen over tid regulere seg til akkurat slik den bør være for akkurat deg. 

Litt fra AI under her - som jeg føler stemmer med det jeg har lært fra andre kilder (bøker basert på forskning):

Sitat

Insulin påvirker fettforbrenning ved å fremme fettlagring og hemme fettforbrenning; høye insulinnivåer signaliserer til kroppen å bruke sukker som energi og lagre overskuddet som fett, mens lave nivåer (f.eks. mellom måltider) tillater kroppen å hente energi fra fettreserver, styrt av det motsatte hormonet, glukagon. Når du spiser mye sukker/karbohydrater, utskilles insulin, som setter i gang lagring av glukose (glykogen) og deretter omdanner overskuddet til fett for lagring i fettcellene. 

Slik fungerer insulin på fett:

1. Fremmer glukosebruk: Insulin får cellene til å ta opp glukose (sukker) fra blodet for energi, noe som reduserer behovet for å bruke fett.
2. Stimulerer fettlagring: Insulin øker produksjonen av enzymer (som LPL og ASP) som hjelper fett fra maten å komme inn i fettcellene, og fremmer omdannelsen av glukose til fett (triglyserider) for lagring.
3. Hemmer fettfrigjøring: Insulin hindrer frigjøringen av lagret fett (triglyserider) fra fettcellene, noe som gjør at det ikke forbrennes. 

Virkningen av høyt vs. lavt insulin:

• Høyt insulin (etter karbohydratrikt måltid): Kroppen bruker glukose og lagrer fett. Dette er et "lagringsmodus".
• Lavt insulin (mellom måltider/faste): Kroppen skifter til "forbrenningsmodus", frigjør og forbrenner lagret fett for energi (drevet av glukagon). 

For å fremme fettforbrenning:

• Spis mat som gir mindre insulinrespons, som protein, sunt fett og fiber (grønnsaker).
• Unngå raske karbohydrater (sukker, hvitt brød, pasta).
• Stabiliser blodsukkeret for å la glukagon gjøre jobben med å forbrenne fett. 

Sitat

Insulin og kjønnshormoner (som østrogen, progesteron, testosteron) samhandler ved at kjønnshormoner kan endre kroppens følsomhet for insulin, spesielt hos kvinner hvor svingninger i menstruasjonssyklusen kan øke insulinresistensen, noe som krever mer insulin for å regulere blodsukkeret. Hormonene påvirker sukker- og fettmetabolismen, og kan forsterke effekten av insulin i muskelceller (f.eks. testosteron/anabole steroider), noe som gjør at cellene tar opp mer aminosyrer og glukose, slik at blodsukkeret senkes og proteinbygging øker. 

 

Kvinners syklus: Østrogen og progesteron

• Varierende følsomhet: Nivåene av østrogen og progesteron varierer gjennom menstruasjonssyklusen, noe som påvirker hvordan cellene reagerer på insulin.
• Økt insulinresistens: Spesielt i andre halvdel av syklusen (før menstruasjon) kan økte østrogennivåer øke insulinresistensen, noe som fører til høyere blodsukker.
• Behov for mer insulin: Kvinner med diabetes må ofte justere insulindosen oppover i dagene før menstruasjon for å kompensere for dette.
• Svangerskap: I svangerskapet, når kjønnshormonene er svært høye, øker behovet for insulin betydelig, og mange utvikler svangerskapsdiabetes. 

 

Menn: Testosteron

• Forsterker insulin: Testosteron og anabole steroider kan forsterke insulinets evne til å få muskelceller til å ta opp aminosyrer. Dette fører til økt proteinsyntese og muskelvekst. 

 

Overordnet samspill

• Blodsukkerregulering: Insulin er nøkkelen som slipper sukker inn i cellene for energi, mens kjønnshormoner kan påvirke hvor godt denne nøkkelen virker.
• Metabolisme: Samspillet mellom insulin og kjønnshormoner påvirker både karbohydrat- og fettforbrenning, og kan føre til økt fettlagring ved for høye insulinnivåer over tid.
• Hormonbasert prevensjon: P-piller kan også påvirke blodsukkeret og insulinproduksjonen, selv om effekten er liten hos friske kvinner. 

Kort sagt: Kjønnshormoner er en viktig faktor i blodsukkerreguleringen, spesielt for kvinner, og kan skape store individuelle variasjoner i insulinfølsomhet. 

 

Anonymkode: ca288...02d