Savnet etter mamma

[Eya12]

Mistet mamma for et halvt år siden.Savner henne mer og mer for hver dag som går. Savn er en uutholdelig følelse. Det er så utrolig urettferdig å ikke få ha verdens beste venn og snilleste menneske lenger i livet. Blir det noen gang bedre? Tåler man det bedre med tiden? Føles ut som livet jeg kjente er over og uansett hvor mye jeg prøver å tenke på henne i takknemlighet blir jeg bare sint og frustrert. Jula er trist og ensom uten henne. Selv om jeg har fine folk rundt meg er det en tomhet som bare gjør meg lei meg hver dag. Trenger bare å tømme hjertet mitt anonymt. Takk til den som las. 

[Natttåke]

Husk at du har lov til å føle det du føler, og sorg ikke har noen oppskrift. Naturligvis er det tomt og tungt, og selv om vi alltid bærer de vi mistet med oss, så er de jo ikke med oss. 

 

Jeg gir deg bare en klem.

[Koneko]

Klem fra meg også. Det finnes få ord til trøst som endrer på situasjonen - det er hva det er når man rammes av slike tragedier. Ta vare på de gode minnene dine med mamma. Det er lov å være sint, det er lov å være trist - det er jo mammaen din, selvsagt er det mange følelser og et stort tomrom etter henne. Det er godt du har fine folk rundt deg - de er der nok om du en dag trenger dem nærmere.

Gjør noe til minne om henne den dagen du føler deg klar for det, kanskje med noen eller kanskje alene - noe fint og enkelt du kan bringe videre med deg i livet videre.

[AnonymBruker]

En slik sorg går aldri bort, og den er ikke lineær. Jeg har opplevd at sorgen og tankene har endret form og farge. Det går ikke bort - dessverre. Men det blir en mer integrert del av deg. Det begynner å bli en normal. Jul vi nok alltid ha et lag av tristhet. Du vil alltid oppleve noe spesielt, gripe etter telefonen, tenke "nei....". Det ble faktisk verre da jeg i perioder faktisk glemte, for da føltes sorgen mer plutselig igjen. 

Fokuser på hva hun hadde ønsket for deg; Å se deg lykkelig. Alt gjør så vondt første gangen man gjør det "tross alt", men en dag så finner man gleden i det igjen, og tankene er dels et fint minne. 

Anonymkode: cc5fb...a91

[Eya12]

Tusen takk for fine svar. Er en slags trøst i å høre fra andre som har opplevd det samme. 

[AnonymBruker]

21 år siden mamma døde og savnet er der fremdeles. Spesielt når det kommer til ungene mine som hun aldri rakk å møte. De er nå på vei til å bli voksne og ikke ha fått snakke med henne om de en enste gang er det som gjør mest vondt. Jeg er så stolt av de og jeg vet at hun hadde elsket de.

På den andre siden så gjør dette at jeg ikke frykter døden. For da vet jeg at jeg får møte henne igjen og endelig får ha den samtalen ❤️

Anonymkode: c42fb...08c

[Måneskinn]

Det å miste mamma er vondt. For meg er det fire år siden, og fortsatt kan jeg få sterke bølger med savn  og syns det er urettferdig at hun ikke er hos meg lenger.  Det blir jo bedre etterhvert, men savn går alltid i bølger.   Så skjønner deg godt @Eya12. Sender deg en god klem 

[Maskinfører]

Sånt sitter i Mistet min mor i 2011 som 22 åring den sorgen sitter i ennå etter 14 år og det kommer den vel til å gjøre så lenge jeg lever i dag ville hun vært 72 år sender deg en god klem 

[AnonymBruker]

Jeg mistet mammaen min når jeg var 13 år, det er over 20 år siden nå. Nei, sorgen går aldri over, men med tiden lærer man seg å leve med den. Men det kommer stunder i livet der det blir ekstra trist og merkbart, som når man får barn eller gifter seg. Og noen ganger kommer tristheten skyllende over deg uten noen åpenbar grunn, selv så lenge etterpå. Jeg tenker fortsatt på henne hver dag. Det er forferdelig tungt! Stor klem. 

Anonymkode: 375b7...5bd

[Thjelp]

3,5 år siden jeg mistet mamma, og selv om sorgen og savnet er tilstede så er det mer «naturlig» i dag enn tidligere. 
Alle sørger ulikt og reaksjoner er individuelt. 
Første året var det verste, og de store hendelsene vil alltid være litt rare, men jeg klarer å smile og le når jeg minnes henne nå, istedenfor for å gråte.

Kondolere så mye og masse styrke til deg, det er tungt å miste noen man er glad i, og spesielt mamma.

[AnonymBruker]

God klem til deg❤️

Anonymkode: e41b4...cf6

[Cam03]

Jeg mistet mamma for snart 3 år siden og tenker masse på henne. Noen ganger med sorg, noen med sinne over urettferdigheten... Men mest med glede over gode stunder og minner.

I jula så blir det ekstra mye mimring, med både latter og tårer, når vi tar fram julepynten. Men det gjør jo at hun aldri "forsvinner", og jeg er så takknemlig for den tiden og minnene vi fikk og har hatt sammen.

Og så føler jeg at hun er her når jeg holder på med noe hun elsket. ❤️

[AnonymBruker]

Det er kjempevondt å miste folk man står nær og er glad i. 

Dessverre, eller kanskje heldigvis, blir ikke savnet og minnene borte, men med tiden blir det lettere å leve med. Hvor lang tid det tar vil variere veldig fordi vi er alle forskjellige, men jeg tror at alle opplever at savnet blir litt fjernere og litt lettere å leve med etter hvert som tiden går. Man vender seg langsomt til en ny hverdag og en ny "normal" uten denne personen til stede.

Anonymkode: 802b0...a07

[AnonymBruker]

Mistet min beste venn på jord, mamma til et helt for j sykdomsforløp. Halvt år siden, jeg er fremdeles rasende og i sjokk.

Anonymkode: dab4a...558

[Eya12]

Det er som jeg tror, noe som aldri vil gå over. Men som kanksje blir lettere å leve med, noe man blir vant med. Men det er for jævlig. Min mamma forsvant til kreft, kun 62 år. Så ja det er urettferdig og uforståelig dette livet. 

God klem tilbake til alle dere snille mennesker som deler deres historie ❤️ det er dessverre mange av oss i samme båt. 

[Eya12]

Kan sitte å se ut vinduet her i bygda hvor jeg bor, alle husa med julestjerne og fulltallige familier. Så syns jeg synd i meg selv. Hadde kun mamma. Men samtidig er det krig og elendighet i andre deler av verden, hvor de opplever enda verre utenkelige tap. Verden er brutal. 

[Huldraisør]

Mistet mamma plutselig for 20 år siden. Jeg var selv under 30. De første årene var det mye vondt, men nå kan jeg si at jeg har det bra og at savnet ikke er så stort. Har enkelte dager innimellom som kan komme litt ekstra savn, men alt i alt går det helt fint. Vi hadde veldig godt forhold og snakket sammen hver dag.

Kondolerer til deg, og det blir bedre. 

Endret 19 timer siden av Huldraisør

[AnonymBruker]

Mistet pappa i april, og sorgen er på ingen måte borte...

Men jeg mistet min mormor som jeg hadde et veldig nært forhold til i 2008, og det savnet er fortsatt både stort og intenst, så jeg er forberedt på at dette kommer til å vare, dessverre....

Det er prisen vi betaler for å ha vært så heldige å ha vært så glad i noen. Rått og brutalt.... Gruer meg veldig til mamma også forsvinner, da er det liksom "ingen" igjen (har mann og barn, altså....)

Anonymkode: 5fcbd...2ea