Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Mistet mamma for et halvt år siden.Savner henne mer og mer for hver dag som går. Savn er en uutholdelig følelse. Det er så utrolig urettferdig å ikke få ha verdens beste venn og snilleste menneske lenger i livet. Blir det noen gang bedre? Tåler man det bedre med tiden? Føles ut som livet jeg kjente er over og uansett hvor mye jeg prøver å tenke på henne i takknemlighet blir jeg bare sint og frustrert. Jula er trist og ensom uten henne. Selv om jeg har fine folk rundt meg er det en tomhet som bare gjør meg lei meg hver dag. Trenger bare å tømme hjertet mitt anonymt. Takk til den som las. 

  • Hjerte 7
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Husk at du har lov til å føle det du føler, og sorg ikke har noen oppskrift. Naturligvis er det tomt og tungt, og selv om vi alltid bærer de vi mistet med oss, så er de jo ikke med oss. 

 

Jeg gir deg bare en klem.

Skrevet

Klem fra meg også. Det finnes få ord til trøst som endrer på situasjonen - det er hva det er når man rammes av slike tragedier. Ta vare på de gode minnene dine med mamma. Det er lov å være sint, det er lov å være trist - det er jo mammaen din, selvsagt er det mange følelser og et stort tomrom etter henne. Det er godt du har fine folk rundt deg - de er der nok om du en dag trenger dem nærmere.

Gjør noe til minne om henne den dagen du føler deg klar for det, kanskje med noen eller kanskje alene - noe fint og enkelt du kan bringe videre med deg i livet videre.

AnonymBruker
Skrevet

En slik sorg går aldri bort, og den er ikke lineær. Jeg har opplevd at sorgen og tankene har endret form og farge. Det går ikke bort - dessverre. Men det blir en mer integrert del av deg. Det begynner å bli en normal. Jul vi nok alltid ha et lag av tristhet. Du vil alltid oppleve noe spesielt, gripe etter telefonen, tenke "nei....". Det ble faktisk verre da jeg i perioder faktisk glemte, for da føltes sorgen mer plutselig igjen. 

Fokuser på hva hun hadde ønsket for deg; Å se deg lykkelig. Alt gjør så vondt første gangen man gjør det "tross alt", men en dag så finner man gleden i det igjen, og tankene er dels et fint minne. 

Anonymkode: cc5fb...a91

Skrevet

Tusen takk for fine svar. Er en slags trøst i å høre fra andre som har opplevd det samme. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...