Ikke lenger ha angst… hvem er jeg?

[AnonymBruker]

Jeg har begynt i angstbehandling etter å ha hatt angst i hele mitt liv, nærmest 30 år. 
 

Hvem er jeg når angsten er borte? 
 

Hva kan jeg gjøre istedenfor å være redd? 
 

Det føles som om en del av meg skal dø.

 

Hva kommer til live når angstdelen av meg er død? 

 

Er det noen som har erfaring med livet før/etter, eller har erfaringer? Jeg aner virkelig ikke hvem jeg er uten all angsten! Det føles så skummelt å skulle gi slipp og lene seg ut i et friskt liv, siden jeg tross alt aldri har levd et friskt liv! 

Anonymkode: 65469...b25

[AnonymBruker]

Det første jeg la fra meg var ihvertfall analyse-tidsbruken. Hadde brukt nok tid på å fundere. Bare å nyte at det nesten er stille i hodet.

Anonymkode: 0b767...2cd

[AnonymBruker]

Husk at målet aldri er å bli kvitt angsten. Men se heller at du lærer å leve med den. Vi skal ha angst, det er angsten som gjør at vi overlever hverdagen. 

Jeg fikk behandling for angsten, men ble aldri kvitt den. Men jeg har lært meg å leve med den. Jeg blir ikke skremt av den lenger. Men når jeg får de skumle tankene, så har jeg lært meg teknikker til å la tanken være tanken. Og la den vandre forbi

Anonymkode: 27671...035

[AnonymBruker]

Det er helt fantastisk å komme ut på den andre siden. Hold ut! Det er så utrolig verdt det. Dette klarer du!

Jeg har grenet meg gjennom flere netter. Sittet endeløse timer i badekaret. Alt for å få kroppen til å slappe av. Meditere. 

Dette skal du klare og komme deg igjennom. Du må aldri gi opp!

Anonymkode: 9504f...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det første jeg la fra meg var ihvertfall analyse-tidsbruken. Hadde brukt nok tid på å fundere. Bare å nyte at det nesten er stille i hodet.

Anonymkode: 0b767...2cd

Takk for svar! Stille i hodet? Det har jeg aldri opplevd, ikke fordi jeg har angst hele tiden men fordi det er kaos innvendig. Klarer ikke slappe av, selv når jeg ikke har en følelse av angst. 

Men kanskje dette hjelper når angsten er borte? 

Anonymkode: 65469...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Husk at målet aldri er å bli kvitt angsten. Men se heller at du lærer å leve med den. Vi skal ha angst, det er angsten som gjør at vi overlever hverdagen. 

Jeg fikk behandling for angsten, men ble aldri kvitt den. Men jeg har lært meg å leve med den. Jeg blir ikke skremt av den lenger. Men når jeg får de skumle tankene, så har jeg lært meg teknikker til å la tanken være tanken. Og la den vandre forbi

Anonymkode: 27671...035

Så klart skal man kvitte seg med angsten? Skjønner ikke helt hva du mener. angsten jeg skal kvitte meg med er irrasjonell, ødeleggende og tappende. 
 

Såklart er det greit å få angst om en tiger hopper inn vinduet ditt for å spise deg, men da er det jo ikke irrasjonell angst, men en fryktreaksjon. Fryktreaksjoner kan man ikke fjerne. Angst? Den skal faktisk vekk. 

Anonymkode: 65469...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Så klart skal man kvitte seg med angsten? Skjønner ikke helt hva du mener. angsten jeg skal kvitte meg med er irrasjonell, ødeleggende og tappende. 
 

Såklart er det greit å få angst om en tiger hopper inn vinduet ditt for å spise deg, men da er det jo ikke irrasjonell angst, men en fryktreaksjon. Fryktreaksjoner kan man ikke fjerne. Angst? Den skal faktisk vekk. 

Anonymkode: 65469...b25

Du beskriver en angst som hemmer deg, og målet er at du skal få kontroll over den. Selv etter behandling vil du kunne oppleve fryktreaksjoner, men de skal ikke lenger begrense deg. Angst er en normal og nødvendig reaksjon i reelle farer, som hvis du møter en bjørn i skogen.

I mine egne behandlingsløp har målet aldri vært å bli kvitt angsten, men å få kontroll over situasjonene som utløser den. Alle behandlerne mine har sagt det samme: Man skal ha angst, men ikke i en grad som hemmer. Angst er en genial forsvarsmekanisme, helt nødvendig i jeger- og sankersamfunnet, og også i dag når vi står overfor faktiske farer, enten i naturen eller i hverdagslivet.  

 

Anonymkode: 27671...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du beskriver en angst som hemmer deg, og målet er at du skal få kontroll over den. Selv etter behandling vil du kunne oppleve fryktreaksjoner, men de skal ikke lenger begrense deg. Angst er en normal og nødvendig reaksjon i reelle farer, som hvis du møter en bjørn i skogen.

I mine egne behandlingsløp har målet aldri vært å bli kvitt angsten, men å få kontroll over situasjonene som utløser den. Alle behandlerne mine har sagt det samme: Man skal ha angst, men ikke i en grad som hemmer. Angst er en genial forsvarsmekanisme, helt nødvendig i jeger- og sankersamfunnet, og også i dag når vi står overfor faktiske farer, enten i naturen eller i hverdagslivet.  

 

Anonymkode: 27671...035

Men det å møte en bjørn i skogen er ikke angst, det er frykt.

Mange skiller mellom angst og frykt på den måten. Frykt er å frykte en reell situasjon - bjørn i skogen, raner i en bakgate osv. Angst er frykt for noe som ikke er reelt, evt frykten for at noe SKAL skje. F.eks vil man føle frykt om man møter en bjørn i skogen, mens man vil føle angst om man er redd FOR å møte en bjørn i skogen.

Anonymkode: dbd66...f80

[AnonymBruker]

Ingen blir helt kvitt angsten og tankene, men man reagerer ikke så sterkt på de etter behandling. Det er mer som å skru ned volumet, i dag står angsten å SKRIKER til deg, ved behandling så skrur man ned volumet så den bare hvisker. Er du opptatt så legger du ikke merke til det en gang. 

Jeg er den samme som før, men jeg bruker ikke tid på å grue meg til ting, jeg bruker heller ikke tid på å gruble eller forberede meg til noe jeg gruer meg til. Jeg bare gjør det, mange ganger uten at jeg har tenkt over ubehaget jeg pleide å ha en gang. 

Jeg har utrolig mye mer overskudd nå som jeg ikke bruker så mye energi på å være redd. 

Anonymkode: 90066...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men det å møte en bjørn i skogen er ikke angst, det er frykt.

Mange skiller mellom angst og frykt på den måten. Frykt er å frykte en reell situasjon - bjørn i skogen, raner i en bakgate osv. Angst er frykt for noe som ikke er reelt, evt frykten for at noe SKAL skje. F.eks vil man føle frykt om man møter en bjørn i skogen, mens man vil føle angst om man er redd FOR å møte en bjørn i skogen.

Anonymkode: dbd66...f80

Tja, ikke egentlig. 
Og ikke at det spiller noen rolle om du kaller noe angst eller frykt - kjør din greie.

Men å være redd for feks å dø av sykdom er både en unektelig rasjonell frykt (det skjer et såpass overveldende stort antall av oss at det ikke er en fiktiv eller irrasjonell ting) og den er hemmende på livskvalitet om vi ikke lærer oss å håndtere og akseptere at risikoen for en grusom død både er rasjonell, vanskelig å påvirke og til bry.

Ja, vi kan feste vår frykt til bjørner. Men også her vil frykt og angst være tilnærmet uadskillelige. Mange føler slett ikke verken frykt eller angst om de ser en bjørn (de er ikke spesielt farlige, tross alt). Og noen føler en redsel helt uten proporsjoner med bjørnens faktiske trussel (som er lav). Flere mennesker blir fordelt av kyr enn av bjørner. Likevel innser jeg, som er redd for kyr når jeg går forbi dem, at det ikke er rasjonelt av meg.

Anonymkode: a2bb0...113

[AnonymBruker]

Nå var det ikke meningen at denne tråden skulle bli en diskusjon om angst sånn da… 

 

Men når en del av identiteten forsvinner, hva gjør man da? Hvem blir man? Hvem har man alltid vært men har aldri kommet ordentlig frem?

Anonymkode: 65469...b25

[AnonymBruker]

Jeg slet med mange forskjellige ting og var veldig hemmet. Jeg var også redd for bedring fordi jeg ikke visste hva det innebar. Det viste seg at det ventet et veldig godt liv på den andre siden, så det var verdt jobben. Litt angst vil jeg alltid ha, og det er mange ettervirkninger av å leve et sånt liv, men det lå mange uante ressurser i meg som fikk mye mer plass da angst, depresjoner og selvdestruktivitet fikk mindre plass.

Anonymkode: f43cd...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg slet med mange forskjellige ting og var veldig hemmet. Jeg var også redd for bedring fordi jeg ikke visste hva det innebar. Det viste seg at det ventet et veldig godt liv på den andre siden, så det var verdt jobben. Litt angst vil jeg alltid ha, og det er mange ettervirkninger av å leve et sånt liv, men det lå mange uante ressurser i meg som fikk mye mer plass da angst, depresjoner og selvdestruktivitet fikk mindre plass.

Anonymkode: f43cd...efe

Takk, det er akkurat dette jeg tenker. 
 

Jeg er ganske redd for et "friskt" liv, jeg vet ikke hva det innebærer. Jeg har alltid vært syk, angst og depresjon. Det har i ettertid kommet fram at jeg har vært utsatt for omfattende psykisk vold hele barndommen (uten å forstå det selv). Alle plagene mine gir "mening". 
 

Innlegget ditt ga meg håp. Håp om at et friskt liv kan være trygt. For meg er jo utryggheten det eneste jeg kjenner. 
 

Jeg er også redd for å bli frisk. Det er ukjent og uvant for meg. Men skjønner jo at det er destruktivt slik jeg holder på. 
 

Jeg er på vei!

Anonymkode: 65469...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Takk, det er akkurat dette jeg tenker. 
 

Jeg er ganske redd for et "friskt" liv, jeg vet ikke hva det innebærer. Jeg har alltid vært syk, angst og depresjon. Det har i ettertid kommet fram at jeg har vært utsatt for omfattende psykisk vold hele barndommen (uten å forstå det selv). Alle plagene mine gir "mening". 
 

Innlegget ditt ga meg håp. Håp om at et friskt liv kan være trygt. For meg er jo utryggheten det eneste jeg kjenner. 
 

Jeg er også redd for å bli frisk. Det er ukjent og uvant for meg. Men skjønner jo at det er destruktivt slik jeg holder på. 
 

Jeg er på vei!

Anonymkode: 65469...b25

Jeg også var redd for det du nevner her. Redd for et friskt liv fordi jeg var så lenge psyk. Derfor mente jeg at det er å gå litt hardt inn i terapien med mål om å fjerne angsten. For det er aldri målet i det store og hele. Men du blir frisk, men må kanskje justere litt på måten du lever på. Men det er slike ting som kommer naturlig. 

Du våkner ikke plutselig opp frisk etter en natt god søvn. Du gjør jobbel selv og det skjer gradvis. Til slutt ser du tilbake og tenker "tenk at jeg har kommet så langt som jeg har gjort" 

Dette er en prosess ❤️ 

Anonymkode: 27671...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Men når en del av identiteten forsvinner, hva gjør man da? Hvem blir man? Hvem har man alltid vært men har aldri kommet ordentlig frem?

Anonymkode: 65469...b25

Jeg ble en person som har det mer gøy og nyter livet. Fant ut at jeg elsker å reise blant annet. Har reist Europa rundt på konserter og kjent på stor glede. Prøver å ikke fokusere på hva jeg har gått glipp av, bare det jeg nå får oppleve. 

Finn ut hvem du er. Det er en oppdagelsesreise. Nyt det. ❤️

Anonymkode: caa47...a80