Ville du fått det tredje barnet i vår situasjon?

[AnonymBruker]

Vi har 2 nydelige barn, et på 3 og en baby.

Mannen min maser allerede om at han vil ha et barn til. De vi har er samme kjønn og mannen ønsker å forsøke å få motsatt kjønn også (men er helt ok for oss begge å evt ha tre av samme kjønn).

Vi har romslig økonomi og bor godt. Har fleksible, gode jobber. Min psykiske helse har vært tynnslitt pga fødselsdepresjon med første barn, men jobber meg tilbake til meg selv.

Av ulike grunner vil et evt tredje svangerskap bli risikosvangerskap og sykehuset har vært tydelige på at jeg evt vil trenge mye oppfølging.

Jeg synes det klarer seg og er fornøyd med de to nydelige vi har ❤️ men, tenker samtidig at det ville vært veldig gøy med enda et barn frem i tid.

Svangerskap, barsel, baby og småbarn hadde jeg egentlig gledet meg litt til å bli ferdig med?

Vi er forresten begge nærmere 40 og kan derfor ikke vente om vi skal ha en til.

Anonymkode: e2c59...8e1

[AnonymBruker]

Parker diskusjonen i et halvt år og se hva dere tenker da. Om det er ment, så får dere ett til, uavhengig av alder 

Anonymkode: b877b...6ba

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: a02e6...972

[AnonymBruker]

Nei. Det ville jeg ikke tatt sjansen på.

Anonymkode: 586a1...dc5

[AnonymBruker]

Tenker manger går i den fella at alt er så fantastisk, og så strekker de strikken og tyner helt til det plutselig ikke går bra i det hele tatt lenger. Dere ser jeg på som en slik familie som ønsker å fylle på med mer lykke men risikerer at alt raser sammen.

Hadde lagt det på is ihvertfall i 2 år.

Anonymkode: 0eed3...1db

[AnonymBruker]

Helt ærlig så nei. Har hatt liknende vurdering selv men landet da på nei.

Anonymkode: 747ff...8fa

[Granskudd]

Dette må ikke leses som et råd fra meg til deg selv, men du spør: "Ville du..." - Og Nei, jeg ville ikke. Jeg har hatt 40 år som hard-stop når det kommer til graviditeter for meg og min kropp og jeg hadde tatt vare på egen helse fremfor flere barn når jeg allerede hadde barn. Psykisk og/eller fysisk helse er viktigere for meg enn å få et barn for å utligne kjønnsbalansen. 

Spør du myndighetene vil de mer en gjerne at du får fler barn! 

Og til syvende og sist er dette en avgjørelse du må ta selv

[AnonymBruker]

Nei. Ta vare på de to dere har. Det er veldig krevende å ha tre tette barn, og du har baby nå. 

Ingen vet hva fremtiden bringer folk på 40+ kan fort få litt helseutfordringer, gamle foreldre osv.

Jeg er der selv er over 50 og gubben blir 60, vi har to tenåringer, ene er myndig,  og det er i grunnen helt fint. Tre barn er for de som har mye overskudd.

Anonymkode: 787b8...ca2

[Natttåke]

Jeg vil ikke råde deg bastant, fordi jeg mener at dere skal bestemme i fellesskap. Men dersom det går utover deg mentalt eller fysisk er det da verdt det? Dere har to unger allerede og dere har det romslig nå. 

 

 

[AnonymBruker]

Nei. Jeg ville ikke. I tillegg til alderen. Dere begynner å bli litt for gamle i mine øyne til å begynne igjen nå. Men det er meg. Jeg syns jeg var for gammel da jeg var 31 og fikk mitt siste. Kjente at kroppen ikke var 25 lenger.

Anonymkode: b9658...bb8

[AnonymBruker]

Nei, jeg ville ikke det. 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Min psykiske helse har vært tynnslitt pga fødselsdepresjon med første barn, men jobber meg tilbake til meg selv.

Av ulike grunner vil et evt tredje svangerskap bli risikosvangerskap og sykehuset har vært tydelige på at jeg evt vil trenge mye oppfølging.

Derfor! Altfor høy risiko. Vær glad for det dere har. 

Anonymkode: 15ba0...775

[AnonymBruker]

Nei. 

Jeg har alltid hatt lyst på 3-4 barn, uavhengig av kjønn. Venter vårt andre nå, eldste er 3 år og tilværelsen er egentlig helt fantastisk på papiret. God økonomi, eier bolig, fleksible godt betalte jobber, stødig utdannelse, veldig godt og stødig forhold mellom mannen og meg, verdens beste harmoniske fornøyde unge og har ett tonn med familie rundt oss som sloss om å avlaste. Vi er også i starten av 30 årene, så 10 år yngre enn dere. Livet før dette svangerskapet var fantastisk!

Men 
1. min psykiske helse skranter. Psyken har alltid vært litt nedstemt/flat uten å være deprimert, men selv om svangerskapet er "problemfritt" så sliter jeg med å kjenne glede over ting jeg vet egentlig gir meg glede. Kjenner bare negative følelser, og mannen min (som vet dette) klarer å kompansere slik at 3 åringen sannsynligvis ikke merker det. Men ungen trenger mamman sin også, og dersom det kommer flere unger så klarer han nok ikke å kompansere i 9 mnd. Ungene som allerede er er viktigere enn ungene som er teoretiske.

2. Å få 2 barn er ikke den store økonomiske forskjellen. Å få 3 barn derimot, og hvertfall 4! med 3 barn bør man ha en større bil. med 4 må man ha større bil. Med 3 barn er det plutselig dobbelt så dyrt med ferier, siden de rommene som har mer enn  4 sengeplasser vet å griske seg. Større sjans for å måtte ha større bolig med 3 enn 2 barn, og hvertfall med 4 barn. 

3. Jeg vil ikke gamle på helsen til barna. De må kunne følges opp, fysisk og mentalt, på skolen, sosialt, fritidsaktiviteter, ferier, hverdagsprat og rutiner. Jo flere barn, jo større er sjansen for at man tror alt er bra med alle, uten at det plukkes opp at nr 2 i flokken sliter med noe. En annen ting er selvsagt medfødte sykdommer og skader, men det er ikke så hokus pokus filliokus. 

4. Kjønn bør ALDRI avgjøre om man får ett barn til eller ei. Barnet og alt man vil gi til barnet er det eneste som bør avgjøre om det skal settes til verden eller ei. 

Anonymkode: b01c7...6b1

[AnonymBruker]

Nei der hadde jeg sakt meg fornøyd og stoppet.

Anonymkode: b0be4...290

[AnonymBruker]

Jeg ville sørget for god prevensjon nå (feks spiral), slik at det ikke er noe som bare skjer, uten at du er klar for det fysisk og psykisk.  Da må dere ta en god samtale igjen om feks et år når babyen ikke lenger er baby, og da vil også din lege kunne være involvert som kan hjelpe til å vurdere din helse før dere evt bestemmer dere for å prøve på den tredje.

Hvis dere velger å ikke få flere barn, eller prøver og ikke får flere barn, og allikevel ser at dere har helse og overskudd til å gi omsorg til flere, så er det mange muligheter for å gi utløp for dette. I min familie er det flere som har vært beredskapshjem, avlastningshjem og fosterfamilier, noe som har vært berikelse for hele storfamilien, både små og store.  Jeg har i dag selv like mye kontakt med mine to fosterbrødre som jeg har med min biologiske søster.

Anonymkode: f2834...3ad

[AnonymBruker]

Vi landa på nei. Vi var unge da. Vi er 44 år og begge ungene våre har flyttet ut. Men jeg fikk beskjed om at et barn til setter min helse på spill. Så vi fant ut at nei. Det ville vi ikke. Det var ikke verdt det. Vi ville gi de to barna vi hadde en oppvekst uten preget av at en jeg var syk. Eller i verste fall død. 

Anonymkode: fbabf...9b5

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke det. Selv om jeg har tre selv om elsker å ha tre. 

Stor sannsynlighet for god (fysisk og psykisk) helse er for meg en faktor som er så viktig at den er avgjørende. Jeg skal jo ha helse, kapasitet, og tid til å ta meg av alle barna i mange år. Småbarn er hektisk i seg selv, men for meg var det ingenting mot jobben det er å ha tenåringer. Det er ekstremt mye enklere å vaske gulp og leverpostei enn å veilede unge voksne gjennom utfordringer som press og krav, depresjoner, angst, og sorg. Gjøre dem trygge og med høy boevne.

Er mannen din klar for å bli i praksis alenefar dersom du blir sengeliggende? Er han klar over hvor krevende det ville være for ham? Er han en som trenger lister og påminnelser dersom han skal ta seg av de to dere allerede har alene i en uke? 

Anonymkode: b2864...3f1

[AnonymBruker]

Mannen min hadde aldri risikert helsen min for et barn til når dere allerede har 2.

 

Anonymkode: 1000c...181

[Blåttvann]

Jeg hadde ikke det nei.

[AnonymBruker]

Om du kjenner at det mangler noen i familien din, og ser for deg 3 barnehagebarn/skolebarn/tenåringer/voksne barn og det høres fint ut, og er en familiedynamikk dere ønsker: JA

Spør inne på babyverden på prøverforumet, der får du nok flere svar fra de som har vært og er i samme situasjon som deg. 

 

https://forum.babyverden.no/forums/vi-som-prøver-før-svangerskapet.294/

Anonymkode: d7286...b60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har 2 nydelige barn, et på 3 og en baby.

Mannen min maser allerede om at han vil ha et barn til. De vi har er samme kjønn og mannen ønsker å forsøke å få motsatt kjønn også (men er helt ok for oss begge å evt ha tre av samme kjønn).

Vi har romslig økonomi og bor godt. Har fleksible, gode jobber. Min psykiske helse har vært tynnslitt pga fødselsdepresjon med første barn, men jobber meg tilbake til meg selv.

Av ulike grunner vil et evt tredje svangerskap bli risikosvangerskap og sykehuset har vært tydelige på at jeg evt vil trenge mye oppfølging.

Jeg synes det klarer seg og er fornøyd med de to nydelige vi har ❤️ men, tenker samtidig at det ville vært veldig gøy med enda et barn frem i tid.

Svangerskap, barsel, baby og småbarn hadde jeg egentlig gledet meg litt til å bli ferdig med?

Vi er forresten begge nærmere 40 og kan derfor ikke vente om vi skal ha en til.

Anonymkode: e2c59...8e1

Aldri gå for tre.. uansett situasjon. 

Anonymkode: ec589...a79