AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 10:56 #1 Skrevet tirsdag kl. 10:56 Da jeg møtte samboeren min, og allerede var i midten av trettiårene, så var jeg veldig tydelig på at jeg ønsket meg barn allerede på første date. Han hadde et barn fra tidligere forhold, men sa ikke noe om at han ikke ønsket flere. Jeg var tydelig på at jeg ikke brukte prevensjon, og etter ett år ble jeg gravid. Han fikk sjokk, og ytret et ønske om abort. Jeg sa sa at jeg skulle beholde barnet, med eller uten ham. Nå, som vårt felles barn er fire år, og vi begge er 42, så har jeg igjen blitt gravid. Jeg har ikke brukt prevensjon siden barnet vårt ble født, og trodde vel egentlig håpet var ute for et barn til. Samboer har selvfølgelig vært klar over dette. Samboeren min er veldig tydelig på at dette barnet ikke er ønsket, og har vært mye sint siden vi fant det ut. Han gjentar stadig at dette livet ikke er for han. Jeg er nå tre måneder på vei. Jeg kjenner at det begynner å bli så vanskelig at jeg vurderer å gå. Jeg ønsker ikke at det ufødte barnet skal føle seg så uønsket. Trenger bare å lufte meg litt og å høre hva andre ville gjort i min situasjon, eller om andre har opplevd noe lignende. Hva bør jeg gjøre? Anonymkode: cd679...2a6 21
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 10:59 #2 Skrevet tirsdag kl. 10:59 For en kjedelig situasjon! Med tanke på at samboeren din ikke ønsker barnet, så kommer vel kanskje han til uansett å gå før barnet blir født? (om han ikke ønsket flere barn så burde han jo sterilisert seg). Anonymkode: 8b979...fb7 23 5
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:00 #3 Skrevet tirsdag kl. 11:00 Så lenge han ligger med deg vel vitende om at dere ikke bruker prevensjon så har han allerede tatt valget. Du bestemmer. Anonymkode: e813e...5c9 30 13
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:04 #4 Skrevet tirsdag kl. 11:04 Flytt fra mannen, og oppdra barna selv. Anonymkode: e5994...822 9 5
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:04 #5 Skrevet tirsdag kl. 11:04 Jeg syns han høres ut som en skikkelig dust. Livet han lever idag er ikke for han? Har man barn tar man ansvar for de. Anonymkode: a0a57...4a3 6 4
Irja Skrevet tirsdag kl. 11:05 #6 Skrevet tirsdag kl. 11:05 Hvorfor bruker ikke denne idioten kondom?! Jeg ville avsluttet dette forholdet. 8 4
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:05 #7 Skrevet tirsdag kl. 11:05 Mener virkelig samboeren din, i fullt alvor, at det er sjokkerende at du blir gravid begge gangene når han vet at du ikke går på prevensjon og ønsker barn? Jeg skal ærlig si at jeg ikke skjønner at noen kan være så fjerne. Han har like mye ansvar som deg for graviditeten og har gått inn i dette med all informasjon han trenger. Hvorfor vil du være sammen med en så fryktelig smålig, egoistisk og korttenkt person? Anonymkode: c5c94...985 13 12
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:05 #8 Skrevet tirsdag kl. 11:05 Tenker dere er uansvarlige begge to. Anonymkode: 0679f...de2 16 6
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:09 #9 Skrevet tirsdag kl. 11:09 Jeg hadde tatt nipt, sjekket at alt så bra ut. Forberedt meg på et liv alene med to, spart, snakket med banken, bestilt time til mekling, så evt tilgitt mannen dersom han tok seg sammen og egentlig bare trengte litt tid. Anonymkode: a6fc2...2db 19
Rødvinsfilosofen Skrevet tirsdag kl. 11:10 #10 Skrevet tirsdag kl. 11:10 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Da jeg møtte samboeren min, og allerede var i midten av trettiårene, så var jeg veldig tydelig på at jeg ønsket meg barn allerede på første date. Han hadde et barn fra tidligere forhold, men sa ikke noe om at han ikke ønsket flere. Jeg var tydelig på at jeg ikke brukte prevensjon, og etter ett år ble jeg gravid. Han fikk sjokk, og ytret et ønske om abort. Jeg sa sa at jeg skulle beholde barnet, med eller uten ham. Nå, som vårt felles barn er fire år, og vi begge er 42, så har jeg igjen blitt gravid. Jeg har ikke brukt prevensjon siden barnet vårt ble født, og trodde vel egentlig håpet var ute for et barn til. Samboer har selvfølgelig vært klar over dette. Samboeren min er veldig tydelig på at dette barnet ikke er ønsket, og har vært mye sint siden vi fant det ut. Han gjentar stadig at dette livet ikke er for han. Jeg er nå tre måneder på vei. Jeg kjenner at det begynner å bli så vanskelig at jeg vurderer å gå. Jeg ønsker ikke at det ufødte barnet skal føle seg så uønsket. Trenger bare å lufte meg litt og å høre hva andre ville gjort i min situasjon, eller om andre har opplevd noe lignende. Hva bør jeg gjøre? Anonymkode: cd679...2a6 Behold barnet Dump gubben. ( Veldig lett for meg å si, jeg forstår det ) Ser for meg at han vil forakte deg for å ha påtvunget ham et liv han ikke vil ha (selv om han burde ha sterilisert seg for flere år siden) Eller at du vil kunne forakte ham for å ha tatt fra ham muligheten for et barn til. Det er lettere å ta valget om å selv gå ut av et forhold enn å skulle leve i et samliv på den andres premisser. Hadde ikke orket å tilbringe resten av svangerskapet med en mann som var sint hele tiden. Da ville jeg heller ha vært uten ham. 9 3
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:10 #11 Skrevet tirsdag kl. 11:10 Hvis han så absolutt ikke ønsket barnet, så burde han sterilisert seg for lenge siden eller i det minste tatt ansvar for sine sædceller og brukt kondom.. nå er det sånn at din kropp = ditt valg. Du må velge det som er rett for deg. Anonymkode: c304f...9e7 16 6
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:11 #12 Skrevet tirsdag kl. 11:11 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Tenker dere er uansvarlige begge to. Anonymkode: 0679f...de2 HAllo hun er åpen om at hun vil ha barn og ikke bruker prevansjon Anonymkode: d32af...7d1 7 7
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:11 #13 Skrevet tirsdag kl. 11:11 Temmelig patetisk å aldri bruke kondom selv da. Samtidig som han mener at du burde ha brukt prevensjon selv, og 100 prosent av ansvaret ligger på deg selv hele tiden. Men hvorfor valgte du egentlig å fortsette forholdet med denne personen i det hele tatt? Du burde i alle fall forstått at han aldri i verden kommer til å bidra med en forbanna døyt ovenfor barnet. Kanskje bortsett fra hvis dere skiller dere da, og han faktisk blir nødt til å betale barnebidrag og sånn. Anonymkode: 259f1...75a 5 2
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:11 #14 Skrevet tirsdag kl. 11:11 Ville ikke gjort noe som helst annet en å sette en tydelig grense om at hans standpunkt er mottatt, og at det ikke endrer ditt synspunkt om at du vil ha barnet, Så bare latt det være opp til han om han vil bli eller gå, men om han blir så sint at det blir vanskelig for deg, barnet deres eller begge bør du gå. Anonymkode: 1fd47...42e 4 4
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:12 #15 Skrevet tirsdag kl. 11:12 Ikke ofte jeg skriver sånt om folk, men - for en idiot? Tror ikke jeg hadde ønska å ha han der rundt barna mine, selv om det er synd for den eldste, så er det nok ikke dumt å forberede seg på å bli alene med dem. Anonymkode: 9cd0a...5df 4
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:14 #16 Skrevet tirsdag kl. 11:14 Gratulerer ❤️I bunn å grunn må han jo ha hatt litt lyst vedmindre han bare tenkte du skulle bruke abort som prevensjon... kanskje han bare har kalde føtter mangen menn ombestemmer seg lengre ut i svangerskapet og etter fødsel. Jeg er alene mamma med en og jeg angrer ikke et sekund! Mangen takler det bedre enn forventet for meg var det mye enklere enn det folk sa her inne på nettet. Er veldig mye negativt snakk rundt det. Gjør det du føler er bra. Anonymkode: dfd26...e44 2
Jann111 Skrevet tirsdag kl. 11:15 #17 Skrevet tirsdag kl. 11:15 Hvorfor blir han overrasket når han ikke bruker kondom og du ikke bruker prevensjon? Hoppet han av i svingen da? 2
monican94 Skrevet tirsdag kl. 11:17 #18 Skrevet tirsdag kl. 11:17 Hvordan bidrar han rundt barnet dere alt har ? Og sitt barn fra før ? 3 1
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 11:19 #19 Skrevet tirsdag kl. 11:19 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): HAllo hun er åpen om at hun vil ha barn og ikke bruker prevansjon Anonymkode: d32af...7d1 Ja, men å drive å produsere barn med en fyr som både er dum OG uansvarlig, er faktisk uansvarlig av TS også. Anonymkode: 0679f...de2 9 5
Rosalilje84 Skrevet tirsdag kl. 11:23 #20 Skrevet tirsdag kl. 11:23 AnonymBruker skrev (25 minutter siden): Da jeg møtte samboeren min, og allerede var i midten av trettiårene, så var jeg veldig tydelig på at jeg ønsket meg barn allerede på første date. Han hadde et barn fra tidligere forhold, men sa ikke noe om at han ikke ønsket flere. Jeg var tydelig på at jeg ikke brukte prevensjon, og etter ett år ble jeg gravid. Han fikk sjokk, og ytret et ønske om abort. Jeg sa sa at jeg skulle beholde barnet, med eller uten ham. Nå, som vårt felles barn er fire år, og vi begge er 42, så har jeg igjen blitt gravid. Jeg har ikke brukt prevensjon siden barnet vårt ble født, og trodde vel egentlig håpet var ute for et barn til. Samboer har selvfølgelig vært klar over dette. Samboeren min er veldig tydelig på at dette barnet ikke er ønsket, og har vært mye sint siden vi fant det ut. Han gjentar stadig at dette livet ikke er for han. Jeg er nå tre måneder på vei. Jeg kjenner at det begynner å bli så vanskelig at jeg vurderer å gå. Jeg ønsker ikke at det ufødte barnet skal føle seg så uønsket. Trenger bare å lufte meg litt og å høre hva andre ville gjort i min situasjon, eller om andre har opplevd noe lignende. Hva bør jeg gjøre? Anonymkode: cd679...2a6 Du bør gjøre det som er best for deg. Samboeren din planla faktisk dette barnet da han hadde sex med deg uten prevensjon, vel vitende om at du ikke bruker noe. Han burde ha sterilisert seg for lengst. Så det at han nå plutselig "ikke ønsker barnet", fungerer ikke i voksen verden. Hvis dette livet ikke er for ham, kan han dra. Ingen tvinger ham til å ha dette livet. Å være sint er derimot overhodet ikke innenfor, all den tid han tilrettela for denne graviditeten. 6 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå