Hva når man ikke klarer bli enige om hvor man skal bo?

[AnonymBruker]

Noen som har vært i et vanskelig skille om hvor man skal bo? Vi bor i storby nå, men nå som barna blir større og trenger mer plass så tenker vi også flytte ut av byen. Problemet er at vi er sterkt uenige om hvor vi skal bo. Vi begge ønsker oss til hvert vårt hjemsted og familie.. vet virkelig ikke hvordan vi skal løse det. Jeg vet jeg ikke trives der han er fra, vi har prøvd å bo der før.. jeg prøver jo å forbedre meg på flere utfall i livet som skilsmissebarn selv. Tenk om jeg hadde gitt etter for å bli med ut dit, barna hadde begynt på skole der også bestemmer vi oss for å skille oss? Og hva da? Da er jeg jo i hvert fall stuck der, et sted jeg hater å bo, mutters alene med barna annenhver uke. 
Jeg er nesten på vippen på om det er bedre å skille seg enn å gi etter å risikere at alt går til h.. selvom jeg såklart ikke ønsker det utfallet. 
Noen som har vært i samme situasjonen? Eller gått på en smell, eller funnet en løsning som funket for alle likevel? 

Anonymkode: eced5...a58

[Brunello]

Når dere ikke blir enige er det to alternativer. Bli boende der dere bor eller flytt til et annet sted enn hjemstedene deres. Det er masse bra steder rundt Oslo (som er den eneste storbyen i Norge) og de andre byene. 

[AnonymBruker]

Du har skrevet flere tråder før, ikke sant? 
 

Hvis dere har bodd hans sted og du VET at du mistrives der, da er det hans tur til å flytte til ditt hjemsted og prøve det. 
 

Men, og det må være et tydelig men!, dere må avtale en prøvetid og hvis han er virkelig misfornøyd etter tre? Fem? År - ja da skal dere være enige om å flytte tilbake til utgangspunktet. 

Anonymkode: 84cfc...9fd

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Når dere ikke blir enige er det to alternativer. Bli boende der dere bor eller flytt til et annet sted enn hjemstedene deres. Det er masse bra steder rundt Oslo (som er den eneste storbyen i Norge) og de andre byene. 

Ja, på en måte sant. Vi har dessverre ikke råd til å bli boende i byen. Noen som vet hvor det er «best» å bo om man ikke skal måtte falle på en av våres hjemsteder? Åpent med godt miljø for barn og ålreite boligpriser… 

Anonymkode: eced5...a58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har skrevet flere tråder før, ikke sant? 
 

Hvis dere har bodd hans sted og du VET at du mistrives der, da er det hans tur til å flytte til ditt hjemsted og prøve det. 
 

Men, og det må være et tydelig men!, dere må avtale en prøvetid og hvis han er virkelig misfornøyd etter tre? Fem? År - ja da skal dere være enige om å flytte tilbake til utgangspunktet. 

Anonymkode: 84cfc...9fd

Nei, ikke jeg. Men det finnes helt sikkert flere som har vært i samme situasjon vil jeg tro. Tror ikke jeg får med han på å teste ut der jeg vil.. for det er enda lenger unna hans sted.. hvor han også har sin jobb.

Anonymkode: eced5...a58

[Alice123]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, på en måte sant. Vi har dessverre ikke råd til å bli boende i byen. Noen som vet hvor det er «best» å bo om man ikke skal måtte falle på en av våres hjemsteder? Åpent med godt miljø for barn og ålreite boligpriser… 

Anonymkode: eced5...a58

Jeg vil tro den tredje løsningen er å flytte til en av byens nabokommuner hvor boligprisene er overkommelige. På den måten "blir dere boende der dere er".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Noen som har vært i et vanskelig skille om hvor man skal bo? Vi bor i storby nå, men nå som barna blir større og trenger mer plass så tenker vi også flytte ut av byen. Problemet er at vi er sterkt uenige om hvor vi skal bo. Vi begge ønsker oss til hvert vårt hjemsted og familie.. vet virkelig ikke hvordan vi skal løse det. Jeg vet jeg ikke trives der han er fra, vi har prøvd å bo der før.. jeg prøver jo å forbedre meg på flere utfall i livet som skilsmissebarn selv. Tenk om jeg hadde gitt etter for å bli med ut dit, barna hadde begynt på skole der også bestemmer vi oss for å skille oss? Og hva da? Da er jeg jo i hvert fall stuck der, et sted jeg hater å bo, mutters alene med barna annenhver uke. 
Jeg er nesten på vippen på om det er bedre å skille seg enn å gi etter å risikere at alt går til h.. selvom jeg såklart ikke ønsker det utfallet. 
Noen som har vært i samme situasjonen? Eller gått på en smell, eller funnet en løsning som funket for alle likevel? 

Anonymkode: eced5...a58

Bli der dere er. 
Barn behøver ikke «mer plass» eller nærhet til slekten til en av to foreldre. De behøver foreldre som har et velfungerende nettverk, og det har dere trolig akkurat der dere er nå. Så behøver de et nærmiljø der det er mulig å gå uten foreldrebistand (og overvåkning), for en smårolling, til skole, venner, sport og fritid. Og så behøver de et tilstrekkelig stort nærmiljø til at de kan treffe barn som ligner dem selv i alle fall litt. 

Å flytte fra Oslo slik dere tenker (storby i Norge er Oslo og jeg antar du ville nevnt det om dere bodde utenlands). Bli. Legg foreldresoverommet i et kott. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, ikke jeg. Men det finnes helt sikkert flere som har vært i samme situasjon vil jeg tro. Tror ikke jeg får med han på å teste ut der jeg vil.. for det er enda lenger unna hans sted.. hvor han også har sin jobb.

Anonymkode: eced5...a58

Ok. Dersom han mener det er helt greit å ikke ofre seg litt for dine ting så mener han jo det er like greit for deg å gjøre det samme valget. 

Ellers anser han deg som av mindre verdi enn seg selv. 

Og da er vi på skilsmisse alt nå. Og bosted er ikke en faktor. Evne eller vilje til omsorg er en faktor.

Anonymkode: 26d7f...9e8

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som var i akkurat den situasjonen, og de valgte å bosette seg sånn ca like langt fra begges hjemsted. I deres tilfelle var det ikke hver sin kant av landet det var snakk om, men hver sin retning ut fra Oslo. De endte med bolig på Nedre Romerike. Romerike er ingen ulempe om man kommer fra en annen kant av landet, heller, da man er nær Gardermoen Dessuten er det et stort nedslagsfelt når det gjelder jobb. 

Anonymkode: 4cae3...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2025 den 19.45):

Du har skrevet flere tråder før, ikke sant? 
 

Hvis dere har bodd hans sted og du VET at du mistrives der, da er det hans tur til å flytte til ditt hjemsted og prøve det. 
 

Men, og det må være et tydelig men!, dere må avtale en prøvetid og hvis han er virkelig misfornøyd etter tre? Fem? År - ja da skal dere være enige om å flytte tilbake til utgangspunktet. 

Anonymkode: 84cfc...9fd

Overhodet ikke, dette er en løsning som kun går utover barna om de flytter etter 3 eller 5 år.

Alternativet er å bli boende, eller finne en plass begge kan tenke seg å bo. Kanskje en plass midt i mellom hjemplassene, eller utenfor byen de nå bor i.

Anonymkode: f30af...092

[AnonymBruker]

Skilsmissebarn blir nesten alltid skilt selv. Så fornuftige tanker du har. 

Ville foreløpig bare blitt boende. 

Anonymkode: ef90b...2f8

[AnonymBruker]

Så du har prøvd å bo på hans hjemsted, men han nekter å prøve å bo på ditt? Du vet av erfaring at du mistrives på hans hjemsted, men han synes allikevel at dere skal flytte dit, selv om det fører til at kona hans mistrives?

Jammen et sjarmtroll av en mann du har. 

Anonymkode: 7f198...66b

[AnonymBruker]

Kan dere ikke se på hus både på ditt hjemsted og hans? Se på hva dere kan finne og undersøk kvaliteter på skoler, fritidsaktiviteter og generelt miljø for barn og unge.

Se også hva som finnes av tilbud og muligheter for dere voksne angående fritidssysler. Viktig også å se på jobbmuligheter og reisevei til nåværende jobb. Hvordan er kollektivtilbudet.

Vi flyttet på andre siden av byen enn der mannen kom fra. Var ulike grunner til det, og det satt langt inne for ham, men så fant han det huset vi endte opp med å kjøpe, og da var det gjort! 
 

 

 

Anonymkode: b5748...23b

[AprilLudgate]

Jeg tenker det kommer an på hvor ditt hjemsted er - og hva du legger i «for trangt» i Oslo? 

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en liknende situasjon. Bosatte oss i studiebyen vi møttes, langt unna familie og venner på hver vår kant av landet. Ingen som ville bo der den andre kom fra, så da var alternativet å bli. Fungerte helt utmerket helt til det ikke gjorde det lenger, og det ble  skilsmisse. Begge har båret på et umulig ønske om å flytte hjem, noe som også påvirket forholdet i negativ grad. Nå er vi begge stuck her, og har det verre en noen gang. Mye av nettverket forsvant med skilsmissen, og vi står begge veldig alene her. Anbefaler ingen å bosette seg langt fra all familie, når alt kommer til stykke så er blod tykkere en vann…

Skal sies at det er snakk om 50 - 70 mil i vårt tilfelle. 2 - 3 timer unna hjemplassen hadde vært uproblematisk.

Anonymkode: 9fac8...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2025 den 19.33):

Noen som har vært i et vanskelig skille om hvor man skal bo? Vi bor i storby nå, men nå som barna blir større og trenger mer plass så tenker vi også flytte ut av byen. Problemet er at vi er sterkt uenige om hvor vi skal bo. Vi begge ønsker oss til hvert vårt hjemsted og familie.. vet virkelig ikke hvordan vi skal løse det. Jeg vet jeg ikke trives der han er fra, vi har prøvd å bo der før.. jeg prøver jo å forbedre meg på flere utfall i livet som skilsmissebarn selv. Tenk om jeg hadde gitt etter for å bli med ut dit, barna hadde begynt på skole der også bestemmer vi oss for å skille oss? Og hva da? Da er jeg jo i hvert fall stuck der, et sted jeg hater å bo, mutters alene med barna annenhver uke. 
Jeg er nesten på vippen på om det er bedre å skille seg enn å gi etter å risikere at alt går til h.. selvom jeg såklart ikke ønsker det utfallet. 
Noen som har vært i samme situasjonen? Eller gått på en smell, eller funnet en løsning som funket for alle likevel? 

Anonymkode: eced5...a58

IKKE flytt til mannens hjemsted hvis du mistrives der. Jeg har gjort denne generaltabben og er "stuck" på denne drittplassen i fem år til, mens barna vokser opp. Mistrives, har ingen venner, ingen karrieremulighet, alt er bare mørkt og æsj. Har virkelig prøvd å få det til, men det går ikke. Også når det gjelder helsa, så sliter jeg her (har sykdommer som påvirkes negativt av kulda, og her i nord er det masse av det). Kan ikke flytte fordi vi har 50/50-fordeling av barn etter skilsmissen. Så ikke gjør det. 

Anonymkode: 58a3e...f84