Datter sliter sosialt (langt innlegg)

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 11 år som sliter med det sosiale. Hun er en stille og rolig jente, ikke den som «tar mye plass». Hun er stort sett snill og lojal, men kan være litt rigid og umoden for alderen, noe som sikkert virker inn. I hennes klasse er det mange sterke personligheter og hun har strevd med å passe inn fra dag 1. Jeg har vondt av henne og vil gjerne hjelpe, men vet ikke hvordan.

Hun har to venninner i klassen/på trinnet. Disse er dessverre ikke gode venninner, da begge velger bort min datter om de har andre å være med og da fryser de min datter ut. Om hun kutter disse ut, noe jeg har mest lyst til å råde henne til, har hun ingen, så det er egentlig ikke et alternativ.

Vi har snakket om det sosiale rundt min datter med skolen. Både kontaktlærer, sosiallærer og helsesøster har vært involvert. Hun har også opplevd annen mobbing, ikke bare i form av utfrysing.  Det ble laget en tiltaksplan forrige skoleår. Det ble da jobbet noe med problemene rundt min datter, men det ble ikke varig bedre. Jeg opplever også at skolen bagatelliserer og til dels skylder på min datter, noe som av og til er riktig, men ikke alltid. De sier blant annet at de andre jentene lar henne være med, de utestenger ikke, men at min datter vil være sammen med bare en om gangen og de andre vil være sammen som en gjeng og da blir det vanskelig. Jeg vet min datter helst vil være sammen med få, da hun reagerer på høyt støynivå og ikke klarer å forholde seg til mange på en gang, men også fordi hun opplever å bli utestengt når de er en gruppe. Hun får være med dem, f.eks i friminuttet, men ingen snakker til henne og overser henne om hun sier noe, så da er hun jo i praksis utestengt selv om hun står i en ring sammen med dem. Dette ser ikke skolen, virker det som.

Jeg er fullt klar over at vi ikke kan tvinge barn til å være venner, så er ganske rådvill til hva vi kan gjøre for å hjelpe henne. Noe vi har gjort:

- Invitert hjem de jentene hun trives med slik at de får sjans til å bebygge vennskap uten mange andre til stedet.

- Invitert jenter med på aktiviteter (hyttetur, tur i skogen, kino, bading, shopping osv). Under slike aktiviteter har de det fint i lag, men jenta mi havner fortsatt utenfor/blir ikke valgt av de andre i det daglige.

- Prøvd flere fritidsaktiviteter i håp om at hun kan finne noen likesinnede utenom klassen. Ingen av stedene har hun fått venninner og hun har blitt utenfor der også.

 - Snakket med foreldrene til enkelte av jentene og gjort avtaler i forkant av aktiviteter for å hindre at hun blir gående alene (Halloween og arrangementer i lokalmiljøet).

- Snakket med jenta mi om å inkludere andre, at det er bra å ha flere å «spille på», samt at hun må være åpen for andre aktiviteter og samtaleemner enn det hun er mest opptatt av, vise interesse for andre osv. Siike samtaler gjør at hun ofte går i forsvarsmodus og tror vi vil forandre henne, at hun er «feil», selv om jeg prøver å forklare at hun er god nok som hun er, men at alle må tilpasse seg litt de rundt oss.

Ingenting av det vi gjør hjelper i det lange løp. Nå begynner de å bli så store at det kjennes ut som tiden løper ut  

Vi vurderer også å bytte skole, da det er en skole til ikke så langt fra der vi bor, men hun kjenner ingen der, så er bare redd det skal bli samme greia der. At hun havner utenfor fra start, siden hun aldri klarer å finne venner via fritidsaktiviteter heller.

Har også luftet tanker rundt om det kan være en diagnose bak som gjør at hun sliter sosialt med skolen, men lærer og helsesøster mener hun er innenfor det normale. Jeg synes heller ikke hun passer helt inn i en bestemt diagnose, men er ingen fagperson. Hun er sosial og velfungerende hjemme.

Noen råd til hva vi kan gjøre?

Anonymkode: 7ce9e...b7f

[AnonymBruker]

Jeg synes ingen har rett til å utestenge andre, men samtidig kan man ikke presse en fungerende gruppe til å være sammen få for et menneske. Jeg håper noen har gode råd her. 

Anonymkode: f9b60...863

[AnonymBruker]

montessoriskole kan være verdt å teste, da de ofte skårer høyere på empati og inkludering. 

Anonymkode: f9b60...863

[AnonymBruker]

Har dere privatskole i nærheten. Hadde samme problem her, og vi byttet til Montesorriskole. Og der var det andre som slet med det samme. Så hun fikk flere gode venninner. Hun er nå 25 år, og har fortsatt god kontakt med 3 av de. 

Anonymkode: b6b35...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har dere privatskole i nærheten. Hadde samme problem her, og vi byttet til Montesorriskole. Og der var det andre som slet med det samme. Så hun fikk flere gode venninner. Hun er nå 25 år, og har fortsatt god kontakt med 3 av de. 

Anonymkode: b6b35...757

Det er en Montesorriskole i området, men ganske langt fra der vi bor. Usikker på hvordan det ville fungert i det daglige, men skal sjekke litt rundt det. Denne skolen ble startet da en kommunal skole ble nedlagt, så har inntrykk av at det er mest de som bor i den aktuelle bygda som går der. 

Anonymkode: 7ce9e...b7f

[AnonymBruker]

Står i det samme selv her hjemme, men her der det pga hjemmemiljøet at datter sliter. Hun tar med seg negative samspillserfaringer på skolen. Ikke lett å ta det innover seg. Har hun yngre søsken?

Anonymkode: 25e9d...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Står i det samme selv her hjemme, men her der det pga hjemmemiljøet at datter sliter. Hun tar med seg negative samspillserfaringer på skolen. Ikke lett å ta det innover seg. Har hun yngre søsken?

Anonymkode: 25e9d...3bd

Nei, kun eldre søsken.

Anonymkode: 7ce9e...b7f

[mamanodrama]

Jeg synes datteren din høres veldig ut som et ganske klassisk tilfelle av jente med autisme. De fleste i skolen har lite kunnskap om autisme generelt og enda mindre om hvordan det presenterer seg hos jenter. 

[AnonymBruker]

Vanskelig. Noen sliter bare med å ta plass og da er det lett å bli den som er utenfor. Øv på å ta plass, øv på å invitere andre med på noe. Ville vurdert å bytte skole faktisk. 

Anonymkode: 36cb6...398

[AnonymBruker]

Kunne man snakke med noen trygge jenter og be dem lage en liten vennegruppe rundt datteren din? Ikke for å utestenge noen, men for å gi din datter en flokk i flokken?

Anonymkode: f9b60...863

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kunne man snakke med noen trygge jenter og be dem lage en liten vennegruppe rundt datteren din? Ikke for å utestenge noen, men for å gi din datter en flokk i flokken?

Anonymkode: f9b60...863

Kanskje ikke så enkelt når TS skriver: "De sier blant annet at de andre jentene lar henne være med, de utestenger ikke, men at min datter vil være sammen med bare en om gangen og de andre vil være sammen som en gjeng og da blir det vanskelig"

TS: Tror mye, dessverre, ligger i det du skriver: "men kan være litt rigid og umoden for alderen". Det er vanskelig for barn og ungdommer å koble seg på den som ikke vil, den som ikke helt henger med og den som er annerledes. De andre forsøker, men dynamikken bare passer ikke. Barn og unge tåler og takler i liten grad mennesker som oppfattes som rigide. 

Hva med å koble jenta di på barn som er litt yngre enn henne selv. Det kan være at det er en bedre match når det gjelder modenhetsnivå? Og så må dere jobbe sammen med jenta for å utvide toleransevinduet, jobbe med å være mindre rigid og det som andre, mest sannsynlig, oppfattes som å være vanskelig. 

Anonymkode: 32f07...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje ikke så enkelt når TS skriver: "De sier blant annet at de andre jentene lar henne være med, de utestenger ikke, men at min datter vil være sammen med bare en om gangen og de andre vil være sammen som en gjeng og da blir det vanskelig"

TS: Tror mye, dessverre, ligger i det du skriver: "men kan være litt rigid og umoden for alderen". Det er vanskelig for barn og ungdommer å koble seg på den som ikke vil, den som ikke helt henger med og den som er annerledes. De andre forsøker, men dynamikken bare passer ikke. Barn og unge tåler og takler i liten grad mennesker som oppfattes som rigide. 

Hva med å koble jenta di på barn som er litt yngre enn henne selv. Det kan være at det er en bedre match når det gjelder modenhetsnivå? Og så må dere jobbe sammen med jenta for å utvide toleransevinduet, jobbe med å være mindre rigid og det som andre, mest sannsynlig, oppfattes som å være vanskelig. 

Anonymkode: 32f07...246

 

Jeg leste det, men jeg tenker jo at dersom det finnes ei litt moden og klok jente muligens hun kan forstå og denne denne tosomheten for å gi  datter denne tryggheten. 

Etter hvert muligens kan man introdusere flere gradvis inn. Men over tid. 

Anonymkode: f9b60...863

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Jeg leste det, men jeg tenker jo at dersom det finnes ei litt moden og klok jente muligens hun kan forstå og denne denne tosomheten for å gi  datter denne tryggheten. 

Etter hvert muligens kan man introdusere flere gradvis inn. Men over tid. 

Anonymkode: f9b60...863

Det er en stor oppgave for barn i 11-års alderen. Å være sosial støttekontakt for et annet barn, reflektere over dette og forstå rammene kan være stort for et barn på 11 år, selv om dette barnet både kan være moden og klok. Oppgaven bør ikke legges på de andre barna, utover at de ikke skal utestenge (noe de heller ikke gjør) og at på skolen får alle være med. 

Anonymkode: 32f07...246

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har en datter på 11 år som sliter med det sosiale. Hun er en stille og rolig jente, ikke den som «tar mye plass». Hun er stort sett snill og lojal, men kan være litt rigid og umoden for alderen, noe som sikkert virker inn. I hennes klasse er det mange sterke personligheter og hun har strevd med å passe inn fra dag 1. Jeg har vondt av henne og vil gjerne hjelpe, men vet ikke hvordan.

Hun har to venninner i klassen/på trinnet. Disse er dessverre ikke gode venninner, da begge velger bort min datter om de har andre å være med og da fryser de min datter ut. Om hun kutter disse ut, noe jeg har mest lyst til å råde henne til, har hun ingen, så det er egentlig ikke et alternativ.

Vi har snakket om det sosiale rundt min datter med skolen. Både kontaktlærer, sosiallærer og helsesøster har vært involvert. Hun har også opplevd annen mobbing, ikke bare i form av utfrysing.  Det ble laget en tiltaksplan forrige skoleår. Det ble da jobbet noe med problemene rundt min datter, men det ble ikke varig bedre. Jeg opplever også at skolen bagatelliserer og til dels skylder på min datter, noe som av og til er riktig, men ikke alltid. De sier blant annet at de andre jentene lar henne være med, de utestenger ikke, men at min datter vil være sammen med bare en om gangen og de andre vil være sammen som en gjeng og da blir det vanskelig. Jeg vet min datter helst vil være sammen med få, da hun reagerer på høyt støynivå og ikke klarer å forholde seg til mange på en gang, men også fordi hun opplever å bli utestengt når de er en gruppe. Hun får være med dem, f.eks i friminuttet, men ingen snakker til henne og overser henne om hun sier noe, så da er hun jo i praksis utestengt selv om hun står i en ring sammen med dem. Dette ser ikke skolen, virker det som.

Jeg er fullt klar over at vi ikke kan tvinge barn til å være venner, så er ganske rådvill til hva vi kan gjøre for å hjelpe henne. Noe vi har gjort:

- Invitert hjem de jentene hun trives med slik at de får sjans til å bebygge vennskap uten mange andre til stedet.

- Invitert jenter med på aktiviteter (hyttetur, tur i skogen, kino, bading, shopping osv). Under slike aktiviteter har de det fint i lag, men jenta mi havner fortsatt utenfor/blir ikke valgt av de andre i det daglige.

- Prøvd flere fritidsaktiviteter i håp om at hun kan finne noen likesinnede utenom klassen. Ingen av stedene har hun fått venninner og hun har blitt utenfor der også.

 - Snakket med foreldrene til enkelte av jentene og gjort avtaler i forkant av aktiviteter for å hindre at hun blir gående alene (Halloween og arrangementer i lokalmiljøet).

- Snakket med jenta mi om å inkludere andre, at det er bra å ha flere å «spille på», samt at hun må være åpen for andre aktiviteter og samtaleemner enn det hun er mest opptatt av, vise interesse for andre osv. Siike samtaler gjør at hun ofte går i forsvarsmodus og tror vi vil forandre henne, at hun er «feil», selv om jeg prøver å forklare at hun er god nok som hun er, men at alle må tilpasse seg litt de rundt oss.

Ingenting av det vi gjør hjelper i det lange løp. Nå begynner de å bli så store at det kjennes ut som tiden løper ut  

Vi vurderer også å bytte skole, da det er en skole til ikke så langt fra der vi bor, men hun kjenner ingen der, så er bare redd det skal bli samme greia der. At hun havner utenfor fra start, siden hun aldri klarer å finne venner via fritidsaktiviteter heller.

Har også luftet tanker rundt om det kan være en diagnose bak som gjør at hun sliter sosialt med skolen, men lærer og helsesøster mener hun er innenfor det normale. Jeg synes heller ikke hun passer helt inn i en bestemt diagnose, men er ingen fagperson. Hun er sosial og velfungerende hjemme.

Noen råd til hva vi kan gjøre?

Anonymkode: 7ce9e...b7f

Jeg synes dere skal snakke med fastlegen å få henne henvist til BUP for å utrede om det kan være noe. Fint for henne å vite hva det er som er "galt" OM det faktisk er noe hos henne som ikke er som "alle andre" tenker jeg. Får hun ingen diagnose så er jo alt i skjønneste orden og man må bare fortsette å jobbe med tiltaksplaner og gjøre aktiviteter med henne utenom skolen som hun liker. Ikke så lett dette her er min erfaring. Viktigste er at hun har en god, varm og trygg havn hos dere foreldrene. Få en hund, katt, hesteaktivitet o.l. Kan være mye fint selskap i dyr også 💓

Endret mandag kl. 20:36 av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har en datter på 11 år som sliter med det sosiale. Hun er en stille og rolig jente, ikke den som «tar mye plass». Hun er stort sett snill og lojal, men kan være litt rigid og umoden for alderen, noe som sikkert virker inn. I hennes klasse er det mange sterke personligheter og hun har strevd med å passe inn fra dag 1. Jeg har vondt av henne og vil gjerne hjelpe, men vet ikke hvordan.

Hun har to venninner i klassen/på trinnet. Disse er dessverre ikke gode venninner, da begge velger bort min datter om de har andre å være med og da fryser de min datter ut. Om hun kutter disse ut, noe jeg har mest lyst til å råde henne til, har hun ingen, så det er egentlig ikke et alternativ.

Vi har snakket om det sosiale rundt min datter med skolen. Både kontaktlærer, sosiallærer og helsesøster har vært involvert. Hun har også opplevd annen mobbing, ikke bare i form av utfrysing.  Det ble laget en tiltaksplan forrige skoleår. Det ble da jobbet noe med problemene rundt min datter, men det ble ikke varig bedre. Jeg opplever også at skolen bagatelliserer og til dels skylder på min datter, noe som av og til er riktig, men ikke alltid. De sier blant annet at de andre jentene lar henne være med, de utestenger ikke, men at min datter vil være sammen med bare en om gangen og de andre vil være sammen som en gjeng og da blir det vanskelig. Jeg vet min datter helst vil være sammen med få, da hun reagerer på høyt støynivå og ikke klarer å forholde seg til mange på en gang, men også fordi hun opplever å bli utestengt når de er en gruppe. Hun får være med dem, f.eks i friminuttet, men ingen snakker til henne og overser henne om hun sier noe, så da er hun jo i praksis utestengt selv om hun står i en ring sammen med dem. Dette ser ikke skolen, virker det som.

Jeg er fullt klar over at vi ikke kan tvinge barn til å være venner, så er ganske rådvill til hva vi kan gjøre for å hjelpe henne. Noe vi har gjort:

- Invitert hjem de jentene hun trives med slik at de får sjans til å bebygge vennskap uten mange andre til stedet.

- Invitert jenter med på aktiviteter (hyttetur, tur i skogen, kino, bading, shopping osv). Under slike aktiviteter har de det fint i lag, men jenta mi havner fortsatt utenfor/blir ikke valgt av de andre i det daglige.

- Prøvd flere fritidsaktiviteter i håp om at hun kan finne noen likesinnede utenom klassen. Ingen av stedene har hun fått venninner og hun har blitt utenfor der også.

 - Snakket med foreldrene til enkelte av jentene og gjort avtaler i forkant av aktiviteter for å hindre at hun blir gående alene (Halloween og arrangementer i lokalmiljøet).

- Snakket med jenta mi om å inkludere andre, at det er bra å ha flere å «spille på», samt at hun må være åpen for andre aktiviteter og samtaleemner enn det hun er mest opptatt av, vise interesse for andre osv. Siike samtaler gjør at hun ofte går i forsvarsmodus og tror vi vil forandre henne, at hun er «feil», selv om jeg prøver å forklare at hun er god nok som hun er, men at alle må tilpasse seg litt de rundt oss.

Ingenting av det vi gjør hjelper i det lange løp. Nå begynner de å bli så store at det kjennes ut som tiden løper ut  

Vi vurderer også å bytte skole, da det er en skole til ikke så langt fra der vi bor, men hun kjenner ingen der, så er bare redd det skal bli samme greia der. At hun havner utenfor fra start, siden hun aldri klarer å finne venner via fritidsaktiviteter heller.

Har også luftet tanker rundt om det kan være en diagnose bak som gjør at hun sliter sosialt med skolen, men lærer og helsesøster mener hun er innenfor det normale. Jeg synes heller ikke hun passer helt inn i en bestemt diagnose, men er ingen fagperson. Hun er sosial og velfungerende hjemme.

Noen råd til hva vi kan gjøre?

Anonymkode: 7ce9e...b7f

Jenta di er en høytfungerende autist, skoler ha ofte nada reell kunnskap om det. Få hu utredet helt tydelig hun trenger tilpassing og det er ikke klassekameratens skyld. Dårlig av skolen å legge ansvaret over på jenta deres slik og ikke koble at hun ikke er vrang men på spektret. Det du beskriver er klassisk jente med autisme 

Anonymkode: 5907f...6a5

[AnonymBruker]

Er hun ikke bare introvert? Anbefaler boka Stille

Anonymkode: 7b8b3...f44

[HMK]

Et av mine barn hadde det litt på denne måten. Det ble liksom ikke noe greie på det sosiale i klassen på barneskolen. Han falt utenfor, rett og slett. Han var verken tøff eller fotballgutt, så.. Vi meldte han inn i speideren. Det at han hadde den sosiale plattformen var redningen et par år der han var veldig alene på skolen og etter skoletid. 

[AnonymBruker]

Du beskriver min 12 år gamle gutt, i detalj helt likt.

Jeg har prøvd ALT av tiltak, forsøk med venner, invitere etc etc. Byttet skole, prøvd Steinerskole, flyttet, samtaler hos helsesykepleier. Nevn det, jeg har prøvd det ut. Er utdannet spesialpedagog og har jobbet i barnehage i 17 år, så har en verktøykasse ikke alle foreldre har. Så derfor har jeg prøvd alt.

Han skal nå utredes for autisme. 

Anonymkode: 155e0...d24

[AnonymBruker]

Forstår at det kan være krevende å «henge med» i en større gruppe. Men det er heller ikke riktig å «kreve» at jentene skal omgås i mindre grupper. Da ender man jo opp med å utestenge noen. Man kan ikke begrense andres sosiale liv på den måten. Jeg hadde ikke likt om noen bestemte at «nå må du være med X og kan ikke prate med de andre». Det høres jo egentlig ut som et veldig godt skolemiljø når de andre jentene ønsker å være sammen i større grupper. Da blir flere inkludert og man unngår klikker. 

Anonymkode: 4f99e...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2025 den 21.29):

Jenta di er en høytfungerende autist, skoler ha ofte nada reell kunnskap om det. Få hu utredet helt tydelig hun trenger tilpassing og det er ikke klassekameratens skyld. Dårlig av skolen å legge ansvaret over på jenta deres slik og ikke koble at hun ikke er vrang men på spektret. Det du beskriver er klassisk jente med autisme 

Anonymkode: 5907f...6a5

Det kan du faktisk ikke påstå uten utredning!

Mye ligner ja, men betyr ikke at det er det.

Har selv både gutt og jente med autisme, begge ungdommer nå.

Anonymkode: 3fea8...7bc