Utbrenthet og skamfølelse

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt enorm arbeidskapasitet og er oppvokst med mentalitet at jobb går foran privatliv. Etter flere år i krevende utdanning og yrke, med stor arbeidsmengde og belastning, så begynte jeg å gå på en smell for 5-6 måneder siden. Bl.a. når vi var kommet til slutten av juni hadde jeg jobbet i antall timer i tilsvarende 40 arbeidsuker. Da jeg også prøve å gi beskjed om at belastningen begynte å bli stor så var det ikke mye støtte. Jobben "ble med meg hjem", og jeg tenkte og drømte om jobb 24/7. 

Etter ferie i august begynte jeg å kjenne mer og mer håpløshet og sinne, ble irritert på ting og folk, svimmel, kvalm, gråt på jobb og hver søndagskveld, dårlig søvn og mye søvn etter jobb. Hver minste ting kunne ødelegge hele dagen og uka, og følelse av at jeg ikke var god nok eller fikk til ting økte og økte. Jeg tenkte at ferien skulle fikse det, men symptomene har økt siden. Takket nei til sykemelding i oktober, og tilslutt i november så så jeg ikke annen løsning. Har nå vært sykemeldt 1 uke. 

Problemet nå er dårlig samvittighet. Ikke nødvendigvis for selve jobb, hvor de har hyret inn vikar, men fordi jeg allerede føler meg bedre og fordi jeg har fått utrettet en hel del denne uka inkludert sosial kontakt. Konstant følelse av at jeg kan jo ikke være utbrent fordi jeg ikke ligger på sofaen 24/7 og gråter, og frykt at nå må folk tro at jeg ljuger om symptomer og at jeg egentlig bør komme meg på jobb igjen.

Kjenner noen seg igjen? 

 

 

Anonymkode: 2737e...c0e

[AnonymBruker]

Hele poenget med sykemeldingen er at skal få hentet deg inn, lage batteriene, stresse ned, opparbeide mer energi og etterhvert komme tilbake til hverdagen igjen.

For å klare det så er det lurt å gjøre ting som gjør en glad, gjøre ting som gir en energi, gjøre aktiviteter som ikke skaper stress, men glede, latter og smil. Å ligge på sofaen og lulle seg lengre inn i en depresjon er sjelden en god oppskrift.

Gjør som du gjør nå og du skal se at du raskere vil komme seg på bena igjen

God bedring ❤️

Anonymkode: 8c361...1ca

[AnonymBruker]

Ja.  Ganske typisk spiral når det er ubalanse mellom arbeidsbelastning og restitusjon over tid.. Funksjon på noen områder, mens systemet er i full alarm på andre.

Dårlig samvittighet er også vanlig, eller benektelse – særlig med sterk ansvarsfølelse. Det at du klarer sosiale ting eller får gjort praktiske oppgaver betyr ikke at du ‘ikke er syk nok’. Det betyr bare at du ikke er helt nede, og det er  poenget med sykmelding: å stoppe før det går dit.

Ingen frisk person jobber 40 arbeidsuker på et halvt år og går ut av det uten konsekvenser. Kroppen reagerer når grensene overskrides. Det er ren fysiologi. Ville vurdert den arbeidsgiveren om de kjører alle sine ansatte like hardt.. Det løpet du beskriver er oppskrift på syke folk.

Det viktige nå er ikke å bevise noe for andre, men å gi nervesystemet faktisk ro til å hente seg inn. Du tok ansvar da du sa stopp – det er slik man forebygger et langvarig fall. God og næringsrik mat, søvn, ingen hardtrening nå (øker kortisol), men turer og yoga om du liker det, folk rundt deg som gir og ikke tar energi akkurat nå... God bedring!

Anonymkode: 0dcfc...d45

[AnonymBruker]

Du gjør absolutt det riktige nå ved å være sykemeldt, og ved å bruke den sykemeldingen på å hente deg inn. Det tjener ingen at du ligger på sofaen og stirrer i taket, ved å gjøre ting som gir deg glede og påfyll blir du raskere bra igjen. Også håper jeg du tar innover deg at du ikke kan fortsette som før. Dersom arbeidsgiver forventer det bør du se deg om etter ny jobb ❤️

Anonymkode: 143b5...5c3

[AnonymBruker]

Tenker det er helt normalt det du føler. Men prøv å jobb med tankegangen din. 

Kanskje det mer interessante spørsmålet er hvordan unngå å havne der igjen? Har du noen tanker om det? 

Fortsetter du som før etter endt sykemelding og bedring, kan du risikere å gå på en vanvittig smell som du kan bruke år på å komme deg opp fra. Så lurt å legge en plan. 

Anonymkode: b8498...9b3

[AnonymBruker]

Takk dere. Jeg er i samtale med psykolog for å snu tankegang om å sette meg selv først og ikke jobben. Jeg er sykemeldt en uke til også får jeg diskutere med legen. Jeg tror ikke jeg har noe tilbake på jobb på en stund, men det er veldig nytt for meg å ikke jobbe hvis dere skjønner hva jeg mener.

Anonymkode: 2737e...c0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Takk dere. Jeg er i samtale med psykolog for å snu tankegang om å sette meg selv først og ikke jobben. Jeg er sykemeldt en uke til også får jeg diskutere med legen. Jeg tror ikke jeg har noe tilbake på jobb på en stund, men det er veldig nytt for meg å ikke jobbe hvis dere skjønner hva jeg mener.

Anonymkode: 2737e...c0e

Godt å høre ❤️

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og den den følelsen varer gjerne en god stund. Da jeg ble langtidssykemeldt tok det mange måneder før jeg klarte å slappe av og konsentrere meg om meg og mitt, og ikke tenke på jobben hver dag. Og det tok meg enda lengre tid å innse at jeg ikke kunne gå tilbake til samme jobb. Det var kanskje det vanskeligste, for jeg var jo oppriktig glad i jobben og kollegaene mine, men nå som avgjørelsen er tatt føler jeg meg bare lettet og klar for å prøve noe nytt ☺️

Anonymkode: 143b5...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Godt å høre ❤️

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og den den følelsen varer gjerne en god stund. Da jeg ble langtidssykemeldt tok det mange måneder før jeg klarte å slappe av og konsentrere meg om meg og mitt, og ikke tenke på jobben hver dag. Og det tok meg enda lengre tid å innse at jeg ikke kunne gå tilbake til samme jobb. Det var kanskje det vanskeligste, for jeg var jo oppriktig glad i jobben og kollegaene mine, men nå som avgjørelsen er tatt føler jeg meg bare lettet og klar for å prøve noe nytt ☺️

Anonymkode: 143b5...5c3

Synes hele greia er veldig merkelig. Jeg har klart å parkere tanker om jobb - men ikke tanken om at jeg burde vært på jobb fordi jeg føler meg bedre. Samtidig så inviterte jeg vennegjeng til middagsselskap i går som var veldig hyggelig, men i dag har jeg bare vært svimmel og sovet mye. Så blandet konfliktfølelse om jeg skal prøve meg og ikke, og blandet mellom aksept og fornektelse av symptomer.

Anonymkode: 2737e...c0e