Hvordan klarer man å endre hvordan man lever og spiser?

[AnonymBruker]

Dette ble lenger enn tenkt, tenkte bare litt bakgrunn for hvorfor jeg tenker som jeg gjør. 

Jeg er et slikt menneske som man kaller kronikker dessverre.  
Har prøvd medisiner, de virker litt før de igjen slutter å virke. 
Forstår nå at det er hvordan jeg lever som er hele problemet egentlig. 
Det startet som et lite barn som vokste opp i et hjem med mye konflikt og til tider vold mot meg og min mor. 
Jeg har gjennom skolegang klart meg, men mye skulk og problemer på skolen. 
Jeg begynte å jobbe som ganske ung 13 år gammel og når jeg gikk på vgs hadde jeg to forskjellige jobber samt fullt på vgs. Min mamma sa alltid at jeg brente lyset i begge ender, men penger er det som drev meg, (det gjør det til dels enda)

Når jeg var 23 fikk jeg meg en utdannelse, jobbet da mye overtid før jeg ble gravid. 
Etter barnet mitt kom fikk jeg mye diffuse symptomer, jeg ble utredet fikk en diagnose, trente og tok medisiner så jobbet meg til jeg ble frisk igjen. 
Når jeg fikk beskjed av legene at jeg er frisk, så fikk jeg to barn til (siste var et vakkert uhell)Etter 3 barnet ble jeg syk og her er jeg nå. Jeg har slitt siden da med å stå i jobb, og er på vei ut av arbeidslivet om jeg ikke tar noen store grep. 

Jeg leser boksen Hele meg, og den er en øye åpner for meg. Jeg forstår at kroppen min kjemper mot meg, for jeg tar ikke hensyn, spiser ganske dårlig (selv om den er bedre nå enn før), jeg har ikke prioritert søvn, hvile, kosthold eller noe. 
Jeg er en enormt stresset person, selv når jeg sover får jeg aldri stresset mitt ned. Jeg har aldri kontroll på noe og er et lite kaos i seg selv. 
 

Jeg vil endre dette. For 1 år siden begynte jeg å legge meg 23 hver dag, skal da egentlig stå opp 08 men det får jeg ikke til ofte. (Er B menneske og det å sove utover er det beste) så jeg skal nå lære meg dette. 

Så er det kosthold, det synes jeg er det vanskeligste. 
Jeg er veldig kresen person (og ja jeg har smakt mer enn ti ganger på det meste, sliter med både konsistens og smak), og jeg er en person som elsker junkfood. Når jeg spiser skikkelig gatekjøkken burger så koser jeg meg skikkelig.

 
Jeg har tenkt på om jeg skal prøve å spise mer ren mat, mindre sukker og prosessert mat. 
Jeg bare forstår ikke helt hvordan jeg skal få til å leve optimalt, har tre barn med hektisk liv. 
Vi kommer hjem å snur i døren. 
Jeg jobber turnus (håper jo at jeg skal tilbake i jobb). 
Hvordan skal man klare å leve med en så stor endring i livet og da å holde det slik? 
Klarer jo sikkert 1 måned eller 2, men det må jo holde gjennom livet. 
Elsker søtsaker, søtbakst, cola osv egentlig alt som ikke er sunt. 
Hvordan har du klart å holde det gjennom hele tiden, høytider og alt? 

Anonymkode: 43266...0bc

[AnonymBruker]

Har ingen fasit og spiser ikke «perfekt» selv, men det jeg har erfart hjelper er:

- drikk masse vann
- tenk mer på hva du skal legge til enn hva du skal kutte ut
- nok søvn
-minimere stress
- ikke kjøp inn godis etc.
- ikke tenk at du skal endre alt på én gang, ta det litt etter litt

 

 

Anonymkode: 7f7f9...914

[AnonymBruker]

Endre litt og litt, så blir det ikke så brå og etter min erfaring; mer varig.

Anonymkode: fa570...dcc

[AnonymBruker]

Hvis du sliter med å.komme deg opp kl 8, så må du kanskje legge deg enda tidligere? 

Dess mer du øver på å lage sunne matretter, dess mindre overveldende vil det virke når du står på farten. For meg hjalp det å velge ut ca 10-12 enkle sunne matideer, og disse printet jeg ut bilder av og hang på kjøleskapet som matinspo.

Og meal prepping er alfa og omega for meg! Da kan jeg ikke forsvarliggjøre junkfood for meg selv, for da er det ikke raskere engang. 

Anonymkode: 0d06c...5fa

[AnonymBruker]

Du må finne din motivasjon til endring. 

Min motivasjon er barna mine. Jeg ønsker å være den beste versjonen av meg selv for dem (og meg). Jeg ønsker å leve lenge. Jeg vil holde meg frisk, slik at jeg får ta del i barna liv gjennom alle livets faser. Kanskje jeg er så heldig å bli bestemor en dag? 

Jeg ønsker også å sette et godt forbilde for barna mine. De usunne og dårlige vanene jeg vokste opp med, skal stoppe med meg. Mine traumer og angster stopper med meg. Barna mine vil få nok negative innspill ute i verden. Jeg vil gi dem en trygg, god og sunn start. Jeg ønsker at de skal gå ut i verden med et sunt forhold til mat, kropp og psykisk helse.  

Du er det viktigste forbilde i dine barns liv. 

Anonymkode: eb5ee...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette ble lenger enn tenkt, tenkte bare litt bakgrunn for hvorfor jeg tenker som jeg gjør. 

Jeg er et slikt menneske som man kaller kronikker dessverre.  
Har prøvd medisiner, de virker litt før de igjen slutter å virke. 
Forstår nå at det er hvordan jeg lever som er hele problemet egentlig. 
Det startet som et lite barn som vokste opp i et hjem med mye konflikt og til tider vold mot meg og min mor. 
Jeg har gjennom skolegang klart meg, men mye skulk og problemer på skolen. 
Jeg begynte å jobbe som ganske ung 13 år gammel og når jeg gikk på vgs hadde jeg to forskjellige jobber samt fullt på vgs. Min mamma sa alltid at jeg brente lyset i begge ender, men penger er det som drev meg, (det gjør det til dels enda)

Når jeg var 23 fikk jeg meg en utdannelse, jobbet da mye overtid før jeg ble gravid. 
Etter barnet mitt kom fikk jeg mye diffuse symptomer, jeg ble utredet fikk en diagnose, trente og tok medisiner så jobbet meg til jeg ble frisk igjen. 
Når jeg fikk beskjed av legene at jeg er frisk, så fikk jeg to barn til (siste var et vakkert uhell)Etter 3 barnet ble jeg syk og her er jeg nå. Jeg har slitt siden da med å stå i jobb, og er på vei ut av arbeidslivet om jeg ikke tar noen store grep. 

Jeg leser boksen Hele meg, og den er en øye åpner for meg. Jeg forstår at kroppen min kjemper mot meg, for jeg tar ikke hensyn, spiser ganske dårlig (selv om den er bedre nå enn før), jeg har ikke prioritert søvn, hvile, kosthold eller noe. 
Jeg er en enormt stresset person, selv når jeg sover får jeg aldri stresset mitt ned. Jeg har aldri kontroll på noe og er et lite kaos i seg selv. 
 

Jeg vil endre dette. For 1 år siden begynte jeg å legge meg 23 hver dag, skal da egentlig stå opp 08 men det får jeg ikke til ofte. (Er B menneske og det å sove utover er det beste) så jeg skal nå lære meg dette. 

Så er det kosthold, det synes jeg er det vanskeligste. 
Jeg er veldig kresen person (og ja jeg har smakt mer enn ti ganger på det meste, sliter med både konsistens og smak), og jeg er en person som elsker junkfood. Når jeg spiser skikkelig gatekjøkken burger så koser jeg meg skikkelig.

 
Jeg har tenkt på om jeg skal prøve å spise mer ren mat, mindre sukker og prosessert mat. 
Jeg bare forstår ikke helt hvordan jeg skal få til å leve optimalt, har tre barn med hektisk liv. 
Vi kommer hjem å snur i døren. 
Jeg jobber turnus (håper jo at jeg skal tilbake i jobb). 
Hvordan skal man klare å leve med en så stor endring i livet og da å holde det slik? 
Klarer jo sikkert 1 måned eller 2, men det må jo holde gjennom livet. 
Elsker søtsaker, søtbakst, cola osv egentlig alt som ikke er sunt. 
Hvordan har du klart å holde det gjennom hele tiden, høytider og alt? 

Anonymkode: 43266...0bc

Det er jo kjempefint at du vil prøve å leve bedre  
Men her ser jeg en ting, som du enten må bli smertelig bevisst på, eller få litt hjelp md å håndtere:
 

Sitat

Det startet som et lite barn som vokste opp i et hjem med mye konflikt og til tider vold mot meg og min mor. 

Dette.

Hele livet ditt slik du beskriver det stammer ganske sannsynlig ut i fra nettopp dette.
Dette er noe av det mest traumatiserende barn kan oppleve!
Så med mindre du har fått god psykologhjelp til å jobbe med reaksjonene som sitter i kroppen resten av livet etter dette, så er du fortsatt traumatisert. Og har du fått hjelp tilser jo mye at du ikke er i mål enda. Grunnen til at du alltid er stresset startet i barndommen, du ble satt i fight- or flight modus og har forblitt der. Det krever litt hjelp fra de som kan dette for å få skrudd det av. Ikke alle klarer å skru det av, men i alle fall dempe det.  Om du sover mer enn snittet kan det faktisk også være en grunn, fordi kroppen blir så sliten av å være våken og alltid på vakt. Så kan være en grunn til sovingen også. 

Ville sterkt vurdert å søke profesjonell hjelp for å håndtere det du ble utsatt for som barn.

MEN, det betyr jo ikke at det er umulig å gjøre positive endringer! Sannsynligvis bidrar også dårlig kosthold til å øke stress i kroppen, så det forverrer nok situasjonen. Jeg har ikke løsningen for hva du bør tenke for å klare å ta bedre valg for deg selv. Et enormt problem etter en slik oppvekst er at det også er veldig vanlig at man innerst inne ikke synes man er verdt mer. At det er tungt å ta gode valg for seg selv, for hvorfor skal man gidde? Så det å lete etter motivasjon er jo også en ide. Mange mødre finner motivasjon i barna. Ønsket om å se de vokse opp, ikke dø fra de for tidlig, kanskje ønsket om å kunnen bli bestemor osv. For helsa blir IKKE god av drittmat. Er du overvektig er det dirkete farlig og sjansen er høy for at du kommer til å dø tidligere enn du ellers ville gjort. Og sjansen er også stor for at livskvaliteten den tiden du skal leve ikke blir så god som den kunne vært. Og akkurat det kan motivere. Det motiverer iaf meg, til både å spise bra, sove nok, trene osv. I en alder av 43 prøver jeg å legge grunnlaget for å kunne være en tilstedeværende mor for barna mine så lenge jeg bare kan. Og det er faktisk en skikkelig god motivasjon. Hva som er din motivasjon er jo spørsmålet, men anbefaler deg å finne deg en grunn.

For min del trenger jeg ikke være nazi med meg selv. Så lenge 80% av tiden er bra, er det nok helt greit at ting ikke alltid er optimalt. Så jeg er snill med meg selv. Det viktigste er mandag, tirsdag, onsdag og torsdag i alle de vanlige ukene. Så lenge de er bra, er det rom for alt det andre også. Så å legge opp til å leve optimalt 365-24-7, det er jo ikke lurt. Ingen klarer det. Noen uker er jeg stresset, andre er jeg syk. Det betyr crap mat, dårlig søvn, lite trening, Mens de fleste av ukene er jo normale tross alt. 

Så legg lista på å gjøre små forandringer. Spis renere mat (ikke bare ren mat!), spis mindrer sukker (ikke forby alt av sukker!), sov så godt du kan osv.

Og ang stress i livet anbefaler jeg å lesde eller høre boka: Minimalist Parenting. Den er også øyeåpnende. Handler mye om å klare å si nei og å rydde kalenderen. Ikke lett med tre barn, men kanskje helt nødvendig allikevel.
 

Anonymkode: d0457...e13