Noen her inne som har voksne barn og har mistet kontakten med dem?

[AnonymBruker]

Hvordan føler du deg? 

Jeg har mått bryte med mine foreldre (og ikke bare for småting, det har skjedd mye) og for de går livet bare videre. Det var det liksom. Mulig fordi jeg har et søsken med barn så de har den, barnebarna og svigerbarn igjen så det er godt nok for de.

Jeg har ingen barn, men en samboer som jeg har vært sammen med i mange år, men som sagt så virker det ikke som vi to betyr noe.

Trist, provoserende og alle følelser på en gang og et bevis på hvor jæxxxx mange dårlige foreldre det er der ute.

Men er det noen foreldre der ute som er i den situasjonen som kan forklare meg hva dere føler? "glad til"-bryr meg ikke-trist og leit, men orker ikke kjempe for det-forferdelig trist og savner vedkommende hver dag?

 

Anonymkode: c6794...102

[AnonymBruker]

Jeg tviler sterkt på at foreldre bryr seg. Når de aldri brydde seg nevneverdig i løpet av oppveksten, så kommer de aldri å bry seg etter at man ble voksen heller. 

Jeg har faktisk fått høre fra en tante (søster til moren min) at foreldrene mine savner meg. Så de savner meg tydeligvis aldri nok til at de gidder å besøke meg, eller invitere meg på besøk til dem. Hver gang jeg forsøkte å besøke dem tidligere, så ble de jo bare irriterte uansett. Mente at jeg gikk i veien, og likte ikke at jeg for eksempel forsynte meg av mat eller drikke. Selv om det var snakk om ting jeg hadde kjøpt selv, med mine egne penger. Å klage til andre familie-medlemmer, bak ryggen på meg, er selvfølgelig helt greit. Da kan de jo fremstille meg som verdens største og mest utakknemlige skrulling. Samtidig som de forsøker å skrape til seg mest mulig sympati til dem selv..         

Anonymkode: 9b4e9...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tviler sterkt på at foreldre bryr seg. Når de aldri brydde seg nevneverdig i løpet av oppveksten, så kommer de aldri å bry seg etter at man ble voksen heller. 

Jeg har faktisk fått høre fra en tante (søster til moren min) at foreldrene mine savner meg. Så de savner meg tydeligvis aldri nok til at de gidder å besøke meg, eller invitere meg på besøk til dem. Hver gang jeg forsøkte å besøke dem tidligere, så ble de jo bare irriterte uansett. Mente at jeg gikk i veien, og likte ikke at jeg for eksempel forsynte meg av mat eller drikke. Selv om det var snakk om ting jeg hadde kjøpt selv, med mine egne penger. Å klage til andre familie-medlemmer, bak ryggen på meg, er selvfølgelig helt greit. Da kan de jo fremstille meg som verdens største og mest utakknemlige skrulling. Samtidig som de forsøker å skrape til seg mest mulig sympati til dem selv..         

Anonymkode: 9b4e9...dd4

De sier det bare for å framstå som gode foreldre, men de mener det vel ikke! Ikke bry deg! Har selv foreldre som ikke brydde seg om meg i oppveksten og når jeg ble voksen ble det heller ikke bedre. En døde og en flyttet 10timer unna med fly.. Aldri en melding eller trlefon, fant kjærligheten og ga fanen i ungene! 

Anonymkode: 0daee...0fe

[AnonymBruker]

Hjerteskjærende sorg som jeg viser ingen, eksisterer kun da jeg lever i håpet om at en dag blir ting bedre. 

Anonymkode: 92951...2c1

[AnonymBruker]

Ts, du har brukt med foreldrene dine og er fornærmet over at de lever videre og har kontakt med ditt søsken og den familie? 

Det er jo du som ikke ville ha noe med dem å gjøre!  

Du har jo valgt dem bort og da må de tilbringe tid med den som ønsker kontakt.

 

Anonymkode: 783aa...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

og for de går livet bare videre.

Selvsagt går livet videre for de, akkurat som det gjør det for deg. Hvert fall slik kan det ses på fra utsiden, både hos deg og dine foreldre. Det er de færreste som viser sine indre sorger til offentligheten, om de måtte ha noen. 

Jeg har selv brutt med både mor og far (hver for seg da de er etablerte på hver sin kant). Ingen av de hadde kontakt med sine følelser eller kunne uttrykke de på en sunn måte da jeg hadde kontakt med de. Forventer på ingen måte at de legger ut noe om at de savner meg eller noe slikt. Ikke at jeg i det hele tatt tror at de noen gang faktisk har savna meg. Men det får være en annen sak. 

De lever sine liv, jeg lever mitt. Og jeg vet at mitt liv har det aller best uten dem i det. Derfor bryr det meg ikke hva de måtte tenke eller føle overfor meg og mitt brudd med de.  

Anonymkode: a136f...bf2

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom det. Var utrolig sårt for meg som forelder. Direkte vondt.  Jeg fikk aldri svar på hvorfor når jeg spurte. Det er verken omsorgssvikt, alkohol eller ustabile forhold. Da barnet tok avstand så endte jeg med selv å ta avstand. Måtte det for å skjerme meg. 

Det viste seg at barnet hadde sitt å stri med og av usikker årsak måtte ha distanse. Så tok barnet kontakt igjen og det var som om det var i går sist vi pratet. Jeg har ikke spurt om hvorfor for kontakten er skjør. 

Anonymkode: 7ed8f...03d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hjerteskjærende sorg som jeg viser ingen, eksisterer kun da jeg lever i håpet om at en dag blir ting bedre. 

Anonymkode: 92951...2c1

Takk til deg som er ærlig om det og at det er tøft å miste et barn.

Anonymkode: c6794...102

[AnonymBruker]

Til dere andre som har vært igjennom det samme så sender jeg godhet til dere for dette er utrolig vanskelig ❤️

Anonymkode: c6794...102

[AnonymBruker]

Til dere som bare "slenger dritt" og at det er da vel ikke noe rart i at de bare lever livet sitt videre.

Ja hva skal jeg si? For det første utrolig usympatisk kommentar, for det andre så er det en lang historie bak her som jeg ikke vil gå inn på pga gjenkjennelse og jeg har bare lyst til å si: man skal ikke sparke andre som ligger nede og har du ikke noe pent/fornuftig å si så hold munn.

Anonymkode: c6794...102

[AnonymBruker]

Det er som regel veldig gode grunner for at noen velger å kutte kontakten med en eller begge foreldre. Jeg har selv brutt med en forelder, med de store konsekvensene det fører med seg, og det er nok den vanskeligste avgjørelsen jeg har tatt i livet. Jeg tror mange av disse foreldrene kan kjenne på tristhet og savn, men at mange ikke egentlig forstår hvorfor det ble som det ble, og dermed gjør seg selv til offer i en slik situasjon. Det synes jeg er mildt sagt provoserende.

Anonymkode: 54c2a...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts, du har bukt med foreldrene dine og er fornærmet over at de lever videre og har kontakt med ditt søsken og den familie? 

Det er jo du som ikke ville ha noe med dem å gjøre!  

Du har jo valgt dem bort og da må de tilbringe tid med den som ønsker kontakt.

 

Anonymkode: 783aa...1b0

Det var mine tanker også.. 

Overskriften og hovedinnlegget samstemmer ikke. Så man kan nesten lure på om foreldrene endelig kan slappe litt av uten at ts er en del av livet deres. 

Man burde da i det minste være sannferdig når man tar opp ting som er så emosjonelt vanskelig som dette. 

Anonymkode: b4bc3...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Til dere som bare "slenger dritt" og at det er da vel ikke noe rart i at de bare lever livet sitt videre.

Ja hva skal jeg si? For det første utrolig usympatisk kommentar, for det andre så er det en lang historie bak her som jeg ikke vil gå inn på pga gjenkjennelse og jeg har bare lyst til å si: man skal ikke sparke andre som ligger nede og har du ikke noe pent/fornuftig å si så hold munn.

Anonymkode: c6794...102

Jeg klarer ikke helt å se at det er noen som slenger dritt her? Du lager en tråd på et forum og da må du forvente å så svar du ikke liker, og at folk er uenig med deg.

Anonymkode: 54c2a...24f

[AnonymBruker]

Når jeg leser gjennom denne tråden, kom jeg til å tenke på noen naboer som er JW, deres datter valgte selv å bryte å de har mistet all kontakt med henne, hvem setter sin gud fremfor sine barn liksom

Anonymkode: c8095...e3d

[AnonymBruker]

Siden du har brutt kontakten med dem så regner jeg med at du anser dem som inadekvate foreldre. Da er det ingen grunn til at de reagerer følelsesmessig som hvermannsen.

Anonymkode: 4274e...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg klarer ikke helt å se at det er noen som slenger dritt her? Du lager en tråd på et forum og da må du forvente å så svar du ikke liker, og at folk er uenig med deg.

Anonymkode: 54c2a...24f

Jasså.. Jaja.. Enda en gang har jeg fått bevist at KG er Norges Mobbingsplass nr 1 og det er bare dritt å være her. Da logger jeg bare ut.. Og by the way, jeg spurte etter en spesifikk gruppe mennesker til å svare, noen som har mistet kontakten med sitt barn og hva det gjorde med det mennesket, jeg har kun fått 1 spesifikt svar på dette og resten bare mener at famlien min har det bedre uten meg. 

KG er ett møkkasted.

Anonymkode: c6794...102

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når jeg leser gjennom denne tråden, kom jeg til å tenke på noen naboer som er JW, deres datter valgte selv å bryte å de har mistet all kontakt med henne, hvem setter sin gud fremfor sine barn liksom

Anonymkode: c8095...e3d

Dette er dessverre helt vanlig i slike sektliknende menigheter. Det er gjerne menigheten som krever det, og indoktrinerer folk deretter.

Anonymkode: 54c2a...24f

[AnonymBruker]

Hvis barnet brøt kontakten for en vektig og tyngende grunn, så vil det føles vondt for foreldrene. Mén hvis foreldrene forstår at barnet gjør det kun som straff og oppmerksomhet, så vil det føles veldig riktig for dem også å ikke ha kontakt.

Anonymkode: 32cc1...b82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jasså.. Jaja.. Enda en gang har jeg fått bevist at KG er Norges Mobbingsplass nr 1 og det er bare dritt å være her. Da logger jeg bare ut.. Og by the way, jeg spurte etter en spesifikk gruppe mennesker til å svare, noen som har mistet kontakten med sitt barn og hva det gjorde med det mennesket, jeg har kun fått 1 spesifikt svar på dette og resten bare mener at famlien min har det bedre uten meg. 

KG er ett møkkasted.

Anonymkode: c6794...102

Nå må du rulle inn. Det du skriver stemmer rett og slett ikke.

Anonymkode: 54c2a...24f

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan føler du deg? 

Jeg har mått bryte med mine foreldre (og ikke bare for småting, det har skjedd mye) og for de går livet bare videre. Det var det liksom. Mulig fordi jeg har et søsken med barn så de har den, barnebarna og svigerbarn igjen så det er godt nok for de.

Jeg har ingen barn, men en samboer som jeg har vært sammen med i mange år, men som sagt så virker det ikke som vi to betyr noe.

Trist, provoserende og alle følelser på en gang og et bevis på hvor jæxxxx mange dårlige foreldre det er der ute.

Men er det noen foreldre der ute som er i den situasjonen som kan forklare meg hva dere føler? "glad til"-bryr meg ikke-trist og leit, men orker ikke kjempe for det-forferdelig trist og savner vedkommende hver dag?

 

Anonymkode: c6794...102

Når et voksent barn velger å bryte kontakten med sine foreldre så er det gjerne grunner til det.

Det rammer jo hele familien/slekta. 

Foreldre, søsken, tanter og onkler og besteforeldre kan gjerne ha en helt annen oppfattelse av barndommen, hendelser / episoder, osv.

Noen barn opplever det som veldig sårt når andre ikke «tar deres parti», og avslutter derfor kontakten med flere enn bare foreldrene.

Men når et barn sier at det ikke ønsker kontakt så må man jo respektere det? 

Livet går jo videre, på godt og på vondt.
Foreldrene kan jo ikke legge seg ned for å dø heller.