Hvordan ikke la frustrasjon over mannen gå utover barna?

[AnonymBruker]

Ja, som overskriften sier? Hvordan greier man det? Leser om mange damer her som lever med håpløse menn, som gjør svært lite i hjemmet. Mannen min er overhodet ikke helt håpløs og det er selvfølgelig en del han også gjør. Men likevel er det ganske mye som gjelder barna som havner på meg og selv etter utallige samtaler om dette, så er det ingen eller lite endring..

Føler der blir en ond sirkel da barna selvfølgelig merker at det som regel er jeg som mamma som gjør disse tingene og da ender det selvfølgelig opp med at de henvender seg til meg og ikke pappaen om dette. Og jeg blir så sliten av det. Alt fra stå opp om morgningen til å være med de å tegne, spille spill osv. De gidder ikke å spørre pappaen en gang for han er mest opptatt av «jobb» som de sier. Fordi han sitter å fikser ting på pcen..

Til tider da kan jeg komme med frustrerte uttaleser som at «hvorfor spør dere ikke pappa». Eller «tror dere ikke mamma også hadde syntes det var deilig å sove litt lengre» osv. Vil jo selvfølgelig ikke at barna skal bli blandet inn i at jeg og pappaen ikke greier å dele ting bedre mellom oss. Men syns det er en vanskelig balansegang. Hvis jeg bare tenker «sånn er det, jeg får bare gjøre det» så viser jeg jo egentlig til mannen at jeg syns det er helt greit sånn fordelingen er nå. Men begynner jeg å «streike» og ta opp ting, så føler jeg det bare går utover barna til syvende og sist.

Så hva gjør man etter utallige samtaler om samme ting. Ønsker jo så gjerne å holde sammen og være en familie. Men å legge seg stort sett hver dag å tenke på at man ikke syns ting er bra, er vel ikke bra i lengden det heller. 
 

Noen gode råd?

Anonymkode: 4d021...e54

[AnonymBruker]

Skilte meg.

Fant en ekte mann som ivaretar meg, barna og familien på lik linje som meg 🤗

Anonymkode: 4a2cf...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skilte meg.

Fant en ekte mann som ivaretar meg, barna og familien på lik linje som meg 🤗

Anonymkode: 4a2cf...fce

Samme her. Ville aldri akseptert en parter som ikke drar lasset SAMMEN med oss andre i familien. 

Anonymkode: 51117...8c6

[AnonymBruker]

Her spørres alltid mamma. Årsaken er at hun kan manipuleres, og ikke pappa. 
 

Mitt råd til deg er derfor å bygge ryggrad. Lær deg å stå i et nei. Du er en dårlig forelder om du ikke greier dette. 

Anonymkode: 6864d...eee

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? 

Anonymkode: d784b...62d

[AnonymBruker]

Slik er jeg voks opp. Spurte mamma om alt. Lell om min far tok like my ansvar som mamma. Helt til jeg fant ut av alder 14 år at pappa sa aldri nei. Så der var det bare å spørre om klær og slik. Fikk alltid ja. Sa det i voksen alder til dem at eneste jeg angrer på er at jeg ikke spurte pappa tidligere om ting siden han aldri sa nei. Men slik var det her å. Barna spurte meg. Men jeg svarte innimellom at det er pappa som disponerer. Så spør han. Så det tok ikke mange ganger før at dem byttet på å spørre. 

Anonymkode: 7aaf3...3d6

[AnonymBruker]

Barna er 4 og 6

 

TS

Anonymkode: 4d021...e54

[AnonymBruker]

Snakk sammen i fredstid og si at du ønsker mer hjelp. Kanskje han ikke ser det du ser og gi han konkrete oppgaver? 

Er jo lov å være såpass ærlig at når ting er som de er så vurderer du skilsmisse (om du gjør det) Da blir ansvaret alene på han hver 2 uke. 

Be om hjelp, så ser du om det blir bedre. 

Dere kan f.eks ta annenhver morgen, den ene legger barna og den andre står opp md de, en smører matpakke, den andre legger. En vasker klær og den andre lager middag f.eks. Gi helt konkrete oppgaver. 

Anonymkode: 5ed50...86d

[AnonymBruker]

"Nå er barna for mye på meg, jeg trenger at du også sier tiø barna at de skal slutte mase bare på meg."

 

Når barna så henger i skjørtene dine mens du vasker opp ser du på samboeren din og sier "her. NÅ er vi i en sånn situasjon hvor jeg trenger at DU gir meg space!"

 

Hvis samboeren din ser dumt på deg: skilsmisse. 
Hvis samboeren da forstår opp forandrer atferd: behold. 

Anonymkode: dc293...8e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Snakk sammen i fredstid og si at du ønsker mer hjelp. Kanskje han ikke ser det du ser og gi han konkrete oppgaver? 

Er jo lov å være såpass ærlig at når ting er som de er så vurderer du skilsmisse (om du gjør det) Da blir ansvaret alene på han hver 2 uke. 

Be om hjelp, så ser du om det blir bedre. 

Dere kan f.eks ta annenhver morgen, den ene legger barna og den andre står opp md de, en smører matpakke, den andre legger. En vasker klær og den andre lager middag f.eks. Gi helt konkrete oppgaver. 

Anonymkode: 5ed50...86d

Absolutt ikke, TS skal ikke få hjelp fordi det er ikke hennes jobb som han skal bidra med. Det er felles ansvar og hun bør si at hun trenger at han tar sin del av det felles arbeidet hjemme, for nå gjør hun mye for ham og det er ikke rettferdig eller ok. 

Anonymkode: 894f8...df9

[AnonymBruker]

Takk for svar dere

Som sagt er han ikke helt håpløs, og gjør en del huslige ting, er veldig god på renhold osv. Men det er dette med å føle at man har barna mye på seg. Som sagt er dette et tema vi har snakket om flere ganger, så man blir jo bare lei når det aldri skjer noe. Helt konkrete ting som lage matpakke, ansvar for handling osv. Men så ender det på meg likevel. Blir så oppgitt, og sitter jo igjen med en følelse av at han ikke bryr seg nok om meg. For hadde han vært glad i meg og ønsket det beste for meg, så hadde han vel ikke latt meg sitte igjen med alt selv om jeg gjentatte ganger sier at jeg ønsker en bedre/annen løsning på oppgaver som må gjøres. 

Anonymkode: 4d021...e54

[AnonymBruker]

Jeg må bare si at jeg føler med deg, sitter i samme situasjon selv. Noen ganger blir jeg i dårlig humør også når mannen nok en gang viser at han driter i hvordan jeg har det, og det er jo ikke positivt for barna heller. Men jeg vil heller ikke flytte ut og la mannen ha ansvar 50 % av tiden heller, da jeg tror det hadde vært enda mer negativt for barna. Fokuserer på at jeg er heldig som har friske barn og lever i et fredelig samfunn der de har alle muligheter til å lykkes - det er tross alt et sjeldent gode på verdensbasis. 

Anonymkode: 4e904...f0e

[AnonymBruker]

Hvis du har helt konkrete oppgaver du vil ha bedre fordeling på så ville jeg heller tenkt at da må dere fordele de konkrete oppgavene mellom dere. Du nevner f.eks. matpakke, da kan jo han ta ansvar for å ALLTID lage matpakker (så har du en annen oppgave). Har han ansvaret for matpakker, så vil han jo også vite når det er tomt for diverse pålegg. Da må dere finne en løsning for handling: skal én ha ansvaret, skal dere ha felles liste som man bare kan ta med seg uten å måtte gå gjennom kjøkeskapet etc. Her i huset har vi fordelt slike ting, én har ansvaret for å få ut søppelboksen til veien (begge trenger ikke styre med det), den andre har ansvar for handling etc. Klesvask, oppvask, husvask, matlaging etc deler vi på.

Anonymkode: 6c9ba...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du har helt konkrete oppgaver du vil ha bedre fordeling på så ville jeg heller tenkt at da må dere fordele de konkrete oppgavene mellom dere. Du nevner f.eks. matpakke, da kan jo han ta ansvar for å ALLTID lage matpakker (så har du en annen oppgave). Har han ansvaret for matpakker, så vil han jo også vite når det er tomt for diverse pålegg. Da må dere finne en løsning for handling: skal én ha ansvaret, skal dere ha felles liste som man bare kan ta med seg uten å måtte gå gjennom kjøkeskapet etc. Her i huset har vi fordelt slike ting, én har ansvaret for å få ut søppelboksen til veien (begge trenger ikke styre med det), den andre har ansvar for handling etc. Klesvask, oppvask, husvask, matlaging etc deler vi på.

Anonymkode: 6c9ba...c26

Jepp. Klare avtaler og ingen hinting. JEG handler. DU lager matpakker. JEG vasker klær. DU tar søpla etc etc. "Bryr seg ikke nok" er tull og tøys, vær tydelig og fordel oppgavene.De menn jeg kjenner foretrekker klare avklaringer, slitsomt med kvinner som helst ville bodd med tankelesere. 

Anonymkode: 791dd...0a2

[AnonymBruker]

"i morgen tidlig trenger mamma å sove, så dere får ikke lov til å vekke meg. Dere kan ta dere en yoghurt og skru på tv. Hvis dere trenger noe må dere spørre pappa."

"Mammmaaaaaa?!!"

"Gå til pappa, mamma sover." 

 

...og videre: "husk at vi avtalte at du lager matpakker i morgen, da". 

Og når det ikke blir matpakke, så får det bli stress til pappa. La det gå tom for mat hvis han skal handle. Ok, så blir det kjip middag noen dager (kanskje stadig kjipere?), men han får handle hvis det er avtalen. 

Anonymkode: 7dbe0...0e0

[AnonymBruker]

Faren får sove på sofaen en av helgedagene. Du låser soveromsdøren og sier at faren sover på sofaen for å stå opp med de lørdagene. Da må han vel likevel flytte på seg så de får plass. 

Du må også stille ultimatum. Han kan ikke tro at han fortjener å sove ut hver dag, og slipper å forholde seg til ungene pga "jobb". Han får vurdere å gå ned i stillingsprosent. 

Anonymkode: 38bee...650