Hvorfor er systemet så vanskelig å tregt når foreldre har barn med ekstra behov ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Er det mulig 🫠 

Det er stor forskjell på «vil ikke» og «klarer ikke» 

 

Anonymkode: c608e...3c0

Dey er fullt mulig.

I dag skal alle ha hjelp til alt. "Jeg har krav på", "samfunnet må hjelpe" osv.

Anonymkode: 61d60...5af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Åpenbart? Nei, det er ikke åpenbart. Verken du eller jeg har møtt, sett eller observert barnet. Eneste vi har er mors selvrapporterting og at PPT tydeligvis ikke er enig med mor.

Ingenting er åpenbart, bortsett fra at barnet ikke har autisme.

Anonymkode: 51b3b...136

Dersom et barn sitter og gråter og holder seg for ørene under skolespising, som en fast greie, er det ganske åpenbart at det har sensoriske vansker.

At barnet ikke er på spekteret, er på ingen måte åpenbart. 

Det som beskrives om PPT, er et fagfokus uten hensyn til resten av skolehverdagen. Ikke uvanlig, definitivt feil. 

Anonymkode: 95d60...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ingenting er åpenbart, bortsett fra at barnet ikke har autisme. Fordi mor skriver ikke noe om det. 

Anonymkode: 51b3b...136

Du ser ikke den logiske bristen her?

TS har kun 1 innlegg i tråden i skrivende stund. Der står det ikke at autisme er utelukket, eller om barnet er vurdert for mulig autisme uten at en har landet diagnosen (mange blir først diagnostisert senere i barneår eller i voksen alder, for en del vil utredning tidlig kunne si at barnet har autistiske trekk, men at en ikke har dokumentert nok trekk i tilstrekkelig grad til å sette diagnose), eller barnet kan ha fått diagnosen uten at hun har lagt det ut i hovedinnlegget. 

Selvfølgelig vet jeg kke at dette barnet har autisme, kanskje jeg bare ranter i vei om en diagnose som er irrelevant for hennes barn, men å måtte holde seg for ørene og gråte under for andre normal støy er et klassisk tegn som kan peke mot det. 

Diagnosen i seg selv gir ikke rettigheter, det er funksjonsvanskene som gir rett til tilrettelegging. PPT for barnehage har sett store funksjonsvansker for å innvilge så omfattende hjelp. Det er ikke sannsynlig at funksjonsproblemer har gått fra store til null ved skifte av PPT-veileder etter årets sommerferie. Skole er er system med mye mindre innebygd støtte for barna enn barnehage, og autistiske barn modnes ikke like raskt som andre barn ifht selvstendighet pga hvordan nervesystemet deres fungerer. 

Det er et stort problem for nevrodivergente barn at de ikke får enkle, fhv billige tiltak som kan hjelpe dem til å unngå å falle ut av skole og miste helse og funksjon, og det er fryktelig dyrt når foreldre må over på pleiepenger for å ta seg av barn som ble pasienter pga uholdbare skoleforhold. 

Anonymkode: 2519b...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Dey er fullt mulig.

I dag skal alle ha hjelp til alt. "Jeg har krav på", "samfunnet må hjelpe" osv.

Anonymkode: 61d60...5af

Å spise er en menneskerett. Dette er en 5-åring som har hatt vesentlig funksjonssvikt i barnehagen. Det er ikke en voksen som kan tilrettelegge for seg selv og velge hvilke miljøer han vil oppsøke. En skoleelev kan ikke gå på toalettet for å få seg et par minutters pause engang uten lov fra lærer. 

 

Anonymkode: 2519b...b72

[AnonymBruker]

PPT beskriver bare problemet, det følger ikke penger med det. Så skal en stakkars overarbeidet lærer fikse dette alene med 30 elever hvor statistisk sett minst ti har spesielle behov psykisk, atferdsmessig, når det gjelder læring, psykososialt pga forhold i livet og familien eller somatisk. Klart det bare blir tulkevedtak  skolen fatter

Anonymkode: 61d95...9d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Foreldre har for høye forventninger til hva «systemet» skal løse, og blir dermed irritert fordi forventingene (som ofte er helt urealistiske) ikke blir innfridd. Dernest forventer folk tilrettelegging for den minste ting fremfor å ta ansvar og håndtere ting på egen hånd. Det er hverken penger eller folk til at alle skal få det ekstra de mener akkurat deres barn trenger. Ditt barn som ikke vil spise uten at det er ro rundt, hvorfor har dere ikke jobbet med det lenge før skolestart? Hvorfor gjorde de ikke noe med dette i bhg? Det er en illusjon å tro en unge skal få ro rundt seg i matsituasjoner hele oppveksten. Du får kjøpe støykansellerende headset og be han se ut vinduet når han spiser. Du kan ikke forvente at alle andre skal rydde opp og måke vei for ungen din hele oppveksten, sånn fungerer ikke verden, 

Anonymkode: b3f2e...b66

Håper du tuller nå , ellers har du null peiling på hva du snakker om

Anonymkode: 0d8fd...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

PPT beskriver bare problemet, det følger ikke penger med det. Så skal en stakkars overarbeidet lærer fikse dette alene med 30 elever hvor statistisk sett minst ti har spesielle behov psykisk, atferdsmessig, når det gjelder læring, psykososialt pga forhold i livet og familien eller somatisk. Klart det bare blir tulkevedtak  skolen fatter

Anonymkode: 61d95...9d6

Det løser ikke problemet å ofre barnas helse og sende foreldre i pleiepenger og gjøre barn som burde få hjelp til å fungere til uføretrygdede fra  18-årsdagen. 

Skolen/kommunen må enten bruke penger (eller i mange tilfeller bare omtanke og organiseringsvilje) på tilrettelegging for dem som må ha det, eller gjennomgå skolesystemet og finne ut hvilke endringer som gjør så mange flere diagnosebarn syke nå enn tidligere, og legge inn mer struktur og støtte generelt, slik at færre vil trenger dyre spesialtiltak. 

I min klasse på barneskolen hadde læreren høytlesning fra spennende bøker i matpausen, tror hun gjorde det helt til vi gikk ut av 6. klasse.  Så enkelt og gratis kan det være å tilrettelegge for at dette barnet kan få spise. 

Anonymkode: 2519b...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Når man har barn med ekstra urfordringer, diagnoser eller behov. Hvorfor er systemet så utrolig tregt og vanskelig for ? «Alle» foreldre med barn med ekstra behov sier det samme , systemet er forferdelig å stå i . Hvorfor kan ikke ting gjøres lettere og mer automatisk ? Så foreldre og familier slipper å bli utbrente i prosessen? 
det er så mye «vent å se» holdninger, køer, klager, papirer osv. 

Og foresten: SLUTT Å ROSEMAL hvordan livet med barn med ekstra urfordringer er .  Propagandaen er at de er en berikelse i livet . Såklart er man glad i ungene sine, men systemet er rottent og ingenting skjer lett. 
 

feks  5 åringen min (1klasse) mitt faller ofte mellom to stoler. Ikke fungerende nok til å fungere optimalt i et ikke tilpasset miljø . Men ikke syk nok til å få rettigheter til ekstra assistent og resursjer eller forsterker sfo.  I barnehagen hadde han ekstra voksen mesteparten av tiden, med vedtak og i spesialpedagog. Men når han skulle starte på skole mistet han alt. Fordi «skole ppt» kun bryr seg om akademiske vansker. Er møter, klager, papirer, telefonarbeid, søknader. Med et system som jobber imot en.  Han får ikke spist en gang fordi det for mye uro i klassen. Han må ha der helt rolig for å spise. Men skolen har ikke personell til å ta han med å spise 1 til 1. han sitter og holder seg for ørene og gråter . Uten at ppt bryr seg om det annet enn å si «skolen må fikse selv»

Anonymkode: 4681f...f8f

involver barnevernet. de kan få barnet foran i alle slags køer. 

Anonymkode: 5baad...727

[AnonymBruker]

 

Min sønn beriker livet mitt, selv om veien med han ble mer humpete enn jeg kunne forutse. 

Jeg tenker det er viktig å kunne se to sider av samme sak. Min sønn både gir og tapper meg for krefter, som alle andre barn. Han er ikke diagnosene sine. 

Som mor til et barn med store utfordringer, har jeg vært nødt til å utdanne meg i en annen retning. I dag er jeg pedagog. Dette for å kunne møte mitt barns behov på en annen måte. Det er ikke til å stikke under en stol at denne jobben må vi foreldre gjøre selv, må lik linje med de barna som ikke har utfordringer. 

Jeg har satt meg inn i det juridiske for å slippe for mange avslag og for lange ventetider. Det er lettere når du vet hva du har krav på og ikke. Når jeg da i tillegg har min pedagogiske erfaring, vet jeg også hva som er mulig. Rettigheter går ikke alltid hånd i hanske med hva som er praktisk gjennomførbart. 

Jeg har heller ikke gått i den fella, at jeg mener at det er samfunnet sin feil. Han er mitt barn, mitt ansvar. Det er min jobb med de hjelpemidlene som er tilgjengelig. Målet har vært å få han langt som han kan, innenfor sine egne ressurser. Jeg har også jobbet hardt i forhold til å ansvarligegjøre barnet for sin egen adferd. For til tross for sine utfordringer, så er han høyt fungerende. 

Ja, det har vært mye jobb og i perioder har jeg trodd at jeg skulle gå til grunne. Tenårene for vår del var verst. 

og til slutt: Ditt barn kan få IOP på grunn av sosiale vansker. Det har mitt barn hatt i alle år. Ofte vil ikke PPT gjøre det før avvikende adferd med jevnaldrende blir for stor, det vil si ca 4-6.klasse. Det er veldig dumt, for da har barnet allerede falt ut av felleskapet. Bruk det som argument og ikke gi deg. 

Anonymkode: a5afa...807

[AnonymBruker]

Kan det være aktuelt å bytte skole? 

Anonymkode: 2411e...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Håper du tuller nå , ellers har du null peiling på hva du snakker om

Anonymkode: 0d8fd...40c

AB har faktisk et poeng her. Jeg er selv spesialpedagog med master, og dette er et tema som ofte blir diskutert både blant forelesere og studenter.

Det er selvfølgelig viktig at barn får tilrettelegging – spesielt når det handler om reelle behov og diagnoser. Samtidig er det også slik at forventningene til hva barnehage og skole skal løse noen ganger ligger langt over det som er realistisk, både ressursmessig og pedagogisk. Det betyr ikke at foreldre er “krevende”, men at det noen ganger blir en misforståelse av hva systemet faktisk kan levere, og hva som må jobbes med over tid hjemme og i samarbeid med barnehage/skole.

Løsningen ligger som regel et sted midt imellom: forståelse for barnets behov, men også realistiske rammer og et godt samarbeid – ikke at én part alene skal fikse alt.

Anonymkode: 116ed...2f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det løser ikke problemet å ofre barnas helse og sende foreldre i pleiepenger og gjøre barn som burde få hjelp til å fungere til uføretrygdede fra  18-årsdagen. 

Skolen/kommunen må enten bruke penger (eller i mange tilfeller bare omtanke og organiseringsvilje) på tilrettelegging for dem som må ha det, eller gjennomgå skolesystemet og finne ut hvilke endringer som gjør så mange flere diagnosebarn syke nå enn tidligere, og legge inn mer struktur og støtte generelt, slik at færre vil trenger dyre spesialtiltak. 

I min klasse på barneskolen hadde læreren høytlesning fra spennende bøker i matpausen, tror hun gjorde det helt til vi gikk ut av 6. klasse.  Så enkelt og gratis kan det være å tilrettelegge for at dette barnet kan få spise. 

Anonymkode: 2519b...b72

Penger finnes ofte ikke. Det finnes ofte ikke folk heller, hvertfall ikke med kompetanse som bør være på plass. Ofte får ungdom rett fra vgs slike typer jobber, nettopp fordi fagfolk ikke er å oppdrive. Skoler har ikke ubegrenset med ledige rom disponibelt heller. Dette høres negativt ut, men situasjonen er fortvilet. Det er ikke bare å omorganisere når det ikke finnes hverken folk eller penger! Lærere slutter av mange grunner, men hovedårsaken er at jobben er blitt umulig. Det er også sant, som det har blitt påpekt før i denne tråden, at foreldre i større grad enn før krever tilpassing for alt mulig. Det er alltid lett å løse andres problemer i teorien. De som sitter på "fasit" burde søke seg til skolen.. Forslaget om høytlesning høres jo bra ut, men til og med det er ikke som før. Minst halvparten i en klasse har omtrent et halvt minutts konsentrasjonsspenn på ting som ikke flyter forbi på skjerm. De er ikke vant til å bli lest for hjemme, kjeder seg fort og klarer ikke å vente. Etter det halve minuttet skravler de, går rundt, trenger hjelp til noe ift maten osv. Man blir avbrutt hele tiden...

 

Anonymkode: 86add...af6

[Sam Jones]

Fordi ressursene er knappe. Det finnes ikke  penger eller folk nok til å ivareta alt det man har behov for av ekstra omsorg. Vi har snart ikke penger til eldreomsorg eller helse fordi inntektene ikke strekker til. Færre og færre betaler skatt og flere og fleres skal forsørges og tas vare på. 
 

Da går det ikke opp. 

Endret søndag kl. 12:25 av Sam Jones

[AnonymBruker]

Alle systemer er jo ganske tunge. Det er det samme i psykiatrien (fra en som jobber der), folk får ikke hjelp. Det er ikke ressurser. 
Har vært pårørende til både rus og kreft, de systemene er også tunge. Selv kreft ja, måtte nesten sultestreik fra pasienten (og pushy pårørende) til før noe skjedde. Pårørende til eldre i helsevesenet, samme greia.
 

Kjenner du egentlig til et system her som er sømløst, enkelt og der de som trenger det får hjelp? 

Anonymkode: 999b9...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da må dere øve med ham slik at han kan tåle mer og håndtere lyder, og tilstedeværelse, fra andre mennesker. Eventuelt kjøpe ham et støydempende headset som han kan bruke i skolen. Det er en enkel løsning

 

Anonymkode: 51b3b...136

Du vet det ikke fungerer for alle. Her endte det med sykebil og gtk anfall pga mye bråk i klasse rommet, da skjønte skolen at bråk, elever som hylte osv trigget anfall

Så nei enkelte diagnoser kan en ikke bare lære de opp til å klare enkelte ting

Anonymkode: b247e...ce2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan se enkelt ut for folk som ligger på et "enkelt" nivå av innsikt.

Er det autisme, er det et problem for mange at nervesystemet øker sensibiliteten for lyder, fremfor å senke sensibiliteten, ved gjentatt eksponering. 

Klasseromsstøy er uforutsigbar og utenfor kontroll for barnet, derfor kan det være ekstra belastende.

Ikke alle tåler å kjenne headset mot hode/ører eller øreplugger taktilt sett. Lyden endres også, ikke bare dempes, som kan være belastende. 

Sensoriske vansker kan være lette og avhjelpes tilstrekkelig med enkle tiltak, og de kan være sterke og mye vanskeligere å avhjelpe. Er det autisme vil de også kunne øke mye ved overbelastning og stress, fordi en autistisk overbelastet hjerne mister evnen til å tolerere sanseinntrykk. Det er viktig å ta vanskene på alvor for å ikke risikere invalidisering av barnet. 

Hypersensibilitet kan variere fra dag til dag avhengig av dagsform. Det et ihelseproblem og ikke er luksusproblem når det blir kraftig. 

Hvis barnet er veldig overbelastet på skole, er det heller ikke bare å øve på å belaste mer hjemme om barnet er over tålegrensen for døgnet allerede. 

Anonymkode: 2519b...b72

Men når og hvordan skal barnet få øvd seg på å fungere i situasjoner som ka oppleves utfordrende? 
Det blir en vanskelig voksenliv om man aldri har blitt eksponert for ting man synes er vanskelig. 
Og dessuten - ingen elever har krav på optimal tilretttelegging i skole. Man har rett på et likeverdig opplæringstilbud som skal gi tilfredsstillende utbytte, ikke optimalt. 

Anonymkode: 0b6b9...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du vet det ikke fungerer for alle. Her endte det med sykebil og gtk anfall pga mye bråk i klasse rommet, da skjønte skolen at bråk, elever som hylte osv trigget anfall

Så nei enkelte diagnoser kan en ikke bare lære de opp til å klare enkelte ting

Anonymkode: b247e...ce2

Som voksen, skal barnet være i et isolert miljø uten påvirkning fra andre mennesker? 

Anonymkode: 0b6b9...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når man har barn med ekstra urfordringer, diagnoser eller behov. Hvorfor er systemet så utrolig tregt og vanskelig for ? «Alle» foreldre med barn med ekstra behov sier det samme , systemet er forferdelig å stå i . Hvorfor kan ikke ting gjøres lettere og mer automatisk ? Så foreldre og familier slipper å bli utbrente i prosessen? 
det er så mye «vent å se» holdninger, køer, klager, papirer osv. 

Og foresten: SLUTT Å ROSEMAL hvordan livet med barn med ekstra urfordringer er .  Propagandaen er at de er en berikelse i livet . Såklart er man glad i ungene sine, men systemet er rottent og ingenting skjer lett. 
 

feks  5 åringen min (1klasse) mitt faller ofte mellom to stoler. Ikke fungerende nok til å fungere optimalt i et ikke tilpasset miljø . Men ikke syk nok til å få rettigheter til ekstra assistent og resursjer eller forsterker sfo.  I barnehagen hadde han ekstra voksen mesteparten av tiden, med vedtak og i spesialpedagog. Men når han skulle starte på skole mistet han alt. Fordi «skole ppt» kun bryr seg om akademiske vansker. Er møter, klager, papirer, telefonarbeid, søknader. Med et system som jobber imot en.  Han får ikke spist en gang fordi det for mye uro i klassen. Han må ha der helt rolig for å spise. Men skolen har ikke personell til å ta han med å spise 1 til 1. han sitter og holder seg for ørene og gråter . Uten at ppt bryr seg om det annet enn å si «skolen må fikse selv»

Anonymkode: 4681f...f8f

Du må trykke på mobbeknappen (altså be om aktivitetsplan etter opplæringsloven §12). Ring statsforvalteren og be om råd.

Anonymkode: 2c75e...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

PPT beskriver bare problemet, det følger ikke penger med det. Så skal en stakkars overarbeidet lærer fikse dette alene med 30 elever hvor statistisk sett minst ti har spesielle behov psykisk, atferdsmessig, når det gjelder læring, psykososialt pga forhold i livet og familien eller somatisk. Klart det bare blir tulkevedtak  skolen fatter

Anonymkode: 61d95...9d6

Det er en vanlig misforståelse at PPT har penger å dele ut. PPT er et rådgivende organ. 

Anonymkode: 0b6b9...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når man har barn med ekstra urfordringer, diagnoser eller behov. Hvorfor er systemet så utrolig tregt og vanskelig for ? «Alle» foreldre med barn med ekstra behov sier det samme , systemet er forferdelig å stå i . Hvorfor kan ikke ting gjøres lettere og mer automatisk ? Så foreldre og familier slipper å bli utbrente i prosessen? 
det er så mye «vent å se» holdninger, køer, klager, papirer osv. 

Og foresten: SLUTT Å ROSEMAL hvordan livet med barn med ekstra urfordringer er .  Propagandaen er at de er en berikelse i livet . Såklart er man glad i ungene sine, men systemet er rottent og ingenting skjer lett. 
 

feks  5 åringen min (1klasse) mitt faller ofte mellom to stoler. Ikke fungerende nok til å fungere optimalt i et ikke tilpasset miljø . Men ikke syk nok til å få rettigheter til ekstra assistent og resursjer eller forsterker sfo.  I barnehagen hadde han ekstra voksen mesteparten av tiden, med vedtak og i spesialpedagog. Men når han skulle starte på skole mistet han alt. Fordi «skole ppt» kun bryr seg om akademiske vansker. Er møter, klager, papirer, telefonarbeid, søknader. Med et system som jobber imot en.  Han får ikke spist en gang fordi det for mye uro i klassen. Han må ha der helt rolig for å spise. Men skolen har ikke personell til å ta han med å spise 1 til 1. han sitter og holder seg for ørene og gråter . Uten at ppt bryr seg om det annet enn å si «skolen må fikse selv»

Anonymkode: 4681f...f8f

Ts, vi opplevde også lite hjelp fra ppt. Men, vil kontaktet også ergoterapitjenesten i kommunen og de kom å observerte barnet og var masse til hjelp, og det gikk mye raskere enn ppt. Det kartla også barnets sensoriske vansker og kom med råd. Det kan være fint å ha med seg i møte med skolen.

Anonymkode: 2c75e...433