Erfaringer med eks etter utroskap?

[AnonymBruker]

Hvilke erfaringer har folk med de som har opplevd lignende etterhvert som tiden går? 

Jeg og min eks var sammen i 10 år, for 3 år siden fikk vi vårt første barn og i fjor sommer ble jeg gravid med nummer to. Etter en jobbreise ifjor høst endret mannen seg drastisk, når jeg konfronterte han om det skyldte han på dårlig arbeidsmiljø og konflikter med de han jobbet  med og at det gikk innpå ham. Jeg var kanskje naiv og trodde ham, men jeg hadde heller ingen grunn til å tro annet. Han tok avstand fra meg, dro ut å festet hver helg, virket irritert og sinna og brukte mye mer tid på telefonen. Jeg sa til han at jeg kan  støtte deg i alt men jeg godtar ikke dersom du har gjort noe med noen andre, dette ble benektet og jeg trodde ham. I mars fødte jeg en sønn og han dro på jobb (turnus) kort tid etter fødsel. Når sønnen var 7 uker kom han hjem og fortalte meg han ikke ønsket å være i forholdet. Han forklarte familelivet passet ikke for han, vi hadde hatt lite kjærestetid som småbarnsforeldre og at han ville ha egentid, følelsene var ikke der for meg lenger pga dette. 

Lang historie kort så ble jeg og barna nærmest kastet ut fra huset vi bodde i, han stod som eier av det meste pga han tjener svært godt og jeg har jobbet lite etter vi fikk barn. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut han hadde møtt en kvinne når han var bortreist den høsten, og innledet et forhold til henne i skjul - dette har blitt bekreftet fra flere hold men han innrømmer det ikke selv, annet enn de hadde pratet sammen i noen mnd i forkant han gjorde det slutt med meg. Jeg vet det er mer enn som så. Mannen har forandret seg fra å være tidenes fineste og omsorgsfulle pappa og mann til å bli helt ugjenkjennelig, ekstremt egoistisk og nedprioriterer barna grovt. Han holder ikke samværet sitt med eldste datteren og har ikke sett sønnen på 6mnd. Han hører ikke på hva noen har å si til han, selv foreldrene hans er helt fortvilt. Jeg selv har gitt opp etter forsøk på forsøk prøvd å vise han at barna hans er det viktigste. Jeg regner med han flytter snart, da kvinnen bor langt unna vårt hjemsted og har selv to barn. Han har også allerede introdusert datteren for denne familien mot min vilje og uten jeg var informert. Fvk har vært involvert men han har juridisk ikke gjort noe galt selv om han er i mangel på moralsk kompass. Han bryr seg kun om seg selv og sitt nye liv med denne kvinnen. 

Jeg har hatt det ekstremt tøft og er helt utmattet etter et så stort svik, vil det bli bedre? Og vil han være sånn for alltid? Jeg er så lei meg på barna mine sine vegne. 

Anonymkode: d08c7...8a4

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilke erfaringer har folk med de som har opplevd lignende etterhvert som tiden går? 

Jeg og min eks var sammen i 10 år, for 3 år siden fikk vi vårt første barn og i fjor sommer ble jeg gravid med nummer to. Etter en jobbreise ifjor høst endret mannen seg drastisk, når jeg konfronterte han om det skyldte han på dårlig arbeidsmiljø og konflikter med de han jobbet  med og at det gikk innpå ham. Jeg var kanskje naiv og trodde ham, men jeg hadde heller ingen grunn til å tro annet. Han tok avstand fra meg, dro ut å festet hver helg, virket irritert og sinna og brukte mye mer tid på telefonen. Jeg sa til han at jeg kan  støtte deg i alt men jeg godtar ikke dersom du har gjort noe med noen andre, dette ble benektet og jeg trodde ham. I mars fødte jeg en sønn og han dro på jobb (turnus) kort tid etter fødsel. Når sønnen var 7 uker kom han hjem og fortalte meg han ikke ønsket å være i forholdet. Han forklarte familelivet passet ikke for han, vi hadde hatt lite kjærestetid som småbarnsforeldre og at han ville ha egentid, følelsene var ikke der for meg lenger pga dette. 

Lang historie kort så ble jeg og barna nærmest kastet ut fra huset vi bodde i, han stod som eier av det meste pga han tjener svært godt og jeg har jobbet lite etter vi fikk barn. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut han hadde møtt en kvinne når han var bortreist den høsten, og innledet et forhold til henne i skjul - dette har blitt bekreftet fra flere hold men han innrømmer det ikke selv, annet enn de hadde pratet sammen i noen mnd i forkant han gjorde det slutt med meg. Jeg vet det er mer enn som så. Mannen har forandret seg fra å være tidenes fineste og omsorgsfulle pappa og mann til å bli helt ugjenkjennelig, ekstremt egoistisk og nedprioriterer barna grovt. Han holder ikke samværet sitt med eldste datteren og har ikke sett sønnen på 6mnd. Han hører ikke på hva noen har å si til han, selv foreldrene hans er helt fortvilt. Jeg selv har gitt opp etter forsøk på forsøk prøvd å vise han at barna hans er det viktigste. Jeg regner med han flytter snart, da kvinnen bor langt unna vårt hjemsted og har selv to barn. Han har også allerede introdusert datteren for denne familien mot min vilje og uten jeg var informert. Fvk har vært involvert men han har juridisk ikke gjort noe galt selv om han er i mangel på moralsk kompass. Han bryr seg kun om seg selv og sitt nye liv med denne kvinnen. 

Jeg har hatt det ekstremt tøft og er helt utmattet etter et så stort svik, vil det bli bedre? Og vil han være sånn for alltid? Jeg er så lei meg på barna mine sine vegne. 

Anonymkode: d08c7...8a4

Når han er så ustabil som dette, så er han ikke en god omsorgsperson for barna deres. Det vil bli bedre. Du må ha tro på deg selv. Mest sannsynlig så vil han det. Han har nå vist deg hvem han egentlig er, og hva han prioriterer. 

Fokuser på deg selv og barna dine. De trenger deg og er fullstendig avhengig av at du tar godt vare på deg selv. 

Har du nettverk eller mulighet for avlastning på andre måter?

Barna dine er enda små, men om du kan klare å tenke langsiktig så kan det være lurt. 

Sette opp delmål og mål. 

Når han først reiste så var det bra at han reiste tidlig for barnas del. Minnene deres om ham vil falme, og det tror jeg vil gjøre det lettere for deg etterhvert. Pust med magen. 

Dette klarer du 💪

Vær god mot deg selv, sørg for nok hvile/søvn og vær din egen bestevenn ❤️ 

Beste du kan gjøre for din egen del er å bare glemme at denne mannen eksisterer. Slett han fra hukommelsen din. Det tar tid...

Barna dine er heldige som har deg ❤️ 

[AnonymBruker]

Å fyyyy søren. Ikke rart du er utmattet. Dette høres helt utrolig tøft ut. Stakkars deg! 😔

Jeg har ikke erfaring med akkurat det du skriver, men jeg har levd en god stund og stått i andre typer kriser. Og en ting kan jeg love deg: du kommer til å få det bedre. Akkurat nå står du i din dypeste sorg og fortvilelse, og har i tillegg to små barn som trenger deg og som du må ta deg av.

Jeg håper du har venner, familie eller terapeut du kan tømme din frustrasjon hos, og at du tillater deg selv å være akkurat så sint, lei deg og fortvilet som du er nå. Det er sunt, viktig og nødvendig for å heles på sikt. For foran deg venter en gave i form av livserfaring som gjør deg klokere og tryggere enn mange på din egen alder. Det er aldri moro å stå i en livskrise, men det går over på sikt, og sakte men sikkert vil du finne glede i tilværelsen igjen.

Ingen tvil om at det er en umoden kødd du har fått barn med, men en dag vil du til og med kanskje klare å tenke at hadde du ikke møtt ham ville du ikke hatt de to barna som er og kommer til å bli de viktigste i livet, og det er han som som taper alt ved å opptre så idiotisk som han gjør.

Ønsker deg alt godt. Du vil komme deg gjennom det. Jeg lover. ❤️

Anonymkode: 0b1c4...8fe

[AnonymBruker]

Hvis han er så upålitelig så kan det være en fordel både for deg og barna at han flytter langt bort. Så slipper du å prøve å ta hensyn til han.

Hvis han tjener godt så skal du også ha OK barnebidrag. Jeg ville ha brukt denne perioden til å tenke helt praktisk på hva som kan ordnes og å få et best mulig grunnlag for meg og barna uavhengig av han.

Anonymkode: 9b8c7...b7f

[AnonymBruker]

Takker for gode ord her♥️ 

Jeg har et greit nettverk men liten familie, men veldig mange har hjulpet til og stilt opp. Hans familie støtter meg også 100%. 

Jeg prøver å tenke fremtidig både for meg og barna, men det er jo såklart ikke så lett alltids i en slik situasjon. Det er vanskelig å fordøye at et menneske du var så glad i plutselig kan bli noe helt annet, også oppi alt under en graviditet har dette foregått.. 

Det har komt til et punkt for meg og andre nære at det beste kan være han bare flytter slik han driver på, for det har vært ekstremt uforutsigbar oppførsel. Jeg vil nok motta et godt barnebidrag men har ikke motatt en krone fra ham ennå. Jeg ser bare ikke enden i tunnellen alik ting har vært og hadde håpt det var noen med erfaringer som kunne gi meg et innblikk i veien videre når en mann kan ta et slikt valg ovenfor sine barn, det er helt ubegripelig for meg. 

ts

Anonymkode: d08c7...8a4

[AnonymBruker]

Litt av en unnskyldning han kom med med at; familielivet ikke passet for ham for han vil ha egentlig. Så er vel Sannheten egentlig at han ville være fri til å innlede/ dyrke forhold til en annen dame som til og med har 2 barn! ( Og barna hans( familien) er vel like mye hans ansvar som ditt!) Men karmaen venter ham vel til slutt.

Anonymkode: 43c58...60c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Litt av en unnskyldning han kom med med at; familielivet ikke passet for ham for han vil ha egentlig. Så er vel Sannheten egentlig at han ville være fri til å innlede/ dyrke forhold til en annen dame som til og med har 2 barn! ( Og barna hans( familien) er vel like mye hans ansvar som ditt!) Men karmaen venter ham vel til slutt.

Anonymkode: 43c58...60c

egentid 

Anonymkode: 43c58...60c

[Durancell]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Takker for gode ord her♥️ 

Jeg har et greit nettverk men liten familie, men veldig mange har hjulpet til og stilt opp. Hans familie støtter meg også 100%. 

Jeg prøver å tenke fremtidig både for meg og barna, men det er jo såklart ikke så lett alltids i en slik situasjon. Det er vanskelig å fordøye at et menneske du var så glad i plutselig kan bli noe helt annet, også oppi alt under en graviditet har dette foregått.. 

Det har komt til et punkt for meg og andre nære at det beste kan være han bare flytter slik han driver på, for det har vært ekstremt uforutsigbar oppførsel. Jeg vil nok motta et godt barnebidrag men har ikke motatt en krone fra ham ennå. Jeg ser bare ikke enden i tunnellen alik ting har vært og hadde håpt det var noen med erfaringer som kunne gi meg et innblikk i veien videre når en mann kan ta et slikt valg ovenfor sine barn, det er helt ubegripelig for meg. 

ts

Anonymkode: d08c7...8a4

Du må ta barnebidraget gjennom nav, ellers får du ikke en krone. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Litt av en unnskyldning han kom med med at; familielivet ikke passet for ham for han vil ha egentlig. Så er vel Sannheten egentlig at han ville være fri til å innlede/ dyrke forhold til en annen dame som til og med har 2 barn! ( Og barna hans( familien) er vel like mye hans ansvar som ditt!) Men karmaen venter ham vel til slutt.

Anonymkode: 43c58...60c

Ja det er latterlig, han har løyet så ekstremt til alle rundt seg..forstår bare ikke at han trodde dette ikke ville bli oppdaget. 

ts 

Anonymkode: d08c7...8a4

[AnonymBruker]

Men du må jo sette fram krav om barnebidrag gjennom NAV hvis du og barna ble kastet ut på gata?

Du har faktisk ikke råd til å gå rundt i en bunnløs fortvilelse i 6 måneder. Hvis du ikke klarer å tenke så langt, er det ingen i familien din som har tenkt på å hjelpe deg med å få på plass søknad?

Anonymkode: 9b8c7...b7f

[AnonymBruker]

Durancell skrev (5 minutter siden):

Du må ta barnebidraget gjennom nav, ellers får du ikke en krone. 

Ja det har jeg gjort det er dessverre 5mnd ventetid når NAV behandler dette. Barnefar har ikke tilbydd seg å bidra til barna ellers. 

ts

Anonymkode: d08c7...8a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men du må jo sette fram krav om barnebidrag gjennom NAV hvis du og barna ble kastet ut på gata?

Du har faktisk ikke råd til å gå rundt i en bunnløs fortvilelse i 6 måneder. Hvis du ikke klarer å tenke så langt, er det ingen i familien din som har tenkt på å hjelpe deg med å få på plass søknad?

Anonymkode: 9b8c7...b7f

Det ble gjort i juli men venter ennå på vedtak fra NAV. Jeg og barna har flyttet inn hos min far som midlertidig løsning og jeg har hatt behov for en god hjelp og avlastning som følge av denne situasjonen. 

ts

Anonymkode: d08c7...8a4

[Durancell]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det har jeg gjort det er dessverre 5mnd ventetid når NAV behandler dette. Barnefar har ikke tilbydd seg å bidra til barna ellers. 

ts

Anonymkode: d08c7...8a4

Det er bra, men så lang ventetid da😳 Ikke første gang jeg hører om menn som plutselig ikke vil være pappa lenger og finner seg en ny dame med barn og snur ryggen til egne barn. Helt sykt rett og slett. Håper du kommer deg videre og at karma tar eksen din. Hardt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det ble gjort i juli men venter ennå på vedtak fra NAV. Jeg og barna har flyttet inn hos min far som midlertidig løsning og jeg har hatt behov for en god hjelp og avlastning som følge av denne situasjonen. 

ts

Anonymkode: d08c7...8a4

Det er rystende at det er så lang saksbehandlingstid på noe så viktig.

Anonymkode: 9b8c7...b7f

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takker for gode ord her♥️ 

Jeg har et greit nettverk men liten familie, men veldig mange har hjulpet til og stilt opp. Hans familie støtter meg også 100%. 

Jeg prøver å tenke fremtidig både for meg og barna, men det er jo såklart ikke så lett alltids i en slik situasjon. Det er vanskelig å fordøye at et menneske du var så glad i plutselig kan bli noe helt annet, også oppi alt under en graviditet har dette foregått.. 

Det har komt til et punkt for meg og andre nære at det beste kan være han bare flytter slik han driver på, for det har vært ekstremt uforutsigbar oppførsel. Jeg vil nok motta et godt barnebidrag men har ikke motatt en krone fra ham ennå. Jeg ser bare ikke enden i tunnellen alik ting har vært og hadde håpt det var noen med erfaringer som kunne gi meg et innblikk i veien videre når en mann kan ta et slikt valg ovenfor sine barn, det er helt ubegripelig for meg. 

ts

Anonymkode: d08c7...8a4

Det er han sitt tap ts. Enig i at det er ubegripelig...