Sørgende, men ingen svar å få

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Men jeg tror du fortsatt bør svare på denne her:

 

Anonymkode: 18350...f56

TS her. Den kvelden jeg fikk beskjeden så var det på melding. Det sto at søstera hennes var død etter en tragisk hendelse, og at dette kom sjokkerende på familien og henne, og at hun hadde hardt for å snakke med noen da denne beskjeden var veldig tung!

Jeg svarte henne straks på meldingen at dette var en veldig trist beskjed å få, og jeg kondolerte og at det var forståelig at hun nå trengte tid å fordøye dette, men at hun måtte si hvis det var noe som helst jeg kunne hjelpe til med. 

Dette er den første meldingen jeg sendte til henne ifb med situasjonen, og den er heller ikke åpnet, eller lest/kommentert på. Jeg sendte henne melding ett par dager etter, men som jeg har sagt før her, så har jeg ikke fått svar på noe. 

Nei, jeg var dessverre ikke i begravelsen da søsteren bor i Sverige, og jeg har ingen oversikt om når eller hvor eller hvilken kirke denne begravelsen var i   jeg har lett blant familie-medlemmer men ingen har postet noe info om begravelsen sted/tid.

Jeg ser noen hinter mot at jeg er egoistisk, eller tenker på meg selv i denne situasjonen, men det er ikke poenget! det er aldri fientlig eller egoistisk tenkt da man er bekymret for andre medmennesker i vonde situasjoner ❤️  og det å forholde seg til sørgende mennesker er vanskelig! og ingen er like og heller ingen fasit på hvordan man sørger. Jeg synes bare denne situasjonen er underlig og lidelig taus! og jeg vil jo så gjerne hjelpe henne < 3 

 

 

Anonymkode: 55e7d...102

[AnonymBruker]

Du må faktisk ringe henne

Anonymkode: d5ed7...1d9

[AnonymBruker]

Du må roe ned presset. Hun har nok med å takle sorgen. Jo mer du maser, jo mer trekker hun seg unna.

Anonymkode: a1eb7...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du må roe ned presset. Hun har nok med å takle sorgen. Jo mer du maser, jo mer trekker hun seg unna.

Anonymkode: a1eb7...914

Noen mener jeg bør ringe,  noen skriver at jeg bør la det gå tid! Ser dere hvorfor det er vanskelig? 😱 Det er nettopp det jeg ikke klarer å avgjøre. Er jeg for passiv? er jeg for på?  Det er liksom helt UMULIG å vite, da man har et subjekt som helt ikke-eksisterende overfor meg, men har dialog med noen få andre/og er litt ute på noe... 

Anonymkode: 55e7d...102

[Snotra]

Ingen tvil her - ring henne!

[AprilLudgate]

*glem det da det tas ut av kontekst*

Endret søndag kl. 15:16 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

TS her. Den kvelden jeg fikk beskjeden så var det på melding. Det sto at søstera hennes var død etter en tragisk hendelse, og at dette kom sjokkerende på familien og henne, og at hun hadde hardt for å snakke med noen da denne beskjeden var veldig tung!

Jeg svarte henne straks på meldingen at dette var en veldig trist beskjed å få, og jeg kondolerte og at det var forståelig at hun nå trengte tid å fordøye dette, men at hun måtte si hvis det var noe som helst jeg kunne hjelpe til med. 

Dette er den første meldingen jeg sendte til henne ifb med situasjonen, og den er heller ikke åpnet, eller lest/kommentert på. Jeg sendte henne melding ett par dager etter, men som jeg har sagt før her, så har jeg ikke fått svar på noe. 

Nei, jeg var dessverre ikke i begravelsen da søsteren bor i Sverige, og jeg har ingen oversikt om når eller hvor eller hvilken kirke denne begravelsen var i   jeg har lett blant familie-medlemmer men ingen har postet noe info om begravelsen sted/tid.

Jeg ser noen hinter mot at jeg er egoistisk, eller tenker på meg selv i denne situasjonen, men det er ikke poenget! det er aldri fientlig eller egoistisk tenkt da man er bekymret for andre medmennesker i vonde situasjoner ❤️  og det å forholde seg til sørgende mennesker er vanskelig! og ingen er like og heller ingen fasit på hvordan man sørger. Jeg synes bare denne situasjonen er underlig og lidelig taus! og jeg vil jo så gjerne hjelpe henne < 3 

 

 

Anonymkode: 55e7d...102

Sverige har slik vi har i norge. Så det er bare å søk opp så finner du det. https://begravning.se/dodsannonser/

Anonymkode: 15c6b...191

[AnonymBruker]

Man handler meldingene dine om deg og forpliktelser du lurer på om hun kommer på, avtaler mellom barna og informasjon om hva du driver med om dagen? Eller handler meldingene dine om henne? Har du forsøkt å møte hennes følelser eller har du kun hatt fokus på dine egne? Fordi da jeg har sørget har jeg holdt meg LANGT unna folk som tar kontakt for sin egen skyld, skjult/eller direkte. Det du beskriver som at det er kjedelig å ikke vite om ting blir noe av osv handler kun om deg selv og ditt . Er du like egoistisk ovenfor henne? 

Anonymkode: 1bad0...bda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man handler meldingene dine om deg og forpliktelser du lurer på om hun kommer på, avtaler mellom barna og informasjon om hva du driver med om dagen? Eller handler meldingene dine om henne? Har du forsøkt å møte hennes følelser eller har du kun hatt fokus på dine egne? Fordi da jeg har sørget har jeg holdt meg LANGT unna folk som tar kontakt for sin egen skyld, skjult/eller direkte. Det du beskriver som at det er kjedelig å ikke vite om ting blir noe av osv handler kun om deg selv og ditt . Er du like egoistisk ovenfor henne? 

Anonymkode: 1bad0...bda

Det forstår jeg virkelig godt at du holdt avstand fra slike mennesker. Man har tross alt nok med seg selv i den tiden der. Det hadde ALDRI falt meg inn å sende meldinger til henne om mitt babel. 

Meldingene har ikke handlet om meg i det hele tatt, såklart. Det er sendt enkelthjerter, «Hvordan går det med deg», tenker på deg m.m. Bare love n Care ❤️

Jeg må uansett gi deg et råd, og det er å lese hele tråden før du kommenterer. For hvis du faktisk hadde lest tråden, hadde du aldri fått inntrykk av at jeg er egoistisk eller bryr meg om billetter eller avtaler frem i tid enten det er med barn eller ikke.

Anonymkode: 55e7d...102

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen mener jeg bør ringe,  noen skriver at jeg bør la det gå tid! Ser dere hvorfor det er vanskelig? 😱 Det er nettopp det jeg ikke klarer å avgjøre. Er jeg for passiv? er jeg for på?  Det er liksom helt UMULIG å vite, da man har et subjekt som helt ikke-eksisterende overfor meg, men har dialog med noen få andre/og er litt ute på noe... 

Anonymkode: 55e7d...102

Dette er ikke helt det samme, men når jeg mistet min aller kjæreste og nærmeste venninne tidligere i år var  meldinger både på messenger, sms og instgram det siste jeg fokuserte på. Snap åpnet jeg men det ble sjelden svar å få. Men telefoner derimot tok jeg faktisk. Så mitt tips er at du ringer henne og ser om hun tar telefonen❤️

Anonymkode: 93e01...a36

[AnonymBruker]

Om du er litt nærmere venninne så hadde jeg ringt.

Anonymkode: 09672...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hun har mistet søsteren sin og er i stor sorg!

Da trenger hun forståelse og empati, og har mer enn nok med å ta vare på seg selv! Hun deltar der hun føler at gir henne noe for å komme gjennom dagene.

Når jeg leser det du skriver, så føler jeg at du ikke helt skjønner hvor ille hun har det. Du virker mer opptatt av deg selv og dine problemer rundt dette.

De billettene du nevner kan hun ha glemt oppi alt hun står i, men jeg ville ha ringt og hørt ang. de + sagt at du er der for henne om det er noe.

Meldinger kan fint leses uten å åpnes, via varselet man får på mobilen, så lurer litt på om du har skrevet noe der hun kan ha reagert på.

Utover det med billettene så bør du la henne være i fred til hun kommer ovenpå igjen, og har overskudd til andre enn seg selv. 

 

Anonymkode: 91388...220

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Venninna di har det vanskelig og isolerer seg i to måneder og det du er bekymret for er om hun skal være med deg på teater før jul?

Anonymkode: ead8f...dec

Så flinke dere er, og vrir det til noe helt annet enn det det er 👏🏻👏🏻🙈

Anonymkode: 608a3...40d

[AnonymBruker]

Ring henne! Meldinger blir for upersonlig i en sånn situasjon. Da trenger hun å høre stemmen din, og aller helst møtes og få en varm klem.

Anonymkode: 25eb4...db5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS her.

 

Jeg bryr meg ingenting om billettene, men avtalene som er satt fremover vil tvinge frem noen form for dialog på én eller annen måte fra én av oss. Hvis hun ikke svarer og ikke møter opp, så er også det en form for kommunikasjon. Bare ikke  verbalt. Og det er kanskje det som uroer meg, at jeg nå får svar fra mennesker jeg har bekymret og brydd meg så mye om 💔 Dere må forstå at jeg er veldig glad i henne! Jeg har tross alt kontaktet andre personer rundt henne (som jeg aldri har pratet med før) for å høre om hun har det bra da jeg selv ikke får svar. Hun har det så klart tungt, Men er ute av døra som var det viktigste for meg å få vite. Og at hun ikke er alene/er med på aktiviteter.  (Etter jeg fikk høre dette lettet 100kg av skuldrene mine, da jeg var redd hun hadde isolert seg). 

Meldingene jeg har sendt har inneholdt alt fra støtte, kondolanse, bare et enkelt hjerte i en melding, eller sendt enkle ting som at jeg tenker på henne. Jeg har fokusert på korte men flere meldinger, da jeg ikke vil virke overveldende. Jeg har villet at det skal være enkelt å svare for henne. Det at jeg har fått null svar/ingenting blir åpnet har gjort at jeg har holdt igjen med alt annet! Besøk, blomst på døra etc, da jeg har tolket som at hun har trengt fred og ro. Har hun ikke energi til å åpne meldingene mine så synes jeg at jeg tråkker over streken ved å sende ting på døra, møte opp der etc! 

Den første og den andre meldingen var lengre på 3-4 setninger, Og det er en begrensning for hvor mye du får lest av en melding da du mottar den, spesielt hvis du har fått flere, eller flere litt lengre. Uavhengig om hun leser dem via varselet (trolig får hun ikke full oversikt ved å lese dem der), så responderer hun ikke. Det har blitt nærmest en tradisjon å sende noe hver uke 🥲…! Men nå kjenner jeg at jeg gir litt opp!

Anonymkode: 55e7d...102

Jeg tenker du har gjort helt motsatt av hva som ville vært normalt.

Det å langt mindre pushy å sende en blomst på døren, levere mat hun kan ha i fryseren, ta en telefon for å spørre hvordan det går med henne, spørre om det er noe praktisk du kan hjelpe med. 

De tingene der, det viser omsorg. 

Mange små meldinger og å kontakte ANDRE mennesker i hennes liv som du ellers aldri har noen kontakt med..?! Uten at du engang har forsøkt å ringe henne? Dét er inngripende og pushy. 

Jeg forstår virkelig ikke den logikken din her, det må jeg innrømme. 

Anonymkode: 1eccd...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tenker du har gjort helt motsatt av hva som ville vært normalt.

Det å langt mindre pushy å sende en blomst på døren, levere mat hun kan ha i fryseren, ta en telefon for å spørre hvordan det går med henne, spørre om det er noe praktisk du kan hjelpe med. 

De tingene der, det viser omsorg. 

Mange små meldinger og å kontakte ANDRE mennesker i hennes liv som du ellers aldri har noen kontakt med..?! Uten at du engang har forsøkt å ringe henne? Dét er inngripende og pushy. 

Jeg forstår virkelig ikke den logikken din her, det må jeg innrømme. 

Anonymkode: 1eccd...268

Hvis du ikke får kontakt med noen, så er det faktisk ganske naturlig å spørre andre om dem veit noe. Det er ikke rent ukjent å gjøre, da noen HELT forsvinner. Men så skjer det at noen faktisk har ligget døde i leiligheten sin i flere måneder og år, før noen finner dem. Hvis ingen snakker sammen eller hører med venner og folk rundt, så blir folk liggende lenge i alle type situasjoner. Vi må slutte å være kalde og holde oss for oss selv. Det er viktig å snakke med, og rundt folk om man ikke får svar fra et vedkommende!

Anonymkode: 55e7d...102

[AnonymBruker]

Jeg er et supersosialt menneske, men når ting er vanskelig isolerer jeg meg for å skjerme fra omverden og alle som skal spørre, grave, er nysgjerrige og skal vise  «omsorg». Hermetegn fordi den omsorgen ikke er basert på mine behov men behovene til den som yter denne omsorgen. De vil vite hva som har skjedd, hvordan jeg har reagert, skal vise at de er flinke og gjør ting rett, skal kunne si til andre hvor flinke de var som var innom Marthe med ditt og datt ect. Jeg orker ikke sånn rett og slett. Jeg hadde oppfattet deg som masete helt ærlig. Du har sendt melding på flere flater hver uke i flere uker, slutt å mase! Vil hun ha kontakt tar hun kontakt. Hun har et barn, hun ligger ikke død i leiligheten slik en over bekymrer seg for, hun har hatt kontakt med andre. Å stadig få meldinger man ikke orker å forholde seg til gir både dårlig samvittighet for ikke å svare, og man føler det er behov for forklaring hvis man først svarer. Og hva mener du hun skal svare på at du sender et hjerte? Eller spør om det går bra? Selvfølgelig går det ikke bra, hva pokker mener du hun skal svare? Du har ikke krav på noe svar. Du vil bare hjelpe skriver du, vel hun vil ikke ha din hjelp, ligg unna, gi henne fred. Dine behov er ikke det styrende her. 

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Ikke spør om det med billettene.

Du kan jo tilby deg å ta med ungene hennes om hun ønsker og de vil.

Men hva med å sende en melding som sier at «lørdag formiddag kommer jeg til deg kl X, bare for å gi en klem. Tar med litt kaffe og matbit om du vil tusle en kort tur. Vi kan snakke om hva du vil, eller on ingenting - trenger ikke ta lang tid. Om du ikke orker det så send meg en melding. Savner deg». 

Og så dukker du opp på døra om du ikke får svar, og legger igjen et kort+ type liten pakke med noe greier (te/kaffe og bakst) og et kort. 
 

Ei venninne måtte gjøre det med broren som slet psykisk. Han åpnet ikke da, men hun fikk kontakt med ham etterhvert. 

Fy flate så invaderende! Venninnen har tydelig vist at hun ikke vil ha kontakt med ts, da dukker man ikke opp på døra og tvinger seg på. Dette er respektløst ovenfor venninnen rett og slett. 

Anonymkode: 8ac29...992

[Daria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du ikke får kontakt med noen, så er det faktisk ganske naturlig å spørre andre om dem veit noe. Det er ikke rent ukjent å gjøre, da noen HELT forsvinner. Men så skjer det at noen faktisk har ligget døde i leiligheten sin i flere måneder og år, før noen finner dem. Hvis ingen snakker sammen eller hører med venner og folk rundt, så blir folk liggende lenge i alle type situasjoner. Vi må slutte å være kalde og holde oss for oss selv. Det er viktig å snakke med, og rundt folk om man ikke får svar fra et vedkommende!

Anonymkode: 55e7d...102

Men hun har barn, hun har familie - da ligger hun neppe død eller har isolert seg fra alt og alle. Jeg har én venninne jeg ville kontaktet andre om hvis hun ble fullstendig stille over tid, fordi hun er aleneboer, singel og barnløs (og vi har en gjensidig avtale rundt akkurat det), men ellers er det å gå over streken veldig fort når man vet at de har andre rundt seg. Særlig når det handler om å kontakte folk du ikke kjenner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du ikke får kontakt med noen, så er det faktisk ganske naturlig å spørre andre om dem veit noe. Det er ikke rent ukjent å gjøre, da noen HELT forsvinner. Men så skjer det at noen faktisk har ligget døde i leiligheten sin i flere måneder og år, før noen finner dem. Hvis ingen snakker sammen eller hører med venner og folk rundt, så blir folk liggende lenge i alle type situasjoner. Vi må slutte å være kalde og holde oss for oss selv. Det er viktig å snakke med, og rundt folk om man ikke får svar fra et vedkommende!

Anonymkode: 55e7d...102

Slutt - da forsøker man først å i det minste RINGE VEDKOMMENDE. 

Det har ikke TS gjort, så det er ikke tilfellet her. 

I tillegg har ikke TS vist normal omtanke og omsorg mot en nær venninne etter død i nærmeste familie. Dét i seg selv er nok til å velge å ta avstand midt i sorgen. 

Anonymkode: 1eccd...268

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

TS her. Grunnen til at det ikke er blitt tatt en telefon er fordi vi er født på et årstall der man ikke naturlig ringer! Alt går på sosiale medier <\3 merkelig! Men sant!

Anonymkode: 55e7d...102

Du er et voksent menneske, da må du ta ansvar. 
 

Som mange er inne på, arter sorg seg veldig ulikt fra person til person. At hun ikke orker å forholde seg til deg nå, betyr ikke at hun dropper deg. Det betyr at hun har nok med seg selv. Trekk pusten, vær tålmodig. (Men du bør prøve å ringe).

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er et supersosialt menneske, men når ting er vanskelig isolerer jeg meg for å skjerme fra omverden og alle som skal spørre, grave, er nysgjerrige og skal vise  «omsorg». Hermetegn fordi den omsorgen ikke er basert på mine behov men behovene til den som yter denne omsorgen. De vil vite hva som har skjedd, hvordan jeg har reagert, skal vise at de er flinke og gjør ting rett, skal kunne si til andre hvor flinke de var som var innom Marthe med ditt og datt ect. Jeg orker ikke sånn rett og slett. Jeg hadde oppfattet deg som masete helt ærlig. Du har sendt melding på flere flater hver uke i flere uker, slutt å mase! Vil hun ha kontakt tar hun kontakt. Hun har et barn, hun ligger ikke død i leiligheten slik en over bekymrer seg for, hun har hatt kontakt med andre. Å stadig få meldinger man ikke orker å forholde seg til gir både dårlig samvittighet for ikke å svare, og man føler det er behov for forklaring hvis man først svarer. Og hva mener du hun skal svare på at du sender et hjerte? Eller spør om det går bra? Selvfølgelig går det ikke bra, hva pokker mener du hun skal svare? Du har ikke krav på noe svar. Du vil bare hjelpe skriver du, vel hun vil ikke ha din hjelp, ligg unna, gi henne fred. Dine behov er ikke det styrende her. 

Fy flate så invaderende! Venninnen har tydelig vist at hun ikke vil ha kontakt med ts, da dukker man ikke opp på døra og tvinger seg på. Dette er respektløst ovenfor venninnen rett og slett. 

Anonymkode: 8ac29...992

Jeg sa ikke tvinge på. Jeg sa KONTAKTE FØRST I GOD TID.

Venninna kan fint svare nei, eller finne på en hvit løgn. 

Endret lørdag kl. 19:52 av AprilLudgate