Ville du sagt at jeg er utro?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker ikke at du er utro, og jeg forstår at du ikke ønsker å fortelle det til mannen din. Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg var i samme situasjon som deg for et par år siden. Det startet med vennskap og en å skrive meg. Men etter hvert ble det tydeligere og tydeligere at han jeg skrev med var ute etter noe mer, av seksuell karakter. Da merket jeg at det ble utrolig vanskelig for meg å bryte og sette grenser fordi jeg så sårt trengte dette vennskapet. Uten at jeg egentlig ønsket det strakk jeg strikken lengre enn jeg burde fordi tomheten som fulgte når han ikke var der mer var så utrolig vanskelig å leve med. Så jeg vet ikke - jeg tror jo ikke denne kontakten du har er den riktige. Kan du finne noe annet å fylle savnet, ensomheten og tomheten med? 

Anonymkode: 6b254...dde

Det er en grunn til at jeg er ufør. Dermed er det 2 ting som setter kjepper på aktiviteter. 

1: introvert 2: helsa

Jeg er den mammaen som damene går forbi for å snakke med de andre mammaene. Jeg er vant til dette men det er like sårt hver gang. 

Jeg er helt ærlig med han jeg prater med at det blir bare brevvenner. Han er ikke engang på samme verdensdel som meg.

Anonymkode: 3be84...d71

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for respons, nyttig fra en manns syn

Jeg ville ikke følt noe spesielt om mannen fant en annen. 

Som sagt så trenger jeg ikke oppmerksomheten, bare noen å snakke med. 

Hva hvis jeg og denne mannen fortsatt er brevvenner etter la si 10 år? Og etter jeg og mannen har skilt og gått våre veier, at jeg og han fortsatt er brevvenner? Ville det stilt seg annerledes da? Fordi det er alt det kan være. 

Jeg kan ikke gå inn på KG hver gang jeg vil snakke med noen og starte forfra.

Anonymkode: 3be84...d71

Mulig dere to har et dysfunksjonelt forhold siden oppmerksomhet fra andre bak deres rygger er greit. Isåfall kjenner jeg meg ikke igjen i hva dere står i. For det høres rart ut å godta sånn uten videre. 

Brevvenner.. Nei det ville ikke stilt seg annerledes, fordi du bevisst skjuler relasjonen ovenfor mannen du har. Jeg tror ikke at han ville syntes det var greit. Og da tråkker du over grensa for hva som er greit eller ikke.

Hvis dette er så ufarlig og overfladisk som du mener, hvorfor forteller du ikke mannen din om det da? 

[AnonymBruker]

Hvis du er ensom, hvorfor får du deg ikke en venn? Kanskje fortrinnsvis kvinne sidene du ikke er så cdnt med å navigere vennskapet med menn. 

Denne brevvennen din er uskyldig nå, men plutselig er han foreiska i deg og det blir dobbeltrom fælt for deg fotdi fu ikke har andre venner å snakke med om det. 

Anonymkode: 80e26...98d

[petterm]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Må det være en mann du skriver med. Kan det ikke være en kvinne? Jeg kjenner meg veldig godt igjen i alt du skriver, og hvis du vil kan du skrive med meg

Anonymkode: 6b254...dde

Når både du og ts er anonyme så blir det vanskelig å ta kontakt..

[AnonymBruker]

Det virker som du/dere har større problemer å ta tak i enn denne mannen du chatter med på facebook. 

Anonymkode: 3e99d...e92

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (Akkurat nå):

Mulig dere to har et dysfunksjonelt forhold siden oppmerksomhet fra andre bak deres rygger er greit. Isåfall kjenner jeg meg ikke igjen i hva dere står i. For det høres rart ut å godta sånn uten videre. 

Brevvenner.. Nei det ville ikke stilt seg annerledes, fordi du bevisst skjuler relasjonen ovenfor mannen du har. Jeg tror ikke at han ville syntes det var greit. Og da tråkker du over grensa for hva som er greit eller ikke.

Hvis dette er så ufarlig og overfladisk som du mener, hvorfor forteller du ikke mannen din om det da? 

Fordichan er sykt sjalu og dettw vil skape et helvete hjemme. Han vil spørre hva vi prater om og gir seg ikke før jeg svarer osv.

Ville det stilt seg annerledes om jeg prater med en psykolog bak ryggen hans? Fordi for meg er dette liknende,  bare jeg ikke må betale for å snakke med noen 😮‍💨

Anonymkode: 3be84...d71

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordichan er sykt sjalu og dettw vil skape et helvete hjemme. Han vil spørre hva vi prater om og gir seg ikke før jeg svarer osv.

Ville det stilt seg annerledes om jeg prater med en psykolog bak ryggen hans? Fordi for meg er dette liknende,  bare jeg ikke må betale for å snakke med noen 😮‍💨

Anonymkode: 3be84...d71

Akkurat. Der har du svaret. Han ville ikke godtatt det, ergo da blir du emosjonelt utro i hans øyne. Og det er det som er relevant, hva han tenker om det eller ikke. Ikke vi. Ikke du. Men han. 

Spørsmålet er også i hvilken grad du og denne brevvennen din flørter. Eller... "flørter". Og så er spørsmålet om han kan prøve seg underveis, men så "ler" du det bort, mens relasjonen utvikler seg. Mens du igjen tenker på han når du ikke skriver til han. Da er du langt inne i utroland rundt emosjoner. 

Grensa for emosjonell utroskap er mariginal. Og terskelen passerer som oftes når du føler du må holde mannlige relasjoner skjult for din egen mann.

En psykolog er noe helt annet. Det er profesjonell helsehjelp. Det kan ikke sammenlignes i det hele tatt. 
Kanskje du burde oppsøke kommunal psykologtjeneste. Det er gratis. 

Alternativt at du finner deg en venn som du ikke trenger å holde skjult for mannen din.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med Bombasi, dette kommer raskt til å bikke over i emosjonell utroskap.

Det er også ganske skummelt med den relasjonen du nå har startet. Du vet ingenting om den mannen, og likevel har du tenkt å fore ham med informasjon om deg selv og familien din, at du og han skal bruke hverandre som gjensidige "terapeuter". Du vet ikke om han er stabil, du vet ikke om han kan komme til å kontakte din mann, du vet ikke om han kan komme til å troppe opp hos dere, eller at han kan komme til å presse deg. Når du er i et forhold som er så elendig at du er utsultet på både oppmerksomhet og det å bare få snakket med noen, da vil du dessverre være et lett offer for personer som ikke vil deg vel. Men slike vil selvfølgelig ikke vise disse sidene til å begynne med, ikke før de har så mye på deg at de kan manipulere og ødelegge for deg eller ødelegge deg. Poenget er, du vet ikke! Og du har barn som du har plikt til å beskytte i tillegg. Og i dagens verden kan han bo på andre siden av verden og være her om et døgn... Dessuten har du en svært sjalu mann - hva tror du han vil si og gjøre den dagen han oppdager at du skriver privat med en annen mann? At du skriver veldig privat om innerste følelser med en annen mann? Helt seriøst, hva tror du din mann vil gjøre den dagen han finner ut av det? 

Du lever i et elendig forhold, med en mann som er veldig sjalu, selv om du faktisk ikke snakker med noen andre.

 

Du hadde venner før. Men du har ikke hatt venner etter du ble sammen med din mann. Du forteller at livet ditt er "ensomt, fryktelig ensomt". Det er vondt å ha det slik, Ts. Men ser du ikke hvor galt dette er - du er i et forhold med en mann du bor sammen med, og du er så ensom at du tar sjanser som kan ødelegge livet ditt. Slik kan du ikke ha det. 11 år til, skriver du, det er faktisk en ganske stor del av livet ditt det...!

 

Om du ringer kommunen i morgen, så kan du komme i kontakt med kommunens lavterskeltilbud for psykisk hjelp, få time hos psykiatrisk sykepleier (som ev. kan komme hjem til deg om du ikke kommer deg nok ut selv). Du kan sende en mail til din nærmeste Røde Kors-avdeling og søke om å få en besøksvenn. Og ut fra det du skriver så bør du faktisk også ringe ditt nærmeste Krisesenter, for det du forteller om hvordan mannen din behandler deg, det har bikket over i psykisk vold. Det er også ulike støttegrupper på nett for personer som sliter hvor du kan skrive med noen, eller få snakke med noen.

Det du trenger for å bli mindre ensom, det er å komme deg ut av dette skadelige forholdet hvor du faktisk blir mer ensom enn du var før mannen.

Nå er hverken du eller han gode forbilder for barna deres. At dere ikke krangler foran barna spiller ingen rolle, for stemningen i det hjemmet deres, den er virkelig ikke god, slik du forteller at dere har det. Og dermed lærer du at dine barn, når de blir store, skal akseptere å bli usynlige og dårlig behandlet av sin partner - eller motsatt, de lærer at det er greit å trykke ned sin partner og være stygg mot partner og urimelig og sjalu. Og, du lærer barna at om de blir hundset og er ulykkelige i forholdet, så må de bare holde ut, selv psykisk vold. Er det virkelig dette du ønsker å lære ungene dine?

 

Det finnes flere ulike lavterskeltilbud i kommunen og det finnes flere veier ut. Du må snakke med noen. Men å snakke med en fremmed mann og brette ut private ting til ham, det er totalt uforsvarlig av deg - og ja, det blir en emosjonell utroskap, uansett hvor mye du selv benekter det. 

Du må søke hjelp for din egen del, Ts - og det er flere steder lokalt du kan søke hjelp! Du skylder deg selv og du skylder dine barn å gjøre det og ta ansvar for eget liv og egen helse!

❤️ 

 

 

Anonymkode: beb56...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hei

Jeg er introvert og mannen motsatt. Jeg styrer unna mennesker og han tiltrekkes av dem. Han har masse venner og jeg ingen, bare for å nevne noen.. 

Sammen har vi 9 og 11 åring der vi fordeler aktiviteter med henting og kjøring. På disse dagene står foreldrene i klynge og jeg alene. Jeg er vant til det, men livet er ensomt, fryktelig ensomt. Det hjelper ikke at jeg har 2 storebrødre som ikke snakker mye, bare når det er praktiske ting, og som sliter med hvert sitt forhold. 

Jeg er det man kan kalle estetisk pen, har alltid hatt menn som tar kontakt (i det virkelige liv, ikke internett), uten at jeg sender signaler,  fordi jeg kommer aldri til dem først. Dette har vært helt siden ungdomskolen. Får stadig høre fra mine da-venner (hadde et par av de gjennom skolen), at dems brødre og venner likte meg men syNes jeg var uoppnåelig. Ja jeg sender slike signaler enten jeg vil eller ei. I de siste årene har jo internett kommet, og jeg blir kontaktet av menn, via fb. Jeg svarer ikke på dem, inntil nå.

Jeg har valgt å svare på meldinger til en mann som bor langt unna og som er ganske not my type. Grunnen til at jeg valgte han var fordi han er en jeg ikke kommer til å møte og om det skulle skje (hvus han kjenner noen i norge), så vil det aldri være noe romantisk, da han er absolutt ikke min type. Men jeg trenger oppmerksomheten, jeg trenger noen å snakke med. Ting som jeg ikke kan snakke med mannen om. Mannen vet at jeg sliter.med venner, ved et par anledninger da vi kranglet, hadde han sagt at ingen kommer i min begravelse, typ fordi jeg ikke ville ut med vennene hans og vært på fest osv. Krangelen handler ikke om dette, men pga dette og at jeg ikke har venner. Forholdet til meg og mannen er heller ingen dans på roser, vi er uenige om det meste men velger å være sammen helt til barna flyttee ut og vi kan være frie.

Jeg ser for meg at han jeg chatter med kun som en pen-pal. En som man skriver til og pøser ut sine tanker og uro, typ terapi. Og han kan bruke meg på samme måte. Vi har snakket bare i noen dager og ikke kommet langt, men jeg har sagt at jeg er interessert i en jeg kan snakke med og personen kan også bruke meg til terapi, men der stopper det. Grunnen til at jeg holder det hemmelig er at mannen er ganske sjalu og vil se på dette helt annerledes og på grunn at han ser ned på meg ang dette med at ingen vil være venner med meg. 

Jeg selv vet jeg ikke er utro, både emosjonelt eller noe liknende. Hva synes dere? Jeg føler jeg trenger noen å snakke med etter å være så ensom i alle disse årene. Samtidig har vi ikke råd til terapi. 

 

Anonymkode: 3be84...d71

Du er ikke utro selv om du snakker fortrolig med en mann som ikke er kjæresten din, så lenge det ikke er noen romantisk eller seksuell tiltrekning der. 

Anonymkode: 77dc7...84a

[AnonymBruker]

Tror denne tråden er skrevet av en feit eldre herremann som ikke har bedre å ta seg til enn å utgi seg for å være andre.

Skulle derimot tråden være reell så stikk der ifra, kom deg unna denne dritten du har valgt å dele livet med. Ingen skal bli disset/dårlig be slik han behandler deg. Da er det faktisk så han fortjener at din venn tømmer seg i deg daglig.

Anonymkode: e3d6a...ec7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Men jeg trenger oppmerksomheten... 

 

Anonymkode: 3be84...d71

Fra hovedinnlegget ditt, Ts 👆

Et av dine senere svar 👇

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Som sagt så trenger jeg ikke oppmerksomheten...

 

Anonymkode: 3be84...d71

 

Du vet at du har et utseende menn generelt finner veldig attraktivt. En totalt fremmed mann kontakter deg via facebook - hvorfor tror du han kontaktet deg? 

 

Anonymkode: beb56...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fra hovedinnlegget ditt, Ts 👆

Et av dine senere svar 👇

 

Du vet at du har et utseende menn generelt finner veldig attraktivt. En totalt fremmed mann kontakter deg via facebook - hvorfor tror du han kontaktet deg? 

 

Anonymkode: beb56...d39

At jeg trenger oppmerksomheten mener jeg noen som kan se meg. Ulik de damene som går forbi meg..

Jeg har tenkt på det og, hvorfor han kontaktet meg hvis ikke han er ute etter noe. Men jeg har sagt ifra at jeg er kun interessert i brevven/ chat. Og at han bor i en annen verdensdel. Ingen flyr til en annen verdensdel for en brevvenn. Men er det så umulig at det finnes flere introverte menneskee som er ensomme som meg? Som bare trenger å snakke med noen?

Anonymkode: 3be84...d71

[AnonymBruker]

Ja, om du holder det skjult. Men si det til han. Si at du tok han alvorlig og nå har opprettet vennskap med XX på Facebook

Anonymkode: 71b6a...c91

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

At jeg trenger oppmerksomheten mener jeg noen som kan se meg. Ulik de damene som går forbi meg..

Jeg har tenkt på det og, hvorfor han kontaktet meg hvis ikke han er ute etter noe. Men jeg har sagt ifra at jeg er kun interessert i brevven/ chat. Og at han bor i en annen verdensdel. Ingen flyr til en annen verdensdel for en brevvenn. Men er det så umulig at det finnes flere introverte menneskee som er ensomme som meg? Som bare trenger å snakke med noen?

Anonymkode: 3be84...d71

Nei det er ikke umulig, for det finnes flust av mennesker i samme situasjon som deg.

Men finn deg en brevvenn som du kan være åpen med din mann om, og ikke lusk bak ryggen hans mens du soler deg i glansen til en annen mann. En mann du ikke engang vet hensiktene og intensjonene på. Jeg skjønner ikke engang at du klarer å være fortrolig med han. Vær forsiktig - både ene og andre vei. Og vær ærlig alle veier, ikke bare den ene veien. 

Endret lørdag kl. 00:22 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

At jeg trenger oppmerksomheten mener jeg noen som kan se meg. Ulik de damene som går forbi meg..

Jeg har tenkt på det og, hvorfor han kontaktet meg hvis ikke han er ute etter noe. Men jeg har sagt ifra at jeg er kun interessert i brevven/ chat. Og at han bor i en annen verdensdel. Ingen flyr til en annen verdensdel for en brevvenn. Men er det så umulig at det finnes flere introverte menneskee som er ensomme som meg? Som bare trenger å snakke med noen?

Anonymkode: 3be84...d71

Langt sunnere oppmerksomhet kan du få i lokalmiljøet, terapeut kan du få i kommunen du bor i.

Har du råd til å ta sjansen på at han ikke er ute etter mer, all den tid det eneste han visste om deg var utseendet ditt før han kontaktet deg? Hvor sannsynlig tror du det egentlig er at en introvert, usikker mann skal tørre å kontakte en helt ukjent vakker dame og at han kun er interessert i å prate? Hadde dere begge to vært på en app for personer som søkte venner kun for prating, da hadde saken stilt seg helt annerledes. Men denne mannen kontaktet deg bare pga. at han likte utseendet ditt...

Du kan få både oppmerksomhet og terapi i kommunen du bor i. Du kan skape deg et nettverk der du bor. Krisesenteret kan hjelpe deg med veiledning ang det psykisk voldelige forholdet du lever i.

Du trenger helt klart noen å snakke med, men da må du heller velge noen som faktisk kan hjelpe deg i det livet du lever, og på en trygg måte.

 

Jeg er sikker på at hvis du søker profesjonell hjelp og hjelp til å få et nettverk der du bor, og du kommer deg ut av det psykisk voldelige forholdet med den sykelig sjalu mannen, så vil du oppdage at du etterhvert kommer til å bli langt mindre ensom, for da ville du kunne få et mye bedre liv. Det får du aldri sammen med den mannen du lever med. 

 

Og igjen, det er bare ett døgns reise, fra andre siden av verden og hit... så du vet ikke hva den nett-mannen kan komme til å gjøre. Som sagt kan han like gjerne begynne å presse deg om en stund, og da vil du allerede være hektet på oppmerksomheten og "praten" han har gitt deg, og før du vet ordet av det så har du trolig viklet deg inn i noe du alene ikke kommer deg ut av. Da vil du ha langt større problemer og kjenne langt større ensomhet enn du har i dag.

Se mitt tidligere innlegg, Ts, det er flere steder du kan kontakte for både terapi og nettverk ❤️

Anonymkode: beb56...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Langt sunnere oppmerksomhet kan du få i lokalmiljøet, terapeut kan du få i kommunen du bor i.

Har du råd til å ta sjansen på at han ikke er ute etter mer, all den tid det eneste han visste om deg var utseendet ditt før han kontaktet deg? Hvor sannsynlig tror du det egentlig er at en introvert, usikker mann skal tørre å kontakte en helt ukjent vakker dame og at han kun er interessert i å prate? Hadde dere begge to vært på en app for personer som søkte venner kun for prating, da hadde saken stilt seg helt annerledes. Men denne mannen kontaktet deg bare pga. at han likte utseendet ditt...

Du kan få både oppmerksomhet og terapi i kommunen du bor i. Du kan skape deg et nettverk der du bor. Krisesenteret kan hjelpe deg med veiledning ang det psykisk voldelige forholdet du lever i.

Du trenger helt klart noen å snakke med, men da må du heller velge noen som faktisk kan hjelpe deg i det livet du lever, og på en trygg måte.

 

Jeg er sikker på at hvis du søker profesjonell hjelp og hjelp til å få et nettverk der du bor, og du kommer deg ut av det psykisk voldelige forholdet med den sykelig sjalu mannen, så vil du oppdage at du etterhvert kommer til å bli langt mindre ensom, for da ville du kunne få et mye bedre liv. Det får du aldri sammen med den mannen du lever med. 

 

Og igjen, det er bare ett døgns reise, fra andre siden av verden og hit... så du vet ikke hva den nett-mannen kan komme til å gjøre. Som sagt kan han like gjerne begynne å presse deg om en stund, og da vil du allerede være hektet på oppmerksomheten og "praten" han har gitt deg, og før du vet ordet av det så har du trolig viklet deg inn i noe du alene ikke kommer deg ut av. Da vil du ha langt større problemer og kjenne langt større ensomhet enn du har i dag.

Se mitt tidligere innlegg, Ts, det er flere steder du kan kontakte for både terapi og nettverk ❤️

Anonymkode: beb56...d39

Hei. Takk, det var veldig god innsikt. Mye av dette er jeg enig i. Jeg må nok revurdere å i det hele tatt ha en venn i livet. Kommunalt er ikke aktuelt, har du sett blikket på nav om du søker supplement? Gratis terapi via kommunen må være døden selv.

Anonymkode: 3be84...d71

[AnonymBruker]

Er det mannen din som har sagt at dere ikke har råd til terapi? Familievernkontoret tilbyr gratis parterapi. 
 

Mannen din virker kontrollerende. 

Anonymkode: 25178...b77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hei. Takk, det var veldig god innsikt. Mye av dette er jeg enig i. Jeg må nok revurdere å i det hele tatt ha en venn i livet. Kommunalt er ikke aktuelt, har du sett blikket på nav om du søker supplement? Gratis terapi via kommunen må være døden selv.

Anonymkode: 3be84...d71

Kontakter du kommunens lavterskeltilbud så kan du få hjelp. Det er også kurs å få gjennom f.eks. Frisklivsentralen og mange kommuner har andre gode tilbud. 

Men vil du ikke, så vil du ikke - det er egentlig ganske vanlig for kvinner som lever i voldelige forhold å finne alle verdens unnskyldninger for å ikke gå ut av forholdet. 

Krisesenter har også tilgang til hjelp. Men, du må ville det selv. 

Jeg spør igjen - hvorfor vil du lære ungene dine at det er normalt at mor psykes ned og gjøres usynlig og uviktig i familien? Hva tror du det vil gjøre med deres sjanser for å velge riktig partner når de blir voksne? Barna dine har vært store nok i flere år til å forstå at ting ikke er bra mellom deg og mannen, at du blir urimelig behandlet og at du ikke har det godt. Er det bedre å holde på stoltheten ved å ikke søke hjelp enn å gi deg selv og ungene en bedre sjanse?

Anonymkode: beb56...d39

[AnonymBruker]

Tror du utseendet ditt har hatt noe å si for at han vil ha kontakt med deg?

Anonymkode: 56859...08e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei

Jeg er introvert og mannen motsatt. Jeg styrer unna mennesker og han tiltrekkes av dem. Han har masse venner og jeg ingen, bare for å nevne noen.. 

Sammen har vi 9 og 11 åring der vi fordeler aktiviteter med henting og kjøring. På disse dagene står foreldrene i klynge og jeg alene. Jeg er vant til det, men livet er ensomt, fryktelig ensomt. Det hjelper ikke at jeg har 2 storebrødre som ikke snakker mye, bare når det er praktiske ting, og som sliter med hvert sitt forhold. 

Jeg er det man kan kalle estetisk pen, har alltid hatt menn som tar kontakt (i det virkelige liv, ikke internett), uten at jeg sender signaler,  fordi jeg kommer aldri til dem først. Dette har vært helt siden ungdomskolen. Får stadig høre fra mine da-venner (hadde et par av de gjennom skolen), at dems brødre og venner likte meg men syNes jeg var uoppnåelig. Ja jeg sender slike signaler enten jeg vil eller ei. I de siste årene har jo internett kommet, og jeg blir kontaktet av menn, via fb. Jeg svarer ikke på dem, inntil nå.

Jeg har valgt å svare på meldinger til en mann som bor langt unna og som er ganske not my type. Grunnen til at jeg valgte han var fordi han er en jeg ikke kommer til å møte og om det skulle skje (hvus han kjenner noen i norge), så vil det aldri være noe romantisk, da han er absolutt ikke min type. Men jeg trenger oppmerksomheten, jeg trenger noen å snakke med. Ting som jeg ikke kan snakke med mannen om. Mannen vet at jeg sliter.med venner, ved et par anledninger da vi kranglet, hadde han sagt at ingen kommer i min begravelse, typ fordi jeg ikke ville ut med vennene hans og vært på fest osv. Krangelen handler ikke om dette, men pga dette og at jeg ikke har venner. Forholdet til meg og mannen er heller ingen dans på roser, vi er uenige om det meste men velger å være sammen helt til barna flyttee ut og vi kan være frie.

Jeg ser for meg at han jeg chatter med kun som en pen-pal. En som man skriver til og pøser ut sine tanker og uro, typ terapi. Og han kan bruke meg på samme måte. Vi har snakket bare i noen dager og ikke kommet langt, men jeg har sagt at jeg er interessert i en jeg kan snakke med og personen kan også bruke meg til terapi, men der stopper det. Grunnen til at jeg holder det hemmelig er at mannen er ganske sjalu og vil se på dette helt annerledes og på grunn at han ser ned på meg ang dette med at ingen vil være venner med meg. 

Jeg selv vet jeg ikke er utro, både emosjonelt eller noe liknende. Hva synes dere? Jeg føler jeg trenger noen å snakke med etter å være så ensom i alle disse årene. Samtidig har vi ikke råd til terapi. 

 

Anonymkode: 3be84...d71

Da snakker du heller med chat gtp!

Anonymkode: 8c82f...c3e