Terapeuten svarer med stillhet, lite validering

[AnonymBruker]

Jeg har gått i traumebehandling i omtrent ett år, med samtaleterapi og EMDR. EMDR har fungert best for meg.

Jeg har likevel kjent fra første time at noe ikke stemte helt hos denne terapeuten, men jeg har valgt å fortsette og “ta det tilbudet jeg har fått”.

Et eksempel: Jeg deler ofte minner som har satt seg i meg, uten at det nødvendigvis handler om ekstremt traume. Forrige time nevnte jeg at jeg kjenner på tristhet og stress rundt julegavehandling. Som barn fikk jeg kommentarer fra familiemedlemmer om ting pappa kjøpte til meg – som at jeg ikke burde ønske meg visse ting fordi “pappa egentlig ikke hadde råd”. Han var alene med meg, og det å stadig få stikk rundt dette gjorde noe med meg som barn.

Når jeg deler slike minner i terapi, blir terapeuten ofte bare helt stille og stirrer på meg lenge. Det oppleves veldig ubehagelig. Jeg begynner da å fylle stillheten med “ja… hmmm… ja…”, men hun fortsetter å se på meg uten å si noe. Etter hvert bytter hun tema eller stiller et helt annet spørsmål, ofte: “Hva er din bestilling hos meg?” – et spørsmål hun gjentar i nesten hver time.

Samtidig opplever jeg at hun kritiserer meg for å være lukket, unnvikende og at jeg ikke klarer å snakke åpent – i en time som egentlig er ment for meg.

Jeg forventer ikke at hun skal “dulle” med meg, men jeg opplever en total mangel på validering. Jeg sitter igjen med en følelse av å ikke bli møtt, forstått eller tatt på alvor.

Er dette slik terapi skal foregå, eller er det rimelig å reagere på dette?

Anonymkode: 3b7e7...5f4

[AnonymBruker]

Synes du skal ta det opp neste gang det skjer, jeg. Når hun blir stille og ser på deg, så kan du si hvordan det føles og spørre hva som er hensikten.

Anonymkode: 35181...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes du skal ta det opp neste gang det skjer, jeg. Når hun blir stille og ser på deg, så kan du si hvordan det føles og spørre hva som er hensikten.

Anonymkode: 35181...262

Kjenner det er vanskelig. 

Hun snakker egentlig mest om medisiner.

Føler jeg blir dårligere etter timene, selvsagt er jeg blitt bedre. Er ikke sykemeldt lenger osv, men hun anerkjenner lite fremgangen.

Anonymkode: 3b7e7...5f4

[AnonymBruker]

Det spørs jo helt på psykologens tilnærming, deres forventninger, hva du ønsker i behandling etc.

Når jeg var gjennom EMDR var det lite rom for validering og annen samtaletemaer hos behandleren som gjennomførte EMDR, men jeg pratet om det hos hovedbehandleren min. Men folk jobber forskjellig.

Anonymkode: fa41f...ad0

[AnonymBruker]

Hmm, jeg tenker litt at som terapeut som jobber med traumer så hører man sikkert dagen lang på folk som har opplevd helt forferdelige ting, så kanskje er det vanskelig for terapeuten å gi deg en oppriktig validering på at du synes julehandel er vanskelig pga denne historien fordi sammenlignet med andre historier så er ikke dette så alvorlig hvis du skjønner? Jeg tenker ihvertfall at mange terapeuter har nok omsorgstretthet.

Men tror du at terapeutens validering av det du skriver her, ville gjort at du hadde klart å gi slipp på dette slik at du ikke føler på dette stresset rundt julehandel i årene fremover? Eller kan det være det er noe annet du trenger enn validering for å gi slipp på det? 

Selv har jeg også opplevd mye rart i min barndom kan man trygt si. Men jeg gikk og fikk prata meg igjennom det og så bestemte jeg meg for å gi slipp på følelsene mine knyttet til det, for jeg orker ikke bruke tid og energi på det som har vært. Jeg fikk stort sett kun klær i gave hele oppveksten fordi moren min brukte alle pengene sine på seg selv så jeg hadde ikke klær hvis jeg ikke fikk det i gave fra øvrig familie. Men det er ikke noe jeg nå føler er vanskelig å tenke på lengre hvis du skjønner, jeg er egentlig helt nøytral til det, fordi jeg kan ikke gjøre noe med slik det var uansett. Elsker jul likevel, og passer på at barna får noe de virkelig synes er artig og ikke bare nyttige ting 😅

Anonymkode: c00bc...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det spørs jo helt på psykologens tilnærming, deres forventninger, hva du ønsker i behandling etc.

Når jeg var gjennom EMDR var det lite rom for validering og annen samtaletemaer hos behandleren som gjennomførte EMDR, men jeg pratet om det hos hovedbehandleren min. Men folk jobber forskjellig.

Anonymkode: fa41f...ad0

Hun gjør alle tingene, ikke utelukkende EMDR.

Anonymkode: 3b7e7...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hmm, jeg tenker litt at som terapeut som jobber med traumer så hører man sikkert dagen lang på folk som har opplevd helt forferdelige ting, så kanskje er det vanskelig for terapeuten å gi deg en oppriktig validering på at du synes julehandel er vanskelig pga denne historien fordi sammenlignet med andre historier så er ikke dette så alvorlig hvis du skjønner? Jeg tenker ihvertfall at mange terapeuter har nok omsorgstretthet.

Men tror du at terapeutens validering av det du skriver her, ville gjort at du hadde klart å gi slipp på dette slik at du ikke føler på dette stresset rundt julehandel i årene fremover? Eller kan det være det er noe annet du trenger enn validering for å gi slipp på det? 

Selv har jeg også opplevd mye rart i min barndom kan man trygt si. Men jeg gikk og fikk prata meg igjennom det og så bestemte jeg meg for å gi slipp på følelsene mine knyttet til det, for jeg orker ikke bruke tid og energi på det som har vært. Jeg fikk stort sett kun klær i gave hele oppveksten fordi moren min brukte alle pengene sine på seg selv så jeg hadde ikke klær hvis jeg ikke fikk det i gave fra øvrig familie. Men det er ikke noe jeg nå føler er vanskelig å tenke på lengre hvis du skjønner, jeg er egentlig helt nøytral til det, fordi jeg kan ikke gjøre noe med slik det var uansett. Elsker jul likevel, og passer på at barna får noe de virkelig synes er artig og ikke bare nyttige ting 😅

Anonymkode: c00bc...977

Jeg har opplevd å miste begge foreldre og bodd i en haug ulike hjem. Det var bare eks fra forje time.

Anonymkode: 3b7e7...5f4

[BobbySocks]

Jeg tenker du skal mote deg opp og si «validering», neste gang hun spør hva bestillingen er. Det er lov å si at du opplever det litt merkelig når hun bare stirrer på deg. 

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å bytte terapeut? I så fall anbefaler jeg det.

Jeg har gått til psykolog for langt enklere ting enn det du har vært gjennom, men likevel opplevd å få nesten i overkant mye validering på at alle følelser, uansett hvor "liten" situasjon, er lov.

Jeg er på ingen måte enig i at denne terapeuten lider av omsorgstretthet. Tvert I mot så er de jo trent i å håndtere alle typer problemer på en god måte.

Jeg vil tro at dette enten er stilen hennes som psykolog, eller at hun er en dårlig terapeut eller at hun selv ikke føler at hun kommer noen vei. Men hvis det skulle være det siste så har hun valgt en merkelig taktikk for å få hull på byllen!

Anonymkode: 98651...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har du mulighet til å bytte terapeut? I så fall anbefaler jeg det.

Jeg har gått til psykolog for langt enklere ting enn det du har vært gjennom, men likevel opplevd å få nesten i overkant mye validering på at alle følelser, uansett hvor "liten" situasjon, er lov.

Jeg er på ingen måte enig i at denne terapeuten lider av omsorgstretthet. Tvert I mot så er de jo trent i å håndtere alle typer problemer på en god måte.

Jeg vil tro at dette enten er stilen hennes som psykolog, eller at hun er en dårlig terapeut eller at hun selv ikke føler at hun kommer noen vei. Men hvis det skulle være det siste så har hun valgt en merkelig taktikk for å få hull på byllen!

Anonymkode: 98651...1d6

Har prøvd, men det var ikke mulig. 

Ja synes det er merkelig. Jeg føler jeg kommer dit for å få "voksen kjeft".

Anonymkode: 3b7e7...5f4

[AnonymBruker]

Som en sier omsorgstretthet er en greie, men du kan jo ikke vite om det er det som er tilfellet eller om hun bare er sånn som terapeut. En jeg snakket med måtte en nærmest spør helt konkret "har du forståelse for at dette var vanskelig" for å få noen form for validering. Men det var mye annet bra, så det ble ikke så viktig. 

Når du går og kjenner på det, så kan det godt hende at det påvirker behandlingen din. Jeg forstår at det er vanskelig å ta det opp med vedkommende, samtidig vet jeg ikke helt hvordan det er med å få bytte. Der jeg har gått har de vært veldig negativ til det. Forstår hvis dette føles som et dilemma. 

Det rare med EMDR er at det trenger ikke være store ting som har ført til de største sårene. Jeg har et emosjonelt skjema som er helt grusomt og som har preget hele livet mitt som er en variasjon av at "Jeg er et verdiløst menneske, ingen liker meg og uansett hva jeg gjør kan jeg aldri høre til", men hovudminnet som dukket opp når jeg jobber med det enda jeg har opplevd både fysisk, seksuell og psykisk vold er en i voksne øyer ganske harmløs situasjon med noen jevnaldrende da jeg var 4 år. Så det at du trekker link til situasjonen med gaveønsker og faren din sin økonomi gir jo så veldig mening. Det er sånn ting henger sammen! Min terapeut nå vender mest tilbake til den bilaterale stimulering "bli med det", "legg merke til det". Men jeg opplever likevel at hun forstår og er empatisk. 

Til slutt vil jeg bare si at det gir jo veldig mening at du er lukket og sliter med å åpne deg dersom du på jevn basis ikke føler deg møtt så veldig godt. Jeg pleide å være en veldig lukket person. Og jeg tenkte alltid at det måtte jeg for en hver pris gjøre noe med. Og nå når jeg har blitt bedre har jeg innsett vet du hva, det er ikke alle jeg SKAL åpne meg for, når jeg ikke føler meg ivaretatt så kan jeg holde ting for meg selv og være selektiv med hvem jeg deler til. 

Anonymkode: 01ecc...90a

[Daria]

Validering, å føle meg sett og bli trygget på at det jeg tar opp faktisk er verdt tid og innsats fra både meg og terapeuten, samt å blii møtt med forståelse på at det å snakke om ting kan være vanskelig, er det viktigste for meg i mine tetapitimer (og jeg har objektiv sett ikke så store og alvorlige ting å jobbe med). Den mangelen på respons du skildrer hadde ikke fungert for meg - jeg ville bare slitt enda mer med å si noe og ikke fått den nødvendige tilliten til en sånn terapeut.

Jeg støtter at du prøver å ta det opp neste gang hun spør hva din bestilling hos henne er (for en pussig ting å si ). Det er ingen allmenn fasit for hva som er riktig terapi - hvis du føler at dine timer ikke funker for deg, er det det eneste svaret du trenger, og en god terapeut vil ta det på alvor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg har opplevd å miste begge foreldre og bodd i en haug ulike hjem. Det var bare eks fra forje time.

Anonymkode: 3b7e7...5f4

Ok, men det er fortsatt fullt mulig at terapeuten har omsorgstretthet. Man slutter å reagere på ting på samme vis som normale mennesker når man som terapeut hører x antall mennesker fortelle om forferdelige traumer uken lang tenker jeg uten å være terapeut selv.

Kanskje du bør gå til noen som kan validere følelsene dine som i en støttesamtale i tillegg til terapi? F.eks en psyk. sykepleier? Kan det være en løsning?

Anonymkode: c00bc...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har gått i traumebehandling i omtrent ett år, med samtaleterapi og EMDR. EMDR har fungert best for meg.

Jeg har likevel kjent fra første time at noe ikke stemte helt hos denne terapeuten, men jeg har valgt å fortsette og “ta det tilbudet jeg har fått”.

Et eksempel: Jeg deler ofte minner som har satt seg i meg, uten at det nødvendigvis handler om ekstremt traume. Forrige time nevnte jeg at jeg kjenner på tristhet og stress rundt julegavehandling. Som barn fikk jeg kommentarer fra familiemedlemmer om ting pappa kjøpte til meg – som at jeg ikke burde ønske meg visse ting fordi “pappa egentlig ikke hadde råd”. Han var alene med meg, og det å stadig få stikk rundt dette gjorde noe med meg som barn.

Når jeg deler slike minner i terapi, blir terapeuten ofte bare helt stille og stirrer på meg lenge. Det oppleves veldig ubehagelig. Jeg begynner da å fylle stillheten med “ja… hmmm… ja…”, men hun fortsetter å se på meg uten å si noe. Etter hvert bytter hun tema eller stiller et helt annet spørsmål, ofte: “Hva er din bestilling hos meg?” – et spørsmål hun gjentar i nesten hver time.

Samtidig opplever jeg at hun kritiserer meg for å være lukket, unnvikende og at jeg ikke klarer å snakke åpent – i en time som egentlig er ment for meg.

Jeg forventer ikke at hun skal “dulle” med meg, men jeg opplever en total mangel på validering. Jeg sitter igjen med en følelse av å ikke bli møtt, forstått eller tatt på alvor.

Er dette slik terapi skal foregå, eller er det rimelig å reagere på dette?

Anonymkode: 3b7e7...5f4

Så rart spørsmål, hun er vel ikke en butikk? 

Da jeg gikk til psykolog så spurte han i starten hva jeg ønsket og forventet å få ut av behandlingen, men han spurte ikke på den måten og ikke hver time...

Synes du skal forsøke å tørre å si noe neste gang hun bare stirrer. At du synes det er rart at hun ikke sier noe og om hun tenker du skal si noe mer eller om hun lurer på noe? Og så kan du jo si at du gjerne ønsker litt dialog og at hun gir noe form for svar på ting du sier.. 

Anonymkode: ba69e...d2a

[AnonymBruker]

Høres ut som det er noe som skurrer her. Hvis du klarer, burde du forsøke å ta det opp med henne. Vet dog at det er vanskelig.

I min behandling bruker vi nå hovedsaklig timene på EMDR. Da blir det ikke mye tid til validering osv. Etter et par timer begynte hun timen med at hun hadde behov for å si at det er helt forferdelige ting vi jobber med og at hvis noen hadde sett timene hadde det sett helt sjukt ut🙈 Dette med tanke på at det er lite plass for validering mens vi prosesserer. Det betydde så enormt mye for meg. 

Anonymkode: 52076...818

[AnonymBruker]

Gå privat ! Eneste som vil hjelpe her 

Anonymkode: ac412...c18

[AnonymBruker]

Begynner fornavnet hennes på M?

Jeg har gått til ei som var eksakt lik. Hun også drev med EMDR. Jeg fikk så lite utav å åpne meg for en stum person at jeg sluttet. Da fikk jeg ikke ny psykolog i det offentlige igjen, siden jeg ga opp det tilbudet jeg hadde fått. Helt krise.

Anonymkode: 6d791...65a

[AnonymBruker]

Du må si fra. Si at du vil snakke litt om hvordan dere jobber sammen. At du opplever at hun ofte blir stille og sitter å analyserer deg. At du føler det ukomfortabelt. Spør henne hvorfor hun gjør det, om det er en metode hun bruker og at du er nyskjerrig på hvorfor. 
Din bestilling hos henne? Er du ikke henvist av en grunn? Du må si hvordan du har det, og hva som er målet ditt med behandlingen. Da må hun si hva dere skal gjøre og planen for behandlingen. Dere må kommunisere så dere ikke sitter på hver sin tue, da er det ingen nytte. 
Ikke bruk altfor mye tid på å fortelle historien din og alt du har opplevd. Det er følelsene du må jobbe med. Å bare sette ord på opplevelser hjelper ikke 

Anonymkode: 6ca5c...608

[AnonymBruker]

Mye rare svar her. Det er ingen unnskyldning at hun eventuelt har omsorgstretthet og det er heller ikke slik at ts gjør noe feil i hva hun tar opp i timene. Ulike mennesker trenger ulike ting når de går i behandling. 

Det virker ikke som dere har den kjemien man trenger for å få god behandling. Ulike behandlere jobber på ulike måter, og hennes fungerer ikke for deg. Det er mulig at det kan bli endringer om du tar det opp og det tror jeg uansett vil være positivt. Da vet hun hvordan det oppleves for deg. 

Jeg gikk til en behandler som bare satt og noterte mens jeg liksom skulle prate. Så kom han med teite utsagn som 'det må du slutte med'. Det var ingen samtale rundt det jeg pratet om og jeg klarte ikke å åpne meg for han. Jeg sluttet fordi jeg følte meg verre av å gå dit. 

Jeg må ha en behandler som ser meg, responderer på det jeg prater om og jeg får ingenting ut av å ha en monolog. 

Anonymkode: e7980...8dc

[AnonymBruker]

Hun bruker nok stillhet som et virkemiddel, og venter på at du skal fylle stillheten med noe mer eller si hva du egentlig ønsker. Ta det opp med henne, det vil være en fin øvelse for deg.

Virker som du søker ekstern validering, mens det psykologen er ute etter et at du skal reflektere og søke validering inni deg selv, og klare å stå for dine behov utad. Det at hun klart spør deg om "hva er bestillingen din" vil jo være en perfekt åpning for deg til å si "validering", men hvis du er innelukket og unnvikende så kan ikke hun vite det (eller så vet hun det, men vil at du skal slutte å unnvike og si det høyt). Terapeuten er ingen tankeleser, du må selv jobbe med å uttrykke dine behov.

Start en samtale om det, og se hva som skjer!

Anonymkode: d2c70...d38